X`en og barneoppdragelse

[sviskekompott]

På grunn av problemer med oppdragelsen av sine barn ønsker nå min kjæreste igjennom flere på (ikke samboere) å dra sin x-mann inn i hjemmet hennes slik at de sammen kan oppdra barna sine. Hvor lenge de skal holde på med dette vet hun ikke, men hun mener at dette er den eneste løsningen. Barna er som vanlige barn, men hun sliter med å sette grenser for dem. Jeg mener dette er en dårlig idè både for henne, x-mannen, barna og meg. De gikk ifra hverandre pga manglende evne til samarbeid og voldsom krangling. Ungene har blitt til vandt til at mamma og pappa ikke bor sammen lengre og jeg vil ikke bli satt på gress mens min kjæreste skal leke familie på ubestemt tid. Er jeg vrang?

[Strato]

Crazy alarm*

 

Cut your losses.

 

Kom deg unna.

[Civilix]

Hvorfor kan ikke du spille rollen som grensesetter? Hun burde klare det selv, men hvis hun insisterer på at hun ikke klarer det burde jo du være først i rekken for å få den rollen...

[Corp Por]

Du er ikke vrang.

Hun er spinnvill om hun mener det bør være et fungerende kompromiss mellom dere voksne og barna.

 

Som sagt;

 

Cut your losses :/

[sviskekompott]

Hvorfor kan ikke du spille rollen som grensesetter? Hun burde klare det selv, men hvis hun insisterer på at hun ikke klarer det burde jo du være først i rekken for å få den rollen...

Hei, og takk for svar

Jeg har prøvd å være en grensesetter og når jeg er alene med barna funker det helt fint. Har inntrykk av at moren forventer at det skal komme noen inn en person og bare fikse alt. Hun klager voldsomt på ungene mens de hører på, men hun legger ikke mye innsats i å stramme inn overfor barna. Jeg bor ikke der, så jeg ikke tilstede bestandig, men har tilbudt med å ta med ungene hjem til meg osv, men da mener hun at de kun sitter og spiller hele tiden. Dette er feil. Når hun da velger å be x-mannen komme og hjelpe henne flere kvelder i uka blir det for mye. Jeg vil ikke forholde meg et slik opplegg, da vil jeg bruke tiden på ting som jeg trives med.

[Civilix]

Hei, og takk for svar

Jeg har prøvd å være en grensesetter og når jeg er alene med barna funker det helt fint. Har inntrykk av at moren forventer at det skal komme noen inn en person og bare fikse alt. Hun klager voldsomt på ungene mens de hører på, men hun legger ikke mye innsats i å stramme inn overfor barna. Jeg bor ikke der, så jeg ikke tilstede bestandig, men har tilbudt med å ta med ungene hjem til meg osv, men da mener hun at de kun sitter og spiller hele tiden. Dette er feil. Når hun da velger å be x-mannen komme og hjelpe henne flere kvelder i uka blir det for mye. Jeg vil ikke forholde meg et slik opplegg, da vil jeg bruke tiden på ting som jeg trives med.

 

Jeg kjenner meg igjen i noe av dette, er selv stefar til barn som har mor(og far) som ikke er god på å sette grenser. Merker hvor mye mer slitsomt barnet blir når mor er i nærheten, jeg forstår ikke hvordan hun orker å måtte forhandle med barnet hele tiden.

 

Jeg hadde nok blitt ganske fornærmet om dama mente jeg ikke var egnet for å ta vare på barnet, hvorfor godtar du at hun snakker så nedlatende om deg? 

 

Tror jeg må kaste meg på hva resten av postene her sier, vurder om du kan bruke tiden din bedre enn på dette forholdet.

[Andysowhatgg]

En nær slektning prøvd noe alla dette i over 9år. Skjønner ikke at denne nære slektningen enda ikke har gitt opp. Jeg blir gal bare av å se på i noen få minutter, hvordan de prøver å balansere hele jævelskapet. Sykeste av alt i deres øyne er det noe galt med meg for at jeg ikke gidder å dra på besøk til de....

 

Nei, ikke lev deg inn i et så dystert mørkt hull av følelser. Det kan absolutt ikke være godt for noen.

Endret 18. august 2016 av Andysowhatgg

[AnonymDiskusjon]

 Hva sier barna til dette? Hvor gamle er de?

Anonymous poster hash: 65785...b43

[Gjest Bruker-245639]

Tenk deg at hun blir gravid med deg... Nei, løp i motsatt retning!

[sviskekompott]

Barna er 8 og 10. De vet heldigvis ikke om morens planer ennå. Jeg har sagt at dette er galskap, og settes det ut i livet blir det meget sannsynlig dødsstøtet for vårt forhold. Jeg har ingen ønsker om å forholde meg til noe slikt, da har jeg mye annet jeg kan bruke tiden til. Det som skremmer meg mest er morens totale uvilje til å diskutere om dette i det hele tatt er en god idè. Når jeg tilbyr meg å hjelpe mer blir det møtt med en tirade at innvendinger. 

[Strato]

Noen gang tenkt på at moren fortsatt har følelser for ex'n og planlegger å bruke dette for å finne ut om hun vil bli sammen med ham igjen? I mens hun gjør dette ønsker hun å holde alle dører åpne slik hun har deg som backup.

 

Jeg hadde sett på dette som et totalt tillitsbrudd og avsluttet forholdet pronto.

[sviskekompott]

Noen gang tenkt på at moren fortsatt har følelser for ex'n og planlegger å bruke dette for å finne ut om hun vil bli sammen med ham igjen? I mens hun gjør dette ønsker hun å holde alle dører åpne slik hun har deg som backup.

 

Jeg hadde sett på dette som et totalt tillitsbrudd og avsluttet forholdet pronto.

tanken har streifet meg ja. det har over lengre tid vært problemer mellom oss siden hun til stadighet bringer eksen inn når hun vil ha hjelp, låne noe osv. noe kontakt må det være pga barna, men nå synes jeg dette blir for mye. jeg har sagt til henne at dette kan ødelegge for oss, men så langt ser det ikke ut til å trenge inn. 

[Strato]

.... eller kanskje det trenger inn, men hun bryr seg ikke.

 

Jeg tror du sitter igjen med svarteper dersom du ikke foretar deg noe.

[AnonymDiskusjon]

Barna er 8 og 10. De vet heldigvis ikke om morens planer ennå. Jeg har sagt at dette er galskap, og settes det ut i livet blir det meget sannsynlig dødsstøtet for vårt forhold. Jeg har ingen ønsker om å forholde meg til noe slikt, da har jeg mye annet jeg kan bruke tiden til. Det som skremmer meg mest er morens totale uvilje til å diskutere om dette i det hele tatt er en god idè. Når jeg tilbyr meg å hjelpe mer blir det møtt med en tirade at innvendinger. 

 

Den første tanken er selvfølgelig sjalusi og at hun har følelser for eksen. Men jeg tror heller at hun prøver å gjøre wack things for ungene sine, fordi det går dårlig. Hun ofrer seg liksom litt.

 

Om det er riktig beslutning skal jeg ikke si noe på. Synes det høres galskap ut! Men hvis hun ville ha eksen tilbake tror jeg du hadde sett det på en annen måte, ikke denne Det blir too crazy, høres mer ut som en som er bekymret for ungene og oppdragelse og seg selv i den situasjonen.

 

Anonymous poster hash: 65785...b43

[sviskekompott]

 

Barna er 8 og 10. De vet heldigvis ikke om morens planer ennå. Jeg har sagt at dette er galskap, og settes det ut i livet blir det meget sannsynlig dødsstøtet for vårt forhold. Jeg har ingen ønsker om å forholde meg til noe slikt, da har jeg mye annet jeg kan bruke tiden til. Det som skremmer meg mest er morens totale uvilje til å diskutere om dette i det hele tatt er en god idè. Når jeg tilbyr meg å hjelpe mer blir det møtt med en tirade at innvendinger. 

 

Den første tanken er selvfølgelig sjalusi og at hun har følelser for eksen. Men jeg tror heller at hun prøver å gjøre wack things for ungene sine, fordi det går dårlig. Hun ofrer seg liksom litt.

 

Om det er riktig beslutning skal jeg ikke si noe på. Synes det høres galskap ut! Men hvis hun ville ha eksen tilbake tror jeg du hadde sett det på en annen måte, ikke denne Det blir too crazy, høres mer ut som en som er bekymret for ungene og oppdragelse og seg selv i den situasjonen.

 

Anonymous poster hash: 65785...b43

 

takk for alle innspill. i slike situasjon får man ofte merkelige ideer. men som jeg skrev har det vært en gjentagende problem at hun ofte tyr til eksen. dette skaper mye frustrasjon og hun virker ikke lydhør for at et slikt forslag vil skape masse problemer for alle, inkludert henne selv. jeg mener at det beste hadde vært at faren tok ungene mer og de to ble enige om felles regler for barna. leggetid, spilling, bordskikk osv... å dra inn faren noen timer i uka vil mest sannsynlig raskt føre til konflikt mellom foreldrene og ungene blir ennå mer traumatisert. 

[Skandinav]

Det er jo nevnt, og jeg kan bare si meg enig, kom deg ut av det forholdet. Det er så mye dysfunksjonelt med hele henne at det bare er et tidsspørsmål før det smeller skikkelig.

Barna er 8-10, og hun synes hun har problem. Vent til ungene er 13-15...

 

Lykke til.