Gå til innhold

Ingeniør advarte om sprekker før brukollaps som drepte seks


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Jeg har lastet ned pdf fila med prinsipptegninger og en del mål; https://facilities.fiu.edu/projects/BT_904/MCM_FIGG_Proposal_for_FIU_Pedestrian_Bridge_9-30-2015.pdf

Ut fra tegninger her så måler jeg vinkelen på det ytterste skråstaget, merket truss 11, til å være ca 58 grader fra vertikalen. Vekta på hele spennet er oppgitt til 960 tonn. Halvparten blir da 480 tonn på hver side. Noe av dette hviler direkte på fiundamentet, det tilsvarer den ytterste vertikale søylen og ca halvparten av spennet av dekket og taken mellom enden og det ytterste skråstaget. Resten blir overført til fundamentet gjenom skråstaget på 58 graders vinkel. La oss si 20 tonn hviler direkte på fundamentet. Da blir det 480-20 tonn / cos58 = 868 tonn trykk på det ytterste skråstaget.

I flg pdf fila så ser det ut som dette skråstaget har dimensjoner på 1' 9" x 2'. Det skulle tilsvare ca 55,5 cm x 66 cm = 3663 cm2. 868 tonn / 3663 cm2 = 237 kg/cm2. I tillegg kommer spenn fra spennstavene og sikkert noe bøye/skjærkrefter + lokale stresskonsentrasjoner fra innfestingsplatene for spennstavene. Og så er faktisk tverrsnitt noe mindre pga hull for spennstavene. Da snakker vi kanskje om trykkspenninger på ca 300 kg/cm2 lokalt og i allefall ca 240 kg/cm2 for hele tverrsnittet av skråstaget.

For de som har greie på betong, hvordan høres disse belastningene ut? Er ikke 250-300 kg/cm2 ganske høyt? Og dette er jo aktuelle belastninger, ingen sikkerhetsfaktor inkludert.

Endret av SteinarN
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Jeg glemte å si jeg har studert bilder og video av kollpasen, og det er klart at det enten er det ytterste skråstaget som svikter i kompresjon eller dekket under skråstaget som svikter i strekk. Da dekket er mye mer massivt enn skråstaget så anser jeg det som lite sannsynlig at det er dekket som svikter. Dessuten så er belastninga på dekket flere ganger høyere på midten av spennet enn det er nært enden hvor konstruksjonen åpenbart svikter i dette tilfellet. Alternativt kan det tenkes at det ytterste skråstaget blir revet løs fra dekket helt på enden over fundamentet. Men på videoen så ser det ut som øvre ende av skråstaget beveger seg nedover helt i begynnelsen av kollapsen. Dette kunne tenkes å passe med at toppen av staget feiler i en kombinasjon av trykk og skjær, altså et noe skrått brudd.

 

 

Det er mulig å bruke punktum og komma tasten for å gå frem og tilbake ett bilde av gangen. Legg merke til skråstaget helt til venstre i begynnelsen av kollapsen ved 0:08

Endret av SteinarN
Lenke til kommentar

Har ikke greie på sånne ting. Brukte punktum til å ta et bilde om gangen som du nevnte. Ser tidlig at det ihvertfall er en svart prikk helt til venstre som er synlig nå og da, enten fordi bilen er i bevegelse, eller at det er noen tidlige endringer som skjer helt til venstre på broen.

Lenke til kommentar

Jeg glemte å si jeg har studert bilder og video av kollpasen, og det er klart at det enten er det ytterste skråstaget som svikter i kompresjon eller dekket under skråstaget som svikter i strekk.

Bilde av stangen som enkelte mener har røket, og skutt ut. Du ser den bak brannmennene.

 

 

GettyImages-932512866_1521144933369_1359

 

http://www.wfmynews2.com/img/resize/content.tegnanc.com/photo/2018/03/15/GettyImages-932512866_1521144933369_13594111_ver1.0.JPG?preset=mb_large

Endret av MEMENK76
  • Liker 2
Lenke til kommentar

vel. hvis vi tar utgangspunkt i det første du sa, 237 kg/cm2. Dette tilsvarer ca 2320 N/cm2 eller bedre, 23,2 MPa (N/mm2).

 

I dimensjonering for statens vegvesen bruker vi normalt B45 betong, dvs. midlere trykkfasthet 45 MPa, hvilket etter Eurokoder har en dimensjonerende fasthet på 25 MPa.

 

Multipliserer vi egenvekten med lastfaktor etter eurokoder får vi 23,2x1,35 = 31,3 MPa.

 

dette gir en dimensjonerende utnyttelse på 1,25, eller 25% overlast. og dette er kun medregnet egenvekt. Så klart kan betongen være av bedre kvalitet, i tillegg vil armering i staget ta opp mer krefter enn betongen det erstatter, men dette virker fremdeles veldig underdimensjonert

  • Liker 1
Lenke til kommentar

vel. hvis vi tar utgangspunkt i det første du sa, 237 kg/cm2. Dette tilsvarer ca 2320 N/cm2 eller bedre, 23,2 MPa (N/mm2).

 

I dimensjonering for statens vegvesen bruker vi normalt B45 betong, dvs. midlere trykkfasthet 45 MPa, hvilket etter Eurokoder har en dimensjonerende fasthet på 25 MPa.

 

Multipliserer vi egenvekten med lastfaktor etter eurokoder får vi 23,2x1,35 = 31,3 MPa.

 

dette gir en dimensjonerende utnyttelse på 1,25, eller 25% overlast. og dette er kun medregnet egenvekt. Så klart kan betongen være av bedre kvalitet, i tillegg vil armering i staget ta opp mer krefter enn betongen det erstatter, men dette virker fremdeles veldig underdimensjonert

 

Takk for svar.

Denne betong staget/søyla er utsatt for trykk. Prinsipptegninger i pdf fila jeg linket til viser kun armering rundt omkretsen av søyla. Nå er jo dette ikke noen produksjonstegning, så det kan selvsagt tenkes at det er langsgående armering der også. Men samtidig så er det i allefall to langsgående "spennstenger" (vet ikke om det er rette navnet) i søyla. Det er vistnok disse som montørene holdt på å stramme opp da brua kollapset. Disse fører jo til en øket belastning på søyla når den fra før av er utsatt for kompresjonskrefter fra vekten/designet av brua. Nå aner jeg ikke hvor mye spenn disse to stengene kan ha bidratt med. Kan 50 tonn per stang være realistisk?

Lenke til kommentar

 

vel. hvis vi tar utgangspunkt i det første du sa, 237 kg/cm2. Dette tilsvarer ca 2320 N/cm2 eller bedre, 23,2 MPa (N/mm2).

 

I dimensjonering for statens vegvesen bruker vi normalt B45 betong, dvs. midlere trykkfasthet 45 MPa, hvilket etter Eurokoder har en dimensjonerende fasthet på 25 MPa.

 

Multipliserer vi egenvekten med lastfaktor etter eurokoder får vi 23,2x1,35 = 31,3 MPa.

 

dette gir en dimensjonerende utnyttelse på 1,25, eller 25% overlast. og dette er kun medregnet egenvekt. Så klart kan betongen være av bedre kvalitet, i tillegg vil armering i staget ta opp mer krefter enn betongen det erstatter, men dette virker fremdeles veldig underdimensjonert

 

Takk for svar.

Denne betong staget/søyla er utsatt for trykk. Prinsipptegninger i pdf fila jeg linket til viser kun armering rundt omkretsen av søyla. Nå er jo dette ikke noen produksjonstegning, så det kan selvsagt tenkes at det er langsgående armering der også. Men samtidig så er det i allefall to langsgående "spennstenger" (vet ikke om det er rette navnet) i søyla. Det er vistnok disse som montørene holdt på å stramme opp da brua kollapset. Disse fører jo til en øket belastning på søyla når den fra før av er utsatt for kompresjonskrefter fra vekten/designet av brua. Nå aner jeg ikke hvor mye spenn disse to stengene kan ha bidratt med. Kan 50 tonn per stang være realistisk?

Langsgående armering må det være, enten i form av spennstål eller vanlig slakkarmering. Alle betongkonstruksjoner må ha minimumsarmering for å begrense riss.

 

Ut i fra videoen du linket så ser det veldig ut som skråstaget knekker først, altså for stor trykkraft i staget. De foreløpige tegningene viser også at dette staget ikke skal for-/etterspennes. Brua kan sees på som en I-bjelke. Fjerner du steget (skråstaget som knekker) så er det flensene (gangbanen og taket) som må stå for kraftoverføring til opplageret, men disse er ikke dimensjonert for dette og brua kollapser.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...