Colin. Skrevet 6 timer siden Skrevet 6 timer siden 31 minutes ago, leticia said: Men dette er ikke noe særegent for hvordan kvinner er. Her er en sak (jeg kommer ikke inn på artikkelen, men du får med deg hovedpoenget likevel.) En kvinne med datingprofil med og uten rullestol. Om jeg ikke husker feil (jeg mener å ha lest artikkelen tidligere) så fikk hun bare et fåtall likes / matcher med rullestolen, og mange (som kvinner flest) da hun tok bilde av seg selv uten rullestol. Så også kvinner merker det som du vil få frem, at de ikke er ønskelige partnere når de er syke / uføre Ine (28) opprettet to datingprofiler: Én med rullestol, og én uten Du kan ikke forvente at folk vil gå inn i et forhold som de regner med må bli ekstra slitsomt. Folk ønsker et best mulig liv for seg selv, akkurat slik som du gjør for deg. Jeg ville aldri aldri ha gått inn i et forhold med en som allerede var ufør da jeg traff han. Og jeg ville aldri ha forventet at partneren min ble værende hos meg hvis jeg selv hadde blitt ufør. (jeg regner med han hadde blitt værende uansett, og jeg hadde sannsynlig også blitt værende, men det er ikke poenget her). Jeg skjønner det er sårt å ikke få ønsket sitt for livet oppfylt, men man kan ikke tvinge noen til å bli glad i en. Ahh, ja, det minner meg om den gangen jeg prøvde å matche med ei i rullestol. Gjett hva, ikke god nok for hun heller. Du sier mao hvorfor gå inn i noe forhold, hvis ikke alt er perfekt, fordi "ønsket om best mulig liv", uten noen form for nyanser. Man kan ikke vite om et liv vil bli "ekstra slitsomt" før man lærer den uføretrygdede å kjenne. Da er det bare fordommer. Jeg har enda anledning til å få målet i livet oppfylt, og da skal jeg kose meg glugg mens de som overså meg, klapper katten og hevder de er lykkelige. 41 minutes ago, leticia said: Jeg ser ikke helt relevansen med antall single i forhold til hvilken alder man selv er i. Men jeg er enig i at det kan hjelpe å ha god økonomi hvis man skal finne seg en partner. Og så er det faktisk folk som velger å være single også. Vi kan ikke tvinge folk sammen som ønsker å leve alene. I tillegg så er det som du sier endel ufrivillig single. Men heller ikke der kan noe tvinges frem, man må først treffe noen som blir glad i deg, og som du også blir glad i før det kan skje noe mer. Om du da ikke tenker at tvangsekteskap er en god ide? Relevansen er at om ikke status hadde vært alfa og omega i utvelgelsesprosessen, så hadde man valgt partnere utifra personlighet/livssyn, som mer sannsynlig hadde ledet til at flere hadde holdt sammen, istedenfor at de samme blir valgt, som har privilegiet av å rullere uten at det lenger blir regnet som skamfullt, derfor ender mange opp som single midt i livet, mens en hel del aldri har fått noen som helst slags sjanse. 47 minutes ago, leticia said: Nå var ikke denne siste her til meg, men jeg svarer likevel. Selvsagt har de fokus på egen familie når de er i sin beste alder. Resten av familien er avhengig av å bli tatt vare på av de yngre generasjoner fordi de ikke har et velferdssystem slik som i Norge som tar vare på hver enkelt av oss økonomisk. Derfor blir også skandinaviske menn med "tjukke" lommebøker så populære i de landene du tenker på. Det handler om å sikre fremtiden for hele familien. Det er ingen som tvinger deg til å bli sammen med en jevnaldrende. Men jeg er ganske sikker på at man på ingen måte trenger å prate som en feminist for å synes at det er litt spesielt at noen bevisst søker kvinner som er halvparten så gamle som seg selv. Attpåtil at det er unge kvinner som ser det som sin eneste vei ut av fattigdom for seg selv og sin familie. Hvor blir kjærligheten til kvinnen hen oppi dette? Hvis det er å spre sin egen dna som er fokuset? Registrerer at det er mange innlegg på forumet som går i det samme (og da tenker jeg ikke spesielt på dine innlegg), men det som går igjen er ofte meg,meg, meg, hva jeg vil ha, hva jeg fortjener, aldri hva kan jeg tilby den kvinnen. Kanskje hvis man endrer fokus til hva man kan tilby, i stedet for hva man fortjener, så blir man en hyggeligere person som er lettere å like, og som stråler av selvtillit og dermed lettere tiltrekker seg en partner. Bare en tanke EDIT: Ellers enig med TS at uføre kan få seg kjæreste, det er bare sannsynligvis litt vanskeligere. Men her har man veldferdssystem, men allikevel velger de med dating-makten utifra hva som kan gi dem enda mer status. Rart det der, da man ble modige, sterke og frie, at man da ikke velger utifra personlighet. Istedenfor velger man enda utifra overfladiske momenter som alt for ofte ender i brutte forhold. Så, kommer jeg i en posisjon der jeg noensinne kan hjelpe noen ut av fattigdom, så gjør jeg heller det med den aller største glede, enn å ta til takke med ei sur feminist her på berget som skal rette pekefinger grunnet egne bedritne valg, og som mer en sannsynlig ikke kan oppfylle mitt mål i livet. Kjærlighet ja, vise at man bryr seg, tar vare på partner, respekterer løfter. Jepp, jeg har mye å tilby til den som blir så heldig å bli min ektefelle.
Griever Skrevet 6 timer siden Skrevet 6 timer siden Colin. skrev (5 minutter siden): Men her har man veldferdssystem, men allikevel velger de med dating-makten utifra hva som kan gi dem enda mer status. Jeg forstår ikke hvor du får det fra at dette er en reell ting for folk flest. Sure, noen gjør det, men det er vel ikke folk du leter etter uansett? Jeg forstår at du føler deg oversett, at det har vært tungt, og at du tolker dette til at det skyldes manglende status, men du må da se alle eksemplene rundt deg som slår hull på denne teorien? Folk flest har da ikke mye til status å vise til, men det blir da oftest familie likevel. 🤷♂️ 3
leticia Skrevet 6 timer siden Skrevet 6 timer siden Colin. skrev (17 minutter siden): Jeg har enda anledning til å få målet i livet oppfylt, og da skal jeg kose meg glugg mens de som overså meg, klapper katten og hevder de er lykkelige. Hva er greia? Driver du og fører lister over "de som overså deg" Jeg tror jeg skal la resten av innlegget ditt ligge, det er umulig å nå inn til deg uansett. 3
BadCat Skrevet 5 timer siden Skrevet 5 timer siden (endret) Det finnes muligheter så lenge man ikke er ufør i hjernen. At ingen arbeidsgivere vil ansette deg fordi du ikke er tilgjengelig 07–15 betyr ikke at man kan lære seg og bli veldig god i noe man interesserer seg for. Det finnes videoer og bøker som kan forklare alt man har lyst til å lære. Man kan lære akkurat det man vil. Ikke kun det som de har skoler eller linjer for og de fagene og pensum som følger med. At man har møtt veggen i den gamle modellen, betyr ikke at man ikke kan tenke nytt. Forutsetninga er selvsagt at man kan tenke på et høyere nivå enn det som gjorde at man møtte veggen i utgangspunktet. Man trenger ikke å opplyse at man er ufør, så med mindre det er noe man annonserer til verden eller at det er alt som er å se, behøver det ikke å være et problem. "Per er ufør. Tida og pengene bruker han på strømmetjenester og øl. Mer er det ikke å si." Da har han et vanskeligere utgangspunkt. Hvis noen er på puben og blir invitert til å delta i Quiz, kommer garantert spørsmålet om "Hva driver du med." Så kan man enten si at man er ufør og driver dank, eller at man driver med YouTube og LLM-prompter. Gjerne vis noen eksempler. Så blir man ikke spurt noe mer om det. Man trenger bare å ha en hobby og i følge Staten er en hobby noe som er i ferd med å bli til ei næring. Man trenger ikke å utlevere seg til omverdenen. Folk er mer interessert hvis man er mystisk, fatter seg i knapphet og fokuserer på det som er her og nå. Kvinne: Du har kule dansemoves, hva driver du med ellers? Uføretrygdet mann: Hva tror du? Kvinne: Du har fløyelsjakke på, jeg tror at du jobber på kontor. Uføretrygdet mann: Kanskje det du. Uføretrygdet mann: Alternativ 1: Nå, ser jeg at køa klarner ved baren. Hva vil du ha å drikke? Alternativ 2: Nå kom det ei digg låt, her må det danses. Ta hennes hånd og før henne til dansegulvet. Kommer det flere spørsmål om jobb. Uføretrygdet mann sier at han er der der for hygge, ikke for forretninger. Eller spør henne om de to har noen videre forretninger sammen utover kvelden og natta. Han kan til og med si at han driver bare med dans og hvis hun vil vite noe mer må hun slå følge etter stengetid. Man trenger ikke å ta situasjonen seriøst. Ikke må man utlevere seg, man er ikke på jobbinterju eller under avhør/utspørring. Hvis du er artig og spøkefull kan heller ingen ta deg for ikke å være helt seriøs. Sørg for å ha et talent, så vil vanskelige spørsmål kunne unngås. Endret 5 timer siden av BadCat 1
Colin. Skrevet 5 timer siden Skrevet 5 timer siden 1 hour ago, Griever said: Det er trist at det er din erfaring, men den er nettopp det. Din erfaring. Det er begrenset i det store bildet. Selvsagt er det fullstendig mulig å få seg en kjæreste selv om man har en fysisk skade. Og ja, selvsagt kan hun være veldig pen. At slike tilfeller finnes en eller annen plass, gjør de kanskje, men jeg vet ikke om et eneste tilfelle her på berget, der ufør fysisk skadet mann har blitt valgt av ei "veldig pen", som i og for seg er subjektivt, men nå var det disse ordene TS valgte å bruke. Så derfor lurer jeg veldig på hvilke uføre TS tenkte på, når TS skriver det. 1 hour ago, Griever said: Jeg forstår ikke hvor du får det fra at dette er en reell ting for folk flest. Sure, noen gjør det, men det er vel ikke folk du leter etter uansett? Jeg forstår at du føler deg oversett, at det har vært tungt, og at du tolker dette til at det skyldes manglende status, men du må da se alle eksemplene rundt deg som slår hull på denne teorien? Folk flest har da ikke mye til status å vise til, men det blir da oftest familie likevel. 🤷♂️ Jeg vet ikke om noen eksempler på uføre menn som har blitt valgt her i lokalmiljøet, som var ufør før relasjonen startet og allikevel ble valgt. Derimot vet jeg om flere uføre kvinner som har blitt valgt. Å ha en jobb, er for noen status nok, eller mao, kanskje den minste statusen som kreves for å bli vurdert. 46 minutes ago, leticia said: Hva er greia? Driver du og fører lister over "de som overså deg" Jeg tror jeg skal la resten av innlegget ditt ligge, det er umulig å nå inn til deg uansett. Trenger ikke føre liste, når disse er høylytte og dømmende ovenfor andre som finner kjærligheten i utlandet, da ser man med engang hvem som er hvem. Du har i det minste sagt at du ikke ser problemet så lenge partneren behandles fint, men det finnes de feminister som ikke kan fordra andres forhold uansett hvor lykkelig begge parter er, bare pga en aldersforskjell hos voksne individer, som i og for seg bare er et tarvelig sukk ifra individer som sløste bort sin viktige tid.
BadCat Skrevet 4 timer siden Skrevet 4 timer siden (endret) Bare fordi at man har noen "stygge klær" i skapet, trenger man ikke å ta de på når man vil gjøre et godt inntrykk. De "stygge klærne" finnes. Det trenger man bare å åpne ei skapdør for å se, men det er også mer. Folk er forskjellige. Noen er ufør og gjør det beste ut av det. Andre bruker lappen med 100% ufør som bevis for at de ikke skal gjøre noe resten av livet. Poenget er at merkelappen "ufør" ikke er en fasit for at livet blir dårlig. Livet blir hva man gjør det til. Som man tenker, føler og gjør. Quote Personer med uføretrygd kan bruke fritiden sin på akkurat de samme aktivitetene som andre, som for eksempel hobbyer, sosiale aktiviteter, eller tid med familien. De kan også jobbe deltid, drive frivillig arbeid eller studere. Uføre kan være nesten som alle andre. Endret 4 timer siden av BadCat
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå