Sjalu på andre

[Wembley]

Jeg er en mann på 32 år, har vært i et forhold med min samboer i seks år. Jeg har i lengre tid opplevd noe rart. Rundt meg er det mange venner og kjente som får barn, gifter seg osv. Det er jo fine ting, men hver gang jeg får høre om noe sånt, ser er bilde på Facebook av to hender med hver sin ring, ser folk legge ut bilder av seg og kjæresten med masse hjerter og kjærlighetserklæringer, evt av sitt nyfødte barn, så er redaksjonen min sjalusi og frustrasjon. Hvorfor er det sånn? Jeg har jo en kjæreste som også har sagt hun ønsker seg barn og vil være sammen med meg livet ut. Hvorfor reagerer jeg slik da, når jeg jo har alt det som jeg blir sjalu på at andre har? Jeg lurer på om noen har opplevd noe lignende?

[Kikert]

Det er en menneskelig reaksjon å "misunne" andre eller bli sjalu på andres ting. Siden du faktisk ikke har barn så er det ikke noe rart at du blir sjalu på det, har dere forlovet dere så dere har ringer eller mangler det også?

 

Jeg vil anta at det er din "biologiske klokke" som gjør dette hvis det var noe som plutselig kom Uansett så er det helt normalt, du får forlove/ gifte deg med samboeren og prøve å få en unge eller tre. Hvis det ikke går over da så er det noe rart.

 

Prøv å ikke bry deg, sjalusi/ misunnelse er en følelse som koster uten noen form for gevinst i det hele tatt.

[Leo_]

Kanskje du bare har det for godt. Jeg har inntrykk av at "alle" må ha noe å klage over, så om du ikke har verre plager funderer du gjerne på de små tingene og blåser dem opp til å bli passe store, nok til å tilfredsstille ditt behov for elendighet

[Harley Davidson]

Sjalusi er en trigger vi mennesker har i oss for å kjempe for (den vi er glad i) og i retning av (å formere seg/få barn).

 

Det er bare en følelse vi mennesker har lært oss å sette navn på. Men ikke noe uvanlig eller noe å skamme seg over..

[Mellifluous]

Kanskje du bare har det for godt. Jeg har inntrykk av at "alle" må ha noe å klage over (...)

Det ligger faktisk ganske mye i dette. Vi har dessverre blitt et slikt samfunn. Mye vil ha mer.

[Gjest Bruker-245639]

Fordi du vil ha barn og gifte deg. På tide å bytte ut pillene hennes med sukkerpiller.

[Wembley]

Takk for svar folkens! Jeg tenker at det høres jo veldig rart ut hvis jeg ønsker meg å bli gift og få barn men ikke gjør det, når jeg har alle muligheter til å gjøre det. For når jeg tenker på å gjøre det, får jeg bare en klump i magen, og dårlig samvittighet for den snille kjæresten min over at jeg føler det sånn. Og at jeg "skaper" disse følelsene bare for å ha noe å klage over...forsåvidt god teori, og jeg er enig i at vi i dag ofte har det for godt, men jeg er en person som er veldig bevisst på sånne ting og ekstremt takknemlig for alt jeg har, så jeg føler ikke at det rimer helt heller. Kan det være at dette er meg som prøver å si til meg selv at jeg ikke er i riktig forhold, men ikke tør å innrømme det? Sikkert rart spørsmål men...

[Ardenus]

Bare det at du faktisk har de tankene selv, så skal du ikke se bort i fra at du har rett, underbevisstheten er gjerne noe i det.

 

Du får kjøre et par spørsmål til deg selv, er dette dama for meg i det lange løp, vil jeg ha henne som mor til mine barn? Har hun noen feil som ikke kan rettes på? Holdninger som er helt gale?

[Wembley]

Takk for svar, Ardenus, jeg tenker mye på dette du sier. Det jeg kommer fram til når jeg driver og kværner, er at sånn totalt sett, i teorien, kunne jeg absolutt hatt et fint liv med denne dama, og hun hadde vært en perfekt mor, vi hadde kunne skapt en trygg fin kjernefamilie osv osv. Vi krangler aldri, har stor respekt for hverandre, alt flyter fint.

 

Problemet er at magefølelsen som sier "feil!" aldri forsvinner, til tross for alt dette. Jeg har lenge trodd at det var en sånn typisk "redd for å bli voksen"-greie, men 6 år liksom...burde ikke sånt tull ha gitt seg nå? Som sagt - i teorien stemmer alt, men jeg får bare aldri de riktige følelsene. Tror nok også det at hun er min første seriøse kjæreste (kom ekstremt sent i gang pga mye dårlig selvtillit og angst i ungdom/tidlig voksen alder, som nå er borte), spiller inn, at jeg gjerne føler jeg skulle hatt mer erfaring med hvordan jeg funker med forskjellige typer damer. Og så er det også det faktum at hun i motsetning til meg er totalt bombesikker på at vi er de eneste rette for hverandre, og kommer til å gå i tusen knas om jeg dropper henne, som selvsagt gjør meg livredd for å gjøre noe feil.