Snart kan forskere trolig «laste» hjernen inn i datamaskiner

[BALT3]

Kopieringsmetoden må jo nødvendigvis være så god at det ikke vil oppleves som noen forskjell.  Ellers blir det jo ikke noen "kopi".

Ja, selvsagt. Det er det jeg mener med at det må gjennomføres grundige tester av ens nye, digitale kopi slik at man er 100% sikker på at dette er en tro kopi før man eventuelt lar originalen dø. Kopien må ikke bare oppleves av andre som virkelighetstro, men kopien må selv ikke merke forskjell etter å ha forflyttet seg fra en fysisk til en digital tilværelse.

 

På samme måte som originalen kan være redd for å dø, vil kopien være redd for å "bli slått av", som er ensbetydende med å dø.  Eller hva er død i denne sammenhengen?  Hvis man slår av datamaskinen med hjerne-kopien, så vil jo all aktivitet stoppe opp umiddelbart.  Noen "opplevelse" av å dø vil det vel ikke være snakk om?  Hvis man slår maskinen på igjen, vil kopien ha noen erindring av hva som skjedde?

Dette er et mer interessant og mye vanskeligere spørsmål! Forestill deg at du er en digital kopi. La oss for enkelhets skyld si at din digitale kopi er i en robotkropp slik at du har mulighet til å bevege deg, snakke og så videre slik du gjorde i din originale kropp. Vil du føle frykt for å bli slått av? Selvsagt --- for at en digital kopi skal kunne fungere helt likt som originalen, må også følelser simuleres. Frykt, angst, glede, sinne, forvirrelse og så videre er følelser som kommer som en følge av kjemiske reaksjoner i hjernen (seratonin, adrenalin osv.), og disse må simuleres på et vis, hvis ikke så vil din digitale kopi være en kald robot og ikke menneskelig. Du vil føle frykt for å bli avslått, men jeg antar at en digital kopi ikke vil merke noe som helst i det hele tatt i det den slås av. Du vil med andre ord ikke merke at du blir slått av, og når du eventuelt slås på igjen vil du heller ikke merke noe, annet enn at dato, klokkeslett og kanskje sted har endret seg. Rent praktisk så tror jeg at man som digital kopi kan la seg samtykke til å bli avslått dersom man er sikker på å bli vekket igjen, men dersom det er snakk om å slå av og slette en digital kopi som viser seg å ha feil vil det ikke være moralsk forkastelig å "drepe" denne kopien.

 

Hvis vi projiserer dette tankeeksperimentet tilbake på vår egen hjerne, hva skjer egentlig når vi dør?  Vil vi ha noen opplevelse av at hjernen er i ferd med å "slukne"?

Hva som skjer når vi dør er fortsatt uvisst. Noen mener det er liv etter døden, noen mener man blir gjenfødt, andre (meg inkludert) tror døden er slutten og at det ikke vil være noe etterpå. En ting som kan skje i det man dør (dette er en ubekreftet teori) er at hjernen frigjør kjemikaliet N,N-Dimethyltryptamine, noe som kan oppleves som en intens "virkelig" drøm. Enkelte personer som for eksempel har druknet og deretter gjenopplivet har fortalt at de var i himmelen eller møtte gudene før de ble vekket igjen. Dette stoffet kalles vanligvis DMT og brukes som rusmiddel, og dette er sannsynligvis verdens mest intense, spirituelle rus. Leser du "trip reports" om DMT vil du lese om folk som har opplevd døden, møtt guder, aliens og så videre.

 

Dette ble mange tanker og problemstillinger...

Og nettopp derfor er dette så uhyre interessant. Dette er moderne filosofi som ikke så veldig mange har tatt seg tid til å tenke over. Jeg ser jeg har en tendens til å skrive meget lange innlegg når det kommer til slike tema, for dette har jeg genuin interesse for... Håper flere finner dette spennende.

[G]

De tror de har kommet langt..

 

Men, jeg tror de vil slite med å få til hukommelse, og de kjemiske endringene som leder til endringer av sinnet hos et menneske, kopiert over til et kunstig individ. Altså et levende kunstig individ blir kanskje en uoverkommelig utfordring ????

Endret 13. juni 2015 av G

[BALT3]

Altså et levende kunstig individ blir kanskje en uoverkommelig utfordring ????

Det finnes nesten ingen uoverkommelige ting i vitenskapen, men mange ting ser uoverkommelig ut i dag, og mye vil fortsatt virke uoverkommelig om 20, 50 og 100 år. Den seriøse diskusjonen går egentlig bare ut på hvor lang tid forskerne trenger for å få dette til, ikke hvorvidt de noen gang vil klare det eller ei. Det kan hende vi aldri får oppleve dette, men det betyr ikke at fremtidige generasjoner ikke vil kunne gjøre det. Den teknologiske utviklingen går stadig fortere, bare sammenlign århundre for århundre eller tiår for tiår, så vil du se at utviklingen akselererer. Sammenlign år 1850 mot 1900, og 1900 mot 1950, og 1950 mot år 2000. Det er helt klart størst forskjell mellom 1950 og år 2000, i alle fall teknologisk sett, og da er det logisk å anta at det vil være enda større forskjell fra år 2000 til år 2050. Vi kommer sannsynligvis til å oppleve teknologisk singularitet om få år, og da kommer ting virkelig til å skyte fart.

 

Som jeg nevnte i forrige innlegg, så tror jeg at det kan gå ganske lang tid før vi får til å faktisk bruke våre digitale kopier. Det som vil skje først er at noen klarer å lage en ren, digital kopi av et sinn og lagre det på et sted, men teknologien for å faktisk kunne bruke dette vil nok ligge enda lengre frem i tid. De første menneskene som lar seg kopiere kan kanskje få oppleve å "våkne opp" flere tiår frem i tid.

 

Ingenting er umulig, bare vanskelig og tidkrevende.

[G]

De må uansett skanne mer enn kun hjernen. Da hele opplevelsen av å føle det ene og det andre krever et fullt nervesystem. Hvordan skal man skape f.eks. "sommerfugler i magen følelse", bare for å nevne en av uhorvelig mange ting et menneske føler?

 

Du kan eksempelvis si at det "er unyttig" elns. Men, det er jo ikke nødvendigvis det. Kan hende det er del av store prosesser av hjernekjemi også. At det påvirker noe annet. La oss i et søkt eksempel si at det gir økt hukommelsesstimuli. Da er det ikke irrelevant lengre.

Endret 14. juni 2015 av G

[BALT3]

 

Altså, vi er helt enige, du og jeg, la meg presisere litt.

 

Jeg tror også at det må mer til enn bare en ren digital kopi av en hjerne for at man skal kunne fungere som normalt i en digital tilværelse. Men, jeg tror det "snart" vil la seg gjøre å kopiere hjerner, men at det vil gå enda en stund til før at forskere klarer å få til noe fornuftig med disse digitale kopiene. Altså at det vil ta lang tid å få til å simulere nettopp det du sier --- kjemiske impulser, nervesignaler og så videre, ting vi kanskje ikke merker i hverdagen men som hjernen trenger. Vitenskapen har ganske mye kunnskaper om hvordan forholdet mellom hjernen, kroppen, nervesystemet, hormoner og så videre fungerer, men å få til en helt perfekt simulering av dette kan vise seg å ta tid.

 

Med andre ord, kanskje jeg kan få kopiert hjernen min om 20, 30, 50 år, men at mitt digitale meg må vente enda litt lengre før jeg blir "slått på" og kan eksistere videre. Dersom det tar 100 år før min digitale kopi blir aktivert igjen, så vil det føles som om jeg har reist 100 år frem i tid (kult?!?).

 

Det jeg er mest spent på, egentlig, er hvor lang tid det vil gå fra teknologien er der til det er tilgjengelig for vanlige folk som meg. Dersom en digital kopi krever mangfoldige petabytes med lagringsplass...

[G]

De bør forsøke å bevare den kjemiske funksjonen til hjernen. Det er også fordelaktig ved reboot (koma), elektromagnetiske forstyrrelser (solvind, atombombe, terrorbombe). Samt kanskje eneste måten man får ekte følelser for hva jeg måtte vite? Det siste har jeg ikke begrep om.. 

 

Det interessante med det, er om det lar seg gjøre å forbedre hjernen på enkelte områder. Hukommelse er jo sentralt som et av disse. Men, så må man spørre seg om det må lagres utenfor de vanlige hjernebanene. For det ser jo ut til at drømmene våre er med å rydde opp i hukommelsesskrot, eller kanskje riktigere sagt, å skrive det viktigste på ny. Men, drømming har jeg heller ikke greie på, og jeg føler at jeg står langt ute på et jorde nå.

Endret 14. juni 2015 av G

[tassen1234]

Dere virker å være sterkt påvirket av dualistisk tenking. Dere må slutte å konkretisere "bevisstheten" som en "ting". Tidsmessig skille er ikke noe mindre essensiell enn spatialt/materielt skille. Hvis du skapte en eksakt kopi av deg selv, digital eller ei, så ville du aldri kunne "overføre bevisstheten". Bevissthet er ikke en "ting". Ikke en sjel. Den er en prosess. Den eksakte kopien av deg selv ville dermed ha like stor rettighet på din identitet som det du opplever som ditt "jeg".

 

Edit: legger til det følgende;

 

Tenk deg at du hadde en eksakt biologisk kopi av deg selv, med alle minner og alt 100% likt.

En av dere måtte destrueres. Èn var den faktiske kopien men "begge" ønsker kanskje å være "den som" lever videre. Men dette er naiv tankegang.. 

 

La oss si at originalen fikk et brudd i lårbeinet. Originalen ville da ikke overhodet ha noe å tape på å skyte seg selv og la kopien leve videre, hvis en av dem uansett måtte dø. (så lenge døden var øyeblikkelig, og ikke smertefull)

 

Hvordan kan jeg mene dette?

Hvis du forkaster ideen om en sjel, og ikke reifiserer (tingliggjør) bevisstheten, men erkjenner at den er resultatet av en materiell prosess med atomer, så skjønner du at et atom er et atom. En lik kopi er en lik kopi. Det går ikke an at det er noe "bevissthet" som "finnes" uavhengig av tidens gang. Det samme gjelder f.eks: motordur og dens hestekrefter, lyd, alle hendelser som skjer med materiale, men som ikke er materiale.

 

Materielt skille vs tidsmessig skille er altså nøyaktig like viktig. Siden kopien ikke har brutt foten, så er den mest "deg" i den grad det går an å si det, og at den får leve videre vil da medføre minst lidelse, samt minst belastning for omgivelsene.

Endret 17. juni 2015 av tassen1234