Snakke med kjæresten om voldtekten-hjelp?

[AnonymDiskusjon]

Siden det påvirker deg så kan det være lurt å ta det opp med ham. Om du vil prate med noen andre først, så kan du godt kontakte meg.

Takk, men er egentlig ikke så mye å snakke om føler jeg. Jeg sa det ikke i dag heller, men det var fordi han var her en så kort stund at jeg tenker det er bedre å si det en gang jeg virkelig får sette meg ned med han sånn at han også får tid til å prosessere det og spørre om det han vil osv. Om vi møtes til helga så blir det da. Og nå skal jeg virkelig være tøff med meg selv og virkelig bare si det!

 

 

Anonymous poster hash: 12a25...d1e

[AnonymDiskusjon]

TS her. Da har jeg ENDELIG klart å sagt det. Og det var tungt. Er fortsatt helt full av følelser, og klarer ikke helt å fastsette om de er positive eller negative. Det er på en side veldig vondt, men på en annen side en lettelse. Vondt var det for han også, og det kom jo som et sjokk på han og han visste ikke hva han skulle si. Men han sa at det ikke endrer på hva han føler for meg, og det gjorde meg veldig glad. Jeg er glad for at han tok det så bra som han gjorde mtp situasjonen.

Men nå trenger jeg ikke gråte mer om kvelden for at jeg ikke klarer å si det.

Anonymous poster hash: 12a25...d1e

[Tvillingsjel]

Så flink du var. Det var tøft gjort av det. Er mange ting som ikke er lette å si, men når det påvirket deg og din væremåte så var det riktig av deg å fortelle ham. Høres ut som han tok det veldig bra. Klem

[AnonymDiskusjon]

Så flink du var. Det var tøft gjort av det. Er mange ting som ikke er lette å si, men når det påvirket deg og din væremåte så var det riktig av deg å fortelle ham. Høres ut som han tok det veldig bra. Klem

Tusen takk Jeg synes at det var veldig vanskelig for meg å forklare hva jeg føler når det påvirker hvordan jeg oppfører meg av og til (det som skjer er ikke annet enn at jeg overreagerer på den måten at jeg blir lei meg av ingenting) og dette sa jeg, og han sa at han forstod at det var vanskelig å forklare og at jeg ikke trengte å forklare, fordi han forstod hva jeg mente. Nå har jo han opplevd meg de gangene det har påvirket hvordan jeg oppfører meg, så han forstår nok mer enn det jeg tror.

Men jeg føler uansett at det har blusset litt opp igjen i det siste, så lurer på om jeg skal ta kontakt med en psyk sykepleier som jeg har snakket litt med før og avtale en time der, om det ikke roer seg over helga

 

Anonymous poster hash: 12a25...d1e

[Tvillingsjel]

Tror det kan være lurt å ha noen utenforstående å prate med, noen som er vant til å prate med folk og som har erfaring i slikt. Ikke noen dum idé det.

 

De rundt oss forstår ofte ting bedre enn hva vi selv tror.