Jump to content
KryptoNord

Motivasjonsbasert Utdanning

Recommended Posts

Hei,dette er kun en ide som jeg ville dele for å se hva andre tenker.

 

Noen få forutsetninger før ideen:

  • I fremtiden vil merkevaren til universitet og høgskoler bety mindre
  • Mange aktører på internett prøver å lære vekk mest mulig på den mest underholdene og effektive metoden de klarer
  • I fremtiden blir all teoretisk kunnskap nært gratis på internett
  • Jobber i fremtiden vil ikke vare så lenge, på grunn av teknologisk utvikling

 

Om dette kommer til å skje, noe jeg er villig til å tro og argumentere for. Så blir det viktigere i vår oppvekst å lære hvordan en lærer best. Og hvordan en finner indre motivasjon.

 

Altså, barneskoler, spesielt ungdomskoler og VGs burde fokusere på å hjelpe hvert individ, med å finne ut hvordan en lærer best, og hvordan de skal motivere seg selv til å bli bedre i morgen.

 

Noen andre som har tenkt på dette?  :huh:

Edited by KryptoNord

Share this post


Link to post

Jeg så et intervju med Jordan Peterson (kontroversielt, I know) der han snakket om at merkevaren til universitetene kom til å bli helt ødelagt i fremtiden. Han mente selvfølgelig at det skyltes venstrevridningen i akademia, og at folk kom til å lære det måtte lære for å bli klar for arbeidslivet på internett.

 

Jeg er knapt enig med Peterson i noe som helst, men akkurat det der fikk meg til å tenke mye på hvordan vi må legge om hele utdanningssektoren i fremtiden. Jeg er utrolig spent debattene som stiger frem når vi må til å legge om en over 1000 år gammel universitetstradisjon på en såpass radikal måte.

Share this post


Link to post

Hei,dette er kun en ide som jeg ville dele for å se hva andre tenker.

 

Noen få forutsetninger før ideen:

  • I fremtiden vil merkevaren til universitet og høgskoler bety mindre

 

Tja, vil den det? Norge er vel egentlig et litt dårlig eksempel, da vi har en ellers ganske flat universitetsstruktur. NTNU er nok litt høyere aktet innenfor tekniske retninger, men det er ikke pålangtnær så påfallende som i USA eller England. Så iallfall for Norges vedkommende, tror jeg ikke dette vil endres verken den ene eller andre veien.

 

 

  • Mange aktører på internett prøver å lære vekk mest mulig på den mest underholdene og effektive metoden de klarer
  • I fremtiden blir all teoretisk kunnskap nært gratis på internett

 

Heller ikke overbevist om dette. Det begynner allerede nå å dukke opp betalingskurs på internett. I begynnelsen var det meste gratis, men jeg tror folk begynner å innse at for å få topp kvalitet, må en betale, også på internett. Det er nok av folk som kan lære bort begynnerfag fra universitetet, og i så måte blir nok kanskje kunnskapen til en bachelorgrad mulig å få tak i gratis på internett, men så skal en ha mer spisskompetanse må en nok betale for det etterhvert.

 

Dessuten, igjen, i Norge er situasjonen litt annerledes da utdanning essensielt faktisk er gratis her på berget.

 

  • Jobber i fremtiden vil ikke vare så lenge, på grunn av teknologisk utvikling

Jeg tror du har oversett et par viktige roller universitetet spiller. Det ene er rett og slett vurdering av studenter. Yngre folk bruker universitetet som et springbrett inn i arbeidslivet, samtidig som universitetet gir en (kanskje ikke perfekt) vurdering av studenten for fremtidige arbeidsgivere via karakterer.

 

Dessuten tilbyr universitetet en del praktiske fasiliteter. For kjemi og fysikk er dette laboritorium slik at en kan utføre eksperimentene en leser om, biologi kan det være dyrelik eller dyr for å gjøre forsøk på, for andre praktiske utdanninger kan det være organisering av praksisplass.

 

Og så har universitetet hjelpetilbud for studentene: Hjelpetimer hvor en kan møte opp fysisk og få tilbakemeldinger, seminararbeid og liknende.

 

Og så er det bachelor- og masteroppgaver som lar, i beste tilfelle, studenter gjøre forskningsoppgaver sammen med forskere i feltet.

 

Klart kan en gjøre mye via utdanning via internett, kanskje alt, men da har en essensielt skapt et universitet.

 

Om dette kommer til å skje, noe jeg er villig til å tro og argumentere for. Så blir det viktigere i vår oppvekst å lære hvordan en lærer best. Og hvordan en finner indre motivasjon.

 

Altså, barneskoler, spesielt ungdomskoler og VGs burde fokusere på å hjelpe hvert individ, med å finne ut hvordan en lærer best, og hvordan de skal motivere seg selv til å bli bedre i morgen.

 

Noen andre som har tenkt på dette?  :huh:

Lære å lære er kjempeviktig, men jeg tror heller ikke vi skal undervurdere viktigheten av et godt teoretisk fundament. Det store hotte temaet som går nå er maskinlæring / kunstig intelligens. Dette har sin basis i matematikk. Det vil si at de som allerede har et godt fundament i matematikk, kan lett lære seg opp i maskinlæring.

 

Det samme går på mange andre ting. Fundamentet, den teoretiske kunnskapen, vil nok altlid være nyttig.

Edited by PingEnt

Share this post


Link to post

Jeg så et intervju med Jordan Peterson (kontroversielt, I know) der han snakket om at merkevaren til universitetene kom til å bli helt ødelagt i fremtiden. Han mente selvfølgelig at det skyltes venstrevridningen i akademia, og at folk kom til å lære det måtte lære for å bli klar for arbeidslivet på internett.

 

Jeg er knapt enig med Peterson i noe som helst, men akkurat det der fikk meg til å tenke mye på hvordan vi må legge om hele utdanningssektoren i fremtiden. Jeg er utrolig spent debattene som stiger frem når vi må til å legge om en over 1000 år gammel universitetstradisjon på en såpass radikal måte.

Har lest boken til Peterson. Mye intressante syn på mange ting som jeg aldri selv hadde komt frem til. Selv er jeg enig i mye han sier, men samtidig er han litt besatt av induvidualisme osv... Visste ikke at han hadde sagt noe om dette, men veldig kult at han har.

Share this post


Link to post

 

 

Tja, vil den det? Norge er vel egentlig et litt dårlig eksempel, da vi har en ellers ganske flat universitetsstruktur. NTNU er nok litt høyere aktet innenfor tekniske retninger, men det er ikke pålangtnær så påfallende som i USA eller England. Så iallfall for Norges vedkommende, tror jeg ikke dette vil endres verken den ene eller andre veien.

Sånn som jeg ser det, vil det bli flere og flere spesialiserte jobber, som er forskjellig fra andre. Slik at foreksempel norge trenger 3 stk av en type spesialst. Da blir det ikke gunstig for en høyskole/universitet å få tak i en foreleser til dette. 

 

 

 

Heller ikke overbevist om dette. Det begynner allerede nå å dukke opp betalingskurs på internett. I begynnelsen var det meste gratis, men jeg tror folk begynner å innse at for å få topp kvalitet, må en betale, også på internett. Det er nok av folk som kan lære bort begynnerfag fra universitetet, og i så måte blir nok kanskje kunnskapen til en bachelorgrad mulig å få tak i gratis på internett, men så skal en ha mer spisskompetanse må en nok betale for det etterhvert.

 

Dessuten, igjen, i Norge er situasjonen litt annerledes da utdanning essensielt faktisk er gratis her på berget.

 

Om jobber blir (enda) mer spesialiserte, blir det vanskelig å spre utdanningen rundt i landet. Derfor må alle som vil lære det til en plass, som for eksempel NTNU. Det vil være mye mer gunstig for norge å betale for en nettløsning som utdanner de ferdighetene på en bra måte, uten at alle som vil lære det må flytte. Det er allerede mulig å få tak i mange bachelorgrader på nett, men de fleste mangler motivasjon til å klare å komme seg igjennom det alene. Uansett, man kan jo allerede lære seg opp til en bachelorgrad alene, ved å bruke internett og bøker. Elon Musk lærte seg hvordan raketter fungerer uten noe universitet (Er klar over at han ett sterkt fundament med teoretisk kunnskap).  

 

 

 

Jeg tror du har oversett et par viktige roller universitetet spiller. Det ene er rett og slett vurdering av studenter. Yngre folk bruker universitetet som et springbrett inn i arbeidslivet, samtidig som universitetet gir en (kanskje ikke perfekt) vurdering av studenten for fremtidige arbeidsgivere via karakterer.

 

Dessuten tilbyr universitetet en del praktiske fasiliteter. For kjemi og fysikk er dette laboritorium slik at en kan utføre eksperimentene en leser om, biologi kan det være dyrelik eller dyr for å gjøre forsøk på, for andre praktiske utdanninger kan det være organisering av praksisplass.

 

Og så har universitetet hjelpetilbud for studentene: Hjelpetimer hvor en kan møte opp fysisk og få tilbakemeldinger, seminararbeid og liknende.

 

Og så er det bachelor- og masteroppgaver som lar, i beste tilfelle, studenter gjøre forskningsoppgaver sammen med forskere i feltet.

 

Klart kan en gjøre mye via utdanning via internett, kanskje alt, men da har en essensielt skapt et universitet.

Enig med deg her. Men mener fortsatt at jobber kommer til å være over mye kortere perioder i fremtiden. 

 

 

 

Lære å lære er kjempeviktig, men jeg tror heller ikke vi skal undervurdere viktigheten av et godt teoretisk fundament. Det store hotte temaet som går nå er maskinlæring / kunstig intelligens. Dette har sin basis i matematikk. Det vil si at de som allerede har et godt fundament i matematikk, kan lett lære seg opp i maskinlæring.

Det samme går på mange andre ting. Fundamentet, den teoretiske kunnskapen, vil nok altlid være nyttig.

Jeg mente ikke at de kun skulle lære indre motivasjon og å lære å lære. Men jeg tenker at med de to kunnskapene, vil elever og studenter oppnå en bedre teoretisk fundasjon raskere. De vil og raskere se at deres eget arbeid gir resultat mye tideligere i livet. Har selv jobbet mye med matte igjennom skole / studier og ellers. Og er helt enig med deg der. 

 

Takker for bra svar :D

Share this post


Link to post

 

 

 

Tja, vil den det? Norge er vel egentlig et litt dårlig eksempel, da vi har en ellers ganske flat universitetsstruktur. NTNU er nok litt høyere aktet innenfor tekniske retninger, men det er ikke pålangtnær så påfallende som i USA eller England. Så iallfall for Norges vedkommende, tror jeg ikke dette vil endres verken den ene eller andre veien.

Sånn som jeg ser det, vil det bli flere og flere spesialiserte jobber, som er forskjellig fra andre. Slik at foreksempel norge trenger 3 stk av en type spesialst. Da blir det ikke gunstig for en høyskole/universitet å få tak i en foreleser til dette. 

 

 

 

Heller ikke overbevist om dette. Det begynner allerede nå å dukke opp betalingskurs på internett. I begynnelsen var det meste gratis, men jeg tror folk begynner å innse at for å få topp kvalitet, må en betale, også på internett. Det er nok av folk som kan lære bort begynnerfag fra universitetet, og i så måte blir nok kanskje kunnskapen til en bachelorgrad mulig å få tak i gratis på internett, men så skal en ha mer spisskompetanse må en nok betale for det etterhvert.

 

Dessuten, igjen, i Norge er situasjonen litt annerledes da utdanning essensielt faktisk er gratis her på berget.

 

Om jobber blir (enda) mer spesialiserte, blir det vanskelig å spre utdanningen rundt i landet. Derfor må alle som vil lære det til en plass, som for eksempel NTNU. Det vil være mye mer gunstig for norge å betale for en nettløsning som utdanner de ferdighetene på en bra måte, uten at alle som vil lære det må flytte. Det er allerede mulig å få tak i mange bachelorgrader på nett, men de fleste mangler motivasjon til å klare å komme seg igjennom det alene. Uansett, man kan jo allerede lære seg opp til en bachelorgrad alene, ved å bruke internett og bøker. Elon Musk lærte seg hvordan raketter fungerer uten noe universitet (Er klar over at han ett sterkt fundament med teoretisk kunnskap).  

 

 

 

Jeg tror du har oversett et par viktige roller universitetet spiller. Det ene er rett og slett vurdering av studenter. Yngre folk bruker universitetet som et springbrett inn i arbeidslivet, samtidig som universitetet gir en (kanskje ikke perfekt) vurdering av studenten for fremtidige arbeidsgivere via karakterer.

 

Dessuten tilbyr universitetet en del praktiske fasiliteter. For kjemi og fysikk er dette laboritorium slik at en kan utføre eksperimentene en leser om, biologi kan det være dyrelik eller dyr for å gjøre forsøk på, for andre praktiske utdanninger kan det være organisering av praksisplass.

 

Og så har universitetet hjelpetilbud for studentene: Hjelpetimer hvor en kan møte opp fysisk og få tilbakemeldinger, seminararbeid og liknende.

 

Og så er det bachelor- og masteroppgaver som lar, i beste tilfelle, studenter gjøre forskningsoppgaver sammen med forskere i feltet.

 

Klart kan en gjøre mye via utdanning via internett, kanskje alt, men da har en essensielt skapt et universitet.

Enig med deg her. Men mener fortsatt at jobber kommer til å være over mye kortere perioder i fremtiden. 

 

 

 

Lære å lære er kjempeviktig, men jeg tror heller ikke vi skal undervurdere viktigheten av et godt teoretisk fundament. Det store hotte temaet som går nå er maskinlæring / kunstig intelligens. Dette har sin basis i matematikk. Det vil si at de som allerede har et godt fundament i matematikk, kan lett lære seg opp i maskinlæring.

Det samme går på mange andre ting. Fundamentet, den teoretiske kunnskapen, vil nok altlid være nyttig.

Jeg mente ikke at de kun skulle lære indre motivasjon og å lære å lære. Men jeg tenker at med de to kunnskapene, vil elever og studenter oppnå en bedre teoretisk fundasjon raskere. De vil og raskere se at deres eget arbeid gir resultat mye tideligere i livet. Har selv jobbet mye med matte igjennom skole / studier og ellers. Og er helt enig med deg der. 

 

Takker for bra svar :D

 

 

Vel, selv om yrker blir spesialiserte, vil de nok alle trenge en viss felles grunnutdanning som gjelder for betydelig flere mennesker. For tekniske fag vil en nok alltid ønske å ha et sterkt fundament i matematikk og programmering / algoritmer, samt et godt fundament i fysikk og kjemi, alt ettersom hvor en vil peke seg ut. Dette vil nok ikke endre seg stort i fremtiden. Det vil komme et par nye emner som maskinlæring (som faktisk ikke er sååå nytt, men la gå), og kanskje litt andre spesialiseringsretninger for mastergrader, men hovedlinjene vil nok være det samme. Uansett ser jeg ikke på en mastergrad som en veldig spesialisering, men heller som et godt grunnlag.

 

Så kommer en selvsagt inn på en så skal jobbe med, og de fleste jeg har studert med, jobber med helt andre ting enn hva de spesialiserte seg for i mastergraden. Mastergraden ga dem et fundament, samt øvelse i å tenke. Så kommer en ut i arbeidslivet og da skal en lære seg noe helt nytt. Men fra universitetet har en lært grunnprinsippene, en har lært "språket" i fagfeltet.

 

Folk lærer gjerne å programmere i ett eller to programmeringsspråk på universitetet, og lærer kanskje et fåtall eksterne biblioteker. Når de kommer ut i arbeidslivet, må de plutselig lære helt nye språk eller nye biblioteker -- men utdanningen har lært dem å lære nye språk, nye biblioteker.

 

Elon Musk er et eksempel på noen som lærte seg et nytt emne, etter at han hadde en god grunnutdanning, som du sier! :) Dette skjer i arbeidslivet hele tiden. Folk jobber med andre ting enn hva de spesialiserte seg i under utdanninga hele tida. Du har allerede nå fagfelt som kun et lite knippe mennesker kjenner til, og som en nok kun lærer seg via arbeidsplassen.

 

Jeg mener nå fortsatt at universitetsstrukturen fungerer godt (men ikke perfekt! Det er masse rom for forbedring!) for å lære bort grunnkunnskapen en får via en mastergrad. Grunnkunnskapen er sjeldent veldig unik, og man trenger ikke nødvendigvis spesialister for å lære den bort. Det man nok derimot ofte trenger er strukturerte former, som oppgaveinnlevering, undervisning i små grupper med muntlig tilbakemelding, en-til-en-hjelp med oppgaveløsing, og til slutt en vurdering via eksamen som forteller en hvordan det har gått, og som kan fungere som motivasjon. Systemet er ikke perfekt, men jeg tror det er det beste vi har.

 

Når alt dette er sagt, så er motivasjon i læring veldig vanskelig. Jeg har hørt (har ikke tatt meg tid til å google, så du får enten tro på meg eller google selv :) ) at den viktigste faktoren for å lykkes med læring er å lykkes med læring. Det høres ut som en sirkeldefinisjon, men kan forklares på følgende måte: Hver gang du lærer noe nytt, hver gang du får følelsen at du har lært noe, at du har klart noe, slipper hjernen ut hormoner for å belønne deg. Det vil si at det å lære, eller beherske noe, kan være motivasjon i seg selv.

 

Det er selvsagt andre ting, men jeg tror kanskje det man må fokusere på i fremtiden er å hjelpe folk få mestringsfølelsen med læring. La dem sette små "minimål" ved læringen slik at de kan føle mestring fort (læringen konkurrer tross alt mot meme-sider på internett!)

Share this post


Link to post

Skjønner hva du mener, men det er mange som får tunellsyn etter sin utdanning, og tenker slik: "Dette kan jeg, her jobber jeg".

 

 

 

Det er selvsagt andre ting, men jeg tror kanskje det man må fokusere på i fremtiden er å hjelpe folk få mestringsfølelsen med læring.

Jeg tror dette kan hjelpe veldig mange. Er kun 30% av befolkningen som har utdanning fra unversitet eller høyskole, og mange trenger den mestringsfølelsen for å komme seg videre fra VGs.

Share this post


Link to post

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.

×
×
  • Create New...