Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Aldri vært hevngjerrig...


Anbefalte innlegg

Jeg synes det blir feil å dra inn voldtekt og drap på familiemedlemmer, da det er såpass hypotetisk og ekstremt at det nok ikke vil være relevant for trådstarters hverdagslige problematikk. Man ender opp med å legitimere en type atferd ved å argumentere for en annen.

 

Uansett hva som har skjedd så er mangelen på å kunne kontrollere en hevnlyst et tegn på personlig svakhet, fordi fornuften ikke klarer å overstyre følelsene når det kommer til handling.

 

Selvfølgelig, hvis du mener at det er fornuftig og moralsk forsvarlig å hevne seg i en gitt situasjon så er det ikke nødvendigvis tegn på svakhet; bare at du har dårlige verdier.

 

Hevn og rettferdighet er to ulike ting, og verden kommer aldri framover hvis den sterke part alltid skal synke ned til motpartens nivå.

Drap er muligens ikke relevant, men voldtekt er. Uansett så er hevn på ingen måter en svakhet, det er mer en svakhet og ikke hevne seg om man har blitt dårlig behandlet. Men det er politisk riktig og avstå fra hevn.

Verdier, et ord vi ofte kaster ut som en eller annen lov her i samfunnet. Dårlige verdier skrikes det om, hvem avgjør det? Hva er gode verdier og hva er dårlige og hvem bestemmer det? Skal vi underkaste oss noen intellektuelle som bestemmer dette for oss? Hva med og stå opp for hva du selv mener og hvilke verdier du har? Eller har man blitt så feig i dette land at man lar andre bestemme hva man skal finne seg i og ikke? Derfor, hevnen kan være god og nødvendig for fortsatt og ha noen verdighet her i livet. Ikke å underkaste seg de politisk korrekte som slaver.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

 

Jeg synes det blir feil å dra inn voldtekt og drap på familiemedlemmer, da det er såpass hypotetisk og ekstremt at det nok ikke vil være relevant for trådstarters hverdagslige problematikk. Man ender opp med å legitimere en type atferd ved å argumentere for en annen.

 

Uansett hva som har skjedd så er mangelen på å kunne kontrollere en hevnlyst et tegn på personlig svakhet, fordi fornuften ikke klarer å overstyre følelsene når det kommer til handling.

 

Selvfølgelig, hvis du mener at det er fornuftig og moralsk forsvarlig å hevne seg i en gitt situasjon så er det ikke nødvendigvis tegn på svakhet; bare at du har dårlige verdier.

 

Hevn og rettferdighet er to ulike ting, og verden kommer aldri framover hvis den sterke part alltid skal synke ned til motpartens nivå.

Drap er muligens ikke relevant, men voldtekt er. Uansett så er hevn på ingen måter en svakhet, det er mer en svakhet og ikke hevne seg om man har blitt dårlig behandlet. Men det er politisk riktig og avstå fra hevn.

Verdier, et ord vi ofte kaster ut som en eller annen lov her i samfunnet. Dårlige verdier skrikes det om, hvem avgjør det? Hva er gode verdier og hva er dårlige og hvem bestemmer det? Skal vi underkaste oss noen intellektuelle som bestemmer dette for oss? Hva med og stå opp for hva du selv mener og hvilke verdier du har? Eller har man blitt så feig i dette land at man lar andre bestemme hva man skal finne seg i og ikke? Derfor, hevnen kan være god og nødvendig for fortsatt og ha noen verdighet her i livet. Ikke å underkaste seg de politisk korrekte som slaver.

 

 

Gode verdier er verdier som tjener det kollektive fellesskap og enkeltindividene samtidig, og dette er mulig å utlede uten at enkeltpersoner får trumfe gjennom egne meninger. Det er også slik at etikk kan måles og diskuteres objektivt. Alternativet, det du argumenterer for, vil tilsi at det å etterstrebe drap og voldtekt kan anses som like gode verdier, fordi det er individuelt å avgjøre. Det finnes ulike tilnærminger innen moralfilosofi, men ingen, ikke engang din tilsynelatende satanistiske (LaVey-iske) tilnærming, anser moral å være noe som ikke kan defineres. Hvordan kan du ellers påta deg retten til å hevne deg, når den du hevner deg på ifølge deg var i sin moralsk fulle rett til å gjennomføre handlingen dersom han anså den som positiv. Hvem er du for en «politisk korrekt pamp» som skal dømme han for det han har gjort? Hele justisvesenet er basert på at det finnes objektive verdier. Selvfølgelig er det svar, men svarene er ikke alltid entydige, og det kan være uenighet om hva som skal vektlegges mest.

Endret av Augural
Lenke til kommentar

 

Gode verdier er verdier som tjener det kollektive fellesskap og enkeltindividene samtidig, og dette er mulig å utlede uten at enkeltpersoner får trumfe gjennom egne meninger. Det er også slik at etikk kan måles og diskuteres objektivt. Alternativet, det du argumenterer for, vil tilsi at det å etterstrebe drap og voldtekt kan anses som like gode verdier, fordi det er individuelt å avgjøre. Det finnes ulike tilnærminger innen moralfilosofi, men ingen, ikke engang din tilsynelatende satanistiske (LaVey-iske) tilnærming, anser moral å være noe som ikke kan defineres. Hvordan kan du ellers påta deg retten til å hevne deg, når den du hevner deg på ifølge deg var i sin moralsk fulle rett til å gjennomføre handlingen dersom han anså den som positiv. Hvem er du for en «politisk korrekt pamp» som skal dømme han for det han har gjort? Hele justisvesenet er basert på at det finnes objektive verdier. Selvfølgelig er det svar, men svarene er ikke alltid entydige, og det kan være uenighet om hva som skal vektlegges mest.

 

Din definisjon på gode verdier snakker du om, ikke for at jeg nødvendigvis er uenig. Men mange vil nok det.

Du drar inn drap igjen i debatten. Ingen legitimerer drap, men kan forstås om det begås som hevn. Men som du tidligere skrev, det er ikke relevant i denne debatten.

Hverdags hevn er vel mer relevant i denne debatten. Som sagt, oppfører noen seg som en drittsekk i mot deg, så kan hevnen være god. Det handler ikke om å drepe fyren. Det er mange måter og hevne seg på. Det betyr ikke at en person har dårlig moral, eller personlighet osv. Det handler om å ta tilbake selvrespekt, sette personen på plass. Den form for hevn snakker vi vel mere om. Men også slikt læres i dag at man ikke skal. Det er ukorrekt i dagens samfunn.

Lenke til kommentar

Du drar inn drap igjen i debatten. Ingen legitimerer drap, men kan forstås om det begås som hevn.

 

Det var nettopp derfor jeg dro inn drap, som et eksempel på at det er en klar enighet og at moral kan måles. Du skrev, for å parafrasere, at det var opp til deg å bedømme hvorvidt dine verdier var gode eller ikke. I så fall vil jo alle kunne hevde dette, selv en drapsmann.

 

Hverdags hevn er vel mer relevant i denne debatten. Som sagt, oppfører noen seg som en drittsekk i mot deg, så kan hevnen være god. Det handler ikke om å drepe fyren. Det er mange måter og hevne seg på. Det betyr ikke at en person har dårlig moral, eller personlighet osv. Det handler om å ta tilbake selvrespekt, sette personen på plass. Den form for hevn snakker vi vel mere om. Men også slikt læres i dag at man ikke skal. Det er ukorrekt i dagens samfunn.

 

Vold avler vold, og hevn avler hevn. Det vil ikke lede til et bedre samfunn om flere hevner seg. I de fleste små tilfeller vil det være best for alle om man bare lar ting gå. Sjansen for at vedkommende tar et oppgjør med seg selv er også tilstede. Det er en gråsone mellom hevn og rettferdighet, og det kommer veldig an på hva slags form for hevn man snakker om. Noe kan anses som relativt uskyldig, ofte i form av en lærepenge. Men i slike tilfeller så er jo ikke hevn i seg selv den eneste motiverende faktoren, og ikke den faktoren som ev. rettferdiggjør handlingen. Fysisk vold er imidlertid sjelden noe som kan anses som en rettferdig «lærepenge». I tilfeller hvor fysisk vold vil kunne være rettferdig (alvorlig kriminalitet) så finnes det allerede instanser, nemlig myndigheter, som kan ta seg av dem.

 

Hva så om det er «ukorrekt» i dagens samfunn? Det er mye som er ansett som «ukorrekt» som du er enig i. Skal jeg komme og klage over din politisk korrekte mening om eksempelvis drap? Det er nemlig veldig PK av deg å være imot drap. Og vil det være et godt argument for drap, at det å være motstander er politisk korrekt? Det er nemlig slik det virker som du og mange med deg argumenterer når de tar opp hvorvidt noe er politisk korrekt. De flere politisk korrekte spørsmål er du nok enig i. Å påpeke at noe er politisk korrekt er ikke et argument, med mindre du kan bevise at forkjempere egentlig mener noe annet.

 

Uansett så er hevn på ingen måter en svakhet, det er mer en svakhet og ikke hevne seg om man har blitt dårlig behandlet.

 

Det som er en svakhet er å ikke klare å avstå fra hevn. Hvis du ikke klarer å la være å hevne så er du jo svak. Mental styrke handler ikke om hvem du klarer å dominere, men hvilke hinder du som person klarer å overvinne.

 

Det er heller ikke sant at det å hevne seg viser at man er sterk. Kanskje kan man vise at man har mange muskler og besitter et visst mot, men styrke handler om mye mer. Det er samme «machoargumentasjonen» som deler av høyresiden i amerikansk utenrikspolitikk sier om bl.a. militær makt. USA må vise at de er tøffe, de må svare på alle trusler og vise at ingen kødder med verdens beste land ustraffet, at USA viser at de er svake om de velger å ikke drepe noen, osv. Dette er etter min mening ganske umoden tankegang.

Endret av Augural
Lenke til kommentar

 

Du drar inn drap igjen i debatten. Ingen legitimerer drap, men kan forstås om det begås som hevn.

Det var nettopp derfor jeg dro inn drap, som et eksempel på at det er en klar enighet og at moral kan måles. Du skrev, for å parafrasere, at det var opp til deg å bedømme hvorvidt dine verdier var gode eller ikke. I så fall vil jo alle kunne hevde dette, selv en drapsmann.

 

Hverdags hevn er vel mer relevant i denne debatten. Som sagt, oppfører noen seg som en drittsekk i mot deg, så kan hevnen være god. Det handler ikke om å drepe fyren. Det er mange måter og hevne seg på. Det betyr ikke at en person har dårlig moral, eller personlighet osv. Det handler om å ta tilbake selvrespekt, sette personen på plass. Den form for hevn snakker vi vel mere om. Men også slikt læres i dag at man ikke skal. Det er ukorrekt i dagens samfunn.

Vold avler vold, og hevn avler hevn. Det vil ikke lede til et bedre samfunn om flere hevner seg. I de fleste små tilfeller vil det være best for alle om man bare lar ting gå. Sjansen for at vedkommende tar et oppgjør med seg selv er også tilstede. Det er en gråsone mellom hevn og rettferdighet, og det kommer veldig an på hva slags form for hevn man snakker om. Noe kan anses som relativt uskyldig, ofte i form av en lærepenge. Men i slike tilfeller så er jo ikke hevn i seg selv den eneste motiverende faktoren, og ikke den faktoren som ev. rettferdiggjør handlingen. Fysisk vold er imidlertid sjelden noe som kan anses som en rettferdig «lærepenge». I tilfeller hvor fysisk vold vil kunne være rettferdig (alvorlig kriminalitet) så finnes det allerede instanser, nemlig myndigheter, som kan ta seg av dem.

 

Hva så om det er «ukorrekt» i dagens samfunn? Det er mye som er ansett som «ukorrekt» som du er enig i. Skal jeg komme og klage over din politisk korrekte mening om eksempelvis drap? Det er nemlig veldig PK av deg å være imot drap. Og vil det være et godt argument for drap, at det å være motstander er politisk korrekt? Det er nemlig slik det virker som du og mange med deg argumenterer når de tar opp hvorvidt noe er politisk korrekt. De flere politisk korrekte spørsmål er du nok enig i. Å påpeke at noe er politisk korrekt er ikke et argument, med mindre du kan bevise at forkjempere egentlig mener noe annet.

 

 

 

Uansett så er hevn på ingen måter en svakhet, det er mer en svakhet og ikke hevne seg om man har blitt dårlig behandlet.

 

Det som er en svakhet er å ikke klare å avstå fra hevn. Hvis du ikke klarer å la være å hevne så er du jo svak. Mental styrke handler ikke om hvem du klarer å dominere, men hvilke hinder du som person klarer å overvinne.

 

Det er heller ikke sant at det å hevne seg viser at man er sterk. Kanskje kan man vise at man har mange muskler og besitter et visst mot, men styrke handler om mye mer. Det er samme «machoargumentasjonen» som deler av høyresiden i amerikansk utenrikspolitikk sier om bl.a. militær makt. USA må vise at de er tøffe, de må svare på alle trusler og vise at ingen kødder med verdens beste land ustraffet, at USA viser at de er svake om de velger å ikke drepe noen, osv. Dette er etter min mening ganske umoden tankegang.

 

Vi kommer ikke i mål i denne debatten. Vi ser på hevn helt ulikt. Vi ser på styrke og svakhet helt ulikt, hva som er politisk korrekt helt ulikt osv. Så vi kan være enig at vi er totalt uenig i denne sak, jeg vil også tro vi står på hver vår side politisk. Slik skal det også være i et demokrati, uenighet. Ingen eier noen sannhet. Ha en god kveld videre

Lenke til kommentar
Jeg ville ikke ha kalt deg svak TS bare fordi du ikke er så hevngjerrig. Det er mange måter å være svak på, men å ikke være så hevngjerrig i lang tid er ikke en av dem.

Hevngjerrighet ja. Sikkert ikke blant de mest attraktive trekkene hos mennesker, men det er nok garantert en ganske naturlig egenskap hos de aller fleste, men i en noe varierende grad naturligvis. Det handler mye om egoisme i stor grad og det finnes jo heller ikke ett eneste menneske i verden uten. Det er like sikkert og naturlig som det kollektive overlevelseinstinktet vi mennesker har som består av millioner av år og utvikling av evolusjonen.
Og selv så mener jeg at jeg har gode verdier generelt, men jeg har likevel aldri hatt noe problem med å ta hevn. Jeg har også fått skambank før så jeg er ikke så veldig redd for den biten. Og jeg har også konsekvent alltid kommet tilbake senere for å ta igjen og jeg kommer aldri alene da.

Men det å bare betale tilbake er sjeldent den eneste årsaken for å ta hevn. I utgangspunktet vil jeg tro at det stort sett handler om grenser og respekt. Grenser for hvor mye dritt en ønsker å akseptere, i grove trekk. Og når noen pusher grensene mine ihvertfall så vil det selvsagt oppstå en reaksjon og hvis det bare fortsetter og grensene mine stadig blir pushet videre så reagerer jeg jo, med å pushe tilbake.
Noe jeg antar at absolutt alle mennesker ville ha gjort eller prøvd på, men gjerne med en noe individuell fremgangsmåte eventuelt.
Og jeg som person, er jeg ikke som en typ liten hund, som føler behov for å bjeffe og gneldre, klage og true ved enhver og den minste anledning bare fordi jeg er såret og lei meg, føler meg truet og/eller hvis noen er borti grensene mine. 'Alle' har en viss respekt for andre mennesker og deres private grenser og intimsone uavhengig av hvor godt man kjenner dem vanligvis, så det å se an både kjente og ukjente sine grenser er jo en ganske vanlig sak i hverdagen. Og jeg tror jeg kanskje da er mer som en typ noe større hund med en litt større tålmodighet og handlingskraft og derfor også litt mindre brydd i begynnelsen. Og lar heller vedkommende holde på litt først og ser an hvor dem selv tror grensene går, men så hvis dem ikke enser dem i det hele tatt så er det jo bare opp til meg selv å si i fra om hvor dem går da. Så da prøver jeg som regel alltid å si i fra først på en verbal og imøtekommende måte, men så hvis jeg opplever at det overhodet ikke hadde noe å si så må jeg jo forandre fremgangsmåten. Og da angriper jeg.
For hva er problemet da? Troverdigheten. Man blir ikke tatt seriøst nok eller blir trodd på. Det blir kanskje innbilt at det ikke vil bli konsekvenser men bare prat derimot, så da må en jo også bevise det for vedkommende da.
Og dette gjelder spesielt folk som har terrorisert og mishandlet mye uten å aldri ha fått oppleve noe særlige konsekvenser for det tidligere. Det ville ha vært en glede for min del å utføre hevn og sitte sånne folk skikkelig på plass, for det er jo virkelig ikke bra for noen å tro at dem eier 'verden' og kan gjøre hva de vil og ta det utover hvem enn de vil. Og de verste menneskene i min bok er folk som har lett for å tro at de er et offer og tror at dét kan rettferdiggjøre for å gjøre dem til en terrorist, og så terrorisere andre fordi en er såret og lei seg på grunn av helt andre årsaker.
Pushe grenser liksom. Ikke alle er like tolerant heller så disse grensene vil jo være relativt individuelle. Som trusler f.eks, har jeg en svært liten toleranse for og blir veldig fort ganske provosert når noen føler behov for å true meg, og håper kanskje på at jeg vil føye meg etter dem på grunn av det. For når noen faktisk tillater seg å tro noe sånt så vil dem garantert få seg en overraskelse. Det er ikke slik jeg lever livet mitt og jeg håper ikke at noen andre lever sitt liv sånn heller.
Og man kan gjerne snakke om gode og dårlige verdier og å synke ned til hevnobjektet sitt nivå evt, men noen ganger så er det absolutt nødvendig å "synke ned" til et annet nivå. En hevn er ikke alltid en spontan reaksjon som bare er styrt av følelser heller, noen ganger kan den være vel kalkulert og taktisk fordi at uavhengig av hvordan omstendighetene er så pleier en hevnaksjon bare å bestå av én enkel beskjed som er veldig vanskelig å misforstå.
" At slikt gjør du bare ikke. Verken mot meg eller mine venner. Og handlingene dine får faktisk konsekvenser når du likevel prøver. Fortell dette gjerne videre til vennene dine også forresten. "
Og det er selvsagt svært sjeldent bare på grunn av at en kan, er sterkest og har lyst som er hovedårsaken for en hevnaksjon. Og det har ihvertfall for min del ingenting med andres oppfattelse av situasjonen heller, at man ikke kan la noen andre se at noen prøver å ødelegge 'æren' min og på grunn av bare det vil jeg bli seende 'svak' ut liksom.
Nei, den egentlige årsaken for hvorfor en hevnaksjon ofte er taktisk, føles bra og er nødvendig, er for å sikre fremtiden og forhindre at noe lignende skal skje igjen. Når noen gjør noe dritt og kødder med noen de ikke burde kødde med ect. Og en hevn blir også ofte tatt på bakgrunn av at det er for flertallet sitt beste og ikke nødvendigvis bare for seg selv.
Så det handler ikke bare om sitt eget ego sådan som kun dekker sine egne behov og lyster, men mer for hvordan 'verden' kan bli et bedre sted å leve i gjerne. Og hvis det må gå vondt utover hevnobjektet for å sikre det, så blir det jo selvsagt en 'ond nødvendighet', som ofte kan diskuteres om hvorvidt er politisk korrekt eller ei. Det er også ofte mange som er villige til å hjelpe til i sånne situasjoner for å få det til. Og det er gjerne også av samme årsak soldater blir sendt ut i krig.
Det er en fremtidig investering med andre ord, som ofte blir nødvendig når folk stadig pusher grenser for eksempel.
Fordi at hvis en lar noen pushe grensene sine uten å si i fra slik at det virkelig blir klinkende klart og forstått, så kommer dem aldri til å slutte å pushe grensene dine heller. Og når folk bare fortsetter med den slags så ødelegger det deg sakte men sikkert fordi du aksepterer det jo egentlig ikke, men likevel lar du det bare fortsette. Og selvsagt kommer dette til å lage sine arr hvis det fortsetter sånn uten noen bedring eller forandring. Og før du vet ordet av det så eier de deg og du vet ikke lengre hva som er rett og galt.
Og det er også derfor USA viser millitærmakt og sin handlingskraft når noen kødder med dem. I utgangspunktet er det for å sikre rikets fremtid og sikkerhet, deriblant ved handle slik nå for å unngå krig i en senere tid. Og når jeg er inne på dette, bør det vel nevnes at USA har jo også ytret et ønske om å være de eneste i verden med atomvåpen. Men altså, det finnes jo selvsagt grenser da, ikke sant, for hva som er akseptabelt og ikke. For det er jo som oftest to sider av en sak. Og et flertall, flere andre nasjoner og en fremtid.
Det vil si, den neste generasjonen også. Vi er her tross alt bare på lånt tid og vil etterlate oss stedet til etterkommerne våre akkurat slik våre forfedre gjorde. Og svært mange av oss ønsker etterkommerne våre bare det beste og er derfor villig til å ta i et tak når det gjelder.
Å dra ut i krig dog, er ikke bare bare det. Og du visste at jobben var farlig når du tok den så du bør ikke klage hvis og når det blir annerledes enn hvordan du så det for deg. Det blir nesten aldri akkurat sånn en forventer det på forhånd, så spørsmålet blir egentlig bare om hvordan du håndterer og takler en veldig presset situasjon. Og hvor løsningsorientert du er da.
Selv stålsetter jeg meg ganske kraftig psykisk først. Jeg gidder ikke noen overdreven coctail ala Breivik, men ved å innta en god dose av enten kokain eller amfetamin. Sånn at jeg virkelig kan gire meg skikkelig opp og kan fokusere kun på den ene tingen som skal bli gjort. Har og erfart fra tidligere at det er overhodet ikke er vits å dra med seg en samvittighet eller vise nåde for noe det hele tatt, så det blir faktisk mindre kjipt for meg selv sånn sett, for når det først er kommet så langt så er det ingen vei tilbake.
Ikke er jeg redd for å dø heller i grunn. Vi skal jo alle dø en gang uansett. Og hvis jeg kan dø for en god sak så er jeg lett villig til det. Jeg kommer nok til å dra med meg litt av hvert da så verden vil jo mest sannsynlig bli et bedre sted uansett, noe som ofte er hovedintensjonen bak hevnaksjoner (og krig). Man ligger jo i hvertfall ut på tur i den troen som oftest.
Tro og håp, for en trygg og fin fremtid. Så lenge det varer. Vi skal jo alle dø en dag uansett.
Lenke til kommentar

Problemet er at dersom man tar hevn ved et senere tidspunkt, så har man i bunn og grunn gått og holdt på hevnfølelsen mens den andre personen har 'levd livet sitt'. Ja hevnen er gjerne søt, men å gjøre hevnen om til sin egen glede i livet er bare trist. Dersom det skal hevnes, gjør det med en gang. Og nyt det da selvfølgelig.

Lenke til kommentar

De fleste for meg skal alltid ta hevn over ditt eller datt.

Eller de har gjort det.

Opp igjennom hele mitt liv kan jeg aldri huske å tatt hevn.

Jeg føler umiddelbart for å ta hevn i øyeblikket jeg lider, men 10 minutter etterpå så går det helt bort!

Og jeg sitter faktisk å irriterer meg mer over hvorfor jeg ikke vil ta hevn... hvorfor jeg ikke føler hevnlyst.

Irriterer meg ikke kanskje akkurat, men blir vel forundra hvorfor ikke?

Hva feiler det meg?

Er jeg svak?

Etter min mening er du sterkere ved å ikke ta hevn, det å motstå fristen til å ta hevn er ofte vanskeligere. Det spørs vel helt på situasjonen.

Endret av sicios
Lenke til kommentar

Problemet er at dersom man tar hevn ved et senere tidspunkt, så har man i bunn og grunn gått og holdt på hevnfølelsen mens den andre personen har 'levd livet sitt'. Ja hevnen er gjerne søt, men å gjøre hevnen om til sin egen glede i livet er bare trist. Dersom det skal hevnes, gjør det med en gang. Og nyt det da selvfølgelig.

Bedre å vente og gjøre det gradvis. Nyte hevnen så lenge som mulig. Men i mer alvorlige saker ville jeg nok hevnet meg fort.

Lenke til kommentar

 

De fleste for meg skal alltid ta hevn over ditt eller datt.

Eller de har gjort det.

Opp igjennom hele mitt liv kan jeg aldri huske å tatt hevn.

Jeg føler umiddelbart for å ta hevn i øyeblikket jeg lider, men 10 minutter etterpå så går det helt bort!

Og jeg sitter faktisk å irriterer meg mer over hvorfor jeg ikke vil ta hevn... hvorfor jeg ikke føler hevnlyst.

Irriterer meg ikke kanskje akkurat, men blir vel forundra hvorfor ikke?

Hva feiler det meg?

Er jeg svak?

Etter min mening er du sterkere ved å ikke ta hevn, det å motstå fristen til å ta hevn er ofte vanskeligere. Det spørs vel helt på situasjonen.

 

Man er svak om man ikke hevner seg. Da lar man andre sparke deg. Man mister sitt eget selvbilde. Ingen skal akseptere og bli dårlig behandlet. Reis deg opp som en mann og ta igjen.

Ellers har jeg selvsagt hørt alle de PK argumenter om og ikke ta igjen. Det er slikt vi lærer våre barn. Men er det riktig? Selvsagt ikke.

Lenke til kommentar

Den kloke gir seg, bare idioter assosierer seg med andre idioter

Dette er kun lært det du her skriver. Virkeligheten er på ingen måter slik. Den sterke overlever, den svake dør ut. Det er virkeligheten, selv om vi ikke liker det. Men jeg personlig ønsker ikke et samfunn der den sterke tar seg til rette, bare for og ha sagt det. Men hevn snakker vi om nå. Mennesker bør ikke la seg tråkke på, reis deg opp og ta igjen. Jeg er far til 3 jenter og jeg lærer dem til å ta igjen. Ikke la seg utnytte og tråkkes på. Ingen skal det. Derfor er man sterk når man tar igjen, ikke svak. Det er noe bibelsk ved dette, snu det andre kinn til, eller noe slikt tøv.

Lenke til kommentar
Gjest Bruker-95147

 

Den kloke gir seg, bare idioter assosierer seg med andre idioter

Dette er kun lært det du her skriver. Virkeligheten er på ingen måter slik. Den sterke overlever, den svake dør ut. Det er virkeligheten, selv om vi ikke liker det. Men jeg personlig ønsker ikke et samfunn der den sterke tar seg til rette, bare for og ha sagt det. Men hevn snakker vi om nå. Mennesker bør ikke la seg tråkke på, reis deg opp og ta igjen. Jeg er far til 3 jenter og jeg lærer dem til å ta igjen. Ikke la seg utnytte og tråkkes på. Ingen skal det. Derfor er man sterk når man tar igjen, ikke svak. Det er noe bibelsk ved dette, snu det andre kinn til, eller noe slikt tøv.

 

 

Ja, jeg vet at dette er "vanlig" tankegang, men er det den eneste formen for riktig tankegang rundt problemet som du kan tenke deg, eller kan det finnes bedre måter? Du kan ikke bare avfeie andre metoder, hvis du ikke har prøvd dem, ikke sant?

Lenke til kommentar

 

 

Den kloke gir seg, bare idioter assosierer seg med andre idioter

Dette er kun lært det du her skriver. Virkeligheten er på ingen måter slik. Den sterke overlever, den svake dør ut. Det er virkeligheten, selv om vi ikke liker det. Men jeg personlig ønsker ikke et samfunn der den sterke tar seg til rette, bare for og ha sagt det. Men hevn snakker vi om nå. Mennesker bør ikke la seg tråkke på, reis deg opp og ta igjen. Jeg er far til 3 jenter og jeg lærer dem til å ta igjen. Ikke la seg utnytte og tråkkes på. Ingen skal det. Derfor er man sterk når man tar igjen, ikke svak. Det er noe bibelsk ved dette, snu det andre kinn til, eller noe slikt tøv.

 

 

Ja, jeg vet at dette er "vanlig" tankegang, men er det den eneste formen for riktig tankegang rundt problemet som du kan tenke deg, eller kan det finnes bedre måter? Du kan ikke bare avfeie andre metoder, hvis du ikke har prøvd dem, ikke sant?

 

Jeg har erfaring fra mange metoder, da jeg i mange år har jobbet med utfordrende adferd. Det vi ser i skoler osv. er at det ofte ikke hjelper med dialog, møter med pårørende osv. tenker da primært på mobbing osv. Som fagperson selv sier jeg akkurat det du og flere sier, men her inne er jeg fri til å si det som vi alle vet, men ikke kan si.

Erfaring tilsier at metoder som ART, PMTO, MST har effekt på endring av adferd til dem som oftest havner i situasjon vi her snakker om. Men nå er vi over i en fagdebatt og ikke en hevn debatt. Men skal man endre adferden til dem man ofte trenger og hevne seg på, så må man se metodikk som fungerer, det gjør man ikke i dag. Derfor må man selv reise seg opp og ta igjen.

Lenke til kommentar

 

Problemet er at dersom man tar hevn ved et senere tidspunkt, så har man i bunn og grunn gått og holdt på hevnfølelsen mens den andre personen har 'levd livet sitt'. Ja hevnen er gjerne søt, men å gjøre hevnen om til sin egen glede i livet er bare trist. Dersom det skal hevnes, gjør det med en gang. Og nyt det da selvfølgelig.

Bedre å vente og gjøre det gradvis. Nyte hevnen så lenge som mulig. Men i mer alvorlige saker ville jeg nok hevnet meg fort.

 

Dette er jeg ikke enig med deg i. Nyte hevnen så lenge som mulig.. ..Hva slags måte å leve på er dette??

Lenke til kommentar

Jeg har aldri tatt hevn... men jeg har en tendens til å være langsint. Best å bare ekskludere idioter fra livet ditt i stedet for å opptre som en idiot selv.

 

Eller vet ikke om langsint er ordet, men folk som får idiotstempelet i panna, får ikke fjernet det så lett igjen.

Endret av Star Fox
Lenke til kommentar

 

 

De fleste for meg skal alltid ta hevn over ditt eller datt.

Eller de har gjort det.

Opp igjennom hele mitt liv kan jeg aldri huske å tatt hevn.

Jeg føler umiddelbart for å ta hevn i øyeblikket jeg lider, men 10 minutter etterpå så går det helt bort!

Og jeg sitter faktisk å irriterer meg mer over hvorfor jeg ikke vil ta hevn... hvorfor jeg ikke føler hevnlyst.

Irriterer meg ikke kanskje akkurat, men blir vel forundra hvorfor ikke?

Hva feiler det meg?

Er jeg svak?

Etter min mening er du sterkere ved å ikke ta hevn, det å motstå fristen til å ta hevn er ofte vanskeligere. Det spørs vel helt på situasjonen.

 

Man er svak om man ikke hevner seg. Da lar man andre sparke deg. Man mister sitt eget selvbilde. Ingen skal akseptere og bli dårlig behandlet. Reis deg opp som en mann og ta igjen.

Ellers har jeg selvsagt hørt alle de PK argumenter om og ikke ta igjen. Det er slikt vi lærer våre barn. Men er det riktig? Selvsagt ikke.

 

Man er ikke svak om man ikke hevner seg. Heller motsatt. Da lar man seg styre av følelser. Styrke er ikke lenger bare fysisk, men også mentalt, og da gjelder det å ha selvkontroll.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...