Regler i veilag

[AnonymDiskusjon]

Veien her jeg bor driftes av et veilag. I forbindelse med årsmøtet ble det tatt opp et ønske om å gjøre en større utbedring av veien i forbindelse med det årlige vedlikeholdet. Dette ble nedstemt på årsmøtet. Styret har imidlertid likevel utført den store oppgraderingen av veien, og vi sitter igjen med en megaregning for noe vi stemte ned. Jobben som er gjort er heller ikke satt ut på anbud, men utført av en i veilaget som driver som entreprenør. Det fins ingen spesifisert faktura, og summen er hinsides hva en slik jobb burde koste spør du meg.

 

Hvilke rettigheter har man her? Mange nekter å betale, siden dette ble nedstemt. Kan man gjøre det? Fins det noen lover/regler?

 

Anonymous poster hash: dc2f8...eef

[newman221]

Jøss, er det mulig? Snakker vi korrupsjon her? 

Utbedre veier er generelt sett ganske dyrt, så ikke nødvendigvis overfakturering. Men dersom prisen er uforsvarlig høy, og arbeidet er utført av selskapet til en som sitter i styret høres det ille ut. 

[Villfaren]

Dette er ille. De har i teorien ikkje myndighet til å utføre denne form for arbeid om det blir nedstemt på generalforsamlingen.

Mange som ikkje tror slike ting er noe alvorlig siden det bare "lekes alvorlig", men det er jo akkurat det det er.

 

Hadde eg vært en av de som nedstemte det hadde eg aldri betalt. Og hadde de tatt penger fra felleskassen uten flertall hadde eg anmeldt de for tyveri

[krikkert]

Her finnes det to problemstillinger. Disse kan variere ut fra vedtekter. Siden du ikke skriver noe om vedtekter går jeg ut fra lovens hovedregler.

 

1) Er veilaget forpliktet til å betale?

 

Som hovedregel har styret legitimasjon til å binde veilaget. Det vil si at hvis styret har skrevet under må veilaget i utgangspunktet betale (og så eventuelt kreve erstatning fra styret).

 

Det finnes to praktiske begrensninger. Den ene begrensningen er at styret i et veglag, med mindre vedtektene sier noe annet, bare kan ta avgjørelser om den daglige driften. Dette følger av ordlyden i veglova § 55, og innebærer at styrets myndighet ligner mer på daglig leder i et aksjeselskap enn styret i et aksjeselskap.

 

Den andre praktiske begrensningen er at den som vet eller burde vite at styret gjør noe det ikke har lov til (f.eks. fordi det er blitt forbudt av årsmøtet) ikke kan kreve noen rett han burde vite at han ikke har.

 

Her ser det ut som om begge unntakene kan være aktuelle. Det er truffet vedtak som går langt utenfor det styret etter loven er tillagt rett til, og den aktuelle entreprenøren burde ha visst om at årsmøtet hadde sagt nei.

 

2) Hvis veilaget må betale, skal veilaget sitte igjen med regningen?

 

Nei, antagelig ikke. Det finnes få situasjoner hvor man som styremedlem nesten alltid havner i erstatningsansvar, men direkte brudd på overordnet organs (årsmøtets) vedtak er ett av dem.

 

Antagelig vil styret her være erstatningsansvarlig for veilagets økonomiske tap - forutsatt at veilaget må betale.

 

Videre fremgangsmåte

Her bør det innkalles til ekstraordinært årsmøte med det formål å kaste ledelsen. Dette er et alvorlig tillitsbrudd slik det er presentert.

[AnonymDiskusjon]

Entreprenør visste om at det hele var nedstemt, da han også er med i veilaget.

Er det noen lover å regler for slike ting?

 

Anonymous poster hash: dc2f8...eef

[krikkert]

Lite som går eksplisitt på veglag, og ikke som du kan presentere og si "Haha! Her ser dere at dere tok feil!". Vedtektene i veglaget vil antagelig si noe om dette.