Gå til innhold

Bane Nors eksperter har brukt en måned på finne ut av togristingen på Vestfoldbanen. Nå er årsaken klar


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

det burde være åpenbart selv for ikke eksperter det må være skinnene og hjulene som ikke er helt rette. Selv små mm hull eller bulker kan merkes tydlig i 180-200 km i timen.

 

Det er ikke så enkelt at de har bygget svingete skinner og har skjeve hjul slik at å fikse dette løser problemene. I så fall ville jo alle tog hatt problem på denne strekningen, og test-toget ville hatt problemer over alt. Hjulene skal nok slipes for å endre egenfrekvensen noe (ved å endre konusform..?), så det ikke blir noen resonans med skinnene, hjuloppheng og togkassen. Det er ganske mange parametre som spiller sammen her. Det blir for enkelt å si at "skinnne ikke er helt rette", husk at dette er et eget fag som vi ikke har så mange eksperter på lenger.

  • Liker 9
Lenke til kommentar

Jevel, så ble det mitt alternativ nummer to som til slutt viste seg være synderen. Godt at de fant ut av det. Eliminasjonsmetoden tar tid, selv om man bare har et begrenset sett med kandidater som må undersøkes.

 

Men igjen - Bane NOR kjente godt til disse kandidatene lenge før jeg listet dem opp. Min budskap var følgelig mer at eksperten slettes ikke 'klør seg i hodet' men derimot var i fullt sving med nettopp eliminasjonsmetoden.

Endret av 1P4XZQB7
  • Liker 5
Lenke til kommentar

At hjul geometrien ikke stemmer er greit nok. Men hjulene slites og jeg regner med at de må revideres ganske ofte ellers vil dette problemet komme tilbake ganske omgående. I Alicante har vi et lokaltog som til sine tider bråker ganske betydelig i perioder når toget kjører i svainger. Så plutselig er ristingen borte og jeg er ikke i tvil: togsettene har vært inne til revisjon. Det helper.

Lenke til kommentar

Hvordan vet man at sliping av hjulene for å tilpasse dem Holmestrandporten ikke skaper problem andre steder på linjen, som f.eks. Romeriksporten? Handler det om at de andre strekningene ikke er like kravstore til hjulbetingelsene heller enn at de krever en annen type "form"?

 

Og vil den senere slipingen av skinnene redusere behovet for å slipe andre toghjul før de kan brukes på linjen?

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Hvordan vet man at sliping av hjulene for å tilpasse dem Holmestrandporten ikke skaper problem andre steder på linjen, som f.eks. Romeriksporten? Handler det om at de andre strekningene ikke er like kravstore til hjulbetingelsene heller enn at de krever en annen type "form"?

 

Og vil den senere slipingen av skinnene redusere behovet for å slipe andre toghjul før de kan brukes på linjen?

 

Slik jeg forstår det er problemet at helt rette uavbrutte strekninger lar selv små svingninger bygge seg opp lenge, og dette er en av de lengste slike på tognettet (de fleste har enten svinger eller sporveksler et sted underveis).

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Utrolig de brukte 1 måned på dette? Sikker på Bane nors ikke ble lurt?

For det burde være åpenbart selv for ikke eksperter det må være skinnene og hjulene som ikke er helt rette. Selv små mm hull eller bulker kan merkes tydlig i 180-200 km i timen.

 

Én måned er jo ingenting i prosjektsammenheng, så dette synes jeg slett ikke var mye tid. Jeg antar at de har måttet engasjere eksperter innen vibrasjonsproblematikk. Så har det sikkert vært dialog/møter med disse svenskene for å høste erfaringer herfra.

  • Liker 5
Lenke til kommentar

'Blueprinting' for å bygge noe så tett opptil spesifikasjonene er godt kjent, men den ytre årsaken til den drivende kraften som forårsaker svingninger er jo ikke funnet. For to ganske slette flater som beveger seg relativt til hverandre med et fluidium som luft imellom seg oppstår det 'eddy currents'/ virvelavløsninger. Vil gjette på at dette skjer et stykke inn i tunellen, og har ikke sett anslag over frekvensen, men i mindre skala går dette over til å bli et akustisk problem. Rør og slanger kan 'synge'.

 

Man må beregne strukturell egenfrekvens av togsettet (inkl koblinger/boggier mot skinner) og fra CFD finne fluidets avløsningsfrekvens, som her har vært sammenfallende for max hastighet. Med sliping flytter man bare togsettets egenfrekvens litt, men hvor lenge varer det? Da er det bedre å sette på gjentagende 'strakes' langs tunellveggen montert i 45 grader nedover for å forstyrre luftstrømmen.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Det skal bli spennende å se om de løser problemet eller om det oppstår igjen. jeg registrerer at testkjøringen gikk greit uten vibrasjon. Hva var vekten på togsettet på det tidspunktet? Med eller uten passasjerer? Har personlig en misstanke om at vibrasjonen igjen vil oppstå om noe tid dersom den i hele tatt forsvinner. Kanskje avstanden mellom svillene må justeres for å få en permanent løsning? Det er nok meget mulig at jeg er helt på villspor men likevel litt spennende å se hva tiden vil vise.... :-)

Lenke til kommentar
  • 2 uker senere...

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...