Gå til innhold

han som hadde tilsyn


Audhumbla

Anbefalte innlegg

''Så dro alle israelittene hjem igjen. Rehabeam ble ikke konge over andre israelitter enn dem som bodde i byene i Juda. Kong Rehabeam sendte Hadoram til dem, han som hadde tilsyn med pliktarbeidet. Men israelittene steinet ham til døde. Rehabeam klarte å redde seg opp i vognen sin og flykte til Jerusalem.'' (Bibelen 2011)

 

Han som var den utsendte oppsyner, det var nettopp Hadoram.

Skulle det i så fall ikke være mere logisk å oversette det til:

 

''Så dro alle israelittene hjem igjen. 17 Rehabeam ble ikke konge over andre israelitter enn dem som bodde i byene i Juda.

Kong Rehabeam sendte Hadoram til dem, ham som hadde tilsyn med pliktarbeidet. Men israelittene steinet ham til døde. Rehabeam klarte å redde seg opp i vognen sin og flykte til Jerusalem'' (?)

 

Ti som det nu her øverst er, og slik står det i alle meg kjente norske oversettelser, kan han som virke misvisende: det kan like så godt peke på den utsendende kongen, og det vore jo feil.

 

Kan her være tale om nogen feil, eller er min norskfølelse ikke stø nok ennu?

Endret av Audhumbla
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Gjest Slettet+921324

Nei, det er Hadoram som blir sendt.

Subjektet (S) Kong Rehabeam utfører en handling, og objektet Hadoram (O) blir altså sendt (V) til det indirekte objektet (O) dem.

S: Kong  Rehabeam  |    V: sendte   |      O: Hadoram      |    IO: dem

Mulig at jeg tar feil mellom funksjonene IO og O, at jeg blandet navnene på funksjonene... Men sånn som jeg leser det er det ganske tydelig "ham som hadde (...)" er en slags referent til det objektet som blir sendt. Jeg er sikker på at om jeg tar feil, så er det at jeg blander hva som er IO og O.


 

Endret av Slettet+921324
Lenke til kommentar

Dersom Rehabeam var den som hadde tilsyn med pliktarbeidet, ville det være naturlig å bruke innskutt bisetning: Rehabeam, han som hadde tilsyn med pliktarbeidet, sendte...

Hadoram blir utsendt av Rehabeam. Hadoram er den utsendte oppsyner.

Rehabem er den den Hadoram utsendende kongen.

I Bibelen står han som hadde, og jeg lurer hvorfor ikke ham som hadde.

Lenke til kommentar

Nei, det er Hadoram som blir sendt.

 

Subjektet (S) Kong Rehabeam utfører en handling, og objektet Hadoram (O) blir altså sendt (V) til det indirekte objektet (O) dem.

 

S: Kong  Rehabeam  |    V: sendte   |      O: Hadoram      |    IO: dem

 

Mulig at jeg tar feil mellom funksjonene IO og O, at jeg blandet navnene på funksjonene... Men sånn som jeg leser det er det ganske tydelig "ham som hadde (...)" er en slags referent til det objektet som blir sendt. Jeg er sikker på at om jeg tar feil, så er det at jeg blander hva som er IO og O.

 

 

 

 

Ja, og jeg selv skrev ikke annerledes. Men i selve Bibelen blir til min forbauselse brukt formen han som hadde.

Lenke til kommentar

Språkrådet har en artikkel om bruk av ham og han. Jeg syns eksempelet ditt høres feil ut, men skal lese artikkelen før jeg uttaler meg noe mer om dette temaet. Du stiller et meget godt spørsmål!

 

http://www.sprakradet.no/Vi-og-vart/Publikasjoner/Spraaknytt/Arkivet/Spraknytt-2008/Spraknytt-22008/Spoersmaal-og-svar/

 

Takk. Selv om han og ham er blitt likestilte i bokmål, skulle disse to i mitt eksempelet ha blitt holdt skilt fra hverandre, for tydelighets skyld.

Jeg har alltid vært av den mening at det er skadelig og ufornuftig blindt å følge Språkrådets bud.

Dets oppgave skulle være å holde språket rent og å lutre det, hvor nødvendig.

Endret av Audhumbla
Lenke til kommentar

Det fins ei bok som heter Men Bibelen hadde rett, den tittelen kan passe her. Original:
Kong Rehabeam sendte Hadoram til dem, han som hadde tilsyn med pliktarbeidet. Variant:
Kong Rehabeam sendte Hadoram til dem, det var han som hadde tilsyn med pliktarbeidet. Eller punktum, eller parentes. Uansett skal det brukes subjektsform. Derimot brukes selvsagt objektsform i  Kong Rehabeam sendte ham til dem, for ham er (direkte) objekt, men han som hadde tilsyn med pliktarbeidet er ikke objekt.

Et annet eksempel, i 1. person, kanskje det er lettere å "høre" hva som er riktig der?:

De hentet meg i limousin, meg jeg som var æresgjest.
 

Redigert: forveksla objekt og hensynsledd. Nå skulle det være rett.

Endret av Vox_populi
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Det fins ei bok som heter Men Bibelen hadde rett, den tittelen kan passe her. Original:

Kong Rehabeam sendte Hadoram til dem, han som hadde tilsyn med pliktarbeidet. Variant:

Kong Rehabeam sendte Hadoram til dem, det var han som hadde tilsyn med pliktarbeidet. Eller punktum, eller parentes. Uansett skal det brukes subjektsform. Derimot brukes selvsagt objektsform i  Kong Rehabeam sendte ham til dem, for ham er (direkte) objekt, men han som hadde tilsyn med pliktarbeidet er ikke objekt.

Et annet eksempel, i 1. person, kanskje det er lettere å "høre" hva som er riktig der?:

De hentet meg i limousin, meg jeg som var æresgjest.

 

Redigert: forveksla objekt og hensynsledd. Nå skulle det være rett.

 

Ved 

 

''De hentet meg i limousin, meg jeg som var æresgjest.''

 

blir det faktisk klart for mig, denne regelen.

Uanset, selv i setningen:

 

 ''Kong Rehabeam sendte Hadoram til dem, det var han som hadde tilsyn med pliktarbeidet''

 

kan han også anses å stå for kongen, ikke sant? Jeg mener, rent teknisk, teoretisk, ikke logisk. Men pliktarbeidet stod under tilsyn av Hadoram, ikke av kongen.

Endret av Audhumbla
Lenke til kommentar

Uanset, selv i setningen:

 ''Kong Rehabeam sendte Hadoram til dem, det var han som hadde tilsyn med pliktarbeidet''

kan han også anses å stå for kongen, ikke sant?

(Et annet eksempel: De satte meg i fengsel, meg jeg som hadde vært deres president).

 

Jo, jeg er enig i at Bibelens konstruksjon her er tvetydig. Men denne er vel entydig?:

Kong Rehabeam sendte Hadoram, det var han som hadde tilsyn med pliktarbeidet, til dem.

(Men tyngre og ikke å anbefale). Krystallklart blir det òg ved å bruke substantivet, ikke pronomenet:

Kong Rehabeam sendte Hadoram til dem. Det var Hadoram som hadde tilsyn med pliktarbeidet.

Men igjen, ikke å anbefale. Jeg leste en gang ei bok om norske dyr som var skrevet slik, med utelukkende korte hovedsetninger. Den var fryktelig tung å lese, i og med at den var hakkete og forbindelsene mellom setningene manglet. Dessverre anbefales det ofte å skrive korte setninger for å gjøre teksten lettlest, men det kan fort bli for mye av det gode. Flyten er viktig å ha.

 

Alt i alt tror jeg oversetteren gjorde et klokt valg. Hvis det klart framgår av sammenhengen hvordan dette er å forstå, spiller det liten rolle om setninga isolert sett kan være tvetydig.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Ja, men hvis vi utelot tittelen ''konge'', skulle det óg være entydig? Jeg er bare nyfiken.

 

Rehabeam sendte Hadoram, det var han som hadde tilsyn med pliktarbeidet, til dem.

 

Og jeg er naturligvis glad å ha fått vite at der ingen feil står i den her omtalt vordende sats. Den kommer jo fra min egen, med stor glede nylig kjøpt bibel i skinn.

Endret av Slåttekar
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...