Gå til innhold
Spørsmål om helse? Still spørsmål anonymt her ×
Husk at de som svarer ikke nødvendigvis er helsefaglig personell. Ta kontakt med fastlege ved bekymringer!

Vanskelig situasjon, vet ikke hva jeg skal gjøre


AnonymDiskusjon

Anbefalte innlegg

Okei, jeg er en jente 20 år, bor hjemme hos min far.

 

Jeg har hatt store problemer psykisk, depresjon, angst, pf, gått til behandling i flere år uten at jeg har fått stort ut av det. Jeg får minstesum AAP i støtte fra nav.

 

Jeg føler jeg ikke passer inn noen steder, alt som er helt normalt for andre kan være kjempe vanskelig for meg. Jeg funker ikke sosialt, ikke en gang med min egen familie. Ikke fordi vi ikke har et godt forhold, men fordi alle føles ukjente for meg, jeg har ingen "connection" i det hele tatt og jeg føler meg som en kald robot når jeg prater med andre, jeg klarer ikke å uttrykke meg selv med verken ord eller følelser, selv om på innsiden kan det være en Berg og dalbane av følelser for meg.. Og jeg føler meg veldig dum i alle situasjoner.

 

Jeg har lyst til å flytte hjemmefra fordi jeg orker ikke å være innpå andre mennesker hele tiden. Men jeg vet ikke hvordsn jeg skal gjøre det. Jeg er redd for å ta kontakt, jeg vet ikke hva jeg skal si eller spørre om, jeg har sett rundt om å leie i flere år men jeg har ikke klart noen ting.

 

Jeg har heller ikke veldig god økonomi, 12000 i mnd, det er fint sånn det er nå, men skal jeg flytte for meg selv så er det ikke mye. Jeg prøver å komme inn på skole igjen også, vg3, delt opp i to år.

 

Jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg eller hva jeg skal gjøre. Jeg klarer ikke engang å si hva jeg vil, jeg vet jo ikke hva jeg vil selv heller, jeg har så og si heller ingen meninger...

 

Anonymous poster hash: 523a0...1f0

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Tenkte å spørre om en ting jeg nettopp har lest litt om, spiser du fornuftig og godt og variert?
Kan anbefale deg å kjøre på med litt ekstra vitaminer i en periode, sørg for å ha i deg D3 og B12 og B6 som er viktige for normale mentale funksjoner, dosen for D3 skal være omtrent 1000 IU for en voksen person men ved alvorlig deficit over tid kan man øke den til 2 tabletter daglig.

Mens du kjører på med ekstra vitaminer anbefaler jeg å finne noen som du kan prate med før du så tar steget for å bo for deg selv, årsaken til dette er at mye av det du sier er noe som ligner på psykiske problemer og da kan det være greit å få hjelp og støtte for å få den styrken du trenger for å ta stegene videre.

Lenke til kommentar

Dette hørtes ikke mye gøy ut nei. Du nevner at du vil flytte vekk, pågrunn av at du ikke orker å være oppå andre mennesker hele tiden. Mennesker kommer alltid til å være her, på privaten og i arbeidslivet, man kommer ikke langt på egenhånd. Som jeg sa på en annen tråd her, en dag falt en mann ut i elva, han kunne ikke svømme, den samme dagen lærte han det - og han ble en fantastisk god svømmer. Det er noe i det altså.

 

Hva interesser har du? Liker du å hjelpe andre folk? Du er garantert flinkere enn meg i noe, hva er det? Fokuser på det! Om det er å spille gitar eller å tegne, hold fast på det.

 

Jeg anbefaler, på det absolutt sterkeste til alle og enhver som sliter med å passe inn en plass til å bli med i en veldedig organisasjon. Røde Kors har mye kjekt, der finner du folk som har millionlønn som kjører fine porscher, til folk som ikke har 2 kroner, men alikevell velger å gå ut av sin vei for å hjelpe folk. Ingen dømmer, du er en del av noe større. Røde Kors hjelpekorps er til å anbefale, sjekk ut dine muligheter nær deg. Plutselig kommer du borti en som har behov for en ekstra hånd på jobben, eller så finner du noen gode venner du kan dele et par øl med på en fredags kveld. 1 sekund kan forandre hele livet ditt. Vær rundt folk som utfordrer måten du tenker på - å gjør deg til en bedre person.

 

Personer som heller mer tennveske på bålet ditt, istede for folk som vil slukke det - det er folk du vil ha rundt deg.

 

På en annen side har alt en kobling her i livet. Spiser du bra mat, legger deg til rett tid, fjerner dårlige vaner, så kommer livet til å gå ekstremt mye bedre. Bytt dårlige vaner med gode vaner.

 

NAV får mye drit, men de gjør mye bra også. Om du gjør din egen research litt på nett og viser dette til din veileder så finner man som oftest løsninger. Noe drømmeliv på AAP får man ikke, det blir mye billig pastamiddager, men du lever. Og du kommer deg ut av det til noe bedre til slutt, garantert!

 

Om du trenger noen å snakke med så kan du sende meg en melding. Vi kan skype, bare skrive meldinger her på forumet, hva enn du vil. Jeg har troen på deg. Jeg kan gjerne være vennen din - vi kan snakke om absolutt alt!

 

Om jeg høres kjedelig og teit ut så er det mange andre du kan snakke med her på forumet, sjekk ut denne tråden her: https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=852530&page=1

 

ALDRI GI OPP. Du finner ut av dette. Idag legger du deg til å sove, og i morgen i det sekundet føttene dine treffer bakken så starter en fantastisk dag. En dag der du er i fokus, en dag du skal trives med.

Endret av Bad Dog
Lenke til kommentar

Er det egentlig så lurt å flytte ut?

 

En ting er jo at din far presumtivt gir den en viss sosial kontakt med et annet menneske, noe annet er at han vil kunne hjelpe deg mer hvis noe skjer enn hvis du bor for deg selv. Bor du for deg selv og du isolerer deg selv kan dette være skadelig over tid.

 

Noe helt annet er at du bør ha en viss respekt for samfunnet. Bostøtte er ikke laget for folk som "ikke har lyst" til å bo hjemme, men for de som ikke kan bo hjemme.

 

Vi må alle bidra. Du får altså 12 000,-  mnd fordi du kanskje er for syk til å arbeide. Med hvilken moralsk rett kan du kreve at jeg og alle andre skattebetalere skal betale mer for deg bare fordi du har en "lyst" til noe?

 

Hvis du har psykiske problemer må du ta dette opp med fastlegen din, og NAV.

 

En veldig god start for å kontakt med andre mennesker er å ha faste rammer i livet, og en fast jobb er derfor veldig lurt. En jobb på "kassa på rimi" gir deg kolleger du kan snakke med. Det aller dummeste du gjør er å sitte hjemme å tenkte på hvor fælt du har det.

Lenke til kommentar

Okei, jeg er en jente 20 år, bor hjemme hos min far.

 

Jeg har hatt store problemer psykisk, depresjon, angst, pf, gått til behandling i flere år uten at jeg har fått stort ut av det. Jeg får minstesum AAP i støtte fra nav.

 

Jeg føler jeg ikke passer inn noen steder, alt som er helt normalt for andre kan være kjempe vanskelig for meg. Jeg funker ikke sosialt, ikke en gang med min egen familie. Ikke fordi vi ikke har et godt forhold, men fordi alle føles ukjente for meg, jeg har ingen "connection" i det hele tatt og jeg føler meg som en kald robot når jeg prater med andre, jeg klarer ikke å uttrykke meg selv med verken ord eller følelser, selv om på innsiden kan det være en Berg og dalbane av følelser for meg.. Og jeg føler meg veldig dum i alle situasjoner.

 

Jeg har lyst til å flytte hjemmefra fordi jeg orker ikke å være innpå andre mennesker hele tiden. Men jeg vet ikke hvordsn jeg skal gjøre det. Jeg er redd for å ta kontakt, jeg vet ikke hva jeg skal si eller spørre om, jeg har sett rundt om å leie i flere år men jeg har ikke klart noen ting.

 

Jeg har heller ikke veldig god økonomi, 12000 i mnd, det er fint sånn det er nå, men skal jeg flytte for meg selv så er det ikke mye. Jeg prøver å komme inn på skole igjen også, vg3, delt opp i to år.

 

Jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg eller hva jeg skal gjøre. Jeg klarer ikke engang å si hva jeg vil, jeg vet jo ikke hva jeg vil selv heller, jeg har så og si heller ingen meninger...

 

Anonymous poster hash: 523a0...1f0

 

Huff, trist å lese at det er blitt så innviklet da. Unner ingen å ha det sånn!

 

12 000 i måneden etter skatt? Det er egentlig ikke så dårlig. Jeg har litt over 13 000, og klarer meg temmelig ok. Bor alene i leilighet til 8500, inkludert strøm, tv og internett. Har også en liten gjeld jeg betjener, så jeg har ikke mye igjen til mat og ekstra, men det går. Har søkt om bostøtte, noe andre her har nevnt, og du får vanligvis det innvilget. Det kan være faktorer som klusser det til, men det er nok ikke ofte det skjer.

 

Det er noen få ting som er fundamentalt viktige i livet, mener jeg. Det blir en generell liste, men jeg bare nevner det fordi jeg føler du kan ha nytte av å lese det:

 

1) Økonomi. AAP er jo en ganske trygg inntekt, men hvis du får innvilget ung uføretrygd, noe jeg antar at du får siden du går til terapeut, så har du en sikker inntekt. Nå mener jeg ikke å implisere at du har som ambisjon å være uføretrygdet resten av livet, men som et økonomisk fundament og livsgrunnlag, så er det et godt utgangspunkt.

 

2) Bosituasjon. Hvis du mener du kan få det bedre av å ha litt rom rundt deg, så tipper jeg at du ville hatt godt av å bo for deg selv. Det kan være fint å ha familie og nære relasjoner rundt seg, men det kan også være vanskelig og destruktivt. Det skal ganske mye til for at slike psykososiale forbindelser skal gå helt knirkefritt gjennom hele oppvekstperioden og voksenlivet. Det er nok heller unntaket som bekrefter regelen enn at det er normalen. Så hvis du tror du har gode indikatorer på at du får innvilget uføretrygd, så anbefaler jeg at du fortsetter å lete. Det er ikke så mye annet å gjøre enn å jobbe med det, du må vite hva du ser etter. Jeg har leid små leiligheter hele voksenlivet for å betale minst mulig. Men det har også vært kummerlig, og det er slitsomt å leve sånn. Hvis du ikke kan leie noe med en viss standard og romslighet, så vil jeg være forsiktig med å anbefale å ta hva som helst. Prøv å tenk hvor lenge du har lyst til å leie også. Ett siste poeng jeg vil komme med: Det er ikke ofte familier får det til, og det er som skrevet oftest unntaket som bekrefter regelen, men noen familier fungerer det så bra at de kan samle økonomien, betale gjelden på huset fortest mulig, og dermed spare nok penger til at barna kan få kjøpe sine egne steder tidligst mulig i livet. Så jeg bør ha skrevet det, at før du kaster deg ut i leiemarkedet og betaler 120 000 i året, 1 200 000 på 10 år, 6 000 000 på 50 år ..... så anbefaler jeg deg å prøve å tenke på hvor mye penger du kan spare ved å bo hjemme. Du kan heller prøve å reise litt av og til, for å få litt luft i hodet og se litt andre mennesker, selv om du skriver du ikke har lett for akkurat dét.

 

3) Det psykologiske og psykososiale. Dette er noe som er en konstant treningsprosess. Man kan isolere seg så mye man vil, for å tenke og fundére på ting. Man kan være sosial på internett. Og så lenge man har en inntekt fra det offentlige, så er det jo egentlig ikke mange grunner til å være så veldig sosial. Men likevel, det kan komme perioder i livet hvor man kunne ønske man hadde en viss ferdighet i å omgås andre mennesker. Hvis man skal reise, på møter, kurs, avtaler, restaurant, kanskje date. Så å tenke litt gjennom hvordan man ter seg, og prøve å vite hva "normalen" er, så tenker jeg man er godt på vei. Å bruke sosiale medier og moteikoner som median er aldri en god idé. Alt som er kapitalistisk motivert må man bygge inn store sikringer mot. Men jeg vil også nevne at samfunnet vi lever i, er temmelig myntet på at vi -skal- høre til et sted, passe inn, og bli et "produktivt" medlem av samfunnet. Det er ikke alle som er anlagt til å passe inn i det store tannhjulsystemet. Samfunns- og verdensøkonomien har sin egen fremdrift, og å forvente at alle skal være født til å henge med på den karusellen er urealistisk. Ikke ha dårlig samvittighet. Du skriver jo også at du har lyst til å studere. Så jeg føler du har en viss selvtillit, men at du er usikker på den generelle livsretningen. Da er det viktig å fortsette selvrefleksjon, skrive ned tanker om livet, hva du ønsker. Verden og samfunnet er stort, det er uendelige muligheter, og det er mange miljøer og arbeidsplasser. Når man finner et sted man "passer inn", så kan det føles ganske givende, hvis det er det man ønsker.

 

4) Personlig hygiene og en viss selvdisiplin innen kosthold og trening. Gir mestringsfølelse å vite at man klarer å opprettholde seg selv, selv om man kanskje ikke er så sosial. Å leve i rot, kaos og å konstant føle seg skitten går utover selvfølelsen. Gode vaner er viktig å ha når man eldes også. En av mine hovedmotivasjoner for ikke å spise for mye usunn mat, og å være delvis aktiv, er at jeg vil ha en viss helse så jeg klarer å ta vare på meg selv når jeg blir gammel og grå.

 

5) Nytelse. Å finne en balanse mellom ansvar og nytelse er viktig. Man kan føle at man ikke fortjener det hvis man ikke henger med på samfunnskarusellen. Men å stenge seg selv ned fordi man ikke har funnet sin plass virker mot sin hensikt. Så du må prøve å finne noen gleder i livet - god mat behøver ikke være så usunn. Å nyte en gåtur i naturen eller rundt byen kan være givende. Å finne en god tv-serie. Jeg for min del liker å se på godt lagde astronomiprogrammer- og dokumentarer, som gir svar på hvordan vi har oppstått og hvordan universet fungerer. Gjennom nytelse kan livet gi mye mening. Angående rus og alkohol, så har du ikke skrevet noe om det. Jeg vil anbefale deg av personlig erfaring, å ikke bruke hverken noe rusmidler eller alkohol. Dette forstyrrer den naturlige biologiske kroppsbalansen, og fjerner fokus fra egentlige mål i livet. Jeg kan ikke bestemme hva du skal gjøre, dette er bare mine anbefalinger basert på egne erfaringer. Man må prøve å se livet i perspektiv. Det er mange i verden som går sultne til sengs hver eneste dag, som ikke har helsetilbud overhodet, og som ikke har tak over hodet. Å bare ha disse tingene tilgjengelig for seg i livet, er egentlig en utrolig heldig situasjon allerede. Dog jeg mener at alle i hele verden burde ha disse tingene dekket, så har vi ikke kommet så langt enda. Å nyte enkle gleder er noe veldig mange drømmer om. Så ikke ta noe for gitt.

 

6) Selvrefleksjon. Å finne ut hvilken yrkesretning du vil bevege deg mot og hva du vil i livet er en konstant prosess. Kjøp deg en bok og skriv på notisblokk på pc. Skriv ned alt du tenker, få i gang selvutviklingsprosessen, og hold den gående resten av livet. Å bli din egen psykolog kan være ett av de viktigste trekkene i hele livet. Prøv å øve deg på å komprimére tankene ned i færre setninger. Men selvsagt også skrive ting i lengde og detalj om det kallet kommer.

 

Livet har veldig mye å by på. Det er utrolig mye informasjon om alle slags mulige temaer man kan finne ut og lese om. Man må prøve å finne noe som gjør en lidenskapelig interessért. Når man finner ut hva man har lidenskap for, blir livet fort litt lettere. Så kan man prøve å tenke ansvar og samfunnsbidrag etterpå, selv om det egentlig skal komme først, så føler jeg at når man har blitt født inn i en situasjon i livet som blir for vanskelig å håndtére fundamentalt, da bør man prøve å stable seg selv på beina grundig før man i det hele tatt tenker på å begynne å bidra.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Huff, trist å lese at det er blitt så innviklet da. Unner ingen å ha det sånn!

 

12 000 i måneden etter skatt? Det er egentlig ikke så dårlig. Jeg har litt over 13 000, og klarer meg temmelig ok. Bor alene i leilighet til 8500, inkludert strøm, tv og internett. Har også en liten gjeld jeg betjener, så jeg har ikke mye igjen til mat og ekstra, men det går. Har søkt om bostøtte, noe andre her har nevnt, og du får vanligvis det innvilget. Det kan være faktorer som klusser det til, men det er nok ikke ofte det skjer.

 

Det er noen få ting som er fundamentalt viktige i livet, mener jeg. Det blir en generell liste, men jeg bare nevner det fordi jeg føler du kan ha nytte av å lese det:

 

1) Økonomi. AAP er jo en ganske trygg inntekt, men hvis du får innvilget ung uføretrygd, noe jeg antar at du får siden du går til terapeut, så har du en sikker inntekt. Nå mener jeg ikke å implisere at du har som ambisjon å være uføretrygdet resten av livet, men som et økonomisk fundament og livsgrunnlag, så er det et godt utgangspunkt.

 

2) Bosituasjon. Hvis du mener du kan få det bedre av å ha litt rom rundt deg, så tipper jeg at du ville hatt godt av å bo for deg selv. Det kan være fint å ha familie og nære relasjoner rundt seg, men det kan også være vanskelig og destruktivt. Det skal ganske mye til for at slike psykososiale forbindelser skal gå helt knirkefritt gjennom hele oppvekstperioden og voksenlivet. Det er nok heller unntaket som bekrefter regelen enn at det er normalen. Så hvis du tror du har gode indikatorer på at du får innvilget uføretrygd, så anbefaler jeg at du fortsetter å lete. Det er ikke så mye annet å gjøre enn å jobbe med det, du må vite hva du ser etter. Jeg har leid små leiligheter hele voksenlivet for å betale minst mulig. Men det har også vært kummerlig, og det er slitsomt å leve sånn. Hvis du ikke kan leie noe med en viss standard og romslighet, så vil jeg være forsiktig med å anbefale å ta hva som helst. Prøv å tenk hvor lenge du har lyst til å leie også. Ett siste poeng jeg vil komme med: Det er ikke ofte familier får det til, og det er som skrevet oftest unntaket som bekrefter regelen, men noen familier fungerer det så bra at de kan samle økonomien, betale gjelden på huset fortest mulig, og dermed spare nok penger til at barna kan få kjøpe sine egne steder tidligst mulig i livet. Så jeg bør ha skrevet det, at før du kaster deg ut i leiemarkedet og betaler 120 000 i året, 1 200 000 på 10 år, 6 000 000 på 50 år ..... så anbefaler jeg deg å prøve å tenke på hvor mye penger du kan spare ved å bo hjemme. Du kan heller prøve å reise litt av og til, for å få litt luft i hodet og se litt andre mennesker, selv om du skriver du ikke har lett for akkurat dét.

 

3) Det psykologiske og psykososiale. Dette er noe som er en konstant treningsprosess. Man kan isolere seg så mye man vil, for å tenke og fundére på ting. Man kan være sosial på internett. Og så lenge man har en inntekt fra det offentlige, så er det jo egentlig ikke mange grunner til å være så veldig sosial. Men likevel, det kan komme perioder i livet hvor man kunne ønske man hadde en viss ferdighet i å omgås andre mennesker. Hvis man skal reise, på møter, kurs, avtaler, restaurant, kanskje date. Så å tenke litt gjennom hvordan man ter seg, og prøve å vite hva "normalen" er, så tenker jeg man er godt på vei. Å bruke sosiale medier og moteikoner som median er aldri en god idé. Alt som er kapitalistisk motivert må man bygge inn store sikringer mot. Men jeg vil også nevne at samfunnet vi lever i, er temmelig myntet på at vi -skal- høre til et sted, passe inn, og bli et "produktivt" medlem av samfunnet. Det er ikke alle som er anlagt til å passe inn i det store tannhjulsystemet. Samfunns- og verdensøkonomien har sin egen fremdrift, og å forvente at alle skal være født til å henge med på den karusellen er urealistisk. Ikke ha dårlig samvittighet. Du skriver jo også at du har lyst til å studere. Så jeg føler du har en viss selvtillit, men at du er usikker på den generelle livsretningen. Da er det viktig å fortsette selvrefleksjon, skrive ned tanker om livet, hva du ønsker. Verden og samfunnet er stort, det er uendelige muligheter, og det er mange miljøer og arbeidsplasser. Når man finner et sted man "passer inn", så kan det føles ganske givende, hvis det er det man ønsker.

 

4) Personlig hygiene og en viss selvdisiplin innen kosthold og trening. Gir mestringsfølelse å vite at man klarer å opprettholde seg selv, selv om man kanskje ikke er så sosial. Å leve i rot, kaos og å konstant føle seg skitten går utover selvfølelsen. Gode vaner er viktig å ha når man eldes også. En av mine hovedmotivasjoner for ikke å spise for mye usunn mat, og å være delvis aktiv, er at jeg vil ha en viss helse så jeg klarer å ta vare på meg selv når jeg blir gammel og grå.

 

5) Nytelse. Å finne en balanse mellom ansvar og nytelse er viktig. Man kan føle at man ikke fortjener det hvis man ikke henger med på samfunnskarusellen. Men å stenge seg selv ned fordi man ikke har funnet sin plass virker mot sin hensikt. Så du må prøve å finne noen gleder i livet - god mat behøver ikke være så usunn. Å nyte en gåtur i naturen eller rundt byen kan være givende. Å finne en god tv-serie. Jeg for min del liker å se på godt lagde astronomiprogrammer- og dokumentarer, som gir svar på hvordan vi har oppstått og hvordan universet fungerer. Gjennom nytelse kan livet gi mye mening. Angående rus og alkohol, så har du ikke skrevet noe om det. Jeg vil anbefale deg av personlig erfaring, å ikke bruke hverken noe rusmidler eller alkohol. Dette forstyrrer den naturlige biologiske kroppsbalansen, og fjerner fokus fra egentlige mål i livet. Jeg kan ikke bestemme hva du skal gjøre, dette er bare mine anbefalinger basert på egne erfaringer. Man må prøve å se livet i perspektiv. Det er mange i verden som går sultne til sengs hver eneste dag, som ikke har helsetilbud overhodet, og som ikke har tak over hodet. Å bare ha disse tingene tilgjengelig for seg i livet, er egentlig en utrolig heldig situasjon allerede. Dog jeg mener at alle i hele verden burde ha disse tingene dekket, så har vi ikke kommet så langt enda. Å nyte enkle gleder er noe veldig mange drømmer om. Så ikke ta noe for gitt.

 

6) Selvrefleksjon. Å finne ut hvilken yrkesretning du vil bevege deg mot og hva du vil i livet er en konstant prosess. Kjøp deg en bok og skriv på notisblokk på pc. Skriv ned alt du tenker, få i gang selvutviklingsprosessen, og hold den gående resten av livet. Å bli din egen psykolog kan være ett av de viktigste trekkene i hele livet. Prøv å øve deg på å komprimére tankene ned i færre setninger. Men selvsagt også skrive ting i lengde og detalj om det kallet kommer.

 

Livet har veldig mye å by på. Det er utrolig mye informasjon om alle slags mulige temaer man kan finne ut og lese om. Man må prøve å finne noe som gjør en lidenskapelig interessért. Når man finner ut hva man har lidenskap for, blir livet fort litt lettere. Så kan man prøve å tenke ansvar og samfunnsbidrag etterpå, selv om det egentlig skal komme først, så føler jeg at når man har blitt født inn i en situasjon i livet som blir for vanskelig å håndtére fundamentalt, da bør man prøve å stable seg selv på beina grundig før man i det hele tatt tenker på å begynne å bidra.

 

Dette, er uten tvil den beste kommentaren jeg har sett på dette forumet til dags dato.

 

Var litt off-topic, men klarte ikke la vær.

 

Jævlig bra - som vi sier på godt norsk. :)

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...