Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Gå på date - uten interesse, for treningen?


Gå på date for treningen sin del?   

27 stemmer

  1. 1. Hva sier dere, ville dere ha gått på en date, uten interesse, for treningen sin del?

    • Ja
      10
    • Nei
      17


Anbefalte innlegg

Dette er kynisk og forkastelig atferd. Om du synes folka er så ekle, så bare hold deg unna da vel. Man leker ikke med hjertene til folk. Kanskje de bare er ute etter et ligg, men det kan du faktisk ikke vite. Hvordan ville du følt det dersom du gikk på flere dater med en mann du var forelska i, for så å høre at han gjorde det bare for treningen, men egentlig ikke var interessert? Ja, det er sant at man kan få gradvis sansen for mennesker etterhvert. Men når du synes de er så ekle som det du gjør, så er vel sjansene for det nokså små.

 

Hehe , nei jeg mente det ikke sånn. Jeg har blitt så kvalm av mannfolk etter alt jeg har opplevd med de, at jeg blir kvalm av hver eneste mann som ber meg på date.  Det er nok derfor jeg skrev det på den måten. Ja jeg er SNILL! 

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Jeg føler med deg, altså. Livet er ikke lett når man ser dødsbra ut for alderen, har et velsmakende underliv og til enhver tid har ti beilere på døra.

 

Seriøst. Det høres ut som du bare leker med disse folka. Ha litt respekt for andre, så kanskje du greier å lande noe mer solid etter hvert.

Jeg har ingen problem å skaffe meg mannfolk NEI! . I dag har jeg fått tilbud av 6 menn på facebook om en date, men jeg har takket nei. Er ikke klar. Jeg har blitt såret så mye, at jeg fatter ikke hvorfor de er interessert egentlig. Ok, unnskyld meg.. : jeg mener ikke å leke med noen, men jeg klarer jo ikke å få opp interessen for noen, derfor tenkte jeg.. gå på date , og se om jeg klarer å bli interessert. Men okey... : Jeg gjør det kun om jeg føler for det. Per dags dato så er jeg ikke klar. 

 

"vil ikke bli stemplet som en player, for det er jeg ikke" 

Lenke til kommentar

Du går altså fra å poste ufyselig mange tråder på forumet, som etterhvert dessverre ble en plage for en del av oss brukere, til å vise en skikkelig råtten side av deg selv. Du er sikkert lekker, men jeg tørr gjette på at typene du vil ha, velger bort deg pga. din personlighet. Nei... det kan ikke være sant. Du er jo bare snill og grei. Det har du jo sagt selv,,,,

haha nå forsøkte jeg vel å bli like råtten som de som dumpet meg var mot meg ;) Sorry beklager ;) haha omvendt taktikk... kom automatisk. Nei jeg skal ikke bli EN PLAYER! Beklager innlegget ;) 

Lenke til kommentar

 

Jeg spyr av tanken på kroppskontakt med de, og samtidig har jeg null interesse for de i det hele tatt. Greit: jeg kan gå på date... men med null interesse? Er det noen vits? Og jeg vet heller ikke hvem jeg skal velge.. : alle virker like tragiske ut haha ;)

 

Ja, vet jeg kan gå på date, og thats it. Men å bruke energi uten noen interesse, pleier dere å gjøre det? Altså tid og energi? 

 

Er dette et seriøst spørsmål? Ville du ha klippet ugresset i veikanten langs hele E6 frivillig? Jeg tror jeg hadde stått over hvis jeg hadde et slik valg :)

 

hahaha noen ville faktisk gjort det mot litt "betaling" så skjønner jo at spørsmålet stilles :grin2:

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Virkar som du er stort sett ute etter bekreftelse her inne.. Iom du følar at det er nødvendig å konstant legge ut kor mangen som har lyst på deg.. Når man nærmar seg 40, vil eg tru dei fleste mannfolk er ute etter litt meir enn utsjånaden og slik som du framstiller deg sjølv, virkar du meir som ein oppmersomheitssjuk 20-åring som har levd på utsjånaden heile livet.  Kun litt konstruktiv kritikk.

 

Men til spørsmålet, dersom du ser/møter ein fyr som du syns er fin/interresant, tar du kontakt eller ventar du på at han skal gjere det fyrst?

 

PS: slik som du framstillar alle desse mannfolka som kun er interessert i deg, som mangen hadde tatt som eit kompliment, virkar meir mot si hensikt enn det du tenker. 

  • Liker 2
Lenke til kommentar

 

 

Jeg spyr av tanken på kroppskontakt med de, og samtidig har jeg null interesse for de i det hele tatt. Greit: jeg kan gå på date... men med null interesse? Er det noen vits? Og jeg vet heller ikke hvem jeg skal velge.. : alle virker like tragiske ut haha ;)

 

Ja, vet jeg kan gå på date, og thats it. Men å bruke energi uten noen interesse, pleier dere å gjøre det? Altså tid og energi? 

 

Er dette et seriøst spørsmål? Ville du ha klippet ugresset i veikanten langs hele E6 frivillig? Jeg tror jeg hadde stått over hvis jeg hadde et slik valg :)

 

hahaha noen ville faktisk gjort det mot litt "betaling" så skjønner jo at spørsmålet stilles :grin2:

 

hahahaha :D 

Lenke til kommentar

Virkar som du er stort sett ute etter bekreftelse her inne.. Iom du følar at det er nødvendig å konstant legge ut kor mangen som har lyst på deg.. Når man nærmar seg 40, vil eg tru dei fleste mannfolk er ute etter litt meir enn utsjånaden og slik som du framstiller deg sjølv, virkar du meir som ein oppmersomheitssjuk 20-åring som har levd på utsjånaden heile livet.  Kun litt konstruktiv kritikk.

 

Men til spørsmålet, dersom du ser/møter ein fyr som du syns er fin/interresant, tar du kontakt eller ventar du på at han skal gjere det fyrst?

 

PS: slik som du framstillar alle desse mannfolka som kun er interessert i deg, som mangen hadde tatt som eit kompliment, virkar meir mot si hensikt enn det du tenker. 

Nå har jeg ikke orket å søke etter noen, men jeg tok kontakt med de fineste mennene da jeg letet sist... Men egentlig så er jo ikke utseende det viktigste... Jeg synes at det kjekkeste må være å treffe en som man har det koselig med, og en som er noe som kan vare livet ut, - en snill og omtenksom, positiv og hyggelig mann!. 

 

Men forløbig så har jeg ikke vært interessert i å date, men da er det en del som har spurt meg ut, uten at jeg har vært ute etter å date hvis dere forstår. Sikkert kjekke menn, men jeg blir litt stresset når jeg ikke føler meg klar eller lysten for å date i seg selv, men jeg ønsker å føle meg klar og lysten. Men gjør det ikke. Så litt dumt formulert i tråden her. Mennene er sikkert kjekke de. 

Lenke til kommentar

Kom igjen : noen som kan si at jeg er en djevel? Da er det bare å fortelle hvorfor jeg er en djevel da? 

Ja, de som kjenner meg vet at jeg kan lett være for snill.

Jeg kjenner deg ikke i det hele tatt så kan ikke si om du er snill som julenissen eller slem som Göbbels.

Det jeg bare mente er at en selv er ikke en objektiv kilde til om man er en god person. Alle tror de er en god person som gjør det rette. Selv Pol Pot mente sikkert det om seg selv.

Lenke til kommentar

 

Kom igjen : noen som kan si at jeg er en djevel? Da er det bare å fortelle hvorfor jeg er en djevel da? 

Ja, de som kjenner meg vet at jeg kan lett være for snill.

Jeg kjenner deg ikke i det hele tatt så kan ikke si om du er snill som julenissen eller slem som Göbbels.

Det jeg bare mente er at en selv er ikke en objektiv kilde til om man er en god person. Alle tror de er en god person som gjør det rette. Selv Pol Pot mente sikkert det om seg selv.

 

Ja, det gjør man nok. Men dersom dere hadde møtt meg i virkeligheten så tror jeg at dere hadde forstått at jeg er en ganske annen jente enn den jeg blir fremstillt for på nettet. Er sjenert type egentlig. 

Utifra hva folk som kjenner meg veldig godt forteller om meg da: så sier de at jeg ofte kan være dumsnill.. , altså altfor snill mot folk som kan behandle meg som dritt. Jeg kan stå å ta imot dritt, og smile, uten å si igjen. Og samtidig stå å ta imot dritt, og være hyggelig i ord tilbake. Noe jeg forsøker å bli sterkere på. Man skal ikke tåle alt. Jeg forsøker å være et godt menneske. Men vet at jeg håndterer kjærlighetssorg som nevnt her inne helt elendig. Jeg sliter med et hjerte som blør i lang tid etter et brudd. Men betyr det at jeg er et dårlig menneske? Det betyr bare at jeg er følsom. 

 

Ja... men du er sikkert en bra person i virkeligheten du og. De fleste har både bra sider og dårlige. Men noen har mer bra enn andre. Og alle vil vel si at de selv er snille. 

Endret av heartlife
Lenke til kommentar

Virkar som du er stort sett ute etter bekreftelse her inne.. Iom du følar at det er nødvendig å konstant legge ut kor mangen som har lyst på deg.. Når man nærmar seg 40, vil eg tru dei fleste mannfolk er ute etter litt meir enn utsjånaden og slik som du framstiller deg sjølv, virkar du meir som ein oppmersomheitssjuk 20-åring som har levd på utsjånaden heile livet.  Kun litt konstruktiv kritikk.

 

Men til spørsmålet, dersom du ser/møter ein fyr som du syns er fin/interresant, tar du kontakt eller ventar du på at han skal gjere det fyrst?

 

PS: slik som du framstillar alle desse mannfolka som kun er interessert i deg, som mangen hadde tatt som eit kompliment, virkar meir mot si hensikt enn det du tenker. 

Det innvendige er viktigst. Men av og til kan jeg bli for opphengt i utseender. Men det er ikke det jeg skal leve med. Det jeg skal leve med er en person som jeg synes er snill, trofast, omtenksom, og har mye like verdier og interesser i livet. Det er faktisk viktigst. Unnskyld.... jeg føler denne tråden bare ble preget av min oppgitthet over at jeg ikke har orket å komme meg på date ennå. Jeg er skuffet på meg selv som ikke har lysten til det, og det har vel med lysten til det i seg selv som forløbig ikke har vært tilstede. Har ingenting med disse mannfolkene å gjøre. Jeg dømmer dem før jeg kjenner dem og. Tenker lett negativt om alt som har med dating. Hele tråden virker så idiotisk ut for den virker for utseendefokusert ut. 

Endret av heartlife
Lenke til kommentar

Jeg kunne ikke gått på date uten interesse, for da er jeg jo nødt til å dumpe fyren på et eller annet tidspunkt. De fleste datene jeg har vært på har skjedd via Tinder... og da blir det jo vanskelig å bedømme om jeg liker fyren før jeg har møtt han IRL, men jeg prøver jo å bedømme om det er potensial for interesse før jeg går ut med fyren. Det er vanskelig, og ofte føler jeg ingen tiltrekning eller kjemi. Uansett, det er kjipt å dumpe noen, så jeg prøver egentlig bare å unngå dates generelt sett, særlig med noen man ikke kjenner så godt. Jeg foretrekker den gammeldagse måten å bli kjent med noen på - gjennom venner, eller gjennom en fritidsaktivitet eller felles studium/jobb, for å deretter begynne å date når man kjenner dem og er tiltrukket av dem.

 

Selv om man er litt nervøs eller er litt rusten på datingfronten, hva gjør det? Så lenge man er relativt oppegående, har normal folkeskikk og noen ess i ermet (i tilfelle det skulle bli klein stillhet), går det som regel greit. Jeg opplever at jeg er like nervøs før hver date jeg går på, selv om jeg har fått litt mer "trening" etterhvert som årene har gått. Og sjansen for at daten blir klein, har ikke noe med sosial trening å gjøre. Det dreier seg mer om kjemi, felles interesser, noe å snakke om, personlighet, selvsikkerhet, osv. Jeg er relativt utadvendt og har møtt folk som er utadvendte, men på grunn av dårlig kjemi har daten gått skeis - men det har ikke så mye med dating og inkompetanse å gjøre. Nerver og kleinhet er normalt i starten. Og igjen, det burde ikke være gøy å dumpe noen, så man burde unngå å date noen som man egentlig ikke liker for egen vinnings skyld. 



Anonymous poster hash: c1a7a...910
  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

 

Men vet at jeg håndterer kjærlighetssorg som nevnt her inne helt elendig. Jeg sliter med et hjerte som blør i lang tid etter et brudd. Men betyr det at jeg er et dårlig menneske? Det betyr bare at jeg er følsom. 

 

 

 

Hvis jeg skulle på date ville jeg blitt skeptisk til en dame som er inneforstått med at hun er elendig på kjærlighetssorg. Jeg ville blitt skeptisk til ei dame som er en kløpper på dating også.

 

Til saken. Hvor lang tid er lang tid etter et brudd?

Lenke til kommentar

 

Jeg kunne ikke gått på date uten interesse, for da er jeg jo nødt til å dumpe fyren på et eller annet tidspunkt. De fleste datene jeg har vært på har skjedd via Tinder... og da blir det jo vanskelig å bedømme om jeg liker fyren før jeg har møtt han IRL, men jeg prøver jo å bedømme om det er potensial for interesse før jeg går ut med fyren. Det er vanskelig, og ofte føler jeg ingen tiltrekning eller kjemi. Uansett, det er kjipt å dumpe noen, så jeg prøver egentlig bare å unngå dates generelt sett, særlig med noen man ikke kjenner så godt. Jeg foretrekker den gammeldagse måten å bli kjent med noen på - gjennom venner, eller gjennom en fritidsaktivitet eller felles studium/jobb, for å deretter begynne å date når man kjenner dem og er tiltrukket av dem.

 

Selv om man er litt nervøs eller er litt rusten på datingfronten, hva gjør det? Så lenge man er relativt oppegående, har normal folkeskikk og noen ess i ermet (i tilfelle det skulle bli klein stillhet), går det som regel greit. Jeg opplever at jeg er like nervøs før hver date jeg går på, selv om jeg har fått litt mer "trening" etterhvert som årene har gått. Og sjansen for at daten blir klein, har ikke noe med sosial trening å gjøre. Det dreier seg mer om kjemi, felles interesser, noe å snakke om, personlighet, selvsikkerhet, osv. Jeg er relativt utadvendt og har møtt folk som er utadvendte, men på grunn av dårlig kjemi har daten gått skeis - men det har ikke så mye med dating og inkompetanse å gjøre. Nerver og kleinhet er normalt i starten. Og igjen, det burde ikke være gøy å dumpe noen, så man burde unngå å date noen som man egentlig ikke liker for egen vinnings skyld.

 

Anonymous poster hash: c1a7a...910

Enig... kjipt å dumpe noen ... er i en litt sånn situasjon nå. Er lett å gi noen en sjans... også må man såre. .. det er der som er kjipt

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...