Tvangsfrakvikelse næring, ingen kontrakt

[Gjest e7852...696]

Gjorde feil og leide ut deler av næringslokaler fra eget AS til en bekjent sitt AS og inngikk aldri kontrakt skriftlig.

Kun utstedt fakturaer. Skyldig leie blir ikke betalt. Er det like enkelt å gå frem med tvangsfrakvikelse? Hvordan gjør jeg det om vedkommende ikke flytter ut eller betaler innen fristen? Hele lokalet er stappfullt med eiendeler og det er umulig for meg å bruke min egen del av lokalet til og med. 

Anonymous poster hash: e7852...696

[aswfg]

Finnes det noe som helst skriftlig? Muntlige avtaler er bindende, men vanskelig å bevise.

Hvis selskapet har betalt en av fakturaene stiller du relativt sterkt.

Send et skriftlig varsel etter tvangsfullbyrdelsesloven § 4-18, det vil etterhvert muliggjøre at du kan drive inn leien og/eller kaste vedkommende ut.

Et inkassoselskap vil i tillegg kunne ta over fakturaene dine .

Endret 29. september 2020 av Nwader

[ovstebo]

Altså.. Om det ikke foreligger noe som helst skriftlig (og vi ser bort fra muntlige avtaler som jo ikke er noe særlig enkle å bevise), så er det bare han som har gitt tingene sine til deg. Da er det jo bare å selge dem (evt. true om det). Tror du sliter med å få inn igjen leien...

Edit: Dette var litt flåsete, mente egentlig bare at du kan prøve å spørre ham om han leier eller har bare har satt tingene sine der, og kanskje på den måten få provosert frem en anerkjennelse av et faktisk leieforhold. Du må ikke true med å selge tingene, men få ham til å skjønne at han faktisk må ta litt ansvar for de.

Endret 2. oktober 2020 av ovstebo

[krikkert]

Særlige tvangsgrunnlag for utkastelse fra fast eiendom er iht. tvangsfullbyrdelsesloven § 13-2: 

1) Skriftlig leieavtale som inneholder utkastelsesklausul, uavhengig av om leieforholdet omfattes av husleieloven. 
2) Skriftlig oppsigelse av et leieforhold etter husleieloven, når oppsigelsen fyller vilkårene i husleieloven § 9-7 og leietaker ikke har protestert innen én måned. Etter denne bestemmelsen er det ikke et krav at leieavtalen er skriftlig. 
3) Skriftlig heving av leieforhold etter husleieloven, hvis det er åpenbart at utleier har hevingsadgang
4) I andre leieforhold enn etter husleieloven, forhold som gjør det åpenbart at saksøkte ikke har besittelsesrett. 

For ditt vedkommende er det alternativ 2 og 3 som er aktuelle. Husleieloven gjelder for leie av lokaler, jf. husleieloven § 1-1 femte ledd. Du kan derfor sende skriftlig oppsigelse etter husleieloven § 9-7. Oppsigelsesfristen er tre måneder til utløpet av en kalendermåned iht. § 9-6. 

Hvis du har behov for raskere utkastelse må du vurdere heving etter husleieloven § 9-9. Det vanligste hevingsgrunnlaget er vesentlig mislighold av plikt til å betale leie i form av gjentatte leieterminer som uteblir. Tre måneders uteblitt leie til tross for vanlige purringer vil være vesentlig. Du kan kombinere hevingserklæringen med varsel om utkastelse etter § 4-18. 

 

For øvrig: Nei, det er ikke slik at "hvis det ikke foreligger noe som helst skriftlig" så har noen gitt deg tingene sine. Trusler om salg av ting som ikke er dine er straffbart. 

[ovstebo]

krikkert skrev (På 30.9.2020 den 8.46):

For øvrig: Nei, det er ikke slik at "hvis det ikke foreligger noe som helst skriftlig" så har noen gitt deg tingene sine. Trusler om salg av ting som ikke er dine er straffbart. 

Ja, her må jeg bare legge meg flat. Det var flåsete og meningen min kom ikke helt klart frem. 

Tenkte ikke som en en trussel, men kunne skrevet noe sånn som at "dersom du ikke svarer med erkjennelse om at det faktisk foreligger et leieforhold vil det (etter en tid) fra vår side tolkes som at gjenstandene er hensatt her på min eiendom". Da tvinger du i hvert fall frem et avklarende svar på hva "greia" dere har er, og avhengig av svaret så blir det kanskje lettere å ta saken videre.

Endret 2. oktober 2020 av ovstebo

[krikkert]

Husleieloven § 10-4 regulerer rettstilstanden for etterlatt løsøre etter leieforhold og hvordan utleier skal håndtere dette i leieforhold, og Christian den femtes Norske Lov § 5-8-2 bestemmer hvordan andre menneskers eiendeler skal behandles mer generelt sett (se også hittegodslova § 5).