Synd

[Mflj]

Hvorfor blir mennesker så hårsåre fornærmet og hatefulle når det snakkes om synd? 
Er det viktigere å få gjøre som en selv vil en å gjøre Guds vilje? 

Når et menneske advarer andre mennesker ang. synd er det ikke personlig. Det er heller ikke tatt fra personens subjektive meninger, men Guds ord. Med advarselen finnes det også håp, For Gud ønsker å tilgi oss, hvis vi angrer og vender oss bort fra synd.

Når ett menneske advarer ang. synd er det rotet i kjærlighet og bekymring for andre menneskers evige sjel. Dette er ikke hat, det er kjærlighet. Det bør det ikke være noen tvil om.
Jeg lurer derfor på: Hvordan klarer noen å tolke dette til å være personlig, dømmende og hatefult? Jeg tenker at en person i helvete som fikk en ny sjanse ville vært takknemlig dersom noen advarte han. Han ville antakelig brukt all sin tid på å advare andre. Så jeg lurer på hvordan menneske kan mene at mennesker som advarer ifht synd er dømmende og hatefulle, og hvordan de kan ta det personlig.

Er synden du ønsker å ha i livet ditt mer verdt enn din evige sjel?

[ilpostino]

Da TS har laget flere identiske tråder stenges denne.