redusere nervøsitetssymptomer

[Taurean]

 

Noe jeg har merket i det siste er at det hovedsakelig inntreffer hver gang jeg skal/er på skolen. Noe som gjerne gjør det vanskeligere å komme ut døra, tror kanskje det er derfor jeg får problemer med å huske det jeg leser når jeg er der og å fokusere. 

Har egentlig ingenting konkret å være redd for, men når jeg gikk på barneskolen hadde jeg noen etter meg som ikke var så snille med meg - litt slåing og stygge ord, senere utfrysing. Har aldri egentlig bearbeidet dette, så kanskje det henger igjen? Selv om jeg egentlig ikke husker det og er aldri noe jeg egentlig tenker på...

 

Anonymous poster hash: 5809f...4ff

 

 

Nå kan det være mange ting som er årsaken. Og hvis du finner medisiner og andre ting som hjelper, så er det kanskje best å fortsette med det. Det kan få litt motvirkende effekt å begynne å grave i ting som du egentlig hanskes med greit enn så lenge. Så kan du heller gå igjennom sånne vanskelige minner en senere tid, når du kanskje også har gode og positive psykososiale forbindelser, kanskje også noen i helsevesenet du har god kontakt med. Å begynne å ta opp sånne ting aleine kan være litt risikabelt.

 

Men i det minste, kan jeg anbefale deg å få skrevet ned minnene og historien i en bok eller på et notisblokkark på pc. Sørg så klart for at ingen har tilgang til det. Å skrive ned ting kan gi deg fred i hodet. Da slipper hodet ditt å gå og bære på minnene, du vet du har det skrevet ned. Det blir lettere å reflektere over det ved en senere anledning. Når du ser teksten igjen om kanskje noen år, så kan det hende du er glad for at du skrev det ned så du slipper å bli minnet på det fordi minnet er selektivt.

[BuffyAnneSummers]

Risky men jo før han begynner å bearbeide det jo fortere kan han bli ferdig med det. Ikke utsett hva du kan gjøre i dag. Det å vokse og gro av vonde minner og opplevelser er en del av det å være menneske. 

Edit: Flashbacks og sånt er vanskelig å kontrollere. Du bestemmer deg ikke for å sette deg ned og tenke på noe som bryter deg ned helt.

Endret 1. november 2019 av BuffyAnneSummers

[AnonymDiskusjon]

Jeg anbefaler angstmedisiner. Få bivirkninger og er livreddende når du faktisk har angst og angsten blir for mye. Dette bestemmer selvsagt legen med pasienten, ikke folk på diskusjon.no. 

 

Har du noen tips til hvordan jeg kan ta dette opp med legen? Kanskje bare ta det direkte... Er så redd for at h*n vil tro jeg bare er ute etter medisiner. 

Angsten oppleves ikke farlig for min del, så kanskje det ikke er riktig for meg; men, den oppleves utmattende, går hele tida og er "redd" (i mangel av bedre beskrivelse), og er utrolig slitsomt. Hodet mitt er hele tida på uten at det fungerer...

Selv tenkte jeg egentlig ikke i starten på at jeg hadde angst, men legen min beskrev tilstanden min med det, men... 

 

Anonymous poster hash: 5809f...4ff

[BuffyAnneSummers]

 

Har du noen tips til hvordan jeg kan ta dette opp med legen? Kanskje bare ta det direkte... Er så redd for at h*n vil tro jeg bare er ute etter medisiner. 

Angsten oppleves ikke farlig for min del, så kanskje det ikke er riktig for meg; men, den oppleves utmattende, går hele tida og er "redd" (i mangel av bedre beskrivelse), og er utrolig slitsomt. Hodet mitt er hele tida på uten at det fungerer...

Selv tenkte jeg egentlig ikke i starten på at jeg hadde angst, men legen min beskrev tilstanden min med det, men... 

 

Anonymous poster hash: 5809f...4ff

 

Si til legen din at du selv syns at det er viktig at du får en type medisin for å dempe angsten din, det er da legen din sin jobb å vurdere situasjonen med deg, og så eventuelt komme frem til hvilken type som passer best for deg og den angsten du opplever.

 

Du sier at angsten ikke oppleves farlig for din del, hva mener du med det? For om du prøver å si at det du skriver rett etterpå ikke er god nok grunn til å engang vurdere angstmedisiner så må du prøve å lure meg enda hardere. Hvor godt fungerer du i hverdagen? Dårlig, right? Da trenger du noen emosjonelle krykker my dude. Ingen skam i å ta imot hjelp. 

 

[BuffyAnneSummers]

og ",men... " hva da? Har andre tilstander som PTSD blitt utelukket? Mange blir feildiagnosert med depresjon eller generell angst når problemene ofte går mye mye dypere. 

Endret 7. november 2019 av BuffyAnneSummers

[Gjest 622ba...22d]

Tror brystsmerter kan være et symtom på angst? Hatt det de siste dagene, fryktelig irriterende, da jeg føler jeg nesten ikke får puste, samt at jeg blir mer "redd" av de plagene. Er nok litt i overkant redd for at noe skulle være galt med kroppen min. Lei av dette

Anonymous poster hash: 622ba...22d

[Gaea]

BuffyAnneSummers skrev (På 31.10.2019 den 23.05):

YO TS! Sjekk det her; kanskje noe for deg, en type fysioterapi som tar for seg ikke bare fysiske problemer men også mentale samtidig:

Hva er psykomotorisk fysioterapi?
Psykomotorisk fysioterapi retter seg mot bevisstgjøring og endring av spenningstilstandene i kroppen, og gir økt fortrolighet og kontakt med egen kropp.

Pust og spenningstilstand i muskulatur endrer seg i forhold til hvordan vi har det med oss selv.

Vedvarende spenningsmønster kan låse seg over tid, og gi smerter i muskler og skjelett, eller andre plager. Stress, bekymringer, konflikter, traumatiske opplevelser og livsbelastninger virker inn på vår kropp og kroppsopplevelse.

Psykomotorisk fysioterapi har som mål å være hjelp til selvhjelp. Behandlingen kan være individuell eller i gruppe.

https://fysio.no/Pasientinfo/Pasientbrosjyrer/Psykomotorisk-fysioterapi

Signerer på denne.Ved å gå til psykomotorisk fysioterapeut får du hjelp til pusteteknikk, avslapningsteknikk, grensesetting, hvordan du kan dempe spenningene i kroppen med noen lette øvelser og i tillegg kan du også få veiledning til fysisk trening, som man jo vet er godt dokumentert mot nervøsitet og angst. Du kan få veiledning til eksponeringsterapi og få samtaleterapi. Psykologibehandling alene kan hjelpe mange, men jeg har stort tro på psykomotorisk fysioterapi pga kombinasjon av det fysiske og psykiske aspektet ved angst/nervøsitet og henviser derfor selv videre når det er indikasjon for dette. Og man trenger heller ikke å være veldig syk, eller ha en spesiell diagnose, det er nok at du har utfordringer. Terapiformen er en slags til selvhjelp, hvor du selv gjerne får "hjemmelekser" og bør være proaktiv mellom behandlinger for å få best mulig utbytte, og terapiformen henter en del elementer ifra ordinær kognitiv terapi; for eksempel trippelkolonneteknikk/ABC-teknikker, det autonome kompass m.m. 

Går du privat er det gjerne dyrt, men er ikke noe ventetid, men hvis du blir henvist kan det ta noe tid, men da vil det også være langt billigere. 

[Gaea]

Gjest 622ba...22d skrev (På 13.11.2019 den 8.22):

Tror brystsmerter kan være et symtom på angst? Hatt det de siste dagene, fryktelig irriterende, da jeg føler jeg nesten ikke får puste, samt at jeg blir mer "redd" av de plagene. Er nok litt i overkant redd for at noe skulle være galt med kroppen min. Lei av dette

Anonymous poster hash: 622ba...22d

Ja, det er ikke utenkelig at brystsmerter er en symptom på angst. Både fordi man gjerne kjenner mer etter ved angst, og fordi at spenning i kroppen over tid kan gjøre en stiv og vond i muskulatur. Samt at en del med angst gjerne er inaktive, og på den måten får lettere vondt i muskulatur på grunn av overaktivering av noen muskler som kompenserer for svakere, underaktiverte muskler. Følelsen av å ikke få puste kan også skyldes stram muskulatur. I tillegg; Når man sliter med depresjon, nervøsitet eller angst, så lukker man gjerne kroppen som en slags beskyttelsesmekanisme, og det er jo ikke akkurat lett å puste om man ikke retter seg opp i kroppsholdningen. Skal du puste godt må du ikke synke sammen som en potetsekk. 

Brystsmerter og vanskeligheter for å puste kan skyldes stivhet i brystryggen, så prøv noen tøyeøvelser og litt utholdende styrketrening. Jeg er veldig sikker på at brystsmertene dine kommer til å få fort over om du setter i gang med dette. 

Jeg liker forresten veldig godt boken "Kongen anbefaler" av Ingvard Wilhemsen. Har vært pensum for meg tidligere, og det er veldig fin og lettlest bok