Superlærer Einar Rasmussen spurte seg selv: - Hvor tynn er det mulig å gjøre en mattebok?

[mosedotten]

Det er alt for lite sang i matematikken.....I barnehagen lærer de å synge alfabetet, de synger til hundre osv. Og det man synger husker man.... Her er en kjent sang (med noen xtra vers) hvor barn mellom 5-7 kan lære oppbygninga av titalls-systemet fra e'n til titusen.....:

 

1 og 2 og 3 INDIANERE

4 og 5 og 6 INDIANERE

7 og 8 og 9 INDIANERE

10 INDIANERE SMÅ

 

BAMSEN HAN VAR STOR OG DIGER

DIGRE TENNER SOM EN TIGER

ALLE INDIANERNE LØP SIN VEI

DE TRENGTE HJELP I EN FEI

 

SÅ DA KOM

 

10 (Skal synges; E'n ti, to ti, tre ti afrikanere….(Alle tiere skal telles!))

20

30 AFRIKANERE

 

 

40

50

60 AFRIKANERE

 

 

70

80

90 AFRIKANERE

 

10*10 (ti ti) AFRIKANSKE DUNDRE ; 100!!! (vanskelig å finne rimord til hundre)

 

HYSJ, DER HØRTE JEG DET KNAKET

HYSJ DER HØRTE JEG DET BRAKET

BAMSEN VILLE HA SEG STEIK

GUBBAN BLEI SKIKKELIG BLEIK.

OG DA KOM

 

100

200

300 SAMA

 

 

400

500

600 SAMA

 

 

700

800

900 SAMA

 

10 * 100 (ti hundre) GJORDE SUSEN; 1000!!!!

 

 

SAMAN DRO BAMSEN HJEM TIL GAMMEN

JOIKA FØRR BAMSEN ALLE SAMMEN

BAMSEN OG SAMAN DRAKK OG FÆSTA

OG SÅ INVITERT DÆM GJESTA

 

SÅ DA KOM:

 

1000

2000

3000 DAMER

 

 

4000

5000

6000 DAMER

 

 

7000

8000

9000 DAMER

 

10 * 1000 I BÆRRE TRUSEN; TI TUSEEEEN!!!

 

10 000

 

 

Dermed har barna lært at det er ti tusen i titusen, ti hundre i tusen, ti ti i hundre og ti enere i ti og kan dermed addere og subtrahere ethvert firesifra tall....enkelt som bare det...

[Mæs]

Jeg liker hovedtankene med å splitte klasser. Jeg er dog litt skeptisk til at lærere klarer å håndtere all kompleksiteten en slik skoleform fører med seg.

 

Det må være mulig å klatre i systemet, samt å falle i systemet. Eleven kan ikke være låst i dusteklassen for alltid, kun fordi den gjorde det dårlig på en prøve i 1. Klasse og vice versa.

 

Dette gjør at opprykk og nedrykks funksjoner for hver enkelt elev må implementeres. Hva skjer så når flere rykker ned enn opp? Da må man fordele resurser fra toppen og ned. Kort sagt, fryktelig mye avansert logistikk å håndtere for en eller flere lærere. Her kan man jo vurdere implementasjon om man er så heldig å ha resurser som har gått teach first løpet. Disse resursene er sivilingeniører og jobber som lærere og kan håndtere kompleks logistikk.

 

En annet parameter jeg ser for meg kan slå negativt ut er mangelen på kontinuitet. Trygghet er vel også viktig for læringen, nye lærere og nye medelever flere ganger i året er vel muligens omvent proposjonalt med trygghet.

[minigrill]

Eller 1 lærer på 10 elever i separat klasserom kan også fungere ganske bra. 25 - 30 elever på 1 lærer er "idioti".

Som lærer kan jeg bekrefte dette.

[minigrill]

Jeg liker hovedtankene med å splitte klasser. Jeg er dog litt skeptisk til at lærere klarer å håndtere all kompleksiteten en slik skoleform fører med seg.

 

Det må være mulig å klatre i systemet, samt å falle i systemet. Eleven kan ikke være låst i dusteklassen for alltid, kun fordi den gjorde det dårlig på en prøve i 1. Klasse og vice versa.

 

Dette gjør at opprykk og nedrykks funksjoner for hver enkelt elev må implementeres. Hva skjer så når flere rykker ned enn opp? Da må man fordele resurser fra toppen og ned. Kort sagt, fryktelig mye avansert logistikk å håndtere for en eller flere lærere. Her kan man jo vurdere implementasjon om man er så heldig å ha resurser som har gått teach first løpet. Disse resursene er sivilingeniører og jobber som lærere og kan håndtere kompleks logistikk.

 

En annet parameter jeg ser for meg kan slå negativt ut er mangelen på kontinuitet. Trygghet er vel også viktig for læringen, nye lærere og nye medelever flere ganger i året er vel muligens omvent proposjonalt med trygghet.

1. Å splitte klasser er helt normalt i skolehverdagen. Hvorfor skulle noen lærere ikke klare dette? Splitting av klassene fører til færre elever å forholde seg til.

2. Denne funksjonen du snakker om kalles tilpasset opplæring, noe alle elever har krav på, slik at det ikke skal være nødvendig å "rykke opp" til et "høyere nivå". Det er ikke uvanlig at elever som er ekstremt mye flinkere i for eksempel matte får arbeidsbok fra trinnet over.

[G]

Når elevene blir bittelitt eldre, så vil jeg foreslå en gradvis overgang til at elev får velge dybde i fag. Og kanskje også nedprioritere fag, dersom de ønsker dette, men her må de likevel delta og oppnå et minimumsnivå i de fagene som velges bort. Dersom du kan velge bort halve tiden på et emne innen norsken f.eks., så ville det hjulpet mye. Mye av det som læres bort i norsktimene er for elever som skal bli skolelærere egentlig. Det er så mye "søppel" man aldri får særlig bruk for, det er mitt inntrykk fra når jeg var elev.

 

Tilstanden har jo endret seg voldsomt, til det bedre og til det verre. Det må kunne gå an å "bort-komprimere" ihvertfall noen år og nytte tiden til noe mer vettugt. Om det så er praktiske ekstraaktiviteter så får det bli det for de som ønsker å bli håndverker eller noe slikt. For de som behøver å ha litt mer faglig dybde i sitt håndverkerfag for å kunne regne, tenke fysikk eller hva det måtte være. Så kan de velge det tidligere, men få brorparten på videregående skole, eller også allerede på ungdomsskolen?

Endret 24. juli 2018 av G

[CXSUB4BA]

Liten skrift og A3 format....da blir den ganske tynn...