Mflj

Jesus sier dette om frelsen og hva vi må gjøre: Matteus 16Og se, det kom en til ham og sa: Mester, hva godt skal jeg gjøre for å få evig liv? 17Men han sa: Hvorfor spør du meg om det gode? Det er bare én som er god! Men vil du gå inn til livet, så hold budene! 18Han sa til ham: Hvilke bud? Disse, sa Jesus: Du skal ikke slå i hjel! Du skal ikke bryte ekteskapet! Du skal ikke stjele! Du skal ikke vitne falskt! 19Du skal hedre din far og din mor! Og du skal elske din neste som deg selv! 20Den unge mannen sa da til ham: Alt dette har jeg holdt. Hva er det så jeg mangler? 21Jesus sa til ham: Vil du være fullkommen, da gå og selg det du eier, og gi det til de fattige. Så skal du få en skatt i himmelen. Kom så og følg meg! 22Men da den unge mannen hørte dette, gikk han bedrøvet bort, for han hadde stor rikdom. Gud sier: «Dersom dere elsker meg, da holder dere mine bud.» (Johannes 14, 15) I mosebøkene var det mange ritualer som vi ikke praktiserer i dag, blant annet offringer av ett dyr av en ren prest. Jesus er offerlammet og presten. Disse handlingene peker på Jesus og Jesus oppfyller derfor loven, sånn jeg ser det. Loven kom ved Moses og Nåden ved Jesus. Vi som lever etter Jesus har mulighet til å bli født på ny, og få den hellige ånd. Det er den hellige ånd som vitner om sannheten, lærer, trøster, leder, hjelper mm. Vi har ikke bare loven å forholde oss til, men den levende Gud, som bor i oss. Kan man si at budene er loven som gjelder for hvert enkelt menneske. altså vårt eget kors som vi må bære, de er skrevet i stein, og gjeler til alle tider. Men alt som pekte på Jesus av ritualer og lover i mosebøkene, og som deretter ble oppfylt av Jesus ved hans liv og korsfestelse, er korset Jesus bar, med alt det innebærer? Det ble altså et hovedbud etter Jesus, å elske, sammen med at vi får Guds ånd når vi tar imot Jesus. Loven ble hengende på det nye Budet. Det er altså de budene/steintavlene vi står igjen med. Steintavlen/ steinhjertet blir byttet ut med ett hjerte av kjøtt og blod, der Gud skriver loven sin. Jeremias 31:33 ► men dette er den pakt jeg vil oprette med Israels hus efter de dager, sier Herren: Jeg vil gi min lov i deres sinn og skrive den i deres hjerte, og jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk; Esekiel 36:26-27 N78BM Jeg vil gi dere et nytt hjerte og la dere få en ny ånd inne i dere. Jeg vil ta steinhjertet ut av kroppen deres og gi dere et kjøtthjerte isteden. Jeg lar dere få min Ånd inne i dere, og gjør det slik at dere følger mine forskrifter og tar vare på mine lover, så dere lever etter dem.

Ja det var en feil😄

Jeg skal ikke påstå å kjenne veldig godt til dette, i hvert fall ikke alle de forskjellige tolkningene som er gjort av forskjellige personer etter Jesu død. Det jeg bryr meg om, er hva Bibelen faktisk forteller at Jesus sier om dette, og jeg klarer virkelig ikke å lese fra evangeliene at Jesus opphevet lovene fra GT Matteus 5:17 N11BM Tro ikke at jeg er kommet for å oppheve loven eller profetene! Jeg er ikke kommet for å oppheve, men for å oppfylle. Johannes 13:34 NB Et nytt bud gir jeg dere: Dere skal elske hverandre! Som jeg har elsket dere, skal også dere elske hverandre. Kjærlighetsbudskapet trumfer på en måte🙂

Gud er ånd og ikke bokstav. Bokstaven slår i hjel, men ånden gjør levende, står det. Jeg mener vi finner Gud i ånden og ikke i bokstavene, hvis du forstår hva jeg mener. Jeg vil gjerne dele Johannes 1:1-18 med deg. I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. Han var i begynnelsen hos Gud. Alt er blitt til ved ham, og uten ham er ikke noe blitt til av alt som er blitt til. I ham var liv, og livet var menneskenes lys. Og lyset skinner i mørket, og mørket tok ikke imot det. En mann sto fram, utsendt av Gud. Hans navn var Johannes. Han kom for å vitne. Han skulle vitne om lyset, for at alle skulle komme til tro ved ham. Han var ikke lyset, men han skulle vitne om lyset. Det sanne lys, som opplyser hvert menneske, var i ferd med å komme til verden. Han var i verden, og verden er blitt til ved ham, og verden kjente ham ikke. Han kom til sitt eget, og hans egne tok ikke imot ham. Men alle dem som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn. De er ikke født av blod, heller ikke av kjøds vilje, heller ikke av manns vilje, men av Gud. Og Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss. Og vi så hans herlighet, en herlighet som den en enbåren Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet. Johannes vitner om ham og roper: Det var om ham jeg sa: Han som kommer etter meg, er kommet foran meg, fordi han var før meg. For av hans fylde har vi alle fått, og det nåde over nåde. For loven ble gitt ved Moses, nåden og sannheten kom ved Jesus Kristus. Ingen har noensinne sett Gud. Den enbårne Sønn, som er i Faderens favn, han har forklart ham.

Takk for det du deler. Jeg personlig opplevde på finne Jesus da jeg ba til Gud, jeg kalte han ingen ting spesielt, men jeg søkte Gud uten å vite hvem det var sikkert. Da fant jeg Jesus

Jeg tenker på de som er nysgjerrige på hva som står i bibelen, og også kanskje de som tror som vil diskutere/samtale om det. Jeg la det egentlig ut under "den gode samtalen"

Den som måtte være interessert

Jeg står nok urokkelig i min tro. Jeg har opplevd nok og følt Guds nærvær for sterkt til å kunne tro på noen annen Gud. Før jeg fant Jesus, var jeg noe usikker på hvorfor jeg skulle tro på akkurat den kristne Guden. Nå er jeg ikke det.

Jeg tror Gud er god og ønsker godt for mennesker. Jeg tror synd ikke er av det gode. Synd gjør heller ikke vår sjel godt. Siden Gud elsker oss høyt, og samtidig hater synd, blir det ett dilemma når vi har synd i oss. Han ønsker å rense oss fra synd og det kan han hvis vi tar imot han. Men vi har fri vilje. Hvis vi tar imot denne gaven gir det ikke mening å hoppe ut i sølevannet igjen med vilje. Nåden er ikke en lisens til å synde. Men en gave der vi blir satt fri fra synd, og hjelp til å fortsette å leve gode liv. Alle vil nok falle av og til, men det skilles også mellom bevisst og ubevisst synd. Romerne 10:9-10 NB For dersom du med din munn bekjenner at Jesus er Herre, og i ditt hjerte tror at Gud reiste ham opp fra de døde, da skal du bli frelst. Med hjertet tror en til rettferdighet, og med munnen bekjenner en til frelse. Apostlenes gjerninger 4:12 NB Og det er ikke frelse i noen annen. For det finnes ikke noe annet navn under himmelen, gitt blant mennesker, som vi kan bli frelst ved.

Jesus er ikke hvem som helst. Ingen mennesker klarer å holde sin sti helt ren. Jesus kom til jorden av denne grunn. Han hadde ikke trengt det. Men fordi han elsker oss gjorde han det. Han var, før jorden ble skapt. Johannes 3:13 NB Og ingen er steget opp til himmelen uten han som er steget ned fra himmelen, Menneskesønnen, som er i himmelen. Efeserne 1:4 N11BM I Kristus utvalgte han oss før verdens grunnvoll ble lagt, til å stå for hans ansikt, hellige og uten feil. I kjærlighet

Det er det selvfølgelig. Ble mine tanker ut ifra det som står, på generelt grunnlag.

Jesus klarte det ingen andre har eller kan klare. han levde ett rettferdig liv, uten synd. Derfor ble han ett uskyldig offer for døden, og døde for mennesker som har synd, og av fri vilje gjorde han dette.

Beklager noe sen respons. Jeg føler spm ditt fortjener ett gjennomtenkt svar. Det er mange eksempler på hva som er synd i bibelen, men personlig tror jeg det enkelt sagt er å være utenfor Guds vilje. Mye av det som er synd, er jo også noe som ikke er bra for oss. Altså siden Gud er kjærlighet og har laget oss i sitt bilde, er synd ikke av det gode, og er også skadelig for oss. Fordi det ikke alltid er lett å vite hva som er rett og galt i alle situasjoner, tror jeg Gud har latt oss få vite i sitt ord det han ser på som synd, men han har også gitt oss ett indre moralsk kompass og samvittighet. Men bibelen er klar på at ikke ett eneste menneske kan klare å leve feilfritt uansett. Likevel ønsker Gud at vi skal gjøre så godt vi kan, og at det vi gjør skal være i kjærlighet. Det største budet er å elske Gud og også å elske mennesker. Jeg tror vi bare må gjøre så godt vi kan ut ifra vårt moralske kompass, og det vi tror eller vet er rett og feil. Jeg tror at like mye "hvorfor" som "hva" er av betydning. Altså intensjonen. Er det f.eks gjort av kjærlighet eller plikt. Er det er det godt eller vondt ment. Derfor tror jeg ikke det er så lett å si hva som er synd helt generelt. Jeg tror at Gud ser på hjertene våre, og jeg tror Gud er den eneste som kan dømme rettferdig ifht dette. Bevisst og ubevisst synd tror jeg også skiller seg fra hverandre. En som vet, og gjør likevel, og en som ikke vet, men gjør i god intensjon. Vi kan likevel aldri fortjene frelse, og vi vil alle komme til kort. Det er Jesus som klarte denne oppgaven for oss, og kan gi det til oss gratis, for den som tror på han, og at det virkelig er mulig. Det å bli fri fra synd/urettferdighet vil si at vi får nåde, som er ufortjent og gratis. Nåden er vanskelig å forstå fordi den gis der den ikke er fortjent. Det er noe vi bare kan ta imot gratis. Nåden er på en måte paradoksal. Det står at: "Der synden ble stor, ble nåden enda større." Det betyr ikke at synden bør være stor, men at Guds nåde er stor. Jesus døde for alle som vil ta imot han. Når det er sagt, at det ikke er handlingene i seg selv som frelser oss, så er det at vi lever for Gud, det Gud ønsker av oss tilbake, altså å holde oss til hans vilje. Det blir som at Gud redder oss fra å drukne. Det er han som redder oss og som kaster ut livbøyen til oss, men vi må også holde fast på den for å komme ombord i båten. Det er i hvert fall mine tanker rundt dette. 🙂

Det er slik jeg ser det: Synd fører til død. Ved å tro på at Jesus tok vår synd, kan vi bli fri fra synd(urettferdighet), og få nåde. (frelse) Nåde er sletting av synd/ urettferdighet. Jesus er den eneste som kan gjøre det fordi han levde ett rettferdig liv, uten synd, og samtidig også tok straffen for synd på seg selv ved å dø på korset. Siden døden ikke hadde noe å ta Jesus på (synd), overkom Jesus døden. På den måten kan vi få tilgivelse ved tro på Jesus. For av nåde er dere frelst ved tro, og det ikke av dere selv; det er Guds gave, ikke av gjerninger, for at ingen skal rose seg» Efeserne 2:8-9,

Personlig skal jeg ikke si at jeg har alt på plass, det har ingen. Men jeg tror opplever at jo mer plass vi gir Gud i livet vårt jo sterkere kan vi se han virke og jo nærmere kan vi oppleve ham. Hvis vi søker Gud med ett helt hjerte vil vi finne han. Men hvis vi også fortsetter å søke han med ett helt hjerte, vil vi bli enda bedre kjent med han. Det er egentlig det jeg vil formidle.🙂

Jeg mener ikke å lage emosjonelle og mentale krav. Men å søke Gud av ett helt hjerte tror jeg virkelig på. Dette er mine personlige tanker og ifht å komme nærmere Gud, for de som ønsker det. Det å bli kjent med Gud er jo er reise. Jeg tenker på de som ønsker å komme nærmere Gud, og derfor deler jeg det jeg selv opplever som produktivt ifht dette. Jeg er nok litt direkte og frimodig ifht mine tanker om tro, men det er godt ment. Gud er tilgjengelig for alle som søker han. Det trenger ikke være vanskelig, bare ett hjerte som søker han og elsker han trengs.

Jeg forstår at man kan få nok av diskusjoner omkring tolkning av bibelvers, dersom motivet er å heve seg selv med kunnskap. Det handler ikke om å forstå mest eller vite mest, men om hjertet. Det jeg prøver å få fram er nåde og tilgivelsesbudskapet i bibelen. Mange vet ikke hva som står i bibelen. Selv skulle jeg ønske bibelen var mere tilgjengelig og presentert for de som ønsker å vite hva som står i store trekk. Ellers oppstår jo lett myter fordommer ifht hva som står i bibelen. Diskusjoner på detaljnivå tolkninger av bibelvers har lite for seg, men hovedbudskapet står tydelig, og det er det jeg ville dele, fordi jeg selv evig takknemlig for at jeg fikk vite om det selv.

Her er vi ikke uenige, og det er jo dette jeg kommer inn på.

Tror du det er min intensjon? Min hensikt er å dele litt om hva som står i bibelen, mange har ikke lest bibelen kanskje det kan være interessant for noen. Jeg postet dette under" den gode samtalen" Der diskusjon ikke er motivet, men heller en samtale omkring det. Men så ser det ut til at noen har flyttet den til "prekestolen" De som ikke synes det er interessant delta i noen samtale rundt det trenger jo ikke det...Noen kan selvfølgelig være uenige. Og hvis man vil sette bibelversene inn i en bredere kontekst kan man jo gå til bibelen.

Det er en oppsummering av det jeg mener er kjernebudskapet i bibelen. For den som kanskje lurer på noe ifht det, og synes det er interessant.

DET ER AV NÅDE VI ER FRELST Det er av nåde vi er frelst, og ikke av gjerninger. Det står: Romerne 6:23 NB For syndens lønn er døden, men Guds nådegave er evig liv i Kristus Jesus, vår Herre. Jesus er den eneste som har klart å leve ett syndefritt liv og tatt straffen for synd for menneskeheten, og dermed overkom døden (fortapelsen). Ingen andre kan klare dette enn Jesus, uansett hvor mange gode gjerninger vi kan vise til, eller hvor hellige liv vi lever. Vi kan være milevis unna Gud, men samtidig kun en bønn unna, for Guds nåde er stor, og hans kjærlighet større enn vi kan forstå. Frelse handler ikke om å jobbe seg til Gud, eller å fortjene noe av Gud, men å ta imot Gud og hans nåde som er gratis, og erkjenne at der er ved Guds nåde vi er frelst. For vi vil alle komme til kort når det kommer til gjerninger. Dersom vi tror vi må fortjene Gud før vi kan ta imot han lurer vi oss selv. Han ønsker å møte oss der vi er. Deretter kan man gå videre sammen med Gud i livet, og bli kjent med han. Han kan da være vår lærer, vår styrke, vår forsørger vår venn og alt. Det Gud ønsker er en nær relasjon til oss, da vil vi naturlig ønske å gjøre hans vilje fordi vi elsker han. Her skiller "relasjon" seg fra «religion" og «tradisjon." Men det krever at vi gir han alt, men også våre bekymringer kan vi også gi til ham, og det vi gir til han, det gir vi fordi vi elsker han. Det står i store trekk at på dagen vi skal møte vår skaper, vil han erklære om han kjenner oss eller ikke. Så hvordan blir vi kjent med Jesus? Ved bønn og tilbedelse, ved å overgi vår vilje til han og gi alt til han, også det som kan være vanskelig. Sette av tid til han. Lytte og spørre. Hvis det er noe vi holder for sterkt fast på i hjerte vårt kan det bli som «idoler». Disse ønsker Gud at vi skal løsrive oss fra. Det kan bli som «falske Guder" som kommer mellom oss og Gud. Vi bør tenke gjennom om det er noe vi holder fast på så hardt at det ville være vanskelig å gi slipp på det hvis Gud ba oss om det. Gud ser på hjertene våre og prioriteringene vi gjør. Det står: Matteus 6:33 NB Søk da Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt dette i tillegg. Det finnes ingen snarveg til himmelen. Vi kan ikke vinne himmelen verken ved å hoppe over gjerdet, og heller ikke ved hardt arbeid i egen kraft. Det er av nåde vi blir frelst, og vi trenger nåde hver dag. Nåden er ny hver morgen står det. Det står også: 1 Johannes 1:9 NB Dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet. JESUS, DET PERFEKTE EKSEMPELET Jesus er det perfekte eksempelet på hvordan vi som mennesker bør leve. På korset gir han sitt liv for oss samtidig som han ber for de som korsfester. Han viser altså den største formen for kjærlighet, ved å gi sitt eget liv for oss, samtidig som han ikke bare tilgir, men ber for de som gjør dette. Jeg tror det er stor lærdom her. Jesus ønsker hjertet vårt, ikke plikthandlinger eller ritualer. Jesus gav det støtte offeret, seg selv. På samme måte er det største offeret vi kan gi Gud livet vårt, altså overgi vår vilje til Gud. Gjør vi dette og samtidig tilgir våre fiender, og innser at vi også selv trenger tilgivelse, er vi ikke langt unna Gud.

Jeg tror man kan bestemme hva man tror på, hvis det er uavhengig av en kompromissløs sannhetssøken. Altså hvis ikke sannhet er grunnleggende viktig; Da kan man tro på hva man vil. Da kan andre motiver spille inn, som f.eks: Egen vilje, hva som er lettest å tro på, forventninger, eller lettest tilgjengelig bla Men søker man sannhet primært, ledes hjertet mot sannheten, uavhengig av egen vilje, hva som er lettest å tro på, forventninger eller lettest tilgjengelig bla. Jeg tror sannheten er godt gjemt av Gud, som ER sannhet. Han åpenbarer den/seg for den som søker SANNHET Tro kan man be Gud om står det, og tro kan også vokse, ved levende tro, altså handling i tro. Dersom man viser tro i handling, vil det ofte produsere mer tro. Du snakker om kunnskap ifht tro, men hva med graden av SØKEN ifht tro, eller MOTIVET for å tro på noe. Hva om det er essensielt ifht i hvilken grad vi får tro, og hva vi får tro på? Søker du egen vinning f.eks. eller kjærlighet.. Det er jo ikke irrelevant ifht hvor man vil lete, hva man vil finne, og deretter, hva man vil velge å tro på.

Mennesker kan alltid svikte, men det står at Gud er trofast, og han er alltid den samme. Ubetinget kjærlighet er vanskelig å finne i denne verden, men Guds kjærlighet er ufeilbar og han er trofast. Jeg tror ikke du finner det du leter etter hvis du bare skal lese om ulike teorier, teologier og religioner. Jeg tror du finner det hvis du søker Gud av hele ditt hjerte. Gud er Ånd. Gud kan også bli funnet av ett lite barn uten kunnskap. Og det er ved åndelig søken, bønn og tilbedelse vi virkelig kan vær nær han. Alt er å finne i Gud; Mening, fred og glede. Jeg ber om at du finner dette. Det blir på en måte som å rette hjertet sitt mot Gud hvis du skjønner, be om tilgivelse og åpne opp for, og ta imot hans fred og kjærlighet, i en stille stund. Hvis du ønsker dette, kan du for eksempel be en enkel bønn om at du ønsker å ta imot han hvis han er virkelig. Jeg angrer ikke på at jeg tok imot Jesus. Det er det største og viktigste som har skjedd meg. Romerne 10:9-10 NB For dersom du med din munn bekjenner at Jesus er Herre, og i ditt hjerte tror at Gud reiste ham opp fra de døde, da skal du bli frelst. Med hjertet tror en til rettferdighet, og med munnen bekjenner en til frelse. Romerne 8:18 For jeg er overbevist om at den nåværende tids lidelser ikke er for noe å regne mot den herlighet som skal åpenbares på oss.

Invitasjon til troende om å dele hvordan de møtte og tok imot Jesus.

Karma og nåde er en vesentlig forskjell. Kriste tror ikke at de kan arbeide seg inn til himmelen til eller fortjene nåden. Nåden blir gitt ufortjent. Vi kan derimot vise Gud vår takknemlighet og kjærlig het ved å elske Gud og mennesker, men det er ikke nok i seg selv til at vi kan bli frelst. Da må vi ta imot nåden som bare Gud kan gi. Bare Gud kan frelse. Jesus som var den som klarte å leve ett syndefritt liv og døde for våre synder. Det er han som kan gi nåde.