Når juristene i Justisdepartementet bryter loven

[Maktmisbruk]

Justis- og beredskapsdepartementet er selve vokteren av lov og rett. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) skal håndheve den. Likevel har begge bidratt til å bryte de reglene de selv er satt til å beskytte.

Dette er ikke en feil. Det er bevisst myndighetsmisbruk – utført av jurister som burde vite bedre.

 

Et endelig vedtak – og et ulovlig unntak

Den 13. november 2024 fattet Justis- og beredskapsdepartementet et endelig vedtak som slo fast at Bane NOR hadde brutt FEK og FSE. Vedtaket var rettskraftig, ikke påklagbart, og uten adgang til dispensasjon.

Likevel – bare dager senere – undertegnet ekspedisjonssjef Unni Gunnes og avdelingsdirektør Anne Sofie Hippe, begge jurister, et nytt brev der DSB ble bedt om å “finne praktiske og realistiske løsninger i dialog med Bane NOR”.

Dermed opphevet de i praksis sitt eget vedtak – uten hjemmel. Det er et klart brudd på forvaltningsloven § 35, som fastsetter at endelige vedtak kun kan omgjøres med særskilt lovhjemmel, og et brudd på Grunnloven § 3, som krever at maktutøvelse skal være lovbundet.

Når landets øverste jurister velger politikk fremfor juss, er det ikke lenger rettsstat – det er selvforvaltet unntakstilstand.

 

Et direktorat som utfører ordren

I stedet for å håndheve vedtaket, gjorde DSB som de ble instruert. De forhandlet med Bane NOR, satte frister for “lukking av avvik” og reduserte rett til “dialog”.

Dette er ulovlig maktutøvelse. DSB brøt sitt mandat etter el-tilsynsloven og FEK §§ 3, 6 og 11, og satte dermed liv, helse og faglig integritet i spill.

Når en tilsynsmyndighet velger lojalitet mot departementet fremfor lojalitet mot loven, er systemet ikke lenger uavhengig. Da er det underordnet makt, ikke rett.

 

Jurister som visste – og gjorde det likevel

Det som gjør dette ekstra alvorlig, er at både Gunnes og Hippe er erfarne jurister. De vet hva et endelig vedtak innebærer. De vet at et departement ikke kan instruere seg selv til å bryte loven. De vet at Grunnloven § 98 forbyr forskjellsbehandling mellom statlige og private aktører.

Likevel valgte de å undertegne et brev som undergraver disse prinsippene. Det er ikke inkompetanse. Det er et bevisst avvik fra loven – i statens egen tjeneste.

 

Et spørsmål om skikkethet

Når jurister i Justisdepartementet – selve forvaltningsstatens juridiske kjerne – aktivt bidrar til å omgå et endelig vedtak, må spørsmålet stilles: Er ekspedisjonssjef Unni Gunnes og avdelingsdirektør Anne Sofie Hippe fortsatt skikket til å forvalte lov og rett i Norge?

Hvordan kan landets høyeste rettsforvaltning instruere et underliggende direktorat til å forhandle med en lovbryter, i stedet for å kreve etterlevelse av eget vedtak? Hvordan kan jurister med ansvar for rettssikkerheten selv åpne døren for lovbrudd?

Dette handler ikke om uenighet – det handler om rettsstridig maktutøvelse.

 

Når systemet beskytter seg selv

Eckhoff og Smith beskriver dette som myndighetsmisbruk:

“Når makt brukes for å beskytte systemet fremfor borgerne.”

Akkurat dette har skjedd her. Justisdepartementet beskytter Bane NOR. DSB beskytter departementet. Og ingen beskytter rettsstaten.

 

Rettens voktere er blitt lovbrytere

Mens små elektrobedrifter slettes fra Elvirksomhetsregisteret for små formaliteter, får Bane NOR forhandle seg ut av et vedtak. Loven er ikke lenger universell – den er selektiv.

Når juristene som skal vokte rettsstaten selv velger å bryte loven, er ikke problemet lenger jernbane og elsikkerhet. Problemet er rettsstatens forvitring fra innsiden.

Avgjørelse av klagesak - DSBs vedtak av 23042020 (3) (1).pdf Vedrørende avgjørelse i klagesak (1).pdf

[krikkert]

DSB vedtok 23.04.2020 å pålegge Bane NOR å "rette avvikene i DSBs tilsynsrapport 17. juni 2019" og å ilegge Bane NOR et overtredelsesgebyr på 100 000,- kr for brudd på kvalifikasjonene i FEK § 5 første ledd med hjemmel i eltilsynsloven § 13a og FEK § 15. 

Etter klage traff Justisdepartementet vedtak om å ta klagen delvis til følge. Overtredelsesgebyret ble opphevet. For øvrig ble klagen ikke tatt til følge. 

Det finnes ikke noe som heter "rettskraft" for forvaltningsvedtak. Det vedtaket som skal implementeres er DSBs vedtak om å pålegge Bane NOR å rette forholdene som ble påpekt i tilsynsrapporten. Hvordan dette vedtaket skal gjennomføres er opp til DSB, og Justisdepartementet som overordnet myndighet kan naturligvis instruere DSB om dette. Det er ingen indikasjoner på at Bane NOR får "forhandle seg ut av et vedtak". Å sette frist for lukking av avvik er en ganske normal og vanlig fremgangsmåte å følge opp et pålegg om retting, godt kjent i plan- og bygningsretten, skatteretten, dyrevelferdsretten, og de fleste rettsområder som handler om at det stilles offentligrettslige krav til aktører. 

Justisdepartementet kan for øvrig også omgjøre både eget og underordnet myndighets vedtak etter forvaltningsloven § 35 første ledd bokstav a, så lenge omgjøringen er til Bane NORs gunst, men ut fra innlegget er det ikke det som har skjedd her. 

[Maktmisbruk]

krikkert skrev (11 timer siden):

DSB vedtok 23.04.2020 å pålegge Bane NOR å "rette avvikene i DSBs tilsynsrapport 17. juni 2019" og å ilegge Bane NOR et overtredelsesgebyr på 100 000,- kr for brudd på kvalifikasjonene i FEK § 5 første ledd med hjemmel i eltilsynsloven § 13a og FEK § 15. 

Etter klage traff Justisdepartementet vedtak om å ta klagen delvis til følge. Overtredelsesgebyret ble opphevet. For øvrig ble klagen ikke tatt til følge. 

Det finnes ikke noe som heter "rettskraft" for forvaltningsvedtak. Det vedtaket som skal implementeres er DSBs vedtak om å pålegge Bane NOR å rette forholdene som ble påpekt i tilsynsrapporten. Hvordan dette vedtaket skal gjennomføres er opp til DSB, og Justisdepartementet som overordnet myndighet kan naturligvis instruere DSB om dette. Det er ingen indikasjoner på at Bane NOR får "forhandle seg ut av et vedtak". Å sette frist for lukking av avvik er en ganske normal og vanlig fremgangsmåte å følge opp et pålegg om retting, godt kjent i plan- og bygningsretten, skatteretten, dyrevelferdsretten, og de fleste rettsområder som handler om at det stilles offentligrettslige krav til aktører. 

Justisdepartementet kan for øvrig også omgjøre både eget og underordnet myndighets vedtak etter forvaltningsloven § 35 første ledd bokstav a, så lenge omgjøringen er til Bane NORs gunst, men ut fra innlegget er det ikke det som har skjedd her. 

Tilsvar til påstanden om DSBs vedtak og Justisdepartementets rolle

Innlegget bygger på flere feilaktige forutsetninger og misforståelser om rettsvirkningene av Justis- og beredskapsdepartementets (JD) vedtak 13. november 2024 og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskaps (DSB) oppfølgingsplikt.

1. Endelig og bindende vedtak

JD traff 13.11.2024 et endelig vedtak etter klage fra Bane NOR, der overtredelsesgebyret ble opphevet, men pålegget om å rette avvik ble opprettholdt. Departementet slo uttrykkelig fast at vedtaket er endelig og ikke påklagbart.
Et slikt vedtak er dermed rettslig bindende for underordnede organer – herunder DSB – jf. forvaltningsloven § 35. Det kan ikke omgjøres eller suspenderes uten særskilt hjemmel.

Å omtale dette som «ikke rettskraftig» er misvisende. Selv om begrepet rettskraft i snever forstand gjelder domstolsavgjørelser, har et endelig enkeltvedtak intern rettskraft i forvaltningen. Dette innebærer at saken er rettslig avgjort og bare kan tas opp på nytt ved vesentlige nye opplysninger eller formell lovendring.

2. DSBs plikt til å håndheve vedtaket

Når et departement har truffet endelig vedtak i en klagesak, har DSB som underliggende fagorgan plikt til å følge det opp og sikre retting av avvikene i samsvar med vedtakets ordlyd.
At JD 22.11.2024 sendte et brev der DSB bes om å “finne praktiske og realistiske løsninger” og “sette frist for lukking av avvik”, er ikke en lovlig hjemmel for å endre eller svekke vedtakets rettsvirkning. En slik instruksjon kan ikke stå over forvaltningsloven og legalitetsprinsippet (Grunnloven § 113).

3. Forhandling eller omgåelse av vedtak

Påstanden om at Bane NOR “ikke forhandler seg ut av vedtaket” er ikke forenlig med faktiske dokumenter. Etter at vedtaket ble fattet, har det foregått møter mellom JD, DSB, Bane NOR, NHO Elektro og Fornybar Norge om overgangsordninger og forskriftsendringer.
Dette er i realiteten en etterforhandling av et endelig enkeltvedtak – altså en form for omgåelse som undergraver prinsippet om forvaltningens rettsbinding og likebehandling.

Slike møter kan være politisk ønskelige, men de kan ikke endre et rettskraftig vedtak uten lovlig prosess. Å gi overgangsordning eller særbehandling for en statseid aktør uten hjemmel vil stride mot Grunnloven § 98 (likebehandling) og forvaltningsloven § 17 (saklighet og forsvarlighet).

4. Juridiske prinsipper som brytes

Saken reiser alvorlige spørsmål om:

• Legalitetsprinsippet (Grl. § 113): Ingen forvaltning kan sette lov eller forskrift til side uten hjemmel.

• Lojalitetsplikten i forvaltningen: Underordnede organer må følge overordnede vedtak, ikke forhandle bort rettsvirkningene.

• Grunnloven § 98: Likebehandling – staten kan ikke gi egne selskaper mildere sanksjoner enn private virksomheter.

5. Konklusjon

Vedtaket av 13. november 2024 står fast. Det er ikke adgang til å «finne løsninger» som svekker det.
Når DSB og JD i ettertid deltar i prosesser som reelt sett utsetter eller modifiserer et rettskraftig pålegg, bryter de både med forvaltningsrettens grunnprinsipper og med rettssikkerheten som skal gjelde likt for alle aktører.

Kort sagt:
Justisdepartementets vedtak er endelig. DSB er bundet av det.
Eventuelle «praktiske løsninger» som endrer eller utsetter gjennomføringen uten lovhjemmel, utgjør en ulovlig omgåelse av et enkeltvedtak og et brudd på både Grunnloven og forvaltningsloven.

[barfoo]

11 minutes ago, Maktmisbruk said:

Justisdepartementets vedtak er endelig. DSB er bundet av det.
Eventuelle «praktiske løsninger» som endrer eller utsetter gjennomføringen uten lovhjemmel, utgjør en ulovlig omgåelse av et enkeltvedtak og et brudd på både Grunnloven og forvaltningsloven.

Lol.

For det første er ikkje regelverket på elektrofeltet detaljert - forskrifta har funksjonelle krav, ikkje tekniske krav i stor grad. Dvs. at lukking faktisk kan krevje dialog og tid. Det er fullstendig vanlig, og leser du gjennom tilsynsrapporter frå DSB ser du at det er gitt tidsfrist for svar, og tilsvarande for retting.

Det er ingen krav itl at enkeltvedtak skal effektuerast i det sekund dei er utferda.

[Maktmisbruk]

barfoo skrev (1 time siden):

Lol.

For det første er ikkje regelverket på elektrofeltet detaljert - forskrifta har funksjonelle krav, ikkje tekniske krav i stor grad. Dvs. at lukking faktisk kan krevje dialog og tid. Det er fullstendig vanlig, og leser du gjennom tilsynsrapporter frå DSB ser du at det er gitt tidsfrist for svar, og tilsvarande for retting.

Det er ingen krav itl at enkeltvedtak skal effektuerast i det sekund dei er utferda.

Saken mellom DSB, Bane NOR og Justisdepartementet har pågått helt siden 2019, da DSB gjennomførte tilsyn og avdekket at Bane NOR brukte ufaglært personell som leder for elsikkerhet (LFS) i strid med FEK § 5 og § 7 samt FSE § 6.
Etter seks års behandling fattet Justisdepartementet 13. november 2024 et endelig og rettskraftig vedtak, der det ble fastslått at Bane NOR hadde brutt forskriftene og at dispensasjon ikke var lovlig.

Når departementet senere – i brev datert 22. november 2024 – ba DSB “finne praktiske og realistiske løsninger” for å implementere sitt eget vedtak, var dette ikke vanlig tilsynsoppfølging, men en omgåelse av et endelig enkeltvedtak i strid med forvaltningsloven § 35 og legalitetsprinsippet i Grunnloven § 113.
Et enkeltvedtak får rettsvirkning fra vedtaksdato og skal etterleves – ikke forhandles bort.

Her har staten, som både klageinstans og part, brukt seks år på å unngå å iverksette sitt eget vedtak.
Det er ikke saksbehandlingstid, men myndighetsmisbruk og forskjellsbehandling i strid med Grunnloven § 98 og EØS-avtalens artikkel 4 og 61 om like konkurransevilkår.

[barfoo]

56 minutes ago, Maktmisbruk said:

Et enkeltvedtak får rettsvirkning fra vedtaksdato og skal etterleves – ikke forhandles bort.

Om du i fullt alvor meiner at vedtak skal etterlevast i praksis fra det sekund dei er fatta så kan vi legge ned samfunnet. Det er heilt ordinært å ha frist på å rette mangler.

Det er og heilt ordinært med dialog om korleis en lukker slikt.

[krikkert]

Å bruke fet skrift gjør ikke argumentasjonen mer overbevisende, og påstanden om at forvaltningsvedtak har rettskraft blir ikke mer riktig av å gjenta den. 

[Maktmisbruk]

barfoo skrev (3 timer siden):

Om du i fullt alvor meiner at vedtak skal etterlevast i praksis fra det sekund dei er fatta så kan vi legge ned samfunnet. Det er heilt ordinært å ha frist på å rette mangler.

Det er og heilt ordinært med dialog om korleis en lukker slikt.

Å ja, selvfølgelig – rettskraftige vedtak er jo bare forslag, ikke sant?
Så lenge staten kaller det «dialog», er lovbrudd plutselig «heilt ordinært».

[Maktmisbruk]

Maktmisbruk skrev (3 minutter siden):

 

Sant, fet skrift endrer ingenting – men rettskraft gjør det.
Når et vedtak er endelig og ikke påklagbart, er det faktisk jussen som sier stopp – ikke jeg.
Men klart, kaller man lovbrudd for «dialog», så går alt opp i røykfarget tåke.

[krikkert]

At et vedtak er "endelig" betyr at det ikke er ytterligere administrativ klageadgang. Det er det den setningen betyr, og det har det gjort siden forvaltningsloven trådte i kraft 1. januar 1970 - derfor også henvisningen til forvaltningsloven § 28 tredje ledd. Det finnes ikke noe som heter rettskraft for forvaltningsvedtak. 

"Rettskraft" er en egenskap som ligger til visse avgjørelser som tas av domstolene (se tvisteloven §§ 19-14 og 19-15). Forvaltningsvedtak har ikke rettskraft delvis fordi det ikke er noen lov som sier at vedtak blir rettskraftige, dels fordi forvaltningen alltid har omgjøringsrett etter forvaltningsloven § 35, og dette er uforenlig med konseptet rettskraft. 

Det du skriver bærer mer preg av at du er muggen og bitter over en annen avgjørelse som har rammet deg, slik at du tråler departementets arkiver i håp om å finne noe som kan rettferdiggjøre følelsene dine av at verden er urettferdig. Hadde du en "liten elektrobedrift" som ble "slettet fra Elvirksomhetsregisteret" på grunn av en "liten formalitet"? 

Rent juridisk sett henger ikke argumentene dine på greip, i alle fall.