Vindturbinene blir stadig større: – Vi må sette en grense

[Kahuna]

Dette ligner ganske mye på Kinkardine platformene, så innfestingen lar seg nok løse.

 

Ellers passer vel denne løsningen også bra for en slik kombinasjon:

https://www.tu.no/artikler/ny-losning-for-havvindmoller-to-vindturbiner-pa-en-plattform/477594?key=xSmc5hKO

Nja, egentlig ikke. Greia med de to løsningene er at vindmøllen står på en ganske 'lett' konstruksjon hvor du kan la fundamentet bevege seg sammen med tårnet. En havmerd vil ha vesentlig større masse og da må festet til tårnet være mye sterkere, eller så må den ha et slags 'oppheng' som tillater at tårnet beveger seg uavhengig av merden.

[aanundo]

Nja, egentlig ikke. Greia med de to løsningene er at vindmøllen står på en ganske 'lett' konstruksjon hvor du kan la fundamentet bevege seg sammen med tårnet. En havmerd vil ha vesentlig større masse og da må festet til tårnet være mye sterkere, eller så må den ha et slags 'oppheng' som tillater at tårnet beveger seg uavhengig av merden.

Tviler på at du tenker rett, men det hadde vært fint om noen med erfaring fra maritime konstruksjoner kunne komme med sin vurdering.

Koncadyne plattformene bruker teknologien fra Nordsjøen ved å bruke bein som flyteelement, for å unngå store bevegelser.

Samtidig er det også slik at vindturbinen neppe vil dominere i styrkeberegningen, slik at plattformen vil vippe noe særlig p. g. a. vindturbinen.

Det er nok motsatt, at vindturbinen vil følge bevegelsene til plattformen.

Trolig er kreftene på fundamentet til vindturbinen størst på Kincadyne plattformen, sammenlignet med en havmerd av Nordlaks type, hvor arealet er 24000 kvm.

Arealet til Kincadyne plattformen er rundt 1000 kvm, og den generelle regelen er at plattformer med minst areal beveger seg mest i bølger.

Innfestingen er heller ikke noe problem, da det er snakk om et rør som sveises i bunnen og på toppen av plattformen, med en flens hvor vindturbinen festes.

Metodikken har vært brukt for mastrer helt tilbake til vikingetiden, selv om stål og sveising ikke er mer enn 100 år. 

[toreae]

Hvorfor må vingene lages som en del, hva mister man med å lage vingene i flere deler?

[aanundo]

Hvorfor må vingene lages som en del, hva mister man med å lage vingene i flere deler?

Hva er poenget med å ha vingene i flere deler?

Et litt underlig problemstilling, men kanskje det er en tanke bak?

[toreae]

Når man ser problemene med å transportere disse.

[aanundo]

Når man ser problemene med å transportere disse.

OK, men det er nok redusert styrke og samtidig opprettholde effekten som gjør oppdeling til en dårlig ide.

Du husker kanskje episoden med trebroen over E6, hvor lengden var så stor at den måtte bygges i 2 deler.

Reinertsen hadde ikke tatt høyde for at delingen medførte svekkelse, som resulterte i at en bro som skulle tåle 60 tonn kollapset da en trailer på 30 tonn kjørte over.

[toreae]

Den broen, og andre byggverk som er laget av tre, er lagd av mange deler. 

 

Jeg skjønner at om man har skjøter, så kommer det til å bli litt høyere totalvekt, men ytelsen burde vel bli den samme?

[G0RJS955]

Hvorfor må vingene lages som en del, hva mister man med å lage vingene i flere deler?

Vingene er svært vektsensitive deler av konstruksjonen. Enhver skjøt betyr økt vekt, og økt vekt betyr vesentlig større krefter når bladene roterer på det raskeste. Enhver komponent (skjøter, fester, bolter...) er potensielle feilkilder, også noe en vil redusere. Videre er det viktig å holde kantene rene for enhver ujevnhet, for disse kan gi støy, og folk er allerede følsomme nok for støy fra slike anlegg.

 

Tilsammen er fordelene såpass viktige at de oppveier for problemene med å støpe og ikke minst transportere disse enormt lange bladene.