Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Heisann! 

 

Jeg går 3. året på vgs nå, og lurer på om det er noen der ute som er eller som har vært sånn som meg når det gjelder skole - men likevel klarer seg veldig bra som student? 

 

1. klasse var et problemfritt år. Skole var ingen spesiell utfordring, jeg tok livet med ro, koste meg og fikk gode karakterer, men fikk ikke for eksempel sekser i noen fag. 

 

Så kom 2. klasse og vi måtte velge programfag. Etter å ha tenkt at det hadde vært fint å ha mulighet til å kunne studere medisin i framtiden dersom jeg får lyst til det, så valgte jeg blant annet fysikk 1, kjemi 1 og S1. Jeg var optimistisk og som vanlig tenkte jeg: ''etter sommerferien skal jeg skrive pent i bøkene, gjøre alle lekser, følge med i timene og ja gjøre alt riktig''. Dette er noe som i ettertid utløste en enorm smell i rett og slett livet mitt. Jeg bestod fagene, men med de dårligste karakterene. 

 

Dette er karakterer som følger meg videre og som, ikke bare gir de meg dårlig karaktersnitt, men også fryktelig dårlig selvtillitt. Jeg hadde aldri opplevd det å stryke på prøver før, og plutselig så var jeg blitt vant til det. Fikk vel og merke 5 kun en gang i fysikk på en presentasjon.. 

 

Så, nå har jeg kjemi 2 da. Har prøvd å bytte det ut med et annet fag, men det funker ikke fordi jeg er nødt til å ha det for at det skal stemme med fagene jeg hadde i fjor. Jeg fikk 2+ EN gang, deretter har jeg strøket på både prøver og tentamen. 

 

Helt ærlig, jeg ønsket å dø en periode. Disse karakterene ødela meg. Jeg følte meg dum(selv om jeg egentlig mener at det ikke finnes noen mennesker som er DUMME) og selvtilliten var ødelagt. Jeg trodde, og tenker fortsatt slik, at jeg var og er den eneste som sliter på det punktet at jeg KAN stryke i et fag nå - kjemi 2. 

 

En periode kikka jeg på klesbutikker jeg kunne ende opp å jobbe på i framtiden, nettopp fordi det virket som at jeg ikke klarer å få gode resultater og at det å studere ikke er noe for meg. 

 

Nå er målet å få 6 i historie, for å prøve å pynte snittet mitt litt. Satset også på gode karakterer i norsk, men er fullstendig umulig. Jeg er ikke vanligvis sånn at jeg skylder på lærere, men min norsklærer er så fryktelig streng og hun nekter å gi meg over 3 på hovedmål skriftlig. Tar så klart en del skyld selv, ettersom at jeg ikke klarer å tolke et dikt i det hele tatt. 

 

Det ble mye tekst nå, men poenget mitt er: 

 

Er det noen der ute som har slitt på skolen tidligere i diverse fag, realfag spesielt - og super spesielt matte, men som LIKEVEL klarer seg veldig bra i det de studerer nå? Eller kom alle ut med kjempe bra karaktersnitt etter vg 3? Skal jeg kjøre på og tørre å studere???

Jeg vurderer å studere økonomi og administrasjon - og kanskje til og med rett på fem årig løp slik at jeg blir siviløkonom. 

 

Er det noen som hadde dårlige karakterer på vgs men som likevel har dette studiet og klarer seg veldig bra? 

 

På forhånd tusen millioner takk!!  

 

 

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Heisann, jeg går også VGS tredjeåret nå. Forskjellen på oss er at jeg må ta opp realfagene neste år for så søke meg inn på medisinstudiene.

 

Jeg føler du er alt for misfornøyd med karakterene dine når du ikke har noe grunn til det. Det er bare å ta opp fagene hvis du er misfornøyd? Du kan bli akkurat hva du vil så lenge du har stå-på vilje; og kommer du ikke inn på det du vil i Norge kan man studere i utlandet som gir flere fordeler enn man tror.

 

Jeg tenker for eksempel å ta medisin i polen ettersom det nesten er umulig å komme inn i Norge.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Alle har ikke kjempebra snitt etter VG3. Og når du først kommer inn på et studie, har VG3-snittet lite/ikke noe å si mere.

 

Dersom planen din er å begynne å studere til høsten, må du ihvertfall passe på at du står i Kjemi (og de andre fagene). Selv om kjemi kanskje er ille, så får du i hvert fall 0,5 realfags-poeng, som hjelper på snittet. Det er bra at du har mål om gode karaktere i andre fag, ikke la kjemien knekke deg.

 

Om Økonomi og Administrasjon er det rette for deg er det i stor grad du som må finne ut av selv, det er vanskelig å svare for andre. Dersom du har interesse for det kan det være et godt valg. Etter det jeg kan se så er det kun på UiA og UiS de har Økonomi og Administrasjon som fører til siviløkonom. Poenggrensene der i fjor var på hhv. 46,3 og 50,1. De andre Økonomi og Administrasjon studiene har lavere poenggrenser, men de er vel bachelor.

 

Av realfagene kommer du ikke unna matte dersom du studerer økonomi (eller noe teknologisk), men de andre realfagene er det lite/ingen innslag av (innen økonomi).

 

Det å studere er en forandring fra å gå på videregående. En blir i mye større grad undervist i fag som en har interesse for (gitt av en har valgt "riktig" studie) og det kan hjelpe på motivasjon og arbeidsvilje. Undervisningen er heller ikke like bred som på VGS, innen høyere utdanning er det vel vanlig med 3-4 emner hvert semester, og ikke 7-8-9 som på VGS.

 

Du skal nok klare å finne et studie, og klare deg gjennom det. Bare vent og se  :)

Endret av eiik
Lenke til kommentar

Heisann! 

 

Jeg går 3. året på vgs nå, og lurer på om det er noen der ute som er eller som har vært sånn som meg når det gjelder skole - men likevel klarer seg veldig bra som student? 

 

1. klasse var et problemfritt år. Skole var ingen spesiell utfordring, jeg tok livet med ro, koste meg og fikk gode karakterer, men fikk ikke for eksempel sekser i noen fag. 

 

Så kom 2. klasse og vi måtte velge programfag. Etter å ha tenkt at det hadde vært fint å ha mulighet til å kunne studere medisin i framtiden dersom jeg får lyst til det, så valgte jeg blant annet fysikk 1, kjemi 1 og S1. Jeg var optimistisk og som vanlig tenkte jeg: ''etter sommerferien skal jeg skrive pent i bøkene, gjøre alle lekser, følge med i timene og ja gjøre alt riktig''. Dette er noe som i ettertid utløste en enorm smell i rett og slett livet mitt. Jeg bestod fagene, men med de dårligste karakterene. 

 

Dette er karakterer som følger meg videre og som, ikke bare gir de meg dårlig karaktersnitt, men også fryktelig dårlig selvtillitt. Jeg hadde aldri opplevd det å stryke på prøver før, og plutselig så var jeg blitt vant til det. Fikk vel og merke 5 kun en gang i fysikk på en presentasjon.. 

 

Så, nå har jeg kjemi 2 da. Har prøvd å bytte det ut med et annet fag, men det funker ikke fordi jeg er nødt til å ha det for at det skal stemme med fagene jeg hadde i fjor. Jeg fikk 2+ EN gang, deretter har jeg strøket på både prøver og tentamen. 

 

Helt ærlig, jeg ønsket å dø en periode. Disse karakterene ødela meg. Jeg følte meg dum(selv om jeg egentlig mener at det ikke finnes noen mennesker som er DUMME) og selvtilliten var ødelagt. Jeg trodde, og tenker fortsatt slik, at jeg var og er den eneste som sliter på det punktet at jeg KAN stryke i et fag nå - kjemi 2. 

 

En periode kikka jeg på klesbutikker jeg kunne ende opp å jobbe på i framtiden, nettopp fordi det virket som at jeg ikke klarer å få gode resultater og at det å studere ikke er noe for meg. 

 

Nå er målet å få 6 i historie, for å prøve å pynte snittet mitt litt. Satset også på gode karakterer i norsk, men er fullstendig umulig. Jeg er ikke vanligvis sånn at jeg skylder på lærere, men min norsklærer er så fryktelig streng og hun nekter å gi meg over 3 på hovedmål skriftlig. Tar så klart en del skyld selv, ettersom at jeg ikke klarer å tolke et dikt i det hele tatt. 

 

Det ble mye tekst nå, men poenget mitt er: 

 

Er det noen der ute som har slitt på skolen tidligere i diverse fag, realfag spesielt - og super spesielt matte, men som LIKEVEL klarer seg veldig bra i det de studerer nå? Eller kom alle ut med kjempe bra karaktersnitt etter vg 3? Skal jeg kjøre på og tørre å studere???

Jeg vurderer å studere økonomi og administrasjon - og kanskje til og med rett på fem årig løp slik at jeg blir siviløkonom. 

 

Er det noen som hadde dårlige karakterer på vgs men som likevel har dette studiet og klarer seg veldig bra? 

 

På forhånd tusen millioner takk!!  

Jeg hadde snitt på under 3 fra vgs... Greide meg godt på et femårig profesjonsstudie. Men om du vil inn på medisin må du vel ha shit ass høgt snitt

Lenke til kommentar

Alle har ikke kjempebra snitt etter VG3. Og når du først kommer inn på et studie, har VG3-snittet lite/ikke noe å si mere.

 

Det er klart det har mye å si i den grad det tyder på at han viser liten akademisk modenhet og selvstendighet.

 

Motivasjon og interesse hjelper, men siden trådstarter sliter med å få bedre enn 2 i flere fag, har han nok større utfordringer.

 

Hva mener du selv, trådstarter, at er grunnen til at det går dårlig? Hvordan jobber du med fagene før og mellom prøvene? Får du noe eller har du bedt om oppfølging fra lærerne dine?

 

Jeg har en bachelor i økonomi og administrasjon bak meg og skal i år begynne på master og bli siviløkonom. De tre årene jeg brukte på bacheloren var en helt annen verden enn videregående. Under halvparten fullfører bacheloren på normert tid og det gjelder de aller fleste studier om ikke alle. Selv om du formelt kan tas opp til en del studier som har en lav eller ingen opptaksgrense, vil du ha store vanskeligheter med å fullføre uten et godt grunnlag.

 

Jeg har ingen personlig erfaring med å studere medisin, men jeg har fått med meg at du bør overveie valget ditt nøye før du begynner på et medisinstudium i utlandet. Det er riktignok lettere å komme inn på medisinstudier i for eksempel Polen eller Ungarn, men det blir tilsvarende vanskeligere å få jobb i Norge med fullført utdannelse.

Lenke til kommentar

Heisann, jeg går også VGS tredjeåret nå. Forskjellen på oss er at jeg må ta opp realfagene neste år for så søke meg inn på medisinstudiene.

 

Jeg føler du er alt for misfornøyd med karakterene dine når du ikke har noe grunn til det. Det er bare å ta opp fagene hvis du er misfornøyd? Du kan bli akkurat hva du vil så lenge du har stå-på vilje; og kommer du ikke inn på det du vil i Norge kan man studere i utlandet som gir flere fordeler enn man tror.

 

Jeg tenker for eksempel å ta medisin i polen ettersom det nesten er umulig å komme inn i Norge.

 

EDIT: å herregud beklager, skjønte ikke hvordan jeg skulle svare på mobilen, så bytta til pc nå 

Endret av vgs97
Lenke til kommentar

Heisann, jeg går også VGS tredjeåret nå. Forskjellen på oss er at jeg må ta opp realfagene neste år for så søke meg inn på medisinstudiene.

 

Jeg føler du er alt for misfornøyd med karakterene dine når du ikke har noe grunn til det. Det er bare å ta opp fagene hvis du er misfornøyd? Du kan bli akkurat hva du vil så lenge du har stå-på vilje; og kommer du ikke inn på det du vil i Norge kan man studere i utlandet som gir flere fordeler enn man tror.

 

Jeg tenker for eksempel å ta medisin i polen ettersom det nesten er umulig å komme inn i Norge.

 

Hei! 

 

Jaa, jeg vet - jeg sier til alle andre at de kan klare HVA SOM HELST, men noen ting krever at man legger inn litt mer innsats og jobb. Og det er virkelig ikke bare bare! Og det plager meg at det ikke er så enkelt å bare sette seg ned og sitte i noen timer i strekk og bare gjøre oppgaver eller lese - for det er jo gjerne det som må til. 

 

Men jeg synes at det er veldig kult at du ønsker å bli lege, og å ta fagene som trengs. Jeg tok realfagene, slik at jeg kunne hatt mulighet til å studere medisin - men som jeg nå ikke vurderer i det hele tatt.

Jeg burde aldri ha tatt realfag, det er det som er problemet, for det er tydeligvis noe jeg ikke får til og ikke noe for meg. Jeg har vært en tulling store deler av livet egentlig, og det er ikke noe galt i å teste ut for eksempel realfag i starten av 2. klasse, men jeg burde ha byttet med en gang de dårlige karakterene kom(jeg fikk 4 på første kjemi 1 prøve da, så der hadde jeg litt troa, men etterhvert så var det fryktelig dårlig), fordi det er jo ikke vits å ha fag som man er dårlig på, når man KAN velge det bort. 

 

Jeg orker ikke tanken på å ta opp fag etter vgs, men kanskje det faktisk kan være veldig veldig lurt. Da må jeg finne ut av om man kan bytte realfagene helt og ta andre fag istedenfor? At kjemi 1 og 2 og fysikk da fjernes fra vitnemålet og blir erstattet av andre fag. Vet du om det er mulig? 

 

Men uansett - masse lykke til! Du kommer helt sikkert til å bli en kjempe god og snill lege! 

 

Forresten, hvilken matte har du hatt? Jeg hadde P matte i 1. klasse, men langt ute i S matte så lærte jeg mye som kunne ha hjulpet meg MASSE å kunne i fysikk! Så å kunne diverse ting i litt ''vanskeligere'' matte, hjelper veldig! Ville bare nevne det i tilfelle, men regner med at du kan masse! :) 

Endret av vgs97
Lenke til kommentar

Alle har ikke kjempebra snitt etter VG3. Og når du først kommer inn på et studie, har VG3-snittet lite/ikke noe å si mere.

 

Dersom planen din er å begynne å studere til høsten, må du ihvertfall passe på at du står i Kjemi (og de andre fagene). Selv om kjemi kanskje er ille, så får du i hvert fall 0,5 realfags-poeng, som hjelper på snittet. Det er bra at du har mål om gode karaktere i andre fag, ikke la kjemien knekke deg.

 

Om Økonomi og Administrasjon er det rette for deg er det i stor grad du som må finne ut av selv, det er vanskelig å svare for andre. Dersom du har interesse for det kan det være et godt valg. Etter det jeg kan se så er det kun på UiA og UiS de har Økonomi og Administrasjon som fører til siviløkonom. Poenggrensene der i fjor var på hhv. 46,3 og 50,1. De andre Økonomi og Administrasjon studiene har lavere poenggrenser, men de er vel bachelor.

 

Av realfagene kommer du ikke unna matte dersom du studerer økonomi (eller noe teknologisk), men de andre realfagene er det lite/ingen innslag av (innen økonomi).

 

Det å studere er en forandring fra å gå på videregående. En blir i mye større grad undervist i fag som en har interesse for (gitt av en har valgt "riktig" studie) og det kan hjelpe på motivasjon og arbeidsvilje. Undervisningen er heller ikke like bred som på VGS, innen høyere utdanning er det vel vanlig med 3-4 emner hvert semester, og ikke 7-8-9 som på VGS.

 

Du skal nok klare å finne et studie, og klare deg gjennom det. Bare vent og se  :)

 

Hei! 

 

Tusen takk for svar, det settes veldig pris på! 

 

Jeg forklarte meg kanskje veldig dårlig tidligere, men jeg er klar over at realfag ikke er noe for meg. Hvis jeg kunne ha hatt en liten samtale med meg selv for ca. to år siden, så hadde jeg sagt at det ikke er noe galt i å prøve, men dersom jeg ikke får gode resultater på de første prøvene i realfagene, så burde jeg for all del bytte fag så fort som mulig! 

 

Jeg har ikke lyst til å studere medisin nå. Jeg skulle så veldig ønske at jeg visste hva jeg har lyst til å drive med i framtiden, og hva jeg liker å gjøre. Men det gjør jeg rett og slett ikke. Det er ingenting jeg er KJEMPE flink til på noen områder. Og det som suger enda mer er at jeg ikke har et talent heller. Da tenker jeg på de som gjør noe ut av sine talenter i livet. 

 

Jeg regnet med at med tiden så skulle jeg finne ut av hva jeg kan tenke meg å studere, men det har jeg ikke gjort enda og det bekymrer meg. Jeg er fortsatt forvirret og usikker, men prøver så godt jeg kan å ikke la skole påvirke humøret og hverdagen i like stor grad som før. 

 

Jeg har hatt kun en eksamen i løpet av vgs nå, og det var i tysk og da fikk jeg 4. Og da tenker jeg, hvis jeg ikke kan få høy måloppnåelse på eksamen på vgs, kan jeg da forvente å klare det når jeg eventuelt studerer? Man må jo ha veldig gode karakterer for å kunne ta en master senere. 

Lenke til kommentar

 

Jeg hadde snitt på under 3 fra vgs... Greide meg godt på et femårig profesjonsstudie. Men om du vil inn på medisin må du vel ha shit ass høgt snitt

 

 

Hei!

 

Så gøy å høre! Og nei, jeg vil ikke inn på medisin. Realfag er ikke noe for meg, og det at jeg valgte de fagene er noen av de aller dårligste valgene i livet mitt. Hva studerte du og hvor i Norge? :) du trenger ikke svare på det siste forresten, er kanskje litt for nysgjerrig. 

Endret av vgs97
Lenke til kommentar
 

 

Det er klart det har mye å si i den grad det tyder på at han viser liten akademisk modenhet og selvstendighet.

 

Motivasjon og interesse hjelper, men siden trådstarter sliter med å få bedre enn 2 i flere fag, har han nok større utfordringer.

 

Hva mener du selv, trådstarter, at er grunnen til at det går dårlig? Hvordan jobber du med fagene før og mellom prøvene? Får du noe eller har du bedt om oppfølging fra lærerne dine?

 

Jeg har en bachelor i økonomi og administrasjon bak meg og skal i år begynne på master og bli siviløkonom. De tre årene jeg brukte på bacheloren var en helt annen verden enn videregående. Under halvparten fullfører bacheloren på normert tid og det gjelder de aller fleste studier om ikke alle. Selv om du formelt kan tas opp til en del studier som har en lav eller ingen opptaksgrense, vil du ha store vanskeligheter med å fullføre uten et godt grunnlag.

 

Jeg har ingen personlig erfaring med å studere medisin, men jeg har fått med meg at du bør overveie valget ditt nøye før du begynner på et medisinstudium i utlandet. Det er riktignok lettere å komme inn på medisinstudier i for eksempel Polen eller Ungarn, men det blir tilsvarende vanskeligere å få jobb i Norge med fullført utdannelse.

 

 

Hei! 

 

Jeg forklarte meg dårlig, men jeg mente at jeg valgte realfag, i tilfelle jeg skulle få lyst til å studere medisin. Men tydeligvis så kan jeg ikke realfag, og jeg burde aldri ha valgt det! 

 

Det varierer veldig når det kommer til hvordan jeg jobber med fagene. Da jeg i starten for eksempel strøk på prøver i fysikk, så ble det en ond sirkel. Jeg ble lei meg, og orket da ikke å jobbe med faget. I fjor da jeg hadde fysikk, så gjorde jeg strengt tatt aldri lekser. Og da vet jeg at jeg ikke kan forvente noe bra. Jeg nevnte tidligere i tråden at jeg ofte er en tulling i livet, og jeg var en tulling og gjorde ikke lekser i fysikk og leste sjeldent. Kanskje jeg i framtiden kommer til å lure på om jeg faktisk kunne ha fått det til, dersom jeg prøvde hardere, og gjorde oppgaver. Men det kan hende at jeg selv da ikke hadde hatt noe forståelse for faget. Det som reddet meg var en prøve i siste kapittel som hovedsakelig var masse teori, som jeg skjønte, og den ene presentasjonen som jeg ikke var klar over hadde gått så bra som den gjorde. 

 

Men så gøy at du skal ta master nå! Hvordan gikk bachelor årene? Var det mye utfordringer, eller er du så flink at det nesten var enkelt?

 

Synes at det er veldig fint at du forteller meg at det rett og slett blir store vanskeligheter når jeg ikke har et godt grunnlag.

Hadde du noen av fagene som handler om økonomi og slikt på vgs? Og hjalp de mye på studiet? Eller forventes det at det kan komme flere som ikke har hatt slike fag tidligere, og at lærerne da lærer bort alt fra bunnen av? 

Lenke til kommentar

 

 

Jeg hadde snitt på under 3 fra vgs... Greide meg godt på et femårig profesjonsstudie. Men om du vil inn på medisin må du vel ha shit ass høgt snitt

 

 

Hei!

 

Så gøy å høre! Og nei, jeg vil ikke inn på medisin. Realfag er ikke noe for meg, og det at jeg valgte de fagene er noen av de aller dårligste valgene i livet mitt. Hva studerte du og hvor i Norge? :) du trenger ikke svare på det siste forresten, er kanskje litt for nysgjerrig. 

 

Studerer ********* Veldig kjekt studium. Praksis i kriminalomsorgen, *****skole, rusklinikk, you name it. Er ikke akkurat så mange ***************stillinger som lyses ut enda, men en hel drøss ledige miljøterapi-jobber rundt om i Norge. Så håper jeg får napp på noe til sommeren :)

 

 

 

Endret av sabelpikk
Lenke til kommentar

 

 

Det er klart det har mye å si i den grad det tyder på at han viser liten akademisk modenhet og selvstendighet.

 

Motivasjon og interesse hjelper, men siden trådstarter sliter med å få bedre enn 2 i flere fag, har han nok større utfordringer.

 

Hva mener du selv, trådstarter, at er grunnen til at det går dårlig? Hvordan jobber du med fagene før og mellom prøvene? Får du noe eller har du bedt om oppfølging fra lærerne dine?

 

Jeg har en bachelor i økonomi og administrasjon bak meg og skal i år begynne på master og bli siviløkonom. De tre årene jeg brukte på bacheloren var en helt annen verden enn videregående. Under halvparten fullfører bacheloren på normert tid og det gjelder de aller fleste studier om ikke alle. Selv om du formelt kan tas opp til en del studier som har en lav eller ingen opptaksgrense, vil du ha store vanskeligheter med å fullføre uten et godt grunnlag.

 

Jeg har ingen personlig erfaring med å studere medisin, men jeg har fått med meg at du bør overveie valget ditt nøye før du begynner på et medisinstudium i utlandet. Det er riktignok lettere å komme inn på medisinstudier i for eksempel Polen eller Ungarn, men det blir tilsvarende vanskeligere å få jobb i Norge med fullført utdannelse.

 

 

Hei! 

 

Jeg forklarte meg dårlig, men jeg mente at jeg valgte realfag, i tilfelle jeg skulle få lyst til å studere medisin. Men tydeligvis så kan jeg ikke realfag, og jeg burde aldri ha valgt det! 

 

Det varierer veldig når det kommer til hvordan jeg jobber med fagene. Da jeg i starten for eksempel strøk på prøver i fysikk, så ble det en ond sirkel. Jeg ble lei meg, og orket da ikke å jobbe med faget. I fjor da jeg hadde fysikk, så gjorde jeg strengt tatt aldri lekser. Og da vet jeg at jeg ikke kan forvente noe bra. Jeg nevnte tidligere i tråden at jeg ofte er en tulling i livet, og jeg var en tulling og gjorde ikke lekser i fysikk og leste sjeldent. Kanskje jeg i framtiden kommer til å lure på om jeg faktisk kunne ha fått det til, dersom jeg prøvde hardere, og gjorde oppgaver. Men det kan hende at jeg selv da ikke hadde hatt noe forståelse for faget. Det som reddet meg var en prøve i siste kapittel som hovedsakelig var masse teori, som jeg skjønte, og den ene presentasjonen som jeg ikke var klar over hadde gått så bra som den gjorde. 

 

Men så gøy at du skal ta master nå! Hvordan gikk bachelor årene? Var det mye utfordringer, eller er du så flink at det nesten var enkelt?

 

Synes at det er veldig fint at du forteller meg at det rett og slett blir store vanskeligheter når jeg ikke har et godt grunnlag.

Hadde du noen av fagene som handler om økonomi og slikt på vgs? Og hjalp de mye på studiet? Eller forventes det at det kan komme flere som ikke har hatt slike fag tidligere, og at lærerne da lærer bort alt fra bunnen av? 

 

 

Da er det ikke veldig rart at det er vanskelig å få gode karakterer. Det er ikke slik at man enten forstår eller ikke forstår et fag. Man må jobbe med det og det involverer ofte lekser eller andre former for egenstudier. Selvfølgelig kunne du fått til fysikk hvis du hadde gjort det. Du er jo ikke født noe dummere enn andre. Men siden du jobbet dårlig i fjor, får du svi for det nå. Det lureste du kan gjøre er å begynne med helt nye fag eller gå tilbake og lære deg de enkleste delene av pensum før du kjemper deg dit du skulle vært nå. Innen du får til det, er det ingen vits i å begynne å studere noe som helst, for det vil være enda mer utfordrende.

 

Å fullføre bachelor på normert tid var helt overkommelig med jevnt og godt arbeid, men likevel utfordrende. Jeg fullførte videregående med 53 poeng. I begynnelsen var ikke fagene i seg selv så vanskelige å forstå, men det var krevende å bli så selvstendig man må være som student, få gode arbeidsvaner, lære seg å studere riktig og skrive akademisk med mye mindre veiledning enn man er vant til fra videregående. På studiet er det ingen som forteller en at man bør gå på skolen, hvor langt ut på dagen det er forsvarlig å sove eller hvor mye tid man bør bruke på oppgaver og lesing. Ut over studiet lærte jeg dette, men vanskelighetsgraden på fagene økte fort og ble desto mer krevende det 2. og 3. året.

 

På videregående hadde jeg matte R1+R2, fysikk 1+2, markedsføring 1, økonomistyring og tysk. Matte og fysikk hjalp på tall- og formelforståelse og var gode å ha med seg. I markedsføring og økonomistyring fikk jeg kjennskap til noen av begrepene og et veldig overflatisk blikk på noen av temaene jeg var gjennom på studiet, men det gjorde ikke arbeidsbyrden noe nevneverdig mindre. Tysk ble nyttig fordi jeg valgte kurs i tysk økonomisk språk og dro på utveksling til Tyskland. Ingen forventer at man kan noe som helst om økonomi når man begynner på studiet. Man begynner med det grunnleggende. Men noen økonomistudier, blant andre mitt, krever at man har matte, enten S1+S2 eller R1, for opptak.

 

 

 

 

Jeg har ikke lyst til å studere medisin nå. Jeg skulle så veldig ønske at jeg visste hva jeg har lyst til å drive med i framtiden, og hva jeg liker å gjøre. Men det gjør jeg rett og slett ikke. Det er ingenting jeg er KJEMPE flink til på noen områder. Og det som suger enda mer er at jeg ikke har et talent heller. Da tenker jeg på de som gjør noe ut av sine talenter i livet.

 

Jeg har heller ikke talent. De færreste av oss har det. Men man kan likevel komme veldig langt med en skikkelig innsats.

 

Jeg var aldri kjempeflink til noe da jeg gikk på videregående, men jeg fikk stort sett gode karakterer fordi jeg bestemte meg for å gjøre det bra og jobbe så mye som var nødvendig for å lære det jeg måtte kunne til hver prøve og eksamen.

Lenke til kommentar
  • 3 uker senere...

Jeg gjorde det helt greit på videregående, men ikke spesielt bra. Det var så vidt jeg klarte å koke sammen et helt ok snitt med et heftig skippertak helt på tampen av skoleåret. Selv hadde jeg ikke motivasjon til å drive med skolearbeid, og hadde heller ikke noe spesielt å se frem til. 

 

to år etter videregående, tok jeg fag som kjemi 1 og 2, og biologi 1 og 2, fordi jeg ikke hadde dette på videregående. Iløpet av disse to årene etter videregående hadde jeg fått meg en ålreit jobb, tjente penger, og gjorde mye på fritiden, som f.eks. var med i røde kors. Brukte masse tid der. Jeg vokste veldig mye mentalt på disse to årene, fikk litt mer motivasjon, nye mål og mer interesse for å studere. Da jeg tok opp fag to år etter videregående, så gjorde jeg det bra i kjemi og biologi. Ikke nødvendighvis fordi jeg var noe spesielt smart, men fordi jeg hadde blitt såpass voksen og motivert, at jeg faktisk kunne sette med ned og jobbe ordentlig med skolearbeidet, og bruke tid på å forstå det. Jeg hadde imidlertidig fått en drøm om å studere medisin, og dette var en av drivkreftene for å gjøre det bra i fagene, samt at jeg hadde mye interesse for fagene i seg selv.

 

Hvis jeg skal hoppe noen år tilbake igjen, til ungdomskolen, så sa jeg til læreren at jeg ville bli veterinær (den gangen var DET drømmen). Jeg hadde ikke akkurat noe bra snitt, og læreren sa at jeg burde nok heller satse på å bli hundetrener - han mente veterinær var å sikte litt vel høyt...... I dag studerer jeg medisin, og er langt på vei i studiet. 

 

Jeg tror alt handler om interesse, mål, motivasjon og det å være dedikert. På videregående hadde jeg ingen av disse, men etter videregående ble jeg mer voksen. Du må være interessert i det du driver med ellers blir det fryktelig vanskelig. Finn noe som gir deg drivkraft, noen mål du kan jobbe mot, og finn ut hvordan du kan nå dette målet. Du har alle muligheter, og selvfølgelig kan du studere. Jeg kan garantere deg at finner du et studie du virkelig brenner for, kommer du til å gjøre det bra. Folk blir gode i det de liker, det er en almenn regel :) 

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...