Gå til innhold

hvordan ville den ideelt perfekte religion vært?


Anbefalte innlegg

 

 

 

Om du eller andre skulle lure på hvorfor en Ateist som meg kan virke kompromissløse når det kommer til religion, så har vi faktisk ekstremt gode grunner for akkurat det. Det er nemlig i alt for mange land en kamp for å overleve med disse sekulære holdningene som både vi, og heldigvis også dere religiøse her i Norge, tar for gitt at er greit å komme ut med offentlig. Selv om det kanskje kan virke malplassert her i Norge, så er kampen om retten til å kunne forkaste enhver gud uansett viktig og ikke minst i høyeste grad pågående:

 

http://www.thewire.com/global/2013/12/13-countries-where-atheism-punishable-death/355961/

 

 

"So, which countries earned a somewhat elusive "free and equal" rating from the IHEU? The best-ranked countries included Jamaica, Uruguay, Japan, Taiwan, and Belgium."

 

Kampen er ikke over før Norge, Skandinavia, Europa og tilslutt alle land og verdensdeler har fått denne annerkjennelsen av IHEU.

Selvsagt skal det være full religionsfrihet også for ateister. Men hvorfor de ikke er fornøyd med Norge forstår jeg ikke, er det den sovende blasfemiparagrafen de er sure for?

 

Der var det noe som skurret..

 

Han mener nok at med religionsfrihet så følger også frihet fra religion. Altså, frihet til å utøve og også frihet til å ikke gjøre det. Noe som sikkert begge vi er enig med han i.

 

Veel, jeg er nok ikke så uskyldig. Jeg liker altfor godt å provosere dere litt. Men etter min mening er naturligvis ateisme en trosretning, selv om den kan finnes både med og uten religiøse trekk :)

Endret av Aiven
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

 

Veel, jeg er nok ikke så uskyldig. Jeg liker altfor godt å provosere dere litt. Men etter min mening er naturligvis ateisme en trosretning, selv om den kan finnes både med og uten religiøse trekk :)

 

 

Hehe, en ful en du. Da opererer vi med forskjellig definisjon av ateisme i så fall. Ateisme er like mye religion/livssyn som teisme. Teisme er ikke religion. Ganske enkelt et svar på en påstand. Det mangler alle de fundamentale kjennetegnene ved religion eller en form for institusjon.

Lenke til kommentar

 

Om du eller andre skulle lure på hvorfor en Ateist som meg kan virke kompromissløse når det kommer til religion, så har vi faktisk ekstremt gode grunner for akkurat det. Det er nemlig i alt for mange land en kamp for å overleve med disse sekulære holdningene som både vi, og heldigvis også dere religiøse her i Norge, tar for gitt at er greit å komme ut med offentlig. Selv om det kanskje kan virke malplassert her i Norge, så er kampen om retten til å kunne forkaste enhver gud uansett viktig og ikke minst i høyeste grad pågående:

 

http://www.thewire.com/global/2013/12/13-countries-where-atheism-punishable-death/355961/

 

 

"So, which countries earned a somewhat elusive "free and equal" rating from the IHEU? The best-ranked countries included Jamaica, Uruguay, Japan, Taiwan, and Belgium."

 

Kampen er ikke over før Norge, Skandinavia, Europa og tilslutt alle land og verdensdeler har fått denne annerkjennelsen av IHEU.

Selvsagt skal det være full religionsfrihet også for ateister. Men hvorfor de ikke er fornøyd med Norge forstår jeg ikke, er det den sovende blasfemiparagrafen de er sure for?

 

 

Jeg kan komme på flere gode grunner til at ateister og ikke-kristne ikke er fornøyde ennå. Eksempelvis at vi fortsatt i praksis har en statskirke som betales over skatteseddelen. Videre har vi den helt håpløse medlemsskapsordningen hvor man med et mindretall unntak blir medlem av DNK gjennom å ha blitt født i landet. Selv måtte jeg to ganger melde meg ut av noe jeg aldri har meldt meg inn i. Videre holder grunnloven vår ennå på en del særordninger for nevnte kirke/religion.

 

Jeg er altså ikke lenger medlem av DNK eller andre tros- og livssynsorganisajsoner, men jeg må likevel være med å finansiere denne og religion generelt over skatteseddelen. Religion er en privatsak, og ikke en stats anliggende utover å beskytte retten til å tro og utøve (såfremt ikke utøvelsen bryter loven da). Hvorfor skal religion ha særrettigheter og særordninger?

 

Men den største bautaen for meg er ikke urettferdigheten i ovennevnte særordninger, men min motstand mot menneskefiendtlige religioner/ideologier. At dagens kristne tolker og utøver en, mildt sagt, lightversjon av det Bibelen, eventuelt Jesus forfektet, er jo nettopp sekularismens fortjeneste etter århundrer med kamp mot kirkens og religionens overgrep og maktmisbruk. Så lenge en religiøs på ingen måte plager meg med eller påtvinger meg sin religion, så bryr jeg meg døyten. Tro på akkurat hva du vil, om det er kristendommen, Islam eller Spagettimonsteret, men betal for det selv, og ikke plag andre med din tro.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Vi opererer ikke bare med forskjellige definisjoner, men han opererer med feil.

 

Det hele blir en kjent logikkbrist da man ikke kan si at ateisme er sant i den forstand som man kan ta stilling til om en religion er sann eller usann, ettersom ateisme er ett begrep som innebærer å ta en stilling om at noe ikke er sant.

Lenke til kommentar

Vi opererer ikke bare med forskjellige definisjoner, men han opererer med feil.

 

Det hele blir en kjent logikkbrist da man ikke kan si at ateisme er sant i den forstand som man kan ta stilling til om en religion er sann eller usann, ettersom ateisme er ett begrep som innebærer å ta en stilling om at noe ikke er sant.

 

Og da vil jeg si du tar feil komisk nok. Ateisme er utelukkende et svar på en påstand, akkurat som teisme. Påstanden er "gud eksisterer". En teist aksepterer, en ateist aksepterer ikke. Altså, en ateist sier ikke at påstanden er falsk nødvendigvis.

Lenke til kommentar

 

 

 

 

Om du eller andre skulle lure på hvorfor en Ateist som meg kan virke kompromissløse når det kommer til religion, så har vi faktisk ekstremt gode grunner for akkurat det. Det er nemlig i alt for mange land en kamp for å overleve med disse sekulære holdningene som både vi, og heldigvis også dere religiøse her i Norge, tar for gitt at er greit å komme ut med offentlig. Selv om det kanskje kan virke malplassert her i Norge, så er kampen om retten til å kunne forkaste enhver gud uansett viktig og ikke minst i høyeste grad pågående:

 

http://www.thewire.com/global/2013/12/13-countries-where-atheism-punishable-death/355961/

 

 

"So, which countries earned a somewhat elusive "free and equal" rating from the IHEU? The best-ranked countries included Jamaica, Uruguay, Japan, Taiwan, and Belgium."

 

Kampen er ikke over før Norge, Skandinavia, Europa og tilslutt alle land og verdensdeler har fått denne annerkjennelsen av IHEU.

Selvsagt skal det være full religionsfrihet også for ateister. Men hvorfor de ikke er fornøyd med Norge forstår jeg ikke, er det den sovende blasfemiparagrafen de er sure for?

 

Der var det noe som skurret..

 

Han mener nok at med religionsfrihet så følger også frihet fra religion. Altså, frihet til å utøve og også frihet til å ikke gjøre det. Noe som sikkert begge vi er enig med han i.

 

Veel, jeg er nok ikke så uskyldig. Jeg liker altfor godt å provosere dere litt. Men etter min mening er naturligvis ateisme en trosretning, selv om den kan finnes både med og uten religiøse trekk :)

 

 

At du mener ateisme er en trosretning, kan du sette på kontoen "Manglende kunnskap". Ateisme strekker seg, forenklet beskrevet, fra fravær av tro på en gud (agnostisk eller svak ateisme, noe de fleste ateister nok er) til å påstå at det ikke finnes en gud, altså en gnostisk overbevisning (sterk ateisme, og som nok heller et mindretall påstår). Det finnes også andre varianter av ateisme, men det blir mye tekst å forklare alle disse.

 

Fravær av tro eller benektelse på et eneste punkt, nemlig i forhold til eksistensen av en gud, er ikke en helhetlig trosretning, men kun et standpunkt i et spørsmål. En ateist er sjelden en annen ateist lik i mange andre spørsmål, og da spesielt hva gjelder etikk og moral. Hvis ateisme er en trosretning, da må jo å ikke ha en hobby, være en hobby.

Endret av 96abrevs
  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

Veel, jeg er nok ikke så uskyldig. Jeg liker altfor godt å provosere dere litt. Men etter min mening er naturligvis ateisme en trosretning, selv om den kan finnes både med og uten religiøse trekk :)

Hehe, en ful en du. Da opererer vi med forskjellig definisjon av ateisme i så fall. Ateisme er like mye religion/livssyn som teisme. Teisme er ikke religion. Ganske enkelt et svar på en påstand. Det mangler alle de fundamentale kjennetegnene ved religion eller en form for institusjon.

 

;) Teisme er selvsagt ikke en religion i seg selv. Og ateisme er bare delvis det, men det gir mere mening å kalle det en trosretning synes jeg. Uansett, ateisme oppfyller kun noen av Ninian Smarts sju dimensjoner i mine øyne. Her hevdes det at ateisme oppfyller alle sju, men jeg er ikke nødvendigvis helt enig.

Lenke til kommentar

Tror dette blir riktig:

 

http://www.tubechop.com/watch/5429855

 

Da er jeg uenig med Hitchens der. Teisme/ateisme handler om tro eller mangel av tro på en gud. De to posisjonene kan ikke være falske. Altså, en som tror på gud tror på gud. Det er troen (eller mangelen av tro) i seg selv det er snakk om. Ikke om den eventuelle gud faktisk eksisterer eller ei.

 

For å si det på en annen måte: påstanden "gud eksisterer" er enten korrekt eller ukorrekt. Eller sann/falsk. Men en persons aksept eller fravær av aksept av påstanden, i seg selv, er jo korrekt uansett selv om personen aksepterer en falsk påstand.

Lenke til kommentar

 

 

Veel, jeg er nok ikke så uskyldig. Jeg liker altfor godt å provosere dere litt. Men etter min mening er naturligvis ateisme en trosretning, selv om den kan finnes både med og uten religiøse trekk :)

Hehe, en ful en du. Da opererer vi med forskjellig definisjon av ateisme i så fall. Ateisme er like mye religion/livssyn som teisme. Teisme er ikke religion. Ganske enkelt et svar på en påstand. Det mangler alle de fundamentale kjennetegnene ved religion eller en form for institusjon.

 

;) Teisme er selvsagt ikke en religion i seg selv. Og ateisme er bare delvis det, men det gir mere mening å kalle det en trosretning synes jeg. Uansett, ateisme oppfyller kun noen av Ninian Smarts sju dimensjoner i mine øyne. Her hevdes det at ateisme oppfyller alle sju, men jeg er ikke nødvendigvis helt enig.

 

 

Ninian Smart skriver om religion, ikke fraværet av det.

 

Igjen: http://www.tubechop.com/watch/5429855

Lenke til kommentar

 

 

 

 

 

Om du eller andre skulle lure på hvorfor en Ateist som meg kan virke kompromissløse når det kommer til religion, så har vi faktisk ekstremt gode grunner for akkurat det. Det er nemlig i alt for mange land en kamp for å overleve med disse sekulære holdningene som både vi, og heldigvis også dere religiøse her i Norge, tar for gitt at er greit å komme ut med offentlig. Selv om det kanskje kan virke malplassert her i Norge, så er kampen om retten til å kunne forkaste enhver gud uansett viktig og ikke minst i høyeste grad pågående:

 

http://www.thewire.com/global/2013/12/13-countries-where-atheism-punishable-death/355961/

 

 

"So, which countries earned a somewhat elusive "free and equal" rating from the IHEU? The best-ranked countries included Jamaica, Uruguay, Japan, Taiwan, and Belgium."

 

Kampen er ikke over før Norge, Skandinavia, Europa og tilslutt alle land og verdensdeler har fått denne annerkjennelsen av IHEU.

Selvsagt skal det være full religionsfrihet også for ateister. Men hvorfor de ikke er fornøyd med Norge forstår jeg ikke, er det den sovende blasfemiparagrafen de er sure for?

 

Der var det noe som skurret..

 

Han mener nok at med religionsfrihet så følger også frihet fra religion. Altså, frihet til å utøve og også frihet til å ikke gjøre det. Noe som sikkert begge vi er enig med han i.

 

Veel, jeg er nok ikke så uskyldig. Jeg liker altfor godt å provosere dere litt. Men etter min mening er naturligvis ateisme en trosretning, selv om den kan finnes både med og uten religiøse trekk :)

 

At du mener ateisme er en trosretning, kan du sette på kontoen "Manglende kunnskap". Ateisme strekker seg, forenklet beskrevet, fra fravær av tro på en gud (agnostisk eller svak ateisme, noe de fleste ateister nok er) til å påstå at det ikke finnes en gud, altså en gnostisk overbevisning (sterk ateisme, og som nok heller et mindretall påstår). Det finnes også andre varianter av ateisme, men det blir mye tekst å forklare alle disse.

 

Fravær av tro eller benektelse på et eneste punkt, nemlig i forhold til eksistensen av en gud, er ikke en helhetlig trosretning, men kun et standpunkt i et spørsmål. En ateist er sjelden en annen ateist lik i mange andre spørsmål, og da spesielt hva gjelder etikk og moral. Hvis ateisme er en trosretning, da må jo å ikke ha en hobby, være en hobby.

 

 

Jeg er nok ingen ekspert på ateisme, men din argumentasjon gir liten mening. Jeg kan bruke akkurat samme logikken i forhold til kristendommen, det finnes over 3000 ulike kristne trossamfunn bare i USA, med ulike meninger. Med din logikk er faktisk ingen andre verdensreligioner trosretninger heller. Man kan mistenke at du blander tallord med ubestemt artikkel her. Jeg har ikke skrevet at ateisme er én trosretning, bare at det er en trosretning. Ser du forskjellen?

 

«Det 100% objektive mennesket» finnes ikke, det som er sant i dag vil ikke nødvendigvis være sant i morgen eller om tusen år. Etter min mening krever det sterk tro å påstå at Gud ikke finnes, ergo er ateisme i mine øyne en trosretning. Agnostisisme derimot er ikke en trosretning, fordi man her sier at man ikke vet/tror noe.

 

 

Da er jeg uenig med Hitchens der. Teisme/ateisme handler om tro eller mangel av tro på en gud. De to posisjonene kan ikke være falske. Altså, en som tror på gud tror på gud. Det er troen (eller mangelen av tro) i seg selv det er snakk om. Ikke om den eventuelle gud faktisk eksisterer eller ei.

 

For å si det på en annen måte: påstanden "gud eksisterer" er enten korrekt eller ukorrekt. Eller sann/falsk. Men en persons aksept eller fravær av aksept av påstanden, i seg selv, er jo korrekt uansett selv om personen aksepterer en falsk påstand.

Det stemmer. Jeg forsøker meg på en ligning, selv om jeg ikke er så god på det.

 

A tror X og B tror Y. Hvis X er sann er Y usann og hvis Y er sann er X usann. X er sann men kan ikke bevises. Ettersom hverken A eller B kan bevise sitt synspunkt det, må begge sies å være troende uavhengig av at det faktisk er X som er sann.

Endret av Aiven
Lenke til kommentar

;) Teisme er selvsagt ikke en religion i seg selv. Og ateisme er bare delvis det, men det gir mere mening å kalle det en trosretning synes jeg. Uansett, ateisme oppfyller kun noen av Ninian Smarts sju dimensjoner i mine øyne. Her hevdes det at ateisme oppfyller alle sju, men jeg er ikke nødvendigvis helt enig.

 

 

Påstand: gud eksisterer.

Teist: jeg aksepterer.

Ateist: jeg aksepterer ikke.

 

Dette gir ikke grunnlag for noe religionslignende. Det som eventuelt stroppes fast til ateisme er andre ting, altså separat fra svaret på denne påstanden.

 

 

Å påberope seg fravær av tro er bare latterlig. «Det objektive mennesket» finnes ikke, det som er sant i dag vil ikke nødvendigvis være sant i morgen eller om tusen år. Etter min mening krever det sterk tro å påstå at Gud ikke finnes, ergo ateisme er en trosretning. Agnostisisme derimot er ikke en trosretning i mine øyne, fordi man her innrømmer at man ikke vet.

 

Å påberope seg fravær av tro er nok i seg selv latterlig, men ikke i den verden vi har i dag. Det er fullt av folk som tror på gud. Det gir faktisk mening for meg å identifisere meg som en som ikke deler denne troen. En ateist påstår ikke at gud ikke finnes. Man aksepterer bare ikke påstanden om at det eksisterer en gud eller flere. Agnostisisme er heller ikke en trosretning, men gnostisisme/agnostisisme er bare underkategorier av teisme/ateisme og derfor utelukker de ikke hverandre. Jeg er en agnostisk ateist.

Lenke til kommentar

 

;) Teisme er selvsagt ikke en religion i seg selv. Og ateisme er bare delvis det, men det gir mere mening å kalle det en trosretning synes jeg. Uansett, ateisme oppfyller kun noen av Ninian Smarts sju dimensjoner i mine øyne. Her hevdes det at ateisme oppfyller alle sju, men jeg er ikke nødvendigvis helt enig.

 

 

Påstand: gud eksisterer.

Teist: jeg aksepterer.

Ateist: jeg aksepterer ikke.

 

Dette gir ikke grunnlag for noe religionslignende. Det som eventuelt stroppes fast til ateisme er andre ting, altså separat fra svaret på denne påstanden.

 

 

Å påberope seg fravær av tro er bare latterlig. «Det objektive mennesket» finnes ikke, det som er sant i dag vil ikke nødvendigvis være sant i morgen eller om tusen år. Etter min mening krever det sterk tro å påstå at Gud ikke finnes, ergo ateisme er en trosretning. Agnostisisme derimot er ikke en trosretning i mine øyne, fordi man her innrømmer at man ikke vet.

 

Å påberope seg fravær av tro er nok i seg selv latterlig, men ikke i den verden vi har i dag. Det er fullt av folk som tror på gud. Det gir faktisk mening for meg å identifisere meg som en som ikke deler denne troen. En ateist påstår ikke at gud ikke finnes. Man aksepterer bare ikke påstanden om at det eksisterer en gud eller flere. Agnostisisme er heller ikke en trosretning, men gnostisisme/agnostisisme er bare underkategorier av teisme/ateisme og derfor utelukker de ikke hverandre. Jeg er en agnostisk ateist.

 

 

Den vanligste stillingen å ta i den såkalte "ny-ateismen" er vel anti-teisme og ikke ateisme. Altså ikke bare fraværet av tro, men også ett sterkt ønske og/eller tro på at det ikke er sant. Det kan vel ligge nærmere dine synspunkter som du kanskje forveksler med ateismen, El-Ateisten.

Lenke til kommentar

For å si det på en annen måte: påstanden "gud eksisterer" er enten korrekt eller ukorrekt. Eller sann/falsk. Men en persons aksept eller fravær av aksept av påstanden, i seg selv, er jo korrekt uansett selv om personen aksepterer en falsk påstand.

Sammenblanding av konsepter fører til equivocation her

 

Definisjon 1:

 

Teist: En person som hevder påstanden "Gud eksisterer" er sann

Ateist: En person som hevder påstanden "Gud eksisterer ikke" er sann

 

Stridsspørsmålet er hvorvidt Gud eksisterer eller ikke

 

Definisjon 2:

Teist: En person som tror Gud eksisterer

Ateist: En person som ikke tror Gud eksisterer

 

Her er spørsmålet omkring den mentale tilstand til enkeltindividet som klassifiserer seg selv.

 

Diskusjonen blir som oftest morsom/interessant når man har en teist (def 1) som diskuterer med en ateist (def 2), der det er uklart for begge hvorvidt de disuterer omkring Guds faktiske eksistens utenfor deres hoder, eller diskuterer sine egne sinnstilstander.

 

;)

Lenke til kommentar

 

Jeg er en agnostisk ateist.

Du tror ikke mennesker noen gang kan bevise eller motbevise Guds eksistens og derfor velger du å si at han ikke finnes?

 

 

Nei, du misforstår begrepene på mange nivåer.

 

For det første er ikke ateisme lik "gud finnes ikke".

 

Kunnskap er en underkategori av tro. Altså, når man sier man vet noe er det egentlig bare noe man tror med en høy grad av sikkerhet. Teisme/ateisme tar for seg tro. Gnostisisme/agnostisisme tar for seg kunnskap. Jeg tror ikke på en gud, men jeg anser ikke dette som noe jeg vet (altså at gud ikke eksisterer). Når det kommer til stykket så anser jeg alle som agnostikere, teister som ateister.

 

Dette er veldig basic stuff når det kommer til ateisme, men jeg er vant til misoppfatningene.

Lenke til kommentar

 

For å si det på en annen måte: påstanden "gud eksisterer" er enten korrekt eller ukorrekt. Eller sann/falsk. Men en persons aksept eller fravær av aksept av påstanden, i seg selv, er jo korrekt uansett selv om personen aksepterer en falsk påstand.

Sammenblanding av konsepter fører til equivocation her

 

Definisjon 1:

 

Teist: En person som hevder påstanden "Gud eksisterer" er sann

Ateist: En person som hevder påstanden "Gud eksisterer ikke" er sann

 

Stridsspørsmålet er hvorvidt Gud eksisterer eller ikke

 

Definisjon 2:

Teist: En person som tror Gud eksisterer

Ateist: En person som ikke tror Gud eksisterer

 

Her er spørsmålet omkring den mentale tilstand til enkeltindividet som klassifiserer seg selv.

 

Diskusjonen blir som oftest morsom/interessant når man har en teist (def 1) som diskuterer med en ateist (def 2), der det er uklart for begge hvorvidt de disuterer omkring Guds faktiske eksistens utenfor deres hoder, eller diskuterer sine egne sinnstilstander.

 

;)

 

 

Teisme/ateisme er per definisjon bundet til tro. Grunnen til at jeg drar frem påstander er fordi at det å tro på noe i all enkelhet kan defineres som å akseptere en påstand. Men ja, er enig i at det ofte er mye forvirring rundt begrepene, noe som er hvorfor jeg prøver å klargjøre her.

 

;)

Lenke til kommentar

 

For å si det på en annen måte: påstanden "gud eksisterer" er enten korrekt eller ukorrekt. Eller sann/falsk. Men en persons aksept eller fravær av aksept av påstanden, i seg selv, er jo korrekt uansett selv om personen aksepterer en falsk påstand.

Sammenblanding av konsepter fører til equivocation her

 

Definisjon 1:

 

Teist: En person som hevder påstanden "Gud eksisterer" er sann

Ateist: En person som hevder påstanden "Gud eksisterer ikke" er sann

 

Stridsspørsmålet er hvorvidt Gud eksisterer eller ikke

 

Definisjon 2:

Teist: En person som tror Gud eksisterer

Ateist: En person som ikke tror Gud eksisterer

 

Her er spørsmålet omkring den mentale tilstand til enkeltindividet som klassifiserer seg selv.

 

Diskusjonen blir som oftest morsom/interessant når man har en teist (def 1) som diskuterer med en ateist (def 2), der det er uklart for begge hvorvidt de disuterer omkring Guds faktiske eksistens utenfor deres hoder, eller diskuterer sine egne sinnstilstander.

 

;)

 

Tror det er bare du som er forvirret her, jeg forstår godt hva han mener.

 

 

 

Jeg er en agnostisk ateist.

Du tror ikke mennesker noen gang kan bevise eller motbevise Guds eksistens og derfor velger du å si at han ikke finnes?

 

Nei, du misforstår begrepene på mange nivåer.

 

For det første er ikke ateisme lik "gud finnes ikke".

 

Kunnskap er en underkategori av tro. Altså, når man sier man vet noe er det egentlig bare noe man tror med en høy grad av sikkerhet. Teisme/ateisme tar for seg tro. Gnostisisme/agnostisisme tar for seg kunnskap. Jeg tror ikke på en gud, men jeg anser ikke dette som noe jeg vet (altså at gud ikke eksisterer). Når det kommer til stykket så anser jeg alle som agnostikere, teister som ateister.

 

Dette er veldig basic stuff når det kommer til ateisme, men jeg er vant til misoppfatningene.

 

Ok, takk for oppklaringen. Det følger vel av dine definisjoner av disse uttrykkene at alle agnostikere anser alle andre som agnostikere? Jeg kan ennå ikke si om jeg vil adoptere definisjonene selv, men nå har jeg i alle fall oppfattet hva du mener. Det henger godt på greip logisk sett og jeg har full forståelse for ditt syn, selv om jeg naturligvis er dønn uenig ;)

Endret av Aiven
Lenke til kommentar

Tror det er bare du som er forvirret her, jeg forstår godt hva han mener.

Mente ikke å hentyde at du var forvirret, prøvde bare å gjøre hans poeng klarere, ettersom jeg har støtt borti denne forvirringen tidligere, og den er ikke alltid like lett å nøste opp i.

 

PS. Hvorvidt jeg lykkes i å gjøre noe klarere, eller rotet det mere til, får bli opp til dere å vurdere.

Endret av Skatteflyktning
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...