Skrivetråden [for alle interesserte]

[Skeptos]

Er det noen steder i teksten jeg kan bruke ordet "however" istedet for "but" og det passer inn?

Ser ikke sånn ut, men "He was tied with a thin, but extremely strong" blir tusen ganger bedre hvis du erstatter but med yet.

He was tied with a thin, yet extremely strong..

Okey, takk!

[Mr. Fiskum]

håper at alle kommenterer, enten positivt eller negativt.

hva ellers?? :!:

Endret 22. april 2005 av M.F.

[:---{D]

håper at alle kommenterer, enten positivt eller negativt.

hva ellers?? :!:

Meningsløst.

 

For eksempel:

Det var mange bokstaver.

[ADT]

Haha! Denne tråden passet jo bra! Virker litt små-patetisk å poste den samme historien hele tre steder, but what the heck...

 

"Ah, det var en kald vinterkveld, jeg kjente magien i luften, og gradstokken krøp stødig nedover. Da han hadde passert -10c starter jeg opp Hellfish, hun var i godt humør, og malte mens seg støk henne over sidedøren. I kveld skal det skje, sa jeg til henne, og jeg tror hun forstod hva jeg mente. "Del" ble presset inn idet hun gav fra seg det så altfor gjenkjennelige pipet, og vi gled sakte inn i "den blå himmel". FSB'en kjørte vi opp til 302 og multiplikatoren stålsatte vi på 10. Vcore 1,8 og Minnet ble satt til 1:1 med timings 2,5-3-3-5. Mm, tenkte jeg, best å ikke varme henne opp først. Jeg kjente på vannet, og delte hennes smerte, 2c sa gradestokken. Er du klar, spurte jeg. Hun var for spent til å svare, men hjalp meg lekende ut av menyen. Med skjelvende hender trykket jeg inn "save and exit". Pip, sa hun, og så var vi i gang. Press "del" to enter Setup, hvisket hun til meg, men nei, det var ingen vei tilbake nå. De neste 10 sekundene gikk så fort at jeg ikke engang husker dem, men loading-screenen kom på besøk. Jeg fikk ikke engang satt over kaffen før jeg hørte han smalt igjen døren etter seg. Det var da enda godt, tenkte jeg, vi ville ikke ha ham sittende her utover kvelden. Jeg sippet i den herlige varme kaffen, og spyttet den ut igjen da jeg kom på at jeg egentlig ikke liker kaffe. Vi nærmet oss bakgrunnsbile, ikke noen "Safe Mode" for denne dama, her kjører vi hardt. Welcome, etterfulgt av "tai-tan-ti-tan-ti-ta" fylte det nedfrossede rommet. Hjertet slo raskt nå, og hadde ålt seg vei helt opp til halsen. Alt for ofte hadde datapekeren stoppet her, alt for ofte, på dette stadiet, hadde jeg blitt møtt av Freddy Krueger, Djevelen, ja til og med BSOD om du vil. Men det tenkte jeg ikke på nå. Vi var inne, MX510'en gled over skjermen som en rose på isen. Jeg nærmet med CPU-Z, dette måtte foreviges, dette måtte kunne dokumenteres og bevises. Dette måtte jeg kunne fortelle om. Like lett som en fjær spratt CPU-Z opp, "Print Screen" ble trykket inn, og resten er historie"

 

Se sig

Endret 22. april 2005 av ADT

[x871kx6167ss7]

Haha! Denne tråden passet jo bra! Virker litt små-patetisk å poste den samme historien hele tre steder, but what the heck...

 

"Ah, det var en kald vinterkveld, jeg kjente magien i luften, og gradstokken krøp stødig nedover. Da han hadde passert -10c starter jeg opp Hellfish, hun var i godt humør, og malte mens seg støk henne over sidedøren. I kveld skal det skje, sa jeg til henne, og jeg tror hun forstod hva jeg mente. "Del" ble presset inn idet hun gav fra seg det så altfor gjenkjennelige pipet, og vi gled sakte inn i "den blå himmel". FSB'en kjørte vi opp til 302 og multiplikatoren stålsatte vi på 10. Vcore 1,8 og Minnet ble satt til 1:1 med timings 2,5-3-3-5. Mm, tenkte jeg, best å ikke varme henne opp først. Jeg kjente på vannet, og delte hennes smerte, 2c sa gradestokken. Er du klar, spurte jeg. Hun var for spent til å svare, men hjalp meg lekende ut av menyen. Med skjelvende hender trykket jeg inn "save and exit". Pip, sa hun, og så var vi i gang. Press "del" to enter Setup, hvisket hun til meg, men nei, det var ingen vei tilbake nå. De neste 10 sekundene gikk så fort at jeg ikke engang husker dem, men loading-screenen kom på besøk. Jeg fikk ikke engang satt over kaffen før jeg hørte han smalt igjen døren etter seg. Det var da enda godt, tenkte jeg, vi ville ikke ha ham sittende her utover kvelden. Jeg sippet i den herlige varme kaffen, og spyttet den ut igjen da jeg kom på at jeg egentlig ikke liker kaffe. Vi nærmet oss bakgrunnsbile, ikke noen "Safe Mode" for denne dama, her kjører vi hardt. Welcome, etterfulgt av "tai-tan-ti-tan-ti-ta" fylte det nedfrossede rommet. Hjertet slo raskt nå, og hadde ålt seg vei helt opp til halsen. Alt for ofte hadde datapekeren stoppet her, alt for ofte, på dette stadiet, hadde jeg blitt møtt av Freddy Krueger, Djevelen, ja til og med BSOD om du vil. Men det tenkte jeg ikke på nå. Vi var inne, MX510'en gled over skjermen som en rose på isen. Jeg nærmet med CPU-Z, dette måtte foreviges, dette måtte kunne dokumenteres og bevises. Dette måtte jeg kunne fortelle om. Like lett som en fjær spratt CPU-Z opp, "Print Screen" ble trykket inn, og resten er historie"

 

Se sig

Morsomt, ble seriøst "forhekset"! Spillte CS mens jeg las, måtte lese ferdig hele før jeg fortsatte å spille...

[ADT]

Haha! Denne tråden passet jo bra! Virker litt små-patetisk å poste den samme historien hele tre steder, but what the heck...

 

"Ah, det var en kald vinterkveld..."

 

Se sig

Morsomt, ble seriøst "forhekset"! Spillte CS mens jeg las, måtte lese ferdig hele før jeg fortsatte å spille...

Og med tanke på at du er hele 77% avhengig av CS, er jo ikke det gali'

[x871kx6167ss7]

Kanskje jeg burde sette ned prosenten litt nå

 

God natt alle sammen!

 

Kanskje dere får en av mine [ironi] fantastiske [/ironi] stiler/oppgaver i morgen

[Putekos]

Så bra at noen postet i denne igjen. Håper kanskje flere legger ut litt tekster, da intensjonen med denne tråden faktisk var å lese ANDRES tekster.

 

 

[Jaffe]

Hvis mobiltester er tillatt så...:

 

TEST AV SIEMENS A65

 

Siemens A65 er den desidert billigste Siemens-telefonen per dags dato. "Siemens" og "Billig", er to ord som sammen kan få en god del folk til å grøsse. Men med Siemens A65, er dette faktisk ikke tilfelle.

Vi husker jo alle C60 - telefonen som var billig, men samtidig var ekstremt treig. Ikke nok med det - den var også svær og stygg. A65 er riktignok treg, men i gjengjeld er den veldig tynn og liten!

 

Design og kvalitet

Som sagt tidligere er A65 svært liten. 10cm måler den på linjalen, og dette er absolutt ingenting å skjemmes over. Tynn er den også. Ca. 2cm måler den. Dette er heller ikke mye. Telefonen er heller ikke noe tunkt beist, og veier ikke mer enn 76 gram, noe som er veldig beskjedent.

 

Designet på telefonen bærer heller ikke det typiske "billigpreget" til Siemens, og telefonen er enkelt designet, med enkle linjer og helt enkle knapper. Kvaliteten er heller ikke den verste, og telefonen knirker ikke slik som enkelte andre modeller har en tendens til å gjøre.

 

Tastene er greit plassert, og har den kjente "klikkelyden" til Siemens. Noen syns disse tastene er greie, andre kan ikke fordra dem.

 

Alt i alt er Siemens A65 faktisk en ganske vellykket designet telefon, og til den lave prisen er det egentlig ganske så bra!

 

A65 er en enkelt og greit designet telefon...

 

Skjerm og menyer

Siden telefonen bygger på den ganske gamle x55-arkitekturen, har den den gode gamle, vassne, stygge (...) 101*80 pikslers skjermen på 4096 farger, vi etter en lang rekke med modeller ufrivillig har blitt kjent med. Denne skjermen egner seg egentlig veldig greit til det telefonen er ment for - å sende SMS og å ringe, det er jo tross alt dette Siemens skryter sånn av i reklamene sine - at den er enkel å bruke til de enkleste tingene. Å sende en MMS og to går også greit på denne skjermen, og bilder og animasjoner er hvertfall tydelige nok til at man ser hva de skal forestille. Skjermen er faktisk en anelse skarpere og bedre enn C60, noe som også ble nevnt om A60 sin skjerm i Amobil sin test.

 

Menyene har ikke endret seg noe særlig siden de forrige modellene - de er helt lik på menyene til C60 bortsett fra menyikonene. Hovedmenyen er i det gode gamle 3x3 formatet, med klare og godt forklarende ikoner. Å bevege seg i menyen går helt uten problemer, og her er telefonen responsiv og rask. Undermenyene er i listeformat, og her har telefonen av og til noen tendenser til å henge seg, og akkurat etter man febrilsk har trykker på alle telefonens taster og duppeditter, våkner plutselig telefonen til liv, og vil gjenta og gjøre alt du har trykket på. Irriterende.

 

Den gode gamle 101*80 pikslers skjermen på 4096 farger.

 

Telefonen har også mulighet for et Clip-on kamera av typen QuickPic IQP-500, eller 530.

 

Maskinvaren

A65 er som sagt rask nok i menyene, men der stopper det. Bare det å åpne bilder og animasjoner tar flere sekunder, og dette gjør det å se på bilder mer frustrerende enn gøy. Animasjoner tar kaka - å åpne en enkel animasjon tar omtrent 10 sekunder , noe som kan få selv den snilleste bestemor som fikk A65 til sin 80-årsdag, til å slippe ut sitt lange reportoar av mindre passende ord.

 

Java-ytelsen på telefonen er heller ikke noe å skryte over. En poengsum på 314 i Jbenchmark 1.0, er ikke imponerende.

 

Høyttaleren i A65 er heldigvis god. Denne spiller ringetonene (både polyfoniske og ikke-polyfoniske) høyt nok til at man gjerne kan sitte i naborommet og høre telefonen godt. Telefonen har som sagt polyfoniske ringetoner, og disse er på 16 kanaler, noe som er greit nok for en lavpristelefon. Noe som bare må sies, er at A65 har gode gamle "Holyday", noe undertegnede ble svært glad og overrasket over!

 

Telefonen har et minne på tilsammen 1.87MB som er likt på C60. Dette er egentlig greit nok, og faktisk ganske mye for en lavpris telefon. Minnet er fleksibelt, som betyr alle typer filer (ringetoner, bilder osv.) deler det samme minnet.

 

Ringekvaliteten på telefonen er grei nok, men kan til tider bli litt uklar. Telefonen ser ikke ut til å slite noe særlig med signal heller.

 

A65 byr også på triband, så skal du besøke onkel i USA, trenger du altså ikke bekymre deg.

 

Funksjoner og underholdning

A65 er heller beskjeden på funksjoner, men man får det mest nødvendige som kalkulator, stoppeklokke og alarmfunksjon. Videre kan man jo også utvide funksjonene med Java-programmer.

 

Som sagt, har A65 java, som er første gang i A-serien. Det er riktig nok bare støtte for Java MIDP 1.0, men man skal vel egentlig ikke forvente så mye av en såpass billig telefon.

 

Når det kommer til underholdning, stiller A65 dårlig... Det er tre medfølgende spill; gode gamle Stack Attack, Magic Picture og Wappo. Ingen av spillene er noe særlig underholdende, men greie nok. Ellers følger det med noen polyfoniske ringetoner og noen bilder.

 

A65 har også WAP, som riktignok er versjon 1.2.1 - altså ikke 2.0.

 

A65 er ikke akkurat telefonen man ser etter når man vil ha mange funksjoner i telefonen sin, men det mest nødvendige - det har den.

 

Konklusjon

A65 er egentlig et bra kjøp til den prisen den ligger på nå - 199 med kontant hos Expert Bonus og ca. 6-700 uten abb. Telefonen har Java, polyfoniske ringetoner, fargeskjerm og triband. Og den holder egentlig det Siemens lover - den er enkel i bruk!

 

 

Kommer kanskje med en av mine heller rare noveller (?) senere.

[Jaffe]

Vet ikke helt hvilken kategor denne passer under... Men uansett:

 

 

Realityserier

 

Det fins veldig mange påfunn her i verden. Noen gode og noen mindre gode.

Reality-serier faller under sistnevnte. Definitivt.

Ta for eksempel fagerstrand; serien der 10-12 par skal stå å late som de arbeider

på et hus, for så å slenge dritt til hverandre, og til slutt stemme hverandre ut!

Hva er vitsen? Etterpå skal de selvfølgelig sitte på ein nett-chat for å få all sympati

og havne på førstesida i SE og HØR. Det er jo halve vitsen. Kanskje en stakkars

senil millionær føler sin medlidelse med dem og donerer 10 millioner kroner til de?

Det er vel det de håper på.

 

Så har vi jo også "Farmen - kampen for tilværelsen". Programmet der et 20-talls

personer (egentlig 15-16 siden minst 4 vil hjem med en gang fordi serien er elendig),

deltar for å vinne en bil og et hus. Oppe i fjellheimen skal de sitte i flere uker å

melke geiter, spise gress og slite hverandre ned psykisk. Dette er jo tross alt

hobbyen for noen. Av og til er det litt forandring da. Da er de så heldige å få lov

til å komme på marked hos "storbonden" - denne gubben som

snakker en så intens dialekt at man må konsentrere seg om å forstå den, for å spille

poker om geiter og diverse andre vesen som blir tvunget til å være med.

TV2 har jo også i denne serien lyktes med å finne de mest upassende deltakerne.

Alt fra hyperkristne til feite, og frekke norlendinger er med for å skape den perfekte

stemningen. Ukens høydepunkt er jo tvekamp, der en deltaker psykes ytterligere ned ved

å måtte forlate farmen - der vedkommende kanskje har strevet til seriens nest siste

uke. Tragisk.

 

Så må vi jo for all del ikke glemme NRK's debut på reality-feltet; "Eldrebølgen"!

Her skulle jo en rekke gamle folk, ja noen som døde rett etter serien ble ferdig,

pines gjennom et lengre opphold der de skulle komme fram til en revy. Deler av serien

viste faktisk hvor dumme noen av deltakerne var. De at 2-3 personer trodde at en

Grandiosa skulle steikes med plasten på sier vel sitt. Denne, som alle de andre

seriene var preget av utpsyking og krangler. Tragisk var det hele.

 

Over til en av de verste og sykeste seriene; "Big Brother"! Dette er det mest idiotiske

påfunnet pr. dags dato. Mennesker skal isoleres i et hus der både det ene og det andre

skjer... Serien har tydeligvis tapt seg veldig siden de i denne sesongen må

benytte lettlurte svensker for å i det hele tatt ha nok deltakere, som igjen er nok et

bevis på hvor lettlurte svensker faktisk er. Ikke nok med at de deltar - de godtar også

reklamer der "Nå også med svensker" brukes som slagord - omtrent som i en reklame for et

produkt. TV-norge vet nok det å utnytte folk ja.

 

Det er jo ikke bare i Norge vi finner slike påfunn. De stammer vel fra USA. På

TVNorge finner vi jo en overflod av amerikanske realityserier. For å nevne en:

"Nanny 911" der en totalt ødelagt familie med helt syke unger på fem dager skal forvandles

til drømmefamilien. Enten må de ha brukt 2-3 måneder på dette, og klippet det ned, ellers

må de rett og slett ha startet med en drømmefamilie og ødelagt den, og klippet den i

motsatt rekkefølge. Det er jo ikke godt å vite hva de rike og onde amerikanskje

TV-sjefene gjør for penger og seere.

 

Alt i alt er realityserier ondskap. Hva er vitsen? Å se folk ryke i tottene på hverandre?

Å følge med på hvem som "vinner"? Egentlig er det bare helt tragisk etter min mening.

[Den Røde Tsar]

Kåseri.

 

Lengre konklusjon imo.

[Passasjer]

Sitteplasser

Du sitter der.

Jeg

Sitter her. Faen.

[knert]

Beklager hvis noen føler seg støtt av dette. Det er ikke på noen måte et angrep på kristne mennesker.. etc..

 

dette ble skrevet for maaange år siden, er vel ikke helt fornøyd med den, men det blir man vel aldri.. hehe

 

OK, here goes:

 

Kjære Gud

 

Du er ikke oppdatert.

Tror du at du styrer livet vårt nå?

Du som måtte hvile hele 7 ganger

før du fikk skaperverket presentabelt?

Vi har skapt deg, Gud.

Nå som du er blitt et par år-tusener

eldre, er det logisk og tro at du ikke

er i like god form som før.

 

Du bør tenke på og pensjonere

deg.

Det er ikke du som er Gud lenger.

Du er ikke god nok mann for jobben. Det er vi, dine

undersåtter.

Vi har tatt over.

Og hva er dette tullet

med at du er overalt, det er ikke mulig.

Her kommer våre overvåknings-kameraer inn.

Du er nok utgått på dato gamlefar.

 

Mennesker har behov for og se, føle, ta, og gi.

Alt dette kan vi snart gjøre virtuelt.

Hvis noen vil la aggresjonen få fritt utløp,

er det også fullt mulig, uten at noen blir skadet!

Tør jeg spørre hvor mye blod som fløt under din storhets-tid?

 

Du Gud, vi starter på bunnen, akkurat som du. Ikke det at vi ikke respekerer det du har gjort.

Vi bare finpusser på det.

Med din tillatelse selvfølgelig.

Men siden det ser ut som om du har brutt

all kontakt med oss mennesker (jesus har vi ikke sett på 2000 år!) så må vi bare gjøre det vi tror er best.

Endret 23. april 2005 av knert

[13Marius37]

Til alle dere skoleg33ker der ute www.propaganda.net kos dere, men for all del ikke plag oss andre g33ker med sånt bullshit

 

Edit: fiksa riktig link!

Endret 23. april 2005 av 13Marius37

[Skeptos]

Til alle dere skoleg33ker der ute www.propagande.net kos dere, men for all del ikke plag oss andre g33ker med sånt bullshit

Ja, men skolearbeid og strebing er jo gøy.

[:---{D]

Kjære Gud

He he! Den var litt smart.. Kunne kutte ut noe tull og legge til noe mer smart, men dog.

[:---{D]

Legger ut det jeg har skrevet til muntlig jeg.

 

Prøve muntlig

 

Om familieforhold i forhold til noen tekster.

 

(God dag.) Navnet er Petter og oppgaven er familieforhold.

Ja da skal jeg snakke litt om to tekster av to kvinnelige forfattere, som i tekstene jeg har valgt ut skildrer to kvinner og deres forhold til deres familier. Tekstene jeg har valgt ut er Sigrid Undsets’s Kristin Lavransdatter og Kim Smaage’s ”Renslighet er en dyd”. Det kan bli litt spesielt siden ”Kristin Lavransdatter” er en romantriologi med handlig i middelalderen, og ”Renslighet er en dyd” kun er en liten og ganske ny novelle. Selv om de er noen store forskjeller kan man finne likheter. I begge fortellingene er hovedpersonen en dame som har problemer med menn. I teksten ”renslighet er en dyd møter vi en ulykkelig gift kvinne. Mannen hennes er rik, og flink på alle mulige måter, spesielt til å stupe, men behandler hovedpersonen som en vertinne. Han holder fester med maktrike menn og vakre kvinner ved badebassenget som han har bygd, mens hovedpersonen henter drinker til dem. Ved bassenget er det hadde han bygget 3, 5 og 10 meters brett som tok plassen til plenen hennes. Dette er liker hun ikke! Ikke at det er det verste, for barna deres vil gjerne også vise pappa at de tør. Spesielt ille er det ille for sønnen, som egentlig har høydeskrekk, men som prøver å vise faren hans at han ikke er noen feiging.

På den siste bassengfesten som de skal før vinteren skjer det en ulykke. Da mannen til hovedpersonen skal hoppe, fra 10-meteren, på starten av festen så sklir han og faller rett ned i flisene. Helt på slutten får vi vite at det er hovedpersonen som har gjort det glatt.

Man kan si at det er litt sykt å drepe mannen sin på den måten, og på det grunnlaget, men inne i teksten får man så vidt med seg at hun kanskje har vært på galehus før. (Et utdrag fra teksten) ”Jeg vil leve. Leve utenfor hvite celler, remmer og sløvende medisiner. Jeg vil aldri tilbake dit. Han skal aldri få meg tilbake dit. Aldri”. Så man kan lese det på to måter. Enten at hovedpersonen er gal, og at hun hallusinerer ting, eller at mannen hennes er skikkelig slem. I det vi kan kalle den moderne tid som er den seneste tiden, som denne teksten har det blitt skrevet i har det vært på ”moten” å skildre enkelte mennesket, og hva som rører seg i menneskets indre. I denne teksten følger hun moten, og prøver å se hvordan andre mennesker har det, og hva de tenker om det. En annen ting man kan legge merke til er at i denne teksten er det en slem mann, og en snill dame, hvis man tolker det slikt. Det er ganske vanlig i bøkene til Kim Smaage at hun skriver om hvordan en kvinne ser på menn. I bøkene hennes handler det vanligvis om kvinner som har ”mannejobber” slik som politietterforskere, og som prøver å vise mennene at de ikke bare kan strikke og vaske klær. I bøkene til Sigrid Undset kan vi også se hvordan kvinner ser på menn. Gjennombruddet hennes ”Jenny” handler om en kvinne som skal ha det perfekte liv, med den perfekte mann og få den perfekte familien. Dette går slik at hun innleder forhold til menn hun ikke elsker. Men jeg skal ikke si så mye om den teksten, for det er ikke den jeg har valgt ut. Teksten jeg har som sagt valgt ut ”Kristin Lavransdatter”, som kort sagt skildrer livet til en jente fra hun er en liten til hun dør av svartedauden. Men det skjer en del i mellom. Handlingen er lagt i middelalderen, hvor faren til Kristin prøver å gifte bort datteren sin til en mann hun ikke kjenner. Ikke at han er slem, men Kristin er hemmelig forelsket i en annen. Dette gir henne valget om å gjøre hva familien og hva samfunnet mener er riktig eller å gå sin egen vei, og bare tenke på seg selv. Kristin velger det siste, og gifter seg med Erlend som han heter. Uheldigvis gir dette henne en skyldsfølelse, fordi hun kommer på at hun ikke bare har trosset faren sin, men også Gud. De to siste bøkene i triologien skildrer problemene hun får etter at hun gifter seg med Erlend. Det viser seg nemlig at Erlend ansvarsløs, men selv om hun føler at hun svikter henne ønsker hun å tilgi. Etter at Erlend dør vil hun prøver hun å gjøre opp med Gud, og går pilegrimsferd til Nidaros. På veien møter hun folk som har blitt smittet av svartedauden, og dette blir hennes død, fordi hun også blir smittet, og dør når hun har kommet fram.

I begge tekstene kan man se tydelig at de har et problem med familien, men på forskjellige måter. I ”Renslighet er en dyd” vil hovedpersonen gå så langt som å drepe mannen sin, for å få sin frihet, og for å redde barna fra hva hun mener er et ondt menneske, mens i Kristin Lavransdatter går det kun utover henne selv (fordi hun går bort fra Gud) og familien og samfunnets syn på henne. Likheten er at de begge følger hva de mener er rett. Ulikheten der igjen er at hovedpersonen i ”Renslighet er en dyd” ikke angrer, mens Kristin Lavransdatter angrer.

At ”Kristin Lavransdatter” handler om ens forhold til familie og samfunn er ganske vanlig i nyrealismen. I nyrealismen ville de skildre enkeltmenneskets forhold til samfunn og familie, i motsetning til realismen der de ville skildre individet og individets frihet, selv hovedtemaet i begge epokene var mennesker som levde i en tid med økende økonomi og industrialisering. I nyrealismen var de mer opptatt av moral. Sigrid Undset for eksempel ønsket at det skulle bli mer ansvar plikt og tro igjen, ettersom at hun mente at ikke folk brydde seg om verdier.

 

 

 

Avis

 

 

På det valgfrie temaet tenkte jeg å snakke litt om aviser, selv om vi ikke har hatt så mye om det på skolen, fordi det er en ting som jeg syns er ganske smart. For å få litt inspirasjon slo jeg opp i caplex, for å se hva de mener en avis er. Jeg siterer: ”Ordet avis kommer fra det latinske ordet: ad visum, som betyr ”om det som er sett”. En avis er en trykt publikasjon som utkommer hyppig og regelmessig og har et blandet innhold med vekt på nyheter”. Det er jeg ganske enig i. Spesielt det med at de har et blandet innhold. Det er en av de tingene jeg liker med avisen, det blandede innholdet. De som lager avisen passer på at det er noe spennende for alle. Enten om man liker fotball, politikere med rare ansiktstrekk eller bare tegneseriene. Avisen har alt! Ikke bare det, for den er viktig også. Den skal passer på at folk får vite om noen misbruker sin stilling eller om noen blir urettferdig behandlet. Men de kan ikke skrive alles private ting for det. De har også regler de må følge, og reglene deres står på noe som de kaller ”Vær varsom” plakaten. Der er det 39 regler om hva du skal gjøre for at pressen skal få fram det som er viktig, men som ikke kan skade folk psykisk (eller fysisk for den sakens skyld) eller komme med usannheter. Dette er også en veldig viktig del, så avisen ikke skal få så stor makt. Den gjør at man ikke kan trykke for eksempel saken: ”Herr. Olsen synger mens han bader, se bildene”, selv om journalisten er uvenn med Herr. Olsen. Det hadde heller ikke vært en så veldig interessant sak for andre enn Herr. Olsen, Herr. Olsens venner, og journalisten. I aviser må de tenke over hvilke nyheter som er spennende, viktige, og selvfølgelig, hva som selger mest. Avisene har journalister som skriver for dem om norske nyheter, men hvis det er utenlandske nyheter kommer de som oftest fra nyhetsbyråer som for eksempel Rauter, Associatac Press og United Press International. MER ”KULTUR”

Det finnes mange typer aviser. Man har for eksempel løssalgsaviser, abonnementsaviser, tabloidaviser, fullformatsaviser, riksaviser, regionaviser og lokalaviser. Det kan bli litt feil å nevne alle samtidig, for en riksavis kan også være en abonnementsavis, fordi man deler opp i både hvordan det selges, hvor det selges og hvilken størrelse avisene er i. For å gå litt fort i gjennom det er en riksavis er en avis som selges i hele landet, en regionavis eller en landsdelavis er en avis som kun selges innenfor en region, og inneholder både riksnyheter, og lokalnyheter, en lokalavis er en avis som henter saker, kun fra lokalmiljøet, en løssalgsavis er en avis som selges stort sett i kiosker og butikker, en abonnements avis er en avis som man har betalt på forhånd, slik at de kommer hjem til deg og leverer den, en tabloidavis er en avis i den størrelsen som VG og dagbladet har og fullformat er den størrelsen som aftenposten hadde.

På samme måte som det er mange typer aviser finnes det også mange typer artikler. Man har:

En lederartikkel som er redaksjonens mening om en sak.

En nyhetsartikkel som er det mest brukte typen artikkel i en avis, og tar enkelt for seg en nyhet.

En reportasje er en mer utdypende nyhetsartikkel som inneholder fakta og gir leseren et større innblikk i saken.

En kronikk er en litt større avisartikkel av som er litt mer opplysende og mer resonerende, og er ikke skrevet av noen som jobber i avisa. Den er gjerne skrevet av noen som vet litt om temaet, og har en fast plass i avisa

En kommentar viser de personlige synspunktene til en redaktør, journalist eller en gjesteskribent, og tar for seg aktuelle ting.

Notisene som er en korte nyhetsartikler, som ikke prioriteres høyt nok i forhold til andre saker og tar liten plass.

En petit er en morsom liten kåserilignende tekst som ikke handler så mye om nyhetene. Den har ofte sin faste plass, og er skrevet av samme person.

Også har vi intervjuer. Det er to typer intervjuer. Det er saksintervju og portrettintervju. Et saksintervju er et intervju hvor man intervjuer en person, for å få klarhet i en sak. I et portrettintervju derimot intervjuer man noen for lære mer om denne personen, og får gir leseren et innblikk i hva personen tenker.

En ankét er en sånn ”5 på gata” hvor en journalist har spurt tilfeldige eller utilfeldige blir spurt samme spørsmålet.

Til slutt har vi anmeldelse. Dette er selvfølgelig tekstene hvor journalisten skriver hva han mener om en bok, en film, en CD og så videre.

Men et bilde skal visst si mer enn tusen ord, så en annen ting som jeg liker med avisen er bildene. I avisen er det bilder av alle slag, som prøver å fortelle oss noe eller som prøver å trekke oppmerksomhet. At dagbladet har nakne kvinner på forsiden i blant, er jo selvfølgelig for at menn skal legge merke til dem. Man har jo også bilder som man kan kalde overveldende, som for eksempel når etter flomulykken, da de trykte bilder av knuste hus og fortvilte mennesker, for å gi oss et innblikk i hvor ille dette faktisk var. Bilde får jo ofte folk til å lese teksten bildet står til.

[lceman™]

Lengste stilen jeg noengang har skrevet, spesialdesignet for å rette opp igjen et par dårlige innleveringer og sikre en 6 i norsk skriftlig.

 

 

Døde Roser

Uvær

Viggo ga opp det fåfengte forsøket på å sove, regnets stakkato nedslag mot teltduken økte i styrke. Vinden ulte, det kom til å bli veldig dårlig vær. Det var fortsatt midt på natta, men det føltes som om han hadde ligget der, uten å få sove, i ukevis. Han famlet i blinde etter lommelykten, fant den under ei gjennomvåt jakke, en sur sokk og noe han helst ville slippe å vite hva var, og slo den på. Lyskjeglen sveipte over flere hauger med gjennomvåte klær og fem andre, klamme, kalde soveposer som pustet sakte ut og inn. Viggo skvatt til da det plutselig lyste opp på utsiden av teltet. Skyggene av de nakne trærne grep mot ham som lange, ondsinnede klør. Like fort som det lyste opp var det helt mørkt igjen, og Viggo kunne høre den svake rumlingen av torden i horisonten. Flere av soveposene begynte å røre på seg nå, den ene armen til Mina rotet litt rundt i en sekk og trakk ut en lysende lommelykt. Roger, Line, Arne og Kai gjorde forskjellige variasjoner over samme temaet, noen mer våkne enn andre.

 

Lyset fra Arnes lommelykt traff Viggo rett i trynet, han var i mindre god stand til å se klart i noen sekunder, flere av lyskjeglene surret rundt i teltet på leting etter klokker, klær og soveposeglidelåser. Et nytt lyn lyste opp utsiden av teltet, Mina, Kai og Roger slapp ut forskrekkede hyl, nytt tordenskrall, nærmere denne gangen. ”Serøst ass, 04:48, er ikke meninga å våkne så tidlig om morran” kom det sløvt fra Arne som tydeligvis hadde klart å finne ei klokke. ”Vi skulle ha snudd i går” kom det litt mer våkent fra Mina ”det høres ut som det bygger opp til et ganske betydelig drittvær”, som for å understreke Minas poeng slo moder natur til med et heftig lysshow og grov buldring rett over teltplassen de hadde valgt, mellom fire solide furutrær, like ved en liten bekk. Line hadde satt seg opp, dratt bena godt innunder seg og hvilte haka på knærne mens hun stirret nervøst på ingenting. ”Jeg synes vi skal vente til det er lyst, så pakke sammen og gå tilbake til det forlatte gartneriet vi passerte i går” kom det fra Roger. Line skalv, Kai, Mina og Viggo sa seg enig med Roger, borte fra Arnes sovepose kom et sløvt ”vekk meg når vi skal pakke”. En kjapp lynserie lyste opp utsiden av teltet, tordenen buldret så til og med Arnes sagverk ble overdøvet, Viggo slokket lommelykten og prøvde å få seg litt søvn, rundt om i teltet gjorde de andre det samme, alle bortsett fra Line. Line reiste seg skjelvende opp, tok på seg litt klær, og gikk nervøst ut av teltet, ingen tenkte noe videre over det.

 

Mina hatet å ligge i sovepose, kjenne det klamme stoffet klistre seg til kroppen, ikke klare å puste ordentlig når den var snørt helt igjen, fryse når den ikke var snørt igjen, ikke kunne røre beina i det hele tatt, kort sagt; Mina hatet den klaustrofobiske opplevelsen ved å ligge i sovepose. Hun sukket og trakk seg lenger nedi posen, til tross for at det var midt i Juli var det ganske kaldt, det ville bli nødvendig å snøre igjen. Et lyn etterfulgt av et kraftig smell fikk henne til å skvette, de var i stunder som dette hun lurte på hvorfor hun hadde blitt med på denne turen. Det var Viggo som hadde kommet med ideen, han syntes at det hadde vært gøy om de alle seks kunne gjøre en siste ting sammen før de ble spredd utover forskjellige videregående skoler, så kom Kai og foreslo at de skulle vandre rundt i skauen ei ukes tid til sommeren, alle ble enige om at det var en grei ide. Etter en del diskusjon hadde de funnet et område som var ukjent for alle sammen og dratt i vei.

 

Mina fikk ikke sove, en vond følelse holdt henne våken, men hun klarte ikke å sette fingeren på hva som var galt. Hun lå og tenkte på det forlatte gartneriet de skulle tilbringe den neste natten på, det var noe som ikke stemte med det gartneriet, hvorfor det lå midt i skogen uten direkte veiforbindelse var bare et av objektene for hennes dype grublerier som holdt henne våken helt til sola overraskende nok lot noen stråler falle på teltduken.

 

Solstråler

Arne våknet irritert, noen ristet i den lune, gode soveposen hans. Også han som hadde sovet så godt, men det var tydeligvis tid for å pakke sammen, han var den eneste som fortsatt lå i soveposen sin. Det virket som om uværet hadde gitt seg, sola skann på teltet, snart ville det være uutholdelig varmt der inne. Han stakk hodet og et par bare armer ut av soveposen, slo Kai hardt i skulderen og ba ham om å : ”Gi så faen i å vekke meg, jeg klarer helt fint å våkne tidsnok selv”, til svar fikk han et stygt blikk og ” Dra deg opp, alle er ferdige med å pakke unntatt deg”, så forsvant Kai ut av teltet mens han masserte skulderen sin. Arne gjespet, åpnet glidelåsen halvveis ned til enden og fant en bløt, illeluktende T-skjorte som han tok på seg, han hadde gått tom for rene klær fire dager tidligere. Flere plagg som ganske sikkert var i stand til å stå oppreist på egen hånd fulgte etter T-skjorta og snart var Arne påkledd, som vanlig sist opp, sist pakket, og sist ute av teltet.

 

Sola stakk i øynene, Kai lot den ømme skulderen være, gikk bort til ryggsekken sin og fant et par solbriller, hvorfor var det alltid han som måtte vekke det late droget Arne? Det hadde en stygg tendens til å gå hardt utover skulderen. ”Er det egentlig noe som husker veien tilbake til gartneriet?” ”Ja, jeg tror jeg husker omtrent hvor det var” kom det fra Roger, så klart, Roger visste alt, ”Greit, da finner du veien for oss når vi går da Roger?”, ”Ja, jeg gjør vel det da” svarte Roger, litt mer usikker denne gangen. Line satt borte ved det nytente bålet og stirret tomt inn i flammene som sakte men sikkert fortærte denne overnattingens søppel, hun virket fjern. Hun hadde alltid vært litt fjern, men virket fjernere og fjernere for hver dag nå, det var som om noe med dette området fortærte henne innefra. Hun så opp fra bålet, det virket som hun stirret forskrekket på noe bak Kai, Kai snudde seg, men så ingenting, da han snudde seg tilbake igjen hadde Line gjenopptatt granskningen av bålet. ”Se til å bli ferdig med å pakke Arne, jeg vil gå herifra nå”, ”Arbeid og mas, hele tida” kom det surt fra teltet. Det gikk kaldt nedover ryggen på Kai, det føltes som om noen sto rett bak ham og stirret ham i nakken.

 

Roger håpet at han faktisk husket veien tilbake til gartneriet, han likte ikke dette stedet lenger. Det føltes som om tusen par med usynlige øyne stirret på ham mellom trærne, men han turte ikke si noe til de andre, hvor gal ville de tro at han hadde blitt? Arne kom omsider ut av teltet med en slags oppakning. Viggo og Mina pakket kjapt sammen teltet, plutselig var bålet slukket og alle klare til å gå.

 

Roger gikk først, så kom de andre etter som en saueflokk, mens Line gikk bakerst og så nervøst rundt seg hvert femte skritt. Arne prøvde å fortelle et par vitser, men ble stadig vekk avbrutt av et slag i skulderen fra Kai som mumlet noe om hevn, Roger forstod ikke hvorfor. Mina og Viggo småsnakket seg i mellom, for lavt til at Roger kunne høre hva det handlet om, så han gikk der i sin egen lille verden og prøvde å finne veien på måfå. Den ekle følelsen av å bli iakttatt var borte, men det virket som om noen fulgte med dem uten at de var klar over det. Line gikk og stirret til høyre for seg, det virket som om hun så noe de andre ikke kunne se.

 

Etter et par timers gange ble skogen tynnere, og litt lenger fram virket det som det var en ganske stor lysning, til Rogers store overraskelse hadde han klart å lede dem til det forlatte gartneriet.

 

Gartneriet

Gartneriet lå der, øde og forlatt. De fire drivhusene var mørke, noen av glassrutene var knuste. Døde planter dekket de lange bordene inn i drivhusene og store deler av glassveggene var dekket av planter som hadde fått vokse fritt. De tre bygningene som sto der var også forfalne, dørene hang og slang på rustne hengsler, taksteinen hadde fått de morkne takene til å kollapse under sin egen vekt flere steder, vinduene var mørke med knuste glassruter. Det eneste som så noenlunde i orden ut på hele gartneriet var utedoen, den sto på en liten haug, til venstre for det som tydeligvis var bolighuset, rødmalt og fin, med hjerte i døra, akkurat som en utedo skal være.

 

”Fy fader for et ukoselig sted” kom det fra Arne, ”Skal vi seriøst sove her i natt?” ”Ja, det skal vi” sa Viggo bestemt. Plutselig slo et lyn ned i ei stor furu ved utkanten av klaringen, den mektige, eldgamle stammen ble splittet nøyaktig på midten og to 30 meters furufliser traff bakken med et nevneverdig smell. ”Lyn fra klar himmel, nå løper vi!” skrek Roger og begynte å løpe i retning det største av de tre husene, de andre fulgte etter som et snøras.

 

Mina ser at Roger går inn den skrøpelige døra til det dystre huset. Hun følger andpusten etter inn i entreen. Når hun kommer inn griper redselen henne, tvinger henne ned i kne, hun blir sittende å måpe på de to fotavtrykkene i det tommetykke støvlaget. Viggo kommer inn døra ”Det var da fælt så travelt du hadde det Roger, skulle tro du hadde apokal… Mina, hva er galt, hvor er Roger?” ”Han er borte” kom det gråtkvalt fra Mina som fortsatt satt på kne på gulvet med et tomt blikk rettet mot fotavtrykkene i støvet. ”Borte, hva faen mener du med borte? Folk blir da ikke borte sånn helt uten videre!” Arne, Kai og Line kom inn. ”Roger er borte” gjentok Mina stille for seg selv ”Vi må dra herifra, nå, det er noe galt med dette stedet, som om det er noe hvileløst her”, som for å motsi og bekrefte det Mina sa startet uværet opp med et helvetes rabalder, tordenen rullet hensynsløst over himmelen, akkompagnert av intense lysglimt og kraftig hagl fra en solfylt og skyfri himmel. ”Vi drar ikke noe sted før uværet er over” bestemte Viggo, ”Vi går opp til andre etasje og plasserer oss der, hvis det kommer noen hører vi dem i trappa” . Mina reiste seg sakte og gikk motvillig opp trappa sammen med de andre.

 

Herregud for et dystert hus tenkte Arne mens han gikk opp den knirkende trappa til andre etasje, for hvert steg han tok virvlet det opp ekstreme mengder støv, flere av de andre hadde begynt å småhoste, han merket at det ikke var lenge før han hostet litt selv. Veggene var grå og stusslige, avbrutt av minst like stusslige dører som hang og slang på rustne hengsler. Rommet Viggo valgte for dem lå innerst i gangen, helt uten vinduer, derfor var det naturligvis ganske mørkt, Arne likte det ikke. Viggo hadde allerede slått på campinglykta si og begynt å rulle ut liggeunderlaget sitt, Kai var i gang med det samme, Line sto borte i et hjørne og småskalv nervøst, det virket som om hun visste mer om dette stedet enn resten. Mina sto og stirret tomt framfor seg med et uttrykk som tilsa at hun var redd, dritredd.

 

Mørket

Viggo så på klokka si, 19:23, snart natt, det irrasjonelle uværet måtte da snart gi seg? Han forstod fortsatt ikke hvor det var blitt av Roger, men han regnet med at han ville dukke opp igjen før eller senere, dårlig gjort å skremme Mina og de andre på den måten. Line satt og snakket med seg selv, for lavt til at noen kunne høre annet enn uforståelig mumling, men hun virket skremt. Mina hadde til slutt rullet ut underlaget sitt, pakket ut soveposen og lagt seg så langt nedi som det var mulig å komme, av og til kunne det høres et klynk og litt snufsing, hun var blitt seriøst skremt av Rogers forsvinning. Arne satt på sekken sin, godt lent mot veggen og spiste tortillachips med salsadip, typisk Arne. Kai satt i et hjørne og leste en bok han hadde funnet på gulvet i et av de andre rommene, han virket oppslukt av den. Selv satt Viggo og hørte på musikk, Guns ’n’ Roses med Paradise City, han humret litt for seg selv da han tenkte over ironien. Plutselig knirket det i trappen, noen var på tur opp, sikkert Roger som kommer tilbake tenkte Viggo, alle rettet blikket mot døra, bortsett fra Mina som ble helt stille og trakk seg mer sammen i soveposen sin. Etter en lang ventetid åpnet døren seg brått på vidt gap, det sto ingen bak den. ”Du kan komme fram nå Roger, jeg vet det er deg” Ingen svarte, Viggo begynte å bli nervøs ”Roger?” All varmen forsvant fra rommet, det føltes som om noen sto der i døråpningen og gransket dem. Like brått som den hadde åpnet seg ble døren stengt med et stort smell, alle trakk seg sammen i en klynge i det innerste hjørnet, redselen lyste i ansiktene deres ”Det var ikke Roger” sa Viggo nervøst ”Nei, det var det ikke” sa Kai lavt.

 

Kai var mildt sagt redd, han hadde rett og slett aldri opplevd noe så skremmende før, og han håpet han slapp å oppleve noe lignende igjen noen gang. Alle satt og skalv, Arne hadde ikke en gang tatt med seg tortillachipsen, den pleide han aldri å være uten. ”Hva faen var det der?” kom det nervøst fra Arne, ingen svarte. Mina stakk hodet ut av soveposen, øynene hennes var røde, hovne og vettskremte ”Jeg er sulten, kan vi lage mat nå?”. Viggo pakket opp stormkjøkkenet og tente på. Arne rotet litt rundt etter en hermetikkboks med lapskaus i sekken sin, åpnet den med boksåpneren på lommekniven sin og tømte innholdet i en kjele. Etter femten minutter var maten ansett som varm nok, og litt svidd, så da var det bare å ’’høgge innpå’’. Mat var godt, det måte Kai innrømme, men det fikk også satt i gang tarmsystemet, han måtte på do! ”Noen som tør å være med ut på do eller? Viggo?” ”Kan bli med jeg, må drite litt uansett” Kai fant fram en dorull fra sekken sin, så gikk de ned og ut av huset.

Den kjølige kveldslufta møtte Viggo i det han gikk ut huset, Kai satte straks kursen mot den vesle kulen med utedoen på. ”Du kan gå først hvis du er litt kjapp Viggo” ”Greit det, skal prøve å være kjapp i alle fall”. Viggo hektet kroken av døra, den var nesten litt vanskelig å finne i tussmørket, og gikk inn på den illeluktende utedoen. Han løftet det vesle lokket av hullet, tok av seg buksa og satte seg ned for å filosofere over livets dypere meninger. Han kjente han en iskald vind trekke opp fra utedoens dyp, han fikk frysninger helt inn i beinmargen, plutselig hørte han et redselsskrik rett utenfor døra. ”Kai, hva skjedde?” Ikke noe svar, Viggo kjente panikken snike seg innpå. Han reiste seg fra doen og åpnet døra, ingen utenfor, plutselig fikk han følelsen av at noen sto bak ham og stirret ham i nakken, han løp.

Med buksa på knærne løp han mot det nærmeste drivhuset, inn gjennom et knust glass og i dekning under et av de mange rullebordene med døde planter på. Han hørte fottrinn som kom mot ham, han kunne nesten skimte et par bein, men de var delvis gjennomsiktige, han trakk seg lenger inn under bordet. De delvis gjennomsiktige beina stoppet rett foran ham, han holdt pusten, beina gikk videre, han pustet lettet ut. Plutselig var det en skygge over ham, han snudde seg rundt og stirret skrekkslagent på den.

 

Mina var redd, men nå var hun i alle fall mett og redd, det var jo en forbedring. Hun skjønte at de ville bli nødt til å overnatte her, og hun gledet seg til å kunne gå herifra i morgen tidlig. Arne hadde vært gavmild og delt noe av tortillachipsen sin med henne, nå satt hun trygt og godt i armkroken hans. Line hadde gått ut rett etter Kai og Viggo, det begynte å bli lenge siden nå, hun håpet de snart kom inn igjen. Arne var god og varm, hun begynte å bli trøtt.

 

Arne satt med et fornøyd smil klistra til trynet, det var koselig å ha Mina i armkroken, hun hadde alltid vært så snill og grei, han skulle passe på henne for alltid, det var han sikker på.

Plutselig smalt døra opp, all varmen forsvant fra rommet, det ble iskaldt. Et ekstremt mørke veltet inn over dem der de satt. Plutselig smalt døra igjen.

 

En skyggeaktig skikkelse vandrer ut i den dystre julinatten, det eneste den etterlater seg er et spor av døde roser.

 

 

Slutt?