Gå til innhold

Bare sinkinnholdet i flyveasken er verdt 80 mill. Flere norske selskaper vil ha kloa i dem


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Flott. Her ser det ut til at mange private aktører gjør et godt utviklings-arbeide.

 

Men dette er jo forunderlig:

 

"..men tallet er såpass lavt fordi vi sender veldig mye av avfallet vårt til Sverige for forbrenning. Flyveasken med norsk opprinnelse er derfor et sted mellom 100.000 og 150.000 tonn.

Den norske flyveasken, i tillegg til svært mye importert flyveaske, til sammen rundt 200.000 tonn, deponeres på Langøya i Vestfold."

Lenke til kommentar
Gjest Slettet-376f9

Det er fort gjort for skribenten å snuble når flytdiagrammer over massestrømmer skal beskrives i ren tekst. Tallene stemmer nok, men når teksten ikke inkluderer alle delstrømmene blir den vanskelig å forstå.

Lenke til kommentar

I følge wikipedia går 55% av sinkproduksjonen til galvanisering, 37% til diverse legeringer (inkl. bronse og messing) og de resterende 8% til diverse annet, blant annet pigment i maling, offeranoder og batterier. I søpla ser jeg for meg at mye stammer fra metalldeler og maling.

 

Ellers så sier ikke disse 80 millonene så mye. For alt jeg vet kan det koste 8 eller 800 millioner å skille dette ut i gjenbrukbar kvelitet. Er det lønnsomt så løser dette seg av seg selv. Er det ulønnsomt blir det enten et spørsmål om hvem som må ta regninga eller om det er bedre å fortsette med deponering.

Endret av Simen1
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Hvis dette er gjennomførbart, ville ikke da NOAH ha lansert dette selv, for å sukre pillen i forhold til lokalbefolkningen i Brevik?

 

Noah tjener penger på å ta imot syre fra Kronos Titan, og ta imot flyveaske. Om Noah begynner med gjennvinning kan de ikke nøytralisere like mye syre, og vil dermed få reduserte inntekter.

 

Det er i Noah's interesse å forhindre sirkulærøkonomi og ressursbevaring på dette feltet.

Lenke til kommentar

Ut av fullstendig plasmaincinerering kommer tre strømmer : syngass, en type keramikk som kan brukes som takstein og metallene i en legering. Naturligvis finnes sporstoffer og giftige forbindelser som er unntak fra denne sorteringen men dette ser ut til å komme under kontroll i de realistiske forsøksanleggene. Plasmafaklingen går vel først ut på å eliminere selve dumpevolumet. Vet ikke så mye om kommersielle metallkvaliteter går å gjenvinne fra legeringen eller spesifikt sink, men det virker trolig. Energimessig ser fakkelens strømforbruk å mer enn oppveies av selve forbrenningen.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...