EU varsler storsatsing på hydrogen, «glemmer» Norge

[NTB - digi]

EU varsler storsatsing på hydrogen, «glemmer» Norge

[Sturle S]

Veldig bra at Noreg ikkje kastar seg på her. Hydrogenproduksjon vil vere kriminelt grov misbruk av norsk vasskraft.

[oophus]

Sturle S skrev (11 minutter siden):

Veldig bra at Noreg ikkje kastar seg på her. Hydrogenproduksjon vil vere kriminelt grov misbruk av norsk vasskraft.

Det er bakvendt. EU ønsker ikke naturgass og stiller seg kritisk til CCS. De ønsker dog grønn hydrogen i store mengder, der ligger Norge langt bak de andre. 

I en tid der vi skal erstatte eksport av olje og naturgass, så sitter vi igjen med hva? Eksportkabler som ser verdiene falle til utenforstående banker, mens vi skattebetalere betaler for kablene som ingen vil bruke for eksport inn til oss? UK, Danmark og Tyskland ønsker jo enormt fokus på lokal industri, og all overskuddskraft vil gå til å lagre energien i H2  til å dekarbonisere seg selv. 

[Lab Roy]

CCS er ekstremt dyrt. Er det feks meningen at kostnadene for CCS skal dekkes inn av den gassprisen som Norge bruker ved eksport av gass til EU? Eller skal oljefondet tappes?

Det er godt mulig at EU innser at EU vil måtte betale en veldig høy pris for import av norsk gass (inkl alle kostnadene for fangst og lagring av CO2 fra gasskraftverk i EU selv om CO2-lagringen skjer i Norge).

.

Skal Norge ha et konkurransemessig fortrinn når det gjelder produksjon av grønt hydrogen, så er det av helt avgjørende betydning at Norge fremdeles har lave strømpriser i og med at strømforbruket ved fremstilling av hydrogen vhja elektrolyse er så veldig stort. Med utbygging av stadig flere vindmøller og utenlandskabler så vil både strømpris og nettleie I Norge på sikt bli såpass høye slik at dette konkurransefortrinn rett og slett forsvinner.

[oophus]

Lab Roy skrev (1 minutt siden):

CCS er ekstremt dyrt. Er det feks meningen at kostnadene for CCS skal dekkes inn av den gassprisen som Norge bruker ved eksport av gass til EU? Eller skal oljefondet tappes?

Poenget til CCS er jo at den ekstra kostnaden på sikt blir billigere enn CO2 kostnadene, slik at man faktisk må ta den kostnaden for å spare penger. Men grønn hydrogen fra vann og strøm vil jo på sikt ta over dette igjen. Men CCS er en god mellom-vei for å bygge en verdikjede. 

[Sturle S]

9 minutes ago, Lab Roy said:

Med utbygging av stadig flere vindmøller og utenlandskabler så vil både strømpris og nettleie I Norge på sikt bli såpass høye slik at dette konkurransefortrinn rett og slett forsvinner.

Nah, utlandskablar gjev oss allereie billigare straum enn om vi ikkje hadde hatt dei, og nettleiga går ned pga utlandskablane, ikkje opp.

 

Dokumentasjon:

https://www.nve.no/Media/7167/2018_08_16_notat-om-kraftpriser-uten-handelsmuligheter.pdf

http://e24.no/energi/nederland/statnett-tall-saa-mye-tjener-vi-paa-kraftkablene/23961797

 

Utan kablane vil vi òg få meir vindkraft, både fordi det løner seg og fordi vi må ha meir kraft for å erstatte fossile drivstoff.  Spesielt om vi rotar oss borti hydrogen.  Då trengst 4-5 gonger fleire vindturbinar enn om vi elektrifiserer direkte.  Med fleire kablar vil ikkje vindkraft løne seg, fordi straumprisen vert for låg når det er god vind i Nordsjø-området.  Difor kan du velje kablar eller vindkraft for å få lågare straumpris, men utan nokon av delane vil straumprisen gå i taket.  Spesielt om vinteren.

[Lab Roy]

Alternativene er ikke om vi skal ha utenlandskabler eller ikke skal ha noen utenlandskabler i det hele tatt (hvilket er de to alternativene som NVE sammenligner i sitt skriv). Spørsmålet er hvilken betydning feks tre ekstra utenlandskabler vil få for norsk strømpris og for norsk nettleie (når bla strømnettet på land internt i Norge også må oppgraderes pga nye utenlandskabler). Og bygging av vindmøller i Norge krever også utbygging av strømnettet i Norge (hvor vindmølleutbyggeren bare betaler for ca 1/3 av dette).

[oophus]

Lab Roy skrev (4 timer siden):

Alternativene er ikke om vi skal ha utenlandskabler eller ikke skal ha noen utenlandskabler i det hele tatt (hvilket er de to alternativene som NVE sammenligner i sitt skriv). Spørsmålet er hvilken betydning feks tre ekstra utenlandskabler vil få for norsk strømpris og for norsk nettleie (når bla strømnettet på land internt i Norge også må oppgraderes pga nye utenlandskabler). Og bygging av vindmøller i Norge krever også utbygging av strømnettet i Norge (hvor vindmølleutbyggeren bare betaler for ca 1/3 av dette).

Er det som er så fint med elektrolyse-kapasitet på hver sin side av enhver flaskehals i strømnettet våres. Da får du utnyttet vindressursene uten at du nødvendigvis trenger å betale oppgraderingen av strømnettet. Du introduserer bare ei ekstra måte å eksportere energien på, som igjen fordrer muligheten i å utnytte den fulle kapasiteten/potensialet til vindkraften i området. 

http://www.haeolus.eu/?page_id=553

Raggovidda har jo egentlig konsesjon for 200MW kraftproduksjon, men pga flaskehalsen i nettet på 45MW, så endte dem opprinnelig med å strupe prosjektet til 45MW. 
"The case of Raggovidda is not unique: the best wind resources are often in sparsely populated areas with weak power grids, and often far away from mountains where energy could be stored by pumped hydro power."

Har man trykket på knappen for å bygge en industrivei inn i området for å installere 45MW kapasitet i vindturbiner, så er det tullete å ikke kunne få utnyttet hele det potensialet på 200MW. Det koster jo ikke særlig mer når man uansett må bygge veiene inn for installasjon og vedlikehold å sette opp flere turbiner med små "armer" mellom veiene, når den "skaden" allerede er skjedd. 

På denne måten så fordrer Hydrogen-produksjon mer fornybar kraft med å åpne opp for mange slike mulige prosjekter man tidligere har skrotet fordi det å føre strøm til området har vært for vanskelig og dyrt. Kan investorene bak fornybart tjene penger kjappere, så når vi pariseravtalen kjappere også, takket være Hydrogen. 

[Sturle S]

12 hours ago, Lab Roy said:

Alternativene er ikke om vi skal ha utenlandskabler eller ikke skal ha noen utenlandskabler i det hele tatt (hvilket er de to alternativene som NVE sammenligner i sitt skriv). Spørsmålet er hvilken betydning feks tre ekstra utenlandskabler vil få for norsk strømpris og for norsk nettleie (når bla strømnettet på land internt i Norge også må oppgraderes pga nye utenlandskabler).

Alle dei nye utlandskablane under bygging + NorthConnect er planlagt kopla meir eller mindre direkte opp mot store kraftverk, slik at det ikkje vert naudsynt å forsterke nettet innanlands.  Det meste av innanlands forsterkning dei siste åra er for å kunne levere straum til oljeplattformene i Nordsjøen.  Kablar det òg, men ikkje utanlandskablar.  Nettet har vorte forsterka for å kunne utnytte kablane til Danmark betre til å forsyne Austlandet, men det er det einaste eg veit om som skuldast utanlandskablar.  Inntektene frå kablane har nok forlengst betalt dei forsterkningane.

 

Kabelen til Tyskland vil garantert føre til lågare straumprisar om vinteren og får neppe stor verknad om sommaren.  Kabelen til Storbritannia vil i starten gje litt høgare straumpris i NO2 om sommaren, men på sikt vil den òg ha positiv effekt.  Storbritannia byggjer mykje sol- og vindkraft.

Quote

Og bygging av vindmøller i Norge krever også utbygging av strømnettet i Norge (hvor vindmølleutbyggeren bare betaler for ca 1/3 av dette).

All ny kraftutbygging i Noreg krev utbygging av straumnettet.  Det stemmer.  Det er desidert billigare å snylte på utanlandsk vindkraft gjennom kablar enn å byggje ut ny vind- eller vasskraft i Noreg.  Begge land tener på det, sidan motsett side då ikkje treng å byggje ut ekstra produksjonskapasitet eller lagring til periodar med lite sol og vind.

Endret 4. juni 2020 av Sturle S

[oophus]

Sturle S skrev (10 timer siden):

Det er desidert billigare å snylte på utanlandsk vindkraft gjennom kablar enn å byggje ut ny vind- eller vasskraft i Noreg.

Som er grunnen til at utenlandskablene ikke vil lønne seg over tid. De andre er jo ikke tullinger som ikke forstår det at det er mye bedre å utnytte overskuddskraft hjemme, fremfor å sende den "gratis" til Norge. 

Danmark planlegger å bygge energi-øyer som tar imot dette overskuddet og lagrer energien. Både Vestas og Ørsted forstår at det å forvandle strøm til 10-20 øre/kWh til 50kr/kg hydrogenet er som å vinne i lotto. 

Man gjør om energi de ellers hadde fått 10-20 øre for per kWh til 1,20-2,40 kr/kWh. Fornybar kraftproduksjon kan eskalere i enorm størrelse med elektrolyse-kapasitet i nettet på denne måten, og all potensiale kan bli realisert fremfor strupet av flaskehalser i kraftnettene slik man så på Raggovidda, som nå med Hydrogen får ekstremt mye mer verdier linket til seg. 

Endret 4. juni 2020 av oophus3do