Gå til innhold

– Skal vi etablere et nytt selskap til hvert teknologiutviklingsprosjekt, blir det dyrt


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Mye som kan gjøres for å forenkle byråkratiet og kostnader rundt utvikling av ny teknologi ja. Her er det en eller annen luring som har fått med seg hvordan rederier behandler nybygg av skip for å lettere kunne kjøpe/selge dem, og tror det fungerer for rørleggeren på hjørnet også....

Lenke til kommentar

"– For meg er innovasjon «The process of translating an idea or invention into a good service that creates value or for which customers will pay»."

 

innovasjon og teknologi handler ikke om penger....

 

Penger er teknologi.

 

"innovasjon" er dessuten relativt..

innovasjon er nyere og bedre teknologi enn de som allerede eksisterer..

og teknologi er forskjellige verktøy for å utføre alle typer oppgaver.

 

All innovasjon er teknologi, men ikke all teknologi er innovasjon.

så kan man finne opp ny teknologi, mens man ikke kan bruke teknologi til å finne opp noe nytt.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

jeg er forresten helt enig i mistanken om at innovasjon Norge ikke helt forstår hva de driver med....

 

de kaller seg for "innovasjon" så hjelper de ikke oppfinnere som ikke har startet bedrift..

de tror visst at alle som finner opp noe vil bli grundere...

 

den eneste grunnen til at man trenger å starte en bedrift er hvis man vil masse-produsere en oppfinnelse eller tilby en tjeneste for flere enn man klarer å betjene alene.

 

jeg kan for eksempel lage en ganske så avansert robot bare til meg selv, men hvis den skal masse-produseres så får alle hjelpe til med å skaffe nok materialer til å bygge av og folk som kan styre maskinene...

Lenke til kommentar

"Ved henvendelser til Innovasjon Norge, fikk selskapet høre at det kun ble gitt støtte til nyetablerte selskaper og at de derfor måtte opprette et nytt AS."

 

Stemmer sikkert.

Jeg også henger meg på kritikken av Innovasjon Norge, da dette er en viktig institusjon for å få nyskaping i landet.

Det er egentlig politikerne som har ansvaret og burde forandre reglene når det kommer kritikk fra brukerne.

Jeg var på seminar med Innovasjon Norge i høst og i Desember fikk jeg en henvendelse fra TP-Ocean i EU om å sende inn CAPEX og OPEX for bølgekraftverket jeg har jobbet med siden 2002.

Heller ikke i slike tilfeller har Innovasjon Norge noe å bidra med.

Skulle tro de hadde et samarbeid med EU og kunne bidra med hjelp i konkrete tilfeller som dette.

Ikke hadde de noen kontaktperson ved NTNU og heller ikke i EU-systemet.

Fikk i Mai en tilbakemelding fra EU om å svare på noen punkter i rapporten som skal utarbeides, som ledd i deres program for å utvikle "Multi-use" teknologi på havet.

Et program med investeringsramme på 11 mrd. og med delmål i 2025 og 2035.

Politikerne i Norge snakker varmt om flere arbeidsplasser ved å utnytte havet til fornybar energi og matproduksjon(Multi-use), men det gjøres så godt som ingen ting for å få dette til.

Da jeg skulle lage modell av bølgekraftverket i 2005 henvendte jeg meg også den gang til Innovasjon Norge, men fikk til svar at de ikke dekket utgifter til modellforsøk, da modeller ikke har markedsverdi og kan selges(egentlig helt håpløst i innovasjonsfasen).

Men som sagt, det er politikerne våre det er noe fundamentalt galt med, som ikke forstår hva som må til for å få til innovasjon i praksis.

Det er egentlig risikovillig kapital som ofte mangler, så mitt forslag er at kapitalen til Innovasjon Norge brukes som aksjekapital i oppstartbedrifter, og at Innovasjon Norge består av folk med fagkunnskap som kan bidra i både nyetablerte- og etablerte bedrifter.

Lenke til kommentar

I Norge råder det en del merkelige forestillinger og myter. Politikerne tror at bare helt ny teknologi kan skape tilstrekkelige lønnsomme bedrifter. Eksisterende virksomheter har ingen framtid. Man ønsker seg ny virksomhet som skal være mer lønnsom enn oljevirksomheten. I Norge er det opplest og vedtatt at feks treforedlings industri helt umulig kan være lønnsomt i Norge, selv om Borregaard fabrikker motbeviser dette hver eneste dag (Borregaard driver med avansert treforedlingsvirksomhet). Hadde man studert lønnsomheten til treforedlingsindustrien hadde man oppdaget at det er rammebetingelsene som er for dårlige, dette går på slikt som dårlige veier og mangelfull utbygging av jernbane, kaianlegg og skogsbilveier som gjør at tømmetransporten blir ekstra dyr i Norge sammenlignet med forholdene i Sverige og Finland. Dessuten har man i våre naboland bygd ut fjernvarmeanlegg for å ta i mot spillvarme fra treforedling og har også støttet industrien med å redusere sitt strømforbruk. I Norge har man derimot satset på å støtte oljebransjen og dette har gått utover veldig mye av fastlandsindustrien på mange forskjellige måter bla i form av dårlig og mangelfull infrastruktur. Men det er det nok vanskelig for politikerne å innrømme. Derfor sprer man heller myter om at nesten ingen ting av eksisterende virksomhet er lønnsomt i Norge eller har potensiale til å forbedre sin lønnsomhet feks vhja bedre offentlig infrastruktur, forskning og støttepakker.

Lenke til kommentar

Så Innovasjon Norge nekter for å ha gitt råd...

Sannsynligvis er det her to personer involvert. Den ene gir råd, den andre nekter for det.

Sannsynligvis synes innovasjon Norge at det er så mye enklere å forholde seg til ett selskap per prosjekt, enn at man sauser sammen flere prosjekter i ett selskap.

Lenke til kommentar

Staten henter inn skatter gjennom bl.a. inntektsbeskatning og kapitalbeskatning fra alle bedrifter og privatpersoner i Norge. Videre skal Innovasjon Norges byråkrater omfordele disse pengene til utvalgte bedrifter innenfor et rammeverk gitt av staten. Det kan virke som at vinningen går bort i spinningen da kostnadene som beløper kun for at bedriften skal kvalifisere til å motta tilskudd er relativt store og kunne vært nyttet bedre hadde de vært brukt i kjernevirksomheten til bedriften.

 

Hva er alternativet? Simpelthen at dette mylderet av byråkrati og tilskuddsordninger ikke eksisterte. Skatter som formuesskatt og inntektsskatt for personer og bedrifter kan dermed reduseres tilsvarende besparelsene dette medfører. Det er ikke utenkelig at det er snakk om i underkant av 10 mrd. kroner i året. Pengene blir ikke borte, de blir værende hos de som skapte de. De blir værende i selskaper i form av den aksjekapitalen aksjeeierne slapp å betale i formuesskatt, i form av den ekstra kapitalen selskapet slapp å betale i inntektsskatt, hos privatpersoner som eier obligasjoner utstedt til bedrifter og betaler formuesskatt på denne kapitalen. Dette vil i seg selv gjøre det mer lønnsomt å eie aksjer i selskaper som faktisk skaper verdier, eller sitte på obligasjoner som bidrar til å finansiere disse selskapene. Den potensielle lønnsomheten til alle typer virksomheter vil gå opp.

 

Ingen, ikke en gang byråkratene i Innovasjon Norge vet hvilke virksomheter som vil være de mest profitable de neste 1,2,5,10 årene. Dette bestemmes av markedsbehovet for produktene disse virksomhetene produserer. Øker behovet for noe vil prisen gå opp, og dermed også lønnsomheten i å investere i utvikling og produksjon av det. Ettersom ingen på forhånd vet hvilke virksomheter dette er vil det være bedre å ha et så stort mangfold av bedrifter som mulig og la markedet velge vinnere framfor at Innovasjon Norge reduserer lønnsomheten til alle og øker lønnsomheten til et mindretall gjennom tilskudd, subsidierte lån osv.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...