Hvorfor tro på gud eller religion til tross for alle logiske motsigelser?

[oophus]

 

 

Akkurat, hjernen skiller oss fra dyrene.

 

Du sa rett over innlegget her at det er noe større enn oss, samvittigheten vår som skiller oss fra dyrene. At "vår kropp og dens funksjoner er et enestående design, og det må være en klok og allmektig skaper som står bak denne skapelsen". Men det er ingenting som tyder på dette. Øynene våre er latterlig dårlige i forhold til andre dyr. Armene våre er svake. Beina våre er trege. Vi er dårlig egnet til å føde barn. Vi har dårlig hørsel. Aper viser samvittighet og moral og delfiner snakker sammen. Det er ikke noe særs spesielt med oss egentlig, sett bort ifra hjernen vår, som du nå sier skiller oss fra dyrene.

 

Men hjernen din skiller deg like mye fra "et dyr" som en fisks gjeller skiller den fra deg. Alle arter på denne jorden har sin "spesialitet", hvor hjernen er vår og gjeller er fisken sin. Vår hjerne er ikke noe "spesielt" i den forstand, den er en av tilpasningene ut av en milliard som har skjedd og fortsatt skjer. Det er vi som vektlegger hvor annerledes vi er og hvor fantastisk hjernen vår er - til tross for at den fremdeles er svært primitiv. I naturen er ikke hjernen vår noe mer spesiell eller viktig enn fiskens gjeller eller bjørnens pels. Det er en tilpasning, en veldig nyttig tilpasning viste det seg, ikke et mirakel for komplisert til å oppstå uten en guds inngripen. Selv om jeg må si at den er ganske fantastisk

 

 

Altså, hvor har jeg påstått at at "vår kropp og dens funksjoner er et enestående design, og det må være en klok og allmektig skaper som står bak denne skapelsen"?

 

Jeg sa at for meg, viser både hjernen og samvittigheten at vi skiller oss fra dyrene, men at det er det nærmeste jeg kan komme til å forklare hvorfor jeg tror.

 

Svaret hans er uansett gjeldene da den også tar for seg din påstand som omtrent er den samme. Vår samvittighet er da virkelig ikke noe spesielt for oss og kun oss. Det finnes da flere dyr som har vist en adferd som tilsier at de også har samvittighet.

[RWS]

Tror det kan være veldig vanskelig å forklare, det er derfor det heter å tro. Men jeg for min del har ikke hatt annet valg, jeg tror at det finnes en Gud, om jeg vil det eller ikke. Jeg kan ikke bestemme meg for ikke å tro, da jeg for min egen del er helt overbevist.

Da har du jo allerede grodd fast da, og ikke mottagelig for annen informasjon uten annet velg enn å forkaste det og fornekte det... Personlig ser jeg på religiøsitet som een øvelse i uærlighet, der man laller og luller med sin tro og leser kun det som understøtter det man bare har tror på og lar alt annet være. Så heller ikke særlig søkende, som kristne skryter av at de er, er de heller ikke...

 

Du kan sikkert ikke bestemme deg for å la være å tro, men du kan bestemme deg for å være ærlig når du ser på troen din... Men ærlig er, har jeg forstått, et heller tøyelig begrep i religiøse krester, de fleste vet ikke hva det vil si å være ærlig engang når det kommer til deres tro og siden det er lov å juge for gud....Vel, sier seg da selv at ærlighet ikke er å forvente av religiøse...

[oophus]

Det kan godt finnes en gud, men denne guden har aldri blitt avspeilet i noen bok tidligere da disse bøkene er overstappet av logiske brister og mangler som er motbevist nå i senere tid.