Er jeg psykisk syk ?

[davidendvd]

Jeg er en 15 år gammel gutt fra Ålesund. Jeg har hatt en perfekt og lykkelig barndom med den beste familien. Jeg bodde først i Tromsø, og så flyttet jeg og familien til Ålesund når jeg var 5. Vi flyttet i et flott og stort hus som jeg likte veldig godt som jeg husker. Jeg fikk flere venner og jeg var veldig aktiv hverdagen og helgene. Når jeg ble 10 så endret jeg meg veldig mye på en både positiv og negativ måte. Jeg ble mindre leken og følte meg litt eldre enn de andre vennene mine. Etter en stund så mistet jeg vennene mine og jeg satt mye alene og så på tv serier. Når jeg ble 13 så fikk jeg ett par venner som hadde like interesser som meg. Jeg var dum nok til å ta min første snus. Jeg ble svimmel og likte følelsen og det fikk meg til å kjøpe mer og mer helt til jeg ble avhengig. Jeg begynte å røyke en del også men det gjør jeg ikke den dag i dag. (Er fortsatt sterkt avhengig av snus). Når jeg ble 14 følte jeg at jeg ikke hadde noen ekte venner og jeg gjorde det dårlig på skolen. Jeg havnet i miljø der alkohol osv er innblandet. Jeg slet med forholdet til foreldrene mine og de var fortvilet. Jeg var ble veldig deprimert og aggresiv. Jeg følte meg veldig alene. Nå er jeg 15, snart 16 og er fortsatt deprimert og føler meg veldig alene. Jeg er fortsatt i miljø der alkohol er innblandet og jeg kommer oftere full hjem og ligger på golvet og spyr. Jeg er blitt veldig aggresiv og har dårlig forhold til foreldrene mine og jeg gjør de verre på skolen. Men siden jeg nå legger merke til at jeg har ett problem, er jo det ett bra tegn ? noen som har opplevd lignende eller har noen forslag ?

[Gjest Bruker-95147]

Slutt å drikke alkohol!

[Alastor]

Tråd flyttes til helseforumet.

[medlem-124997]

Slutt å drikk alkohol, du er for liten for det uansett og det er ikke bra å starte så tidlig med det. finn en hobby du liker sånn at du kommer deg ut å er sosial.

Det at du krangler med foreldrene dine er en periode alle går igjennom. Det gir seg når du modnes litt mer.

[dag1234]

Jeg tror ikke du er psykisk syk. Men det er klart at du sliter med noe som er for vanskelig for deg.

 

Har du en ok fastlege? Eller er det er grei rådgiver på skolen du går på? Jeg spør fordi jeg tror du kunne ha godt av å snakke med noen voksne som kan hjelpe deg med å forstå bedre hva du kan gjør for å få det bedre.

Disse har taushetsplikt, og de kan hjelpe deg videre hvis du trenger mer hjelp enn de kan tilby.

[MrLuni]

Neida høres ikke sinnsykt ut. Er nok mange som er i samme skoa.

Vil anbefale å snakke me en psykolog/terapeut.

Foreldre er faktisk ikke experter på å lytte, så en psykolog/terapeut er veldig supert. Da kan du snakke med han/hun, og så kan han/hun videresende beskjeden til dine foreldre OM du vil. Dem finner relativt raskt ut hva du egentlig sliter med.

 

Spør du sykesøster på skolen så får du sikkert et telefonnummer du kan ringe, eller så henviser hun deg. Bare si du trenger en psykolog å snakke med. Mener det er gratis

Endret 7. februar 2014 av MrLuni

[Aiven]

Er bare å støtte det folk her i tråden skriver, finn noen voksne som du stoler på og tør å prate med.

[Horten Market]

Jeg har hatt en perfekt og lykkelig barndom med den beste familien.

En god og trygg barndom er viktig, men dessverre ingen vaksinasjon mot problemer senere i livet.

 

Selv om du mener barndommen var perfekt, tror jeg du skal være åpen for at det kan være ting du ikke ser, uten at foreldre eller andre nødvendigvis kan klandres for det.

 

Men siden jeg nå legger merke til at jeg har ett problem, er jo det ett bra tegn ?

Det er et veldig bra tegn! Jeg vil si det er en forutsetning for endring.

 

Du har allerede startet å ta tak ved å skrive dette innlegget, som sikkert har kostet deg en del. Du trenger nå å ta et enda større og vågalt steg, det er å åpne deg for en virkelig person. Dette vil være tungt og vanskelig, men nødvendig. Ofte kan det være lettere å snakke med en fremmed enn sin egen familie om slike ting. Du får kjenne etter selv om kanskje helsesøster ved skolen din kan være noen å snakke med. Hun vil også kunne henvise deg videre til andre som kan hjelpe deg.

 

Hvis du klarer å åpne deg for helsesøster, slik du har gjort for oss her, så kan du være veldig, veldig stolt av deg selv. Og jeg tror at du kommer til å møte personer som blir ekstra motivert til å hjelpe deg av at du selv har innsett problemet og maktet å bringe det frem å egen hånd.

[heblilla]

Jeg er en 15 år gammel gutt fra Ålesund. Jeg har hatt en perfekt og lykkelig barndom med den beste familien. Jeg bodde først i Tromsø, og så flyttet jeg og familien til Ålesund når jeg var 5. Vi flyttet i et flott og stort hus som jeg likte veldig godt som jeg husker. Jeg fikk flere venner og jeg var veldig aktiv hverdagen og helgene. Når jeg ble 10 så endret jeg meg veldig mye på en både positiv og negativ måte. Jeg ble mindre leken og følte meg litt eldre enn de andre vennene mine. Etter en stund så mistet jeg vennene mine og jeg satt mye alene og så på tv serier. Når jeg ble 13 så fikk jeg ett par venner som hadde like interesser som meg. Jeg var dum nok til å ta min første snus. Jeg ble svimmel og likte følelsen og det fikk meg til å kjøpe mer og mer helt til jeg ble avhengig. Jeg begynte å røyke en del også men det gjør jeg ikke den dag i dag. (Er fortsatt sterkt avhengig av snus). Når jeg ble 14 følte jeg at jeg ikke hadde noen ekte venner og jeg gjorde det dårlig på skolen. Jeg havnet i miljø der alkohol osv er innblandet. Jeg slet med forholdet til foreldrene mine og de var fortvilet. Jeg var ble veldig deprimert og aggresiv. Jeg følte meg veldig alene. Nå er jeg 15, snart 16 og er fortsatt deprimert og føler meg veldig alene. Jeg er fortsatt i miljø der alkohol er innblandet og jeg kommer oftere full hjem og ligger på golvet og spyr. Jeg er blitt veldig aggresiv og har dårlig forhold til foreldrene mine og jeg gjør de verre på skolen. Men siden jeg nå legger merke til at jeg har ett problem, er jo det ett bra tegn ? noen som har opplevd lignende eller har noen forslag ?

Kunne vært min tidlige tenåringstid det der, i den forstand at den besto av konflikter på hjemmebane, følelsesmessige svingninger, usikre venneforhold, nikotin-avhengighet, og alkoholmisbruk.

Ja, det er et godt tegn at du ser at du har et problem! Godt gjort å komme dit til å være så ung!

Vanskelig å gi råd, men er det noen på skolen som du kan prate med? En helsesøster eller noe? Hvis ikke, snakk med legen. Lykke til i alle fall! :-)

Endret 9. februar 2014 av hebbelilla

[ærligøs]

 

 

Jeg drakk også mye fra jeg var 10 til 14. Måtte slutte da jeg ikke fikk tak i mer alkohol. Jeg tror en rådgiver på skolen vil bli veldig glad hvis du snakker med han/ham om dette. Det er antagelig en luksus for rådgivere at elever er så voksne at de selv har innsett problemet og ønsker et samarbeid om en løsning. Dersom rådgiveren er flink, så vil du bli møtt med den største respekt.

 

Jeg lurer på hvordan du får tak i snusen og alkoholen? Blir ikke dette veldig dyrt?

[Pop]

Snakk med fastlege. Enten ordner dere en del ting som kan forsøkes fremover der, eller han kan henvise deg videre til BUP ved sykehuset.

[AnonymDiskusjon]

Hei. Vi er tydeligvis ganske like. Jeg bor også i Ålesund, og kom hit for mange år siden og jeg bor også i et hus som jeg liker godt. Jeg har også likt å leke ut e og være aktiv da jeg var 10 år. Jeg modnet, men det gjorde vennene mine og, derfor mistet jeg dem ikke. Dog, jeg drikker ikke. Kanskje løsningen på problemene dine er å slutte å drikke. Du må muligens anskaffe nye venner/foreldre. Lykke til.

 

PS. Gå TAF, det er chill, i motsetning til allmen, som er stress.

Anonymous poster hash: a837b...e76

[ragge_jz]

slutt med alkohol. Men det er ikke HEEEEEEEEEEELT uvanlig at ungdom gjør sånne ting.

 

Typen til søsteren min ble kasta ut av hjemmet da han var på din alder, og han har prøvd litt av hvert etter det.

Røyka siden han var 14....

Nå er han i midten av 30 åra, fått unge med søsteren min og han er VERDENS beste mann søsteren min kunne hatt ever, han har gjort sine feil før i livet og lært jævlig mye, men det viktigste han fant ut en dag var:

Hvis jeg fortsetter med misbruk av diverse, ender jeg i rennesteinen. Så han slutta.

etter så mange år med sigg, har han sluttet med det også.

Du må nesten forstå det selv, motivasjonen din må komme innenfra.

Du kan fint reise deg som sterkere og bedre enn de fleste rundt deg, hvis du vil innenfra.

[davidendvd]

 

Jeg har hatt en perfekt og lykkelig barndom med den beste familien.

En god og trygg barndom er viktig, men dessverre ingen vaksinasjon mot problemer senere i livet.

 

Selv om du mener barndommen var perfekt, tror jeg du skal være åpen for at det kan være ting du ikke ser, uten at foreldre eller andre nødvendigvis kan klandres for det.

 

Men siden jeg nå legger merke til at jeg har ett problem, er jo det ett bra tegn ?

Det er et veldig bra tegn! Jeg vil si det er en forutsetning for endring.

 

Du har allerede startet å ta tak ved å skrive dette innlegget, som sikkert har kostet deg en del. Du trenger nå å ta et enda større og vågalt steg, det er å åpne deg for en virkelig person. Dette vil være tungt og vanskelig, men nødvendig. Ofte kan det være lettere å snakke med en fremmed enn sin egen familie om slike ting. Du får kjenne etter selv om kanskje helsesøster ved skolen din kan være noen å snakke med. Hun vil også kunne henvise deg videre til andre som kan hjelpe deg.

 

Hvis du klarer å åpne deg for helsesøster, slik du har gjort for oss her, så kan du være veldig, veldig stolt av deg selv. Og jeg tror at du kommer til å møte personer som blir ekstra motivert til å hjelpe deg av at du selv har innsett problemet og maktet å bringe det frem å egen hånd.

 

Jeg har nå fått meg en psykolog. Ting blir bare bedre og bedre nå.

[davidendvd]

 

 

 

Jeg drakk også mye fra jeg var 10 til 14. Måtte slutte da jeg ikke fikk tak i mer alkohol. Jeg tror en rådgiver på skolen vil bli veldig glad hvis du snakker med han/ham om dette. Det er antagelig en luksus for rådgivere at elever er så voksne at de selv har innsett problemet og ønsker et samarbeid om en løsning. Dersom rådgiveren er flink, så vil du bli møtt med den største respekt.

 

Jeg lurer på hvordan du får tak i snusen og alkoholen? Blir ikke dette veldig dyrt?

 

Jeg har sluttet å drikke alkohol nå og ting er allerede bedre. Har også fått meg en psykolog. Alkoholen fikk jeg av telefon-kontakter. Snusen har jeg ikke blitt kvitt enda. Den kjøper jeg selv som en vanlig kunde på narvensen uten Fake id. Heldighvis er det ikke snusen som er problemet.

[Gjest Bruker-95147]

Du tok det viktigste først - grattis, og lykke til!

[medlem-124997]

Kjære vene snusen er ikke det verste. Supert at det går bedre for deg!

[sicios]

Du er 15, snart 16. Dette høres ut som en typisk tankegang i den alderen. Snakk med helsesøster hun har taushetsplikt og kommer ikke til å si det videre til foreldrene dine eller noen andre.