Utroskap og sexsnakk på facebook

[Cami]

Hei. Jeg er ei jente på 31 år. De siste 2 årene har jeg vært samboer med en kjempesnill gutt.

Men idag, fant jeg ut at han har vært utro med ei jente som han har tatt kontakt med via facebook. I tillegg fant jeg ut at han har sendt og mottatt mange bilder av andre jenter, også på facebook, de fleste fra utlandet, men også noen her i byen (oslo). Jeg vet ikke om han har møtt noen av de andre som han har kontakta, men det kan virke sånn. Til og med nabojenta.

Jeg fant det ut siden han hadde glemt å logge av facebook, som han har holdt skjult for meg helt siden vi ble sammen. Samme med telefonen.Han nekta først for alt, til jeg viste han det. Men da begynte han å skylde på meg, for i fjor sommer var jeg på webkamera med en ex, men han tilga meg den gangen.

Jeg er så fryktlig såra og har bare lyst til å gjøre det slutt, men jeg klarer ikke. Jeg elsker han og hadde planlagt livet mitt med han..

Jeg føler meg gammel og føler tida begynner å renne ut med tanke på barn, at jeg aldri kommer til å møte noen ny mann. Men det vanskligste er at jeg ikke har noen venner, jeg har ei bestevenninne, men ellers ingen annen enn Han. Så jeg føler meg helt alene og er redd for å gjøre det slutt.

Han er opprinnelig fra Afghanistan og har en helt annen kultur enn meg, noe som gjør det veldig vanskelig å kunne snakke med han. Er det noen som har ideer og innspill på hva jeg kan gjøre? Føler meg rådvill

[Konto brukes ikke]

Starter forhold med å holde ting skjult ... bare der burde du ha sagt takk og farvel. Vanskelig å snakke med, grunn to. Barn er det siste du burde tenke med han tror jeg.

[Nukleosid]

Her lyser alle varsellampene med en gang. Måten han reagerer på gir ikke akkurat tiltro. Han skylder blant annet på deg, selv om Webcam (selv om det var sex med i bildet) er mer uskyldig enn å møte noen å ha sex i virkeligheten. Det virker ikke som han angrer, og da vil han være utro igjen.

 

Kulturforskjellene er også store, og det er ikke sikkert han ser på det som en big deal å være utro, og da er det kun en eventuell redsel for å bli tatt på fersken av deg som kan stoppe han. Og han vet at du kan aldri passe på han hele tiden.

 

Og selv om han aldri skulle være utro igjen, så vil du aldri kunne stole på han.

 

Det er bedre å måtte utsette barn og familie et par år til, enn å leve livet ditt sammen med en du ikke kan stole på. Mest sannsynlig vil det ikke vare, og det er heller ikke rettferdig overfor eventuelle barn dere måtte ha fått i mellomtiden.

[Cami]

Ja jeg er klar over at jeg burde gå fra han, det er bare så vanskelig. Og særlig siden jeg er så alene. Jeg har ikke jobb pga av sykdom, og har ikke jobba på ca 8 år, så jeg har ikke noe kontaktnett å støtte meg på, ingen andre en den ene venninna mi. Og jeg føler jeg er blitt helt avhengig av han. Derfor er jeg redd for å gjøre det slutt, redd for å bli alene, sittende hjemme i den lille leiligheten min, uten noen å snakke med.

[branick]

Ja jeg er klar over at jeg burde gå fra han, det er bare så vanskelig. Og særlig siden jeg er så alene. Jeg har ikke jobb pga av sykdom, og har ikke jobba på ca 8 år, så jeg har ikke noe kontaktnett å støtte meg på, ingen andre en den ene venninna mi. Og jeg føler jeg er blitt helt avhengig av han. Derfor er jeg redd for å gjøre det slutt, redd for å bli alene, sittende hjemme i den lille leiligheten min, uten noen å snakke med.

Du kan ikke mene at du vil gå de neste 50 årene med disse følelsene, bare fordi du ikke har et kontaktnett å støtte deg på i dag? Få deg en hobby, bli kjent med nye mennesker, og se hvor livet bringer deg videre.

I din sak er det veldig mye grønnere gress i alle retninger du snur deg!

[Sectoid]

Ja jeg er klar over at jeg burde gå fra han, det er bare så vanskelig. Og særlig siden jeg er så alene. Jeg har ikke jobb pga av sykdom, og har ikke jobba på ca 8 år, så jeg har ikke noe kontaktnett å støtte meg på, ingen andre en den ene venninna mi. Og jeg føler jeg er blitt helt avhengig av han. Derfor er jeg redd for å gjøre det slutt, redd for å bli alene, sittende hjemme i den lille leiligheten min, uten noen å snakke med.

 

Tro meg... det er ikke verdt det å være sammen med en slik person bare fordi du er redd for å være alene. Jeg er i nesten samme situasjon selv. Har pga. tidligere sykdom nesten ikke sosialt nettverk lenger, og har vært i ett og samme samboerforhold i 8,5 år som nå tar slutt. For å kunne gå videre i livet er du nødt til å ta noen sjanser. Slike folk fortjener ikke oppmerksomheten vår. Det er mange ensomme mennesker der ute. Det er bare å finne dem, og det kan du godt på nett. Kanskje du tom. finner tonen med noen. Finnes også sider som "aktivitetsvenner" osv.

Endret 15. august 2014 av Sectoid

[Konto brukes ikke]

Du bor jo i Oslo. Første du bør gjøre er å gå ut av forholdet, du fortjener mye bedre.

Så prøver du å finne deg en hobby eller to, delta på ting, hvis du klarer det.

 

Spørs jo selvfølgelig på hvilken måte du er syk, men nettverk er fullt mulig å få, hvis du går inn for det

[g@bb@]

Litt stygt å si det på denne måten men høres nesten ut som om han utnytter deg. Hvis han vet at du er såpass usikker som du beskriver i tråden her - så vet han at du ikke klarer å gå fra ham. Høres kanskje brutalt ut - men jeg ville personlig ha forlatt samboeren min på flekken for dette. Ingen fortjener å bli behandlet som en slags "trygghet" hjemme mens man selv går ut å gjør det man vil og som er både moralsk feil og feil i et forhold. Det er mellom to personer - ikke en person og den personens trang til å finne andre.

 

Ja - jeg skjønner at det er vanskelig med tanke på å forlate ham og sitte igjen alene som du beskriver - men hva er best? Være sammen med ham og være mutters alene og lei deg eller være alene å ha muligheten til å bli lykkelig? En bestevenn vil uansett støtte deg og kommer nok aldri til å la deg føle deg som en byrde. Om vennen føler det - så vil allikevel en ekte venn gi deg et spark bak og støtte deg gjennom en vanskelig tid uansett.

 

Nei - du har det mye bedre uten ham virker det som. Du fortjener mye bedre enn ham!

 

Uansett hva han sier og mener - så fortjener du å være lykkelig å ha det bra med deg selv og være i et forhold hvor det ligger gjensidig respekt og ikke minst kjærlighet! Fra begges side. Uansett kultur bakgrunn, alder, bosituasjon, land,eller noe annet. Håper virkelig du velger å gjøre det som er best for deg - for at du skal bli lykkelig. Et kontakt nettverk kan opprettes og det vil vokse.

 

Det er ikke alltid lett å gjøre det - som å møte nye mennesker og slikt - men start i det små. Spør om du å venninna skal ta en tur ut - om hun kjenner noen dere kan reise på cafe med, ta en middag eller noe. Det er alltid noen der ute som du kan prate med, møte, ha det gøy med.

 

I det minste prat med venninna om situasjonen. Kanskje hun har en ny synsvinkel eller noen gode råd? Kanskje hun har opplevd lignende eller kjenner noen som har. Plutselig så er du i kontakt med andre og finner ut hva det vil si å ha venner, få gjensidig respekt og hvordan du selv kan gjøre ting bedre for deg. Fastlegen din kan også hjelpe - om det bare er å finne noen å prate med, eller du kan prate med legen. De fleste er omsorgspersoner og har en viss erfaring/peiling på slikt - mtp at du syns det er vanskelig på grunn av sykdommen du nevnte.

 

Men du fortjener uansett bedre enn å bli behandlet som en regelrett madrass av samboeren din.

 

Jeg var kanskje litt kvass her - beklager det å mente ikke å såre eller noe men kjenner jeg blir rimelig irritert på den manglende respekten samboeren din viser deg.

[AnonymDiskusjon]

Nesten alle i Norge er utro - om tror eller ei. Det er helt vanlig å være utro, og det eneste du kan gjøre er å spørre hva du kan gjøre for at han ikke skal være utro - kan være enkelt ting han savner i forholdet deres.

 

Alt ordner seg.

Anonymous poster hash: b6334...f31

[Sectoid]

 

Nesten alle i Norge er utro - om tror eller ei. Det er helt vanlig å være utro, og det eneste du kan gjøre er å spørre hva du kan gjøre for at han ikke skal være utro - kan være enkelt ting han savner i forholdet deres.

 

Alt ordner seg.

 

Anonymous poster hash: b6334...f31

 

 

...eller han er bare et rasshøl. At "alle" er utro er ikke noen unskyldning for å være utro. Har du lovt noen å være monogam så er du en løgner og en dust og i verste fall en som utsetter andre for seksuelt overførbare sykdommer.

[Cami]

Takk for svar, jeg tror jeg trenger at noen forteller meg sannheten som du g@bb@.

Ja, jeg er bedre idag, og får snart lov å gå ut i jobb, om ikke full jobb så ihvertfall deltid. Men jeg er så redd, livredd, og jeg er jo så utrolig glad i han.

Og det å bli kjent med nye mennesker, jeg vet ikke hvordan jeg gjør det, vet ikke hva jeg skal si for å komme i kontakt med noen. Jeg har utrolig dårlig selvtillit, det har jeg alltid hatt.

Nå er det bare noen timer siden dette skjedde, og jeg vet han kommer hit om en stund, og jeg er fremdeles forvirra og lei meg. Jeg tenkte å si til han at vi må ha full åpenhet og ikke skjule fb/tlf lenger, men det er vel bare håpet jeg har om at da kan han ikke gjøre det igjen.

Det er jo bare å lyve for seg selv

Huff dette er vanskelig og vondt

[g@bb@]

Takk for svar, jeg tror jeg trenger at noen forteller meg sannheten som du g@bb@.

Ja, jeg er bedre idag, og får snart lov å gå ut i jobb, om ikke full jobb så ihvertfall deltid. Men jeg er så redd, livredd, og jeg er jo så utrolig glad i han.

Og det å bli kjent med nye mennesker, jeg vet ikke hvordan jeg gjør det, vet ikke hva jeg skal si for å komme i kontakt med noen. Jeg har utrolig dårlig selvtillit, det har jeg alltid hatt.

Nå er det bare noen timer siden dette skjedde, og jeg vet han kommer hit om en stund, og jeg er fremdeles forvirra og lei meg. Jeg tenkte å si til han at vi må ha full åpenhet og ikke skjule fb/tlf lenger, men det er vel bare håpet jeg har om at da kan han ikke gjøre det igjen.

Det er jo bare å lyve for seg selv

Huff dette er vanskelig og vondt

Ærlig - så tviler jeg sterkt på at han kommer til å forandre seg dersom dette har vært mer en et engangstilfelle. Å du kommer til å sitte å gruble over hva han gjør - sier - tenker hver gang han er borte fra deg. "tenk om han er med en dame? Hva gjør han med henne? Hva har hun som jeg ikke har?".

 

Kvitt deg med den fæle tankegangen. Det er ikke lett å jeg tror eneste måten er å bli kvitt roten til det - altså han. Du sparer deg selv for mye med å gi slipp. Men jeg vet det ikke er lett. Det er bare å si "hade på bade din gamle sjokolade". Det er en tøff avgjørelse som krever mye - men jeg tør nesten vedde på at du blir lettere om du gjør det.

 

Så bra med snart i jobb!! Der har du en førsteklasses billett til et større nettverk allerede der! Det går fort - tro meg! Uansett hva du bestemmer deg for - så håper jeg du tar en avgjørelse basert på hva du vil, hva du føler, hva du tror er rett kun for deg.

 

Edit: det er lettere å skrive dette til oss enn å fortelle det ansikt til ansikt til en person - men du klarer det nok! Et tips som hjalp meg var: når alle andre klarer det - hvorfor skal jeg være noe dårligere?

Endret 15. august 2014 av g@bb@

[Sectoid]

Takk for svar, jeg tror jeg trenger at noen forteller meg sannheten som du g@bb@.

Ja, jeg er bedre idag, og får snart lov å gå ut i jobb, om ikke full jobb så ihvertfall deltid. Men jeg er så redd, livredd, og jeg er jo så utrolig glad i han.

Og det å bli kjent med nye mennesker, jeg vet ikke hvordan jeg gjør det, vet ikke hva jeg skal si for å komme i kontakt med noen. Jeg har utrolig dårlig selvtillit, det har jeg alltid hatt.

Nå er det bare noen timer siden dette skjedde, og jeg vet han kommer hit om en stund, og jeg er fremdeles forvirra og lei meg. Jeg tenkte å si til han at vi må ha full åpenhet og ikke skjule fb/tlf lenger, men det er vel bare håpet jeg har om at da kan han ikke gjøre det igjen.

Det er jo bare å lyve for seg selv

Huff dette er vanskelig og vondt

 

Det er ikke så vanskelig å komme i kontakt med folk som det kan virke. Folk flest trenger bare en 'unskyldning'. Det kan være nesten hva som helst. Hvis du blir ensom og savner noen å snakke med er det bare å gi ifra seg lyd her. Nå er det jo veldig anonymt med nicks osv. men jeg har møtt mange av mine beste venner på nett på bakgrunn av felles interesser.

 

Akkurat følelsene er det ingenting du kan gjøre med annet enn å oppleve dem. Med tiden blir de svakere, og til slutt er de nesten borte. Alle fortjener å bli behandlet bedre enn det der. Jeg var sammen med en dame som var veldig manipulativ og ustabil men som jeg også vet var veldig glad i meg. Det gjorde det veldig vanskelig. Men til syvende og sist må du velge deg selv over ham.

[James Bond]

Ikke rasist, men ikke gå for noe afghaner eller utlending neste gang da, høres ut som ett dårlig valg egentlig..

[Tvillingsjel]

Du kan snakke med meg om du vil. Jeg bor like utenfor Oslo.

 

Noe av det dummeste du gjør er å få barn med ham uten å ha jobbet gjennom alt, for msn er stuck med dem da... Forstår det du sier om tid da, hadde nok følt det samme i dine sko.

Endret 15. august 2014 av Tvillingsjel

[Notatblokk]

For en kjip situasjon! Jeg tror heller ikke at "sånne" forandrer seg, dessverre... han har klart å holde det skjult for deg så lenge, jeg ser for meg at han faller for fristelsen senere uansett.

 

Du må ikke være redd for hva som skjer hvis du gjør det slutt. Det er veldig vanlig å føle det på den måten, tenke "hva skjer med meg nå, finner jeg meg en ny, han er jo glad i meg nå" og så videre. Men... ønsker du å beholde en dårlig kjæreste kun av frykt for at du ikke finner en bedre? Tenk på DINE behov og hva du har lyst på.. Gammel er du absolutt ikke, det er mange år igjen å finne en bra fyr på . Resten av livet!

 

Ja, det blir vondt en periode, for selv om det kanskje er det riktige å gjøre og du vet det - så er man glad i personen og det er følelser som skal bearbeides. Det kan ta tid . Heldigvis, så går det over en dag det også. Jeg trodde jeg skulle dø av kjærlighetssorg da det ble slutt mellom ekssamboeren min og meg (sammen i tre år), men det gjorde jeg såklart ikke. Skrev her inne og følte meg jævlig ganske lenge! Nå er jeg sammen med verdens fineste fyr, og utrolig glad for at det forrige forholdet tok slutt.

 

Enig med g@bb@, jobb er en god mulighet til å komme seg ut av huset, bli kjent med kollegaer osv. Det blir kjempebra for deg, nytt miljø og andre ting å tenke på og engasjere deg i.

[Cami]

Hei. Idag gjorde jeg det slutt med Han og han pakka sakene sine og dro. Uten å si noe som helst. Det er vondt, fryktelig vondt, men det var det jeg måtte gjøre. Han var en drittsekk som kunne behandle meg på denne måten og jeg skjønner jeg fortjener bedre, det vil bare ta litt tid.

Takk for alle innspill, jeg trengte dette for å klare å gjøre det. I tillegg har jeg prata med venninna mi og hun sier jeg gjorde det rette.

Nå gjelder det bare å klare å komme videre, men jeg vet ikke helt hvordan ennå. Akkurat nå klarer jeg ikke gjøre noen ting.

Tvillingsjel: ja takk, hadde vært koselig å snakke med noen

[Lars fra Mars]

Kjempeflott at du tar saken i egne hender og gjør noe med den. Jeg er helt sikker på at du gjorde det riktige valget. Det kommer kanskje til å ta litt tid før ting er tilbake som normalt, men trøst deg med at du kommer til å se tilbake å være glad for valget du tok.

[srbz]

Jeg tenkte å si til han at vi må ha full åpenhet og ikke skjule fb/tlf lenger, men det er vel bare håpet jeg har om at da kan han ikke gjøre det igjen.

Dette burde ikke være nødvendig i et tillitsfullt kjæresteforhold, noe dere åpenbart ikke har hatt. Jeg hadde friket ut om en kjæreste hadde stilt krav om dette, selv om jeg ikke hadde følt jeg hadde noe å skjule. Privatliv må man få lov til å ha, selv om man velger å dele livet sitt med noen. Du bør tenke deg virkelig godt om før du evt. oppfordrer til dette i fremtidige forhold.

 

Dersom jeg hadde mistenkt noe "snusk" fra en kjæreste ville jeg ha konfrontert henne med det direkte, på en rolig, voksen og forståelsesfull måte, og stolt på at hun faktisk fortalte sannheten. Jeg er nok en smule naiv av meg, men jeg er samtidig overbevist om at det jeg ikke vet (eller har mistanke om) har jeg ikke vondt av. Om jeg ikke hadde klart å stole på henne hadde jeg ikke orket å fortsette forholdet. Jeg er ingen barnehagetante, og makter ikke å være i en situasjon der jeg føler jeg til enhver tid må ha fullstendig kontroll over livet til en annen, voksen person, for at denne ikke skal tørre å såre meg.

 

Idag gjorde jeg det slutt med Han og han pakka sakene sine og dro.

Gratulerer! Det er til det beste for begge parter at du lar ham gå nå, så lenge det er såpass åpenbart at det uansett kommer til å skje før eller siden, så kan dere begge komme dere videre raskest mulig. Lykke til med det!

[Konto brukes ikke]

Så bra Cami. Du gjorde det rette - hans reaksjon understreker det jo også.