Tilgivelse

[per777]

Når dere ber, skal dere ikke ramse opp ord slik hedningene gjør; de tror de blir bønnhørt ved å bruke mange ord. 8 Vær ikke lik dem! For dere har en Far som vet hva dere trenger, før dere ber ham om det. 9 Slik skal dere da be:

Vår Far i himmelen!

La navnet ditt helliges.

 

10 La riket ditt komme.

La viljen din skje på jorden slik som i himmelen.

 

11 Gi oss i dag vårt daglige brød,

 

12 og tilgi oss vår skyld,

slik også vi tilgir våre skyldnere.

 

13 Og la oss ikke komme i fristelse,

men frels oss fra det onde.

*For riket er ditt og makten og æren i evighet.

Amen.•

14 For dersom dere tilgir menneskene de misgjerningene de har gjort, skal også deres himmelske Far tilgi dere. 15 Men dersom dere ikke tilgir menneskene, skal heller ikke deres Far tilgi de misgjerningene dere har gjort. (Matt. 6) ... Hva er lettest å si: ‘Syndene dine er tilgitt’ eller: ‘Stå opp og gå’? 6 Men for at dere skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å tilgi synder» – og nå vender han seg til den lamme: «Stå opp, ta båren din og gå hjem!» 7 Og mannen reiste seg og gikk hjem. (Matt. 9) ... Da gikk Peter til ham og spurte: «Herre, hvor mange ganger skal min bror kunne synde mot meg og jeg likevel tilgi ham? Så mange som sju?» 22 «Ikke sju ganger», svarte Jesus, «men jeg sier deg: sytti ganger sju!

23 Derfor kan himmelriket sammenlignes med en konge som ville gjøre opp regnskapet med tjenerne sine. 24 Da han tok fatt på oppgjøret, ble en ført fram som skyldte ham ti tusen talenter. 25 Han hadde ikke noe å betale med, og herren befalte at han skulle selges med kone og barn og alt han eide, og gjelden betales. 26 Men tjeneren kastet seg ned for ham og bønnfalt ham: ‘Vær tålmodig med meg, så skal jeg betale deg alt sammen.’ 27 Da fikk herren inderlig medfølelse med denne tjeneren, slapp ham fri og etterga ham gjelden.

28 Utenfor møtte tjeneren en av de andre tjenerne, en som skyldte ham hundre denarer. Han grep fatt i ham, tok strupetak på ham og sa: ‘Betal det du skylder!’ 29 Men den andre falt ned for ham og ba: ‘Vær tålmodig med meg, så skal jeg betale deg.’ 30 Men han ville ikke. Han gikk av sted og fikk kastet ham i fengsel; der skulle han sitte til han hadde betalt gjelden.

31 Da de andre tjenerne så hva som skjedde, ble de dypt bedrøvet og gikk og fortalte herren sin alt som hadde hendt. 32 Da kalte herren ham til seg igjen og sa til ham: ‘Du onde tjener! Hele gjelden etterga jeg deg fordi du ba meg om det. 33 Burde ikke også du ha vist barmhjertighet mot din medtjener, slik jeg viste barmhjertighet mot deg?’ 34 Og herren ble sint og overlot tjeneren til å bli mishandlet av fangevoktere til han hadde betalt hele gjelden.

35 Slik skal også min himmelske Far gjøre med hver og en av dere som ikke av hjertet tilgir sin bror.» (Matt. 18)

[IHS]

En kristen ikke bare tilgir, han også lar seg korsfeste med Jesus for verdens synder

 

Gal 2:19 "Jeg er korsfestet med Kristus"

 

Rom 6:6 "Vi vet at vårt gamle menneske ble korsfestet med ham"

 

Luk 14:27 "Den som ikke bærer sitt kors og følger etter meg, kan ikke være min disippel"

 

Luk 6:27 "til dere som hører på meg, sier jeg: Elsk deres fiender, gjør godt mot dem som hater dere"

[per777]

En kristen ikke bare tilgir, han også lar seg korsfeste med Jesus for verdens synder

 

Gal 2:19 "Jeg er korsfestet med Kristus"

 

Rom 6:6 "Vi vet at vårt gamle menneske ble korsfestet med ham"

 

Luk 14:27 "Den som ikke bærer sitt kors og følger etter meg, kan ikke være min disippel"

 

Luk 6:27 "til dere som hører på meg, sier jeg: Elsk deres fiender, gjør godt mot dem som hater dere"

Stemmer! ?

[johanf]

For noe møl.

[IHS]

 

En kristen ikke bare tilgir, han også lar seg korsfeste med Jesus for verdens synder

 

Gal 2:19 "Jeg er korsfestet med Kristus"

 

Rom 6:6 "Vi vet at vårt gamle menneske ble korsfestet med ham"

 

Luk 14:27 "Den som ikke bærer sitt kors og følger etter meg, kan ikke være min disippel"

 

Luk 6:27 "til dere som hører på meg, sier jeg: Elsk deres fiender, gjør godt mot dem som hater dere"

Stemmer!

 

[zero dawn]

 

"Jeg er korsfestet med Kristus" Stakkars dere, betyr det at dere har merker etter naglene gjennom hendene også?

[IHS]

"Jeg er korsfestet med Kristus" Stakkars dere, betyr det at dere har merker etter naglene gjennom hendene også?

Kommer ann på hvordan du ser det. De kristne er én kropp med Kristus og den kroppen har som kjent merker etter naglene.

 

1 Kor 12,27 "Dere er Kristi kropp"

 

Rom 12:5 "På samme måte er vi alle én kropp i Kristus"

 

1 Kor 10:17 "Fordi det er ett brød, er vi alle én kropp"

 

De kristne er altså tatt opp i Kristus og er det han er.

Endret 26. april 2017 av IHS

[zero dawn]

Høres fornuftigt ut.

[IHS]

Høres fornuftigt ut.

Vel, folk har forskjellige rollemodeller som former deres identitet 

Endret 26. april 2017 av IHS

[johanf]

Fornuftig? Det er ikke mye fornuft i denne tråden her.

[per777]

Den hollandske kvinnen Corrie ten Boom forteller om noe som har gjort et sterkt inntrykk på mange. Under annen verdenskrig og den nazistiske okkupasjonen av Holland fikk Corrie forferdelige opplevelser, og i konsentrasjonsleiren i Tyskland måtte hun tåle mange ydmykelser av vaktene.

En gang lenge etter krigen sa hun et sted hun talte: «Dere må ikke sitte og ta notater eller høre på det jeg sier, før dere vet hvem jeg er.»

 

Folk i forsamlingen lo forsiktig, for alle visste jo hvem Corrie var.

 

Hun fortsatte: «Mitt navn er Corrie ten Boom, og jeg er en morder.» Det ble helt stille. «Dere forstår at da jeg var i fangeleiren, så jeg den samme vakten dag etter dag. Det var han som hånte oss og drev gjøn med oss når vi ble kledd nakne. Han viste sin forakt ved å spytte på oss, og jeg hatet ham. Jeg hatet ham med hver eneste fiber i kroppen. Men Jesus sa at når du hater et annet menneske, er du skyldig i mord. Derfor synes jeg at dere skal vite at dere sitter og hører på en morder.

 

Da vi ble befridd, forlot jeg Tyskland og sverget på at jeg aldri ville vende tilbake,» fortsatte Corrie. «Men så en dag ble jeg invitert til Tyskland for å tale. Jeg hadde ikke lyst til å reise dit, men jeg følte at Herren drev meg til å gjøre det. Motvillig dro jeg av sted. Jeg begynte foredraget med å snakke om tilgivelse.

 

Mens jeg talte, fikk jeg plutselig til min skrekk øye på min gamle fangevokter i forsamlingen. Det var sikkert ikke mulig at han kjente igjen meg. Da han sist så meg, var jeg radmager og syk, og håret mitt var raket av. Men jeg kom aldri til å glemme ansiktet hans, aldri. Mens jeg talte videre, la jeg merke til hvordan ansiktet hans nærmest strålte. Han var tydeligvis blitt omvendt siden jeg så ham sist.

 

Da jeg var ferdig, kom han frem til meg og sa med et varmt smil: ’Kjære søster Corrie, er det ikke vidunderlig hvordan Herren tilgir oss?’ Deretter rakte han hånden frem for å hilse på meg.

 

Jeg kunne ikke føle annet enn hat overfor ham. I mitt indre sa jeg til Herren: ’Det er intet i meg som noen gang vil kunne elske den mannen. Jeg hater ham for det han gjorde mot meg og familien min. Men du sier at vi skal elske våre fiender. Det er umulig for meg, men alt er mulig for deg. Hvis du vil ha meg til å elske ham, må det komme fra deg, for jeg kan ikke føle noe annet enn hat.’»

 

Corrie fortalte at i det øyeblikket merket hun bare én tilskyndelse: «Rekk frem hånden.»

 

Corrie sa videre: «Gjennom mange år hadde jeg prøvd å adlyde Herren i det skjulte. Nå fikk det meg til å gjøre det vanskeligste jeg kom til å gjøre i hele mitt liv: Jeg rakte frem hånden.»

 

Da skjedde noe uventet og fantastisk: «Etter denne enkle lydighetshandlingen følte jeg det med ett nesten som om det ble tømt varm olje ut over meg. Samtidig følte jeg ord ble sagt til meg: ’Godt gjort, Corrie. Det er slik mine barn skal oppføre seg.’ Da ble hatet i hjertet oppslukt, og det forsvant, og den ene morderen omfavnet den andre, men i Kristi kjærlighet.»

 

Og Corrie konkluderte: «Ja, jeg er en morder, men dere hører på en herlig og vidunderlig befridd og tilgitt morder. Dere må forstå at når jeg elsker så mye, så er det fordi jeg har fått så mye tilgitt.» http://m.norea.no/artikkel/article/22577

[per777]

http://www.dagen.no/Ord-for-dagen/Mye_tilgitt-18899

[Nlklas]

Kua mi, jeg takker deg

deilig melk du gir til meg.

Hver en dag jeg til mitt brød,

drikker melka di så søt.

 

Ikke ta de visene strå,

saftig gras du ete må!

Det gjør melken din så søt.

Her er engen frisk og bløt.

 

Her de vakre blomster står,

her den vesle bekken går;

her er mat ved kratt og sti.

Et nå godt, du kua mi.