Lanekassen over inntektsgrensa, kan jeg gjøre dette?

[lesles]

 

Jeg håper du ikke studerer realfag eller økonomi, for det regnestykket gjør vondt..

 

Når du kommer over inntektsgrensen til lånekassen har du en effektiv marginalskatt på ca 90%, så du sitter ikke igjen med så mye av de siste pengene, men du vil aldri tape på å jobbe.

Nemlig. Man må

 

Det skal ikke være det, men det er sånn du regner. Det er derfor det blir feil.

Jeg følger ikke helt med. Tror du har misforstått. Kan jeg få se et regnestykke?

Som du sier er det logisk at jeg sitter igjen med 0,15øre av 1kr hvis jeg jobber.. (50øre lånekassen og 35øre skatt)

 

Men hvis jeg derimot ikke jobber, så sitter jeg igjen med 0 kr fra jobben, men jeg har derimot  18616,- som ikke må betales tilbake. Som altså er MINE penger. Det er veldig logisk tenkning. Hvor er det du faller av? Vil gjerne se et regnestykke av hvordan du mener dette bør være.

 

edit: Når jeg har beregner stipendet som tapt når jeg jobber, kan jeg forutsi stipendet som inntekt når jeg ikke jobber. For da faller ikke de pengene bort.

 

Jeg fatter ikke at du studerer økonomi. Du skjønner jo ikke helt banale tall.

 

Slapp litt av Herr Brun. At jeg gikk glipp av en ting betyr ikke at jeg ikke skjønner banale tall. Derfor jeg spurte om hjelp her, så du trenger ikke å være høy på pæra. 

Endret 12. juli 2015 av lesles

[lesles]

 

 

 

 

 

 

Poenget mitt var at følelsen av å "miste" penger ikke helt reel, da du uansett kan få fullt LK-lån som er veldig gunstig. Feks. om du tar opp 2 mill i boliglån et par år frem i tid, så har 20k fra eller til null å si. 

 

Hvis jeg var deg så ville jeg fortsatt med å holde igjen 2 måneder med timelister til neste år. Det vet du har gått greit for arbeidsgiver før og jeg tror det skal gå greit med lånekassen. Jeg har vært borte i før at arbeidsgiver har flyttet over timer fra Desember-slippen til Januar, så 1-2 måneder tror jeg er helt innenfor "normalen" i arbeidslivet.

 

Kanskje jeg skal gjøre det kun for 2 måneder. Men hvis det er lov for 4 måneder, hvorfor ikke? Trenger ikke en følelse om det er reelt eller ikke. Det jeg trenger er å ikke tape penger.

 

 

Lånekassen har egentlig 0 med dette å gjøre. De sjekker kun ligning og følger reglene. Skatteetaten og arbeidsgiver er de som eventuelt ville ha noe imot denne forskyvningen, så er der du burde høre først.

 

Angående regnestykket (runde tall):

Fullt stipend:

160k inntekt, 40k stipend = 200k

 

Mer jobb:

160k inntekt, 20k stipend, 40k ekstra inntekt (26k etter skatt) + 4k feriepenger = 210k

 

Tjener på å jobbe, men blir sterkt redusert over grensa.

 

Veldig godt forklart! Takker:)

[lesles]

Du vil kunne bli sagt opp, fordi du vil bryte de fleste vanlige personalreglement hvis du leverer timelister senere enn du skal. I tillegg må du velge mellom å levere hele timelister eller ingen timelister, for arbeidsgiver vil ikke være forpliktet til å honorere deg for timer du bevisst ikke har meldt inn. 

 

Et annet spørsmål er om det vil få den konsekvensen du ønsker å oppnå. Det heter i skatteloven § 14-3 at arbeidsinntekt skal lignes i det året det oppstår adgang til å få inntekten utbetalt. Det vil si at hvis du kunne sendt timelister og fått betaling i 2015 så skal inntekten beskattes i dette året selv om du sender inn timelistene i 2016. Du risikerer med andre ord tilleggsskatt (av kredittfordelen), og siden Lånekassens inntektsgrenser følger de samme reglene i skatteloven vil du dermed ikke oppnå noe.

 

Med mindre du også vil lyve til skattemyndighetene, da.

 

For min del løste jeg dette problemet ved bare å ta imot studiestøtte annethvert skoleår. Da blir inntektsgrensen betraktelig mye høyere. Men jeg hadde fulltidsjobb samtidig med mine fulltidsstudier, så jeg hadde naturlig nok ikke så veldig mye fritid til overs for å regne på hvordan jeg skulle lure systemet. 

Akkurat det jeg vil vite! Tanken var ikke å lure systemet, men heller spørre om dette er lov? For er det lov, så skal det vel være greit å gjøre det. Takker for et utfyllende svar.

Endret 12. juli 2015 av lesles