Ny erkjennelses virkelighet?

[frza]

Du forakter alt som heter G? Stakkars den personen som kaller seg G her på forumet.

 

...

 

Noen måtte gjøre det!

 

...

 

xD

hehe.

joda ser humoren i kommentaren:)

 

btw: takk for at du bevisstgjorde meg på den setningen der.

har endret den nå.

var faktisk ikke bevisst at det var en som het "G" som hadde kommentert rett før meg:)hehe.

morsom situasjons komikk:)

 

 

Endret 22. oktober 2013 av frza

[LiamH]

Feil, du må være som Jesus Kristus for å være er helt menneske, du kan kun bli et helt menneske gjennom Jesus Kristus, han var et ekte menneske.

 

Men.. du er jo, med all respekt, på ingen måte som Jesus Kristus. Likevel gir du utrykk for å være en "ekte kristen" og et "helt menneske".

 

Har du søkt om spesielle fritak?

Endret 22. oktober 2013 av LiamH

[frza]

 

Men.. du er jo, med all respekt, på ingen måte som Jesus Kristus. Likevel gir du utrykk for å være en "ekte kristen" og et "helt menneske".

 

Har du søkt om spesielle fritak?

jeg er zen:)

 

Endret 22. oktober 2013 av frza

[G]

hehe.

joda ser humoren i kommentaren:)

 

btw: takk for at du bevisstgjorde meg på den setningen der.

har endret den nå.

var faktisk ikke bevisst at det var en som het "G" som hadde kommentert rett før meg:)hehe.

morsom situasjons komikk:)

 

 

 

Jeg holdt på å kommentere det der.

Litt morsomt. Det som er litt vanskelig for oss som ikke har filosofi-tankegangen innabords, det er å forstå helheten i det der bokstav-bildet ditt.

 

Men, jeg følger jo tankene på veien bokstav for bokstav. Det er som om jeg føler jeg ikke takler å se slike komplekse helheter

[IHS]

...Og den falske guden eller Demiurgen er i gnostikernes syn Den gammeltestamentiske guden Yahweh

 

 

Det er vel heller slik at jødene hadde et feil bilde av Gud, slik som muslimene har i dag.

[IHS]

 

Men.. du er jo, med all respekt, på ingen måte som Jesus Kristus. Likevel gir du utrykk for å være en "ekte kristen" og et "helt menneske".

 

Har du søkt om spesielle fritak?

Ser du alt bakvendt LiamH ? den kristne blir et helt menneske når han blir en del av Kristus (kristen+Kristus=helt menneske)

[frza]

 

Jeg holdt på å kommentere det der.

Litt morsomt. Det som er litt vanskelig for oss som ikke har filosofi-tankegangen innabords, det er å forstå helheten i det der bokstav-bildet ditt.

 

Men, jeg følger jo tankene på veien bokstav for bokstav. Det er som om jeg føler jeg ikke takler å se slike komplekse helheter

hehe, ja det var en underlig sammentreff som var helt tilfeldig men traff meget bra.

 

jeg kan forstå vanskeligheten med mitt bokstav bilde.

 

og forstå også tanken "Det er som om jeg føler jeg ikke takler å se slike komplekse helheter

".

tro meg,

jeg har jobbet med dette "bokstav bildet" siden jeg var kanskje 18 år,

fordi jeg alltid har vært hyperfølsom og intuitiv for enhver tanker og følelse som er i meg,

og jeg kan ikke få dem vekk heller men må nødvendig akseptere dem som dem ER.

 

etter meget studering av meg selv og meget kritisk etterprøving på meg selv og andre,

så har jeg da kommet til en stress'terskel som minner om å leve i en virkelighet som intet forventer annet enn <ærlighet til seg selv spontanitet>.

 

men lærte meg det at med å alltid være i <ærlig nåtids spontaniteten> så fikk jeg erfaring som ga meg innsikt til å kjenne igjen mønstre overalt hvor jeg gikk.

mønstre av en holistisk perspektiv.

 

 

 

 

Endret 22. oktober 2013 av frza

[LiamH]

Ser du alt bakvendt LiamH ? den kristne blir et helt menneske når han blir en del av Kristus (kristen+Kristus=helt menneske)

 

Bakvendt? Nei, jeg angriper det bare fra en annen vinkel. Skjønte du ikke spørsmålet?

 

Du sier du er kristen. Ikke bare kristen, du er jo en "ekte kristen". Du påstår også at du er en del av Jesus.

 

Jeg regner med, og du har også gitt utrykk for, at du også anser seg deg selv som et "ekte og helt" menneske"? Stemmer ikke det? Ja eller nei?

Endret 22. oktober 2013 av LiamH

[IHS]

 

Bakvendt? Nei, jeg angriper det bare fra en annen vinkel. Skjønte du ikke spørsmålet?

 

Du sier du er kristen. Ikke bare kristen, du er jo en "ekte kristen". Du påstår også at du er en del av Jesus.

 

Jeg regner med, og du har også gitt utrykk for, at du også anser seg deg selv som et "ekte og helt" menneske"? Stemmer ikke det? Ja eller nei?

Ser at du må få dette i bilder for å forstå det, prøv å visualisere følgende

 

Ef 4:24 "Kle dere i det nye mennesket"

 

2 Kor 5:17 "den som er i Kristus, er en ny skapning"

 

Gal 3,27 "Alle dere som er døpt til Kristus, har kledd dere i Kristus."

 

1 Pet 5:14 "Fred være med dere, alle som er i Kristus!"

 

Jesus Kristus er det nye menneske, når den kristne ikler seg det nye mennesket, er han i Kristus og et ekte og helt menneske. Det skulle ikke være så vanskelig å forstå dette, LiamH ?

 

Altså i seg selv er alle kristne helt vanlige syndige mennesker, det er først når de er i Kristus, at de er noe helt annet, ikke takket være seg selv, men takket være det Jesus Kristus er.

 

Kanskje noen psykologiske begreper kunne hjelpe deg til å forstå, dette ? du har lignende terapier i psykologien, hvor man forsøker å komme seg ut av et traume ved hjelp av forskjellige forestillinger.

 

At du også kommer til himmelen på denne måten, kan du lese i følgende sitat, bare seg for deg (visualiser) det Paulus her skriver

 

Ef 2:6 "I Kristus Jesus har han reist oss opp fra døden sammen med ham og satt oss i himmelen med ham."

Endret 22. oktober 2013 av IHS

[G]

Det er vel heller slik at jødene hadde et feil bilde av Gud, slik som muslimene har i dag.

 

Litt pussig da kanskje, at dagens kristne (de som følger kirkens lære) erkjenner og omfavner den samme guden som jødene, og den som muslimene også tar æren for. Yahweh og Allah skal jo også være den samme guden fordi de har fellesskap i Abraham !?

 

Jeg har møtt veldig få kristne som tar avstand fra den gammeltestamentiske guden Yahweh. De fleste kristne vil forsvare også den Det gamle testamentet og guden i det. Samt så vil de fleste kristne også forsvare innholdet fra DGT, fordi de mener Det nye testamentet ikke kan stå på egne ben, men må for alltid være bundet til det. Skapelsesberetningen, syndefallet med mere..

Også finnes det sterke indisier for at DNT er skapt av kirken med fundament i DGT, for hvorfor ellers ville de kristne (kirken) som skrev DNT bevart konseptet om synd, med dertil videre spinnerier hvor de skapte en Satan som virker i helvete, med den typiske svovellæren !?

[G]

Ser at du må få dette i bilder for å forstå det, prøv å visualisere følgende

 

Ef 4:24 "Kle dere i det nye mennesket"

 

2 Kor 5:17 "den som er i Kristus, er en ny skapning"

 

Gal 3,27 "Alle dere som er døpt til Kristus, har kledd dere i Kristus."

 

Jesus Kristus er det nye menneske, når den kristne ikler seg det nye mennesket, er han i Kristus og et ekte og helt menneske. Det skulle ikke være så vanskelig å forstå dette, LiamH ?

 

Altså i seg selv er alle kristne helt vanlige syndige mennesker, det er først når de er i Kristus, at de er noe helt annet, ikke takket være seg selv, men takket være det Jesus Kristus er.

 

Kanskje noen psykologiske begreper kunne hjelpe deg til å forstå, dette ? du har lignende terapier i psykologien, hvor man forsøker å komme seg ut av et traume ved hjelp av forskjellige forestillinger.

 

 

Også gnostikerne delte et tilsvarende syn på Jesus Kristus bare med en liten forskjell, hvor deres mål var å bli som Jesus. Forskjellen med det å bli som Jesus hos gnostikerne var det at de anså hvert individ i stand til å oppnå det samme som Jesus. Og når de oppnådde denne innsikten gjennom gnosis, og hvor de fant kunnskap i dypet av seg selv, så var de likeverdige med Jesus, som Jesus.

 

De hadde forskjellige nivåer, som de da avanserte over. Også dess tommere tanker man gjorde i øvelsene, jo til høyere nivåer kunne man nå. Omtrent som i "buddhistiske" etterlevelse dette her. Noen gnostikere opererte med det. Også var det andre gnostiske retninger også.

 

Kirken var så opptatt av å lære mye om disse gnostiske retningene, at de har nedtegnet en del historie om dem, slik at de kunne sile dem ut basert på hvordan de opererte.

 

F.eks. så hadde gnostikerne ingen fast leder, men de kastet lodd om hvem som skulle lede møtene sine. Dette ble kritisert av ortodokse kristne, for "HØ, hvordan skal en nyinnvidd i gruppen være i stand til å lede møtet?" kan man se er nedtegnet i ortodokse skrifter om gnostikerne.

 

Noe annet som gnostikerne skillet seg spesiellt ut på, var at også kvinner kunne lede møter. Det er ortodoks kristendom som ikke tillater kvinner å delta aktivt i lederroller. Da snakker vi om hvordan det var for mange hundre år siden i nykristen tid. Men, man ser jo dype spor av denne praksisen omtrent i det meste av kristne menigheter nå også i dag, selv om det gjerne finnes noen få unntak, som i den norske lutherske statskirken.

 

 

Også om temaet himmelen, så hadde gnostikerne et annet syn:

Gnostikerne fortalte at himmelen var her og nå, og ikke noe som skulle skje først i etterlivet.

 

 

Gnosis is a feminine Greek noun, which means "knowledge". It is often used for personal knowledge compared with intellectual knowledge (eidein)

 

Mer om det om gnosis, gnostikerne:

 

 

 

The "Gnostic" sects

 

See also: henosis, henotheism, Early Christianity, and Noetic Consciousness

 

Among the gnostics, gnosis was first and foremost a matter of self-knowledge, which was considered the path leading to the goal of enlightenment as the hidden knowledge of the various pre-Judeo-Christian pagan Mystery-Religions. Knowledge that first relieved the individual of their cultural religious indoctrination and then reconciled them to their personal deity. Through such self-knowledge and personal purification (virtuous living) the adept is led to direct knowledge of God via themselves as inner reflection or will. Later, Valentinius (Valentinus), taught that gnosis was the privileged Gnosis kardias "knowledge of the heart" or "insight" about the spiritual nature of the cosmos, that brought about salvation to the pneumatics— the name given to those believed to have reached the final goal of sanctity.

 

According to Samuel Angus (1920) gnosis in these early sects was distinct from the secret teachings revealed to initiates once they had reached a certain level of progression akin to arcanum. Rather, these teachings were paths to obtain gnosis. (See e.g., "fukasetsu" (Japanese), or ineffability, a quality of realization common to many, if not most, esoteric traditions; see also Jung on the difference between sign and symbol.)[citation needed] Gnosis from this perspective being analogous, to the same meaning as the words occult and arcana. Arcanum which is knowledge akin to prognostication (Divination) derived by the various systems (metaphysical in nature) used to obtain foreknowledge from the Fates or fate (i.e. to tarot reading, Cleromancy, magic or Magical thinking).

 

 

 

 

 

 

The Gnostics in the Early Christian Era

See also: God as the Devil

In the formation of Christianity, various sectarian groups, labeled "gnostics" by their opponents, emphasised spiritual knowledge (gnosis) over faith (pistis) in the teachings and traditions of the various communities of Christians. The Gnostics considered the most essential part of the process of salvation to be this personal knowledge, in contrast to faith as an outlook in their world view along with faith in the ecclesiastical authority. They were regarded as heretics by theFathers of the early church due to teaching this type of authority rejection referred to as antinomianism (see the lawless).

The knowledge of these Christian sectarian groups is contested by orthodox Christian theology as speculative knowledge derived from religio-philosophical (metaphysical) systems rather than knowledge derived from revelation coming from faith.

Gnosis itself is and was obtained through understanding at which one can arrive via inner experience or contemplation such as an internal epiphany for example.^{[citation needed]} For the various sectarian gnostics, gnosis was obtained as speculative gnosis, instigated by the contemplation of their religio-philosophical (Cosmological, Metaphysical, salvationaland rational) systems. These systems were pagan (folk) in origin and syncretic in nature.^{[citation needed]}

According to Hegemonius (4th century) Mani (3rd century) vilified the creator God of the pagan philosophers (Plato's demiurge) and the creator God of Judeo-Christianity (creator).^[20] Gnosticism presents a distinction between the highest, unknowable God and the demiurgic “creator” of the material. Several systems of Gnostic thought present the Demiurge as antagonistic to the will of the Supreme Being: his act of creation occurs in unconscious semblance of the divine model, and thus is fundamentally flawed, or else is formed with the malevolent intention of entrapping aspects of the divine in materiality. Thus, in such systems, the Demiurge acts as a solution to the problem of evil. According to Samuel Angus (1925) the gnostic sectarians also sought to reconcile the individual to their own personal deification (henosis), making each individual God. As such the gnostic sects made a duality out of the difference between the activities of the spirit (nous), called noesis (insight), and those of faith.

During the early formation of Christianity, church authorities (Fathers of the Church) exerted considerable amounts of energy attempting to weed out what were considered to be false doctrines (e.g., Irenaeus'On the Detection and Overthrow of False Gnosis). The gnostics (as one sectarian group) held views which were incompatible with the emerging Ante-Nicene community. Among Christian heresiologists, the concept of false gnosis was used to denote different Pagan, Jewish or Christian belief systems (e.g., the Eleusinian Mysteries or Glycon) and their various teachings of what was deemed religio-philosophical systems of knowledge, as opposed to authentic gnosis (see below, Gnosis among the Greek Fathers).

The sectarians used gnosis or secret, hidden knowledge to reject the traditions of the established community or church. The authorities throughout the community criticized this antinomianism as inconsistent with the communities teachings. Hence sectarians and followers of gnosticism were first rejected by the Jewish communities of the Mediterranean (see the Notzrim 139–67 BCE), then by the Christian communities and finally by the late Hellenistic philosophical communities (see Neoplatonism and Gnosticism).

 

 

 

 

Det finnes en amerikansk kvinnelig professor som har forsket på gnostikerne.

 

Prest og teologen Jacob Jervell oversatte denne boken, som Elaine Pagels forfattet på 70-tallet:

 

http://en.wikipedia.org/wiki/Elaine_Pagels#The_Gnostic_Gospels

 

 

Det er det som er mye av kildemateriale til hva jeg prater om ovenfor. Og den finnes altså på norsk med Jacob Jervells hjelp.

 

Hun har skrevet en rekke andre bøker utenom i ettertid, noe bildene her viser:

https://www.google.com/search?q=elaine+pagels&oq=elaine+pagels&aqs=chrome.0.69i59j0l2j69i60j0l2.2731j0j7&sourceid=chrome&espv=210&es_sm=93&ie=UTF-8

Endret 22. oktober 2013 av G

[IHS]

 

Litt pussig da kanskje, at dagens kristne (de som følger kirkens lære) erkjenner og omfavner den samme guden som jødene, og den som muslimene også tar æren for. Yahweh og Allah skal jo også være den samme guden fordi de har fellesskap i Abraham !?

 

 

Ja, men de kristne har en helt annen oppfatning av Abrahams Gud, enn den oppfatningen jødene og muslimene har. Jesus Kristus ble drept for sin eksklusive oppfatning av Gud, han gikk så langt som å si at ingen andre hadde sett og hørt Gud uten om ham selv.

[IHS]

 

 

Også gnostikerne delte et tilsvarende syn på Jesus Kristus bare med en liten forskjell, hvor deres mål var å bli som Jesus. Forskjellen med det å bli som Jesus hos gnostikerne var det at de anså hvert individ i stand til å oppnå det samme som Jesus. Og når de oppnådde denne innsikten gjennom gnosis, og hvor de fant kunnskap i dypet av seg selv, så var de likeverdige med Jesus, som Jesus.

 

 

 

Ja men også de kristne forventer å bli som Kristus (forvandlet) en gang i fremtiden.

Fil 3:21 "vi har vår borgerrett i himmelen, og derfra venter vi frelseren, Herren Jesus Kristus. Han skal forvandle vår skrøpelige kropp og gjøre den lik den kroppen han selv har i herligheten"

Er ikke godt å forstå hvorfor gnostikerne hadde så store problemer med Jesu Kristi kropp, det er nettopp det som skjedde med Jesu Kristi kropp, som gir de kristne håp om at også deres kropper skal forvandles i tilknytning til Jesu Kristi kropp.

De kristne ser for seg at de dør og oppstår sammen med (i forening med) med Jesus Kristus og derigjennom får et evig liv, kropp og sjel.

Eksempel på kristen visualisering,

Kol 2:12 "i dåpen ble dere begravet med ham, og i den ble dere også reist opp med ham"

Rom 6:4 "Vi ble begravet med ham da vi ble døpt med denne dåpen til døden."

Endret 22. oktober 2013 av IHS

[G]

 

Ja men også de kristne forventer å bli som Kristus (forvandlet) en gang i fremtiden.

Fil 3:21 "vi har vår borgerrett i himmelen, og derfra venter vi frelseren, Herren Jesus Kristus. Han skal forvandle vår skrøpelige kropp og gjøre den lik den kroppen han selv har i herligheten"

Er ikke god å forstå hvorfor gnostikerne hadde så store problemer med Jesu Kristi kropp, det er nettopp det som skjedde med Jesu Kristi kropp, som gir de kristne håp om at også deres kropper skal forvandles i tilknytning til Jesu Kristi kropp.

 

Jo, det er riktig. Gnostikerne prøvde vel å fortelle omverdenen at kirken hadde funnet opp den gjennoppstandne Jesus Krisus i legemlig forstand (Kirken som er grunnlagt på apostelen Peter (ortodokse)), og de forfektet heller en åndelig oppstandelse disse gnostikerne av samme Jesus Kristus, da i deres budskap.

 

Og gnostikerne mente at du og jeg, at alle kunne oppnå den samme åndelige oppstandelse som Jesus Kristus, ved å tilegne seg åndelig kunnskap gjennom gnosis. Deres måte å oppnå å bli som Jesus.

 

Man ser også en drakamp mellom ortodokse og gnostikere på dette temaet, hvor man hos gnostikerne har et Maria gospel.

 

I Maria evangeliet, som de ortodokse naturligvis har brent og forsøkt utrydde fra jordens overflate, så fortelles det om en oppildnet Peter som ikke klarer å akseptere at Maria hadde et spesiellt intimt forhold til Jesus, og Peter godtok ikke at Maria fortalte dem det ekstra budskapet som man finner i Maria evangeliet.

 

En annen ting man bør merke seg hos gnostikerne, det er at de forteller:

 

"Hysj, men hør her; ALLE skal få evig liv", altså så går de sterkt i klingen på de ortodokse som hevder syndefallet og at man kun får evig liv gjennom tilgivelse av Jesus.

 

 

Gnostikerne har også sin alternative skapelsesberetning som minner en del om de ortodokse sin. Bare her er slangen en hjelpende karakter som ber Eva spise av kunnskapens tre slik at hun kan åpne øynene fra den søvnen som hun og Adam befinner seg i. Først når de våkner opp med kunnskap fra treet, så er de istand til å se hvordan demiurgen (gud, yahweh) holder dem "fanget". Altså så har de snudd totalt om på hvilke av karakterene som er de gode. Demiurgen tror han har skapt alt.

 

Men, så snart han åpner munnen sin og hevder at han (Yahweh) har skapt alt, så blir han umiddelbart irettesatt av en annen stemme, nemlig Sophia. Hos gnostikerne så er det Sophia som er den gode i den åndelige verdenen. Demiurgen (Yahweh) har kun skapt deler av helheten, og han har verden i sin makt.

 

Sophia = visdom

 

Det er vel også derfor de gnostiske forsøker å våkne opp, og legge demiurgens verden bak seg. Hos gnostikerne så var Judas Iskariot omtrent på linje med Maria Magdalena i Mariaevangeliet ved å være den som var veldig nær Jesus, og som i følge gnostikerne hadde forstått Jesus best.

 

Derfor finnes det et Judas evangelie som er en gnostisk skrift.

 

 

Også har man Thomas evangeliet som har visse likheter med andre evangelier som er inkludert i Det nye testamentet (kirkens bibel), men som snakker om lyset inne i deg selv:

 

 

 

 

http://en.wikipedia.org/wiki/Gospel_of_Thomas#The_philosophy_of_the_Gospel_of_Thomas

 

In the Thomas gospel, Jesus is presented as a spiritual guide whose words (when properly understood) bring eternal life (Saying 1). Readers of these sayings are advised to continue seeking until they find what will enable them to become rulers of their own lives (Saying 2) and thus to know themselves (Saying 3) and their legacy of being the children of "the living Father" (Saying 3). These goals are presented in the image of "entering the Kingdom" by the methodology of insight that goes beyond duality. (Saying 22). The Gospel of Thomas shows little or no concern for orthodox religious concepts and doctrines. Scholars have traditionally understood the Gospel of Thomas as a Gnostic text because it was found amongst other gnostic texts, was understood as being prone to a Gnostic interpretation by the early Church, and emphasized knowledge as the key to salvation, particularly in Saying 1. However this view has recently come under some criticism by suggesting that while it is possible to interpret the text in a way that aligns with Gnosticism there is nothing inherently Gnostic about the text itself.

 

The Gospel of Thomas emphasizes direct and unmediated experience. In Thomas saying 108, Jesus says, "Whoever drinks from my mouth will become as I am; I myself shall become that person, and the hidden things will be revealed to him." Furthermore, salvation is personal and found through spiritual (psychological) introspection. In Thomas saying 70, Jesus says, "If you bring forth what is within you, what you have will save you. If you do not bring it forth, what you do not have within you will kill you." As such, this form of salvation is idiosyncratic and without literal explanation unless read from a psychological perspective related to Self vs.ego. In Thomas saying 3, Jesus says,

...the Kingdom of God is inside of you, and it is outside of you. When you come to know yourselves, then you will become known, and you will realize that it is you who are the sons of the living Father. But if you will not know yourselves, you dwell in poverty, and it is you who are that poverty.

In the other four gospels, Jesus is frequently called upon to explain the meanings of parables or the correct procedure for prayer. In Thomas saying 6, his disciples ask him, "Do you want us to fast? How should we pray? Should we give alms? What diet should we observe?" For reasons unknown, Jesus's answer is found in saying 14, wherein he advises against fasting, praying, and the giving of alms (all contrary to Christian practice of the time), although he does take a position similar to that in Mark 7: 18–19 and Matthew 15:11 that what goes into the mouth will not defile a person, but what comes out of the mouth will. This is just one example in Thomas in which the hearer's attention is directed away from objectified judgements of the world to knowing oneself in direct and straighforward manner, which is sometimes called being "as a child" or "a little one" through the unification of dualistic thinking and modes of objectification. (For example, Sayings 22 and 37) To portray the breaking down of the dualistic perspective Jesus uses the image of fire which consumes all. (See Sayings 10 and 82).

The teaching of salvation (i.e., entering the Kingdom of Heaven) that is found in The Gospel of Thomas is neither that of "works" nor of "grace" as the dichotomy is found in the canonical gospels, but what might be called a third way, that of insight. The overriding concern of The Gospel of Thomas is to find the light within in order to be a light unto the world. (See for example, Sayings 24, 26)

In contrast to the Gospel of John, where Jesus is likened to a (divine and beloved) Lord as in ruler, the Thomas gospel portrays Jesus as more the ubiquitous vehicle of spiritual inspiration and enlightenment, as in saying 77:

I am the light that shines over all things. I am everything. From me all came forth, and to me all return. Split a piece of wood, and I am there. Lift a stone, and you will find me there.

In many other respects, the Thomas gospel offers terse yet familiar if not identical accounts of the sayings of Jesus as seen in the synoptic gospels

 

 

 

Endret 22. oktober 2013 av G

[IHS]

 

Jo, det er riktig. Gnostikerne prøvde vel å fortelle omverdenen at kirken hadde funnet opp den gjennoppstandne Jesus Krisus i legemlig forstand (Kirken som er grunnlagt på apostelen Peter (ortodokse)), og de forfektet heller en åndelig oppstandelse disse gnostikerne av samme Jesus Kristus, da i deres budskap.

 

Og gnostikerne mente at du og jeg, at alle kunne oppnå den samme åndelige oppstandelse som Jesus Kristus, ved å tilegne seg åndelig kunnskap gjennom gnosis. Deres måte å oppnå å bli som Jesus.

 

Man ser også en drakamp mellom ortodokse og gnostikere på dette temaet, hvor man hos gnostikerne har et Maria gospel.

I kirken regnes denne åndelige oppstandelsen for å være noe som allerede har skjedd og at det neste som skal oppstå er kroppen. De kristne får en hellig ånd og en hellig (herliggjort) kropp.

 

Det som skjer er at deres ånd forvandles nå, mens deres kropp forvandles senere. Og da blir de samme type menneske som Jesus Kristus, gudommelige mennesker, guder.

Endret 22. oktober 2013 av IHS

[G]

I kirken regnes denne åndelige oppstandelsen for å være noe som allerede har skjedd og at det neste som skal oppstå er kroppen. De kristne får en hellig ånd og en hellig (herliggjort) kropp.

 

Det som skjer er at deres ånd forvandles nå, mens deres kropp forvandles senere. Og da blir de samme type menneske som Jesus Kristus, gudommelige mennesker, guder.

 

 

Da ser jeg to forskjeller:

 

Ortodokse kristne (kirken) forteller som du, at man skal jobbe for tilgivelse og så leve med kjærlighet og det der, for så å dø, og bli tatt til himmelen av en dømmende Jesus som filtrer de som har et "riktig hjerte".

 

Gnostiske kristne sier at himmelen er her og nå. De sier at man skal gå i seg selv og søke gnosis, så man kan bli lik Jesus. Alle får evig liv. Og de forteller også hvorfor gå og vente som de ortodokse gjør, men begynn nå. Hos gnostikerne kan man våkne opp til liv nå ved å bli som Jesus (nå).

 

De ortodokse kristne (kirkens) har en tendens til å falle til ro i en oppfatning at bare de tror og tar Jesus til seg som en frelser så går det bra. Men de er ikke alltid like utadvente blant de kristne, og tar gjerne en passiv rolle med å tro at det skjer først store ting når himmelen åpner seg gjennom Jesus på dommens dag.

 

Og man skal ikke så mange århundrer bakover i tid hvor kirken bedrev styggedom, med å selge avlatsbrev. Hvor fikk de den tanken fra, tror du, av Gud !? Nei, jeg tror det var for å tjene lettjente korrupte penger, basert på skremsler.

 

MEN, det er en stor forskjell mellom ortodokse og gnostikere, ved at:

 

Ortodokse som du selv tidligere har fortalt om (kanskje i en annen tråd), er veldig avhengige av andre kristne for å finne budskapet.

 

Gnostiske kristne vil finne budskapet inne i seg selv. Men også de har et fellesskap som jobber for at alle som søker det skal få muligheten og veiledning på hvordan man kan finne gnosis.

 

 

Dessuten så er vel de ortodokse kristne avspist av sitt Nye testament til at de ikke kan oppleve noe nytt (tilføye noe nytt), da alt allerede er "hugget i stein" av kirkens biskoper. Det står i slutten av bibelen at man ikke skal tilføye eller ta bort noe. Det oppfatter jeg som en sensur, hvor biskopene skal ha all kontroll over de kristne i menigheten. Det oppfatter jeg også som at en kristen har forholdsvis liten påvirkning til å kunne tenke selvstendig.

 

Hos gnostikerne så er vel boken helt åpen, i og med at alle og en hver kan fortelle budskap som kommer innenfra seg selv. Så selv om den gnostiske tilnærmingen der kan virke noe sårbar, så besitter man ihvertfall selv selve filteret på hva som er gangbart og ikke. Mens hos de ortodokse så er det forutbestemt og urokkelig.

Endret 23. oktober 2013 av G

[LiamH]

Ser at du må få dette i bilder for å forstå det, prøv å visualisere følgende

 

Hjelpe meg... Her er vi i gang igjen...

 

Greit! Hva er det du mener jeg misforstår? Vis meg nøyaktig hva jeg har sagt til nå i denne tråden som illustrerer at jeg misforstår.

 

Si kort hva det er jeg har skrevet som er feil og deretter oppgi helt kort det som, i følge deg, er korrekt istedet.

 

Klarer du det? Dropp flere bibel-sitater, bare bruk egne ord.

 

Igjen, kun kort og konkret, er du snill.

Endret 23. oktober 2013 av LiamH

[frza]

muligens man må være både ortodokse kristne og gnostiske kristne?

basert på hva dere har sagt her om hver kristendoms syns, så har jo begge kristendoms syn rett i noe.

det blir litt det samme som konfutsianisme vs taoise:
en taoist er ærlig spontan,
konfutsianisme har mer konvensjonelle formalistisk ordens'roller.

men uten konfutsianisme så ville ikke taoisme hatt noe ramme å gå etter,
og uten taoisme ville ikke konfutsianisme hatt noe utvikling å gå etter.

Endret 23. oktober 2013 av frza

[frza]

det er bare snakk om dimensjonale sannheter:
snakker man i 2'dimensjonal forstand så er det greit å si at man har rammer uten volum.
snakker man i 3'dimensjonal forstand så er det greit å si at man har volum i den 2'dimensjonale figur.
og det er volumet i den 3'dimensjonale forstand som lager liv i den 2'dimensjonal forstand.

herav igjen ser man forskjell mellom et enkelt 2'dimensjonalt ord og et 3'dimensjonalt ord.

vis man beveger seg oppover mot 4'dimensjonal forstand eller 6-7-8 dimensjonal forstand,
så får man med et mye større bilde og sammensetninger som skaper en mer kompleks helhet.

feks vil en 2'dimensjonal firkant være ganske overflatisk og sier ikke stort annet enn flata.
men en 3'dimensjonal firkant(terningen) vil man kunne se volumet inni, ergo man får et syn som kan se direkte inn i noe sitt volum/innhold.(nesten litt som å være klarsynt).

generelt så jeg tro'r ikke at det er framtid i å diskutere hva som er "rett" og "galt" før man har fastsatt hvilken dimensjon man snakker ut ifra.

vis en person snakket i 3'dimensjons forstand mens en annen snakket i 2'dimensjons forstand, så er det jo klart at de 2 vil snakke forbi hverandre og at de 2 partene vil ha "uenigheter",-pga man snakket i 2 forskjellig virkeligheter som har 2 forskjellige kriterier å forholde seg til.

Endret 23. oktober 2013 av frza

[G]

muligens man må være både ortodokse kristne og gnostiske kristne?

 

basert på hva dere har sagt her om hver kristendoms syns, så har jo begge kristendoms syn rett i noe.

 

det blir litt det samme som konfutsianisme vs taoise:

en taoist er ærlig spontan,

konfutsianisme har mer konvensjonelle formalistisk ordens'roller.

 

men uten konfutsianisme så ville ikke taoisme hatt noe ramme å gå etter,

og uten taoisme ville ikke konfutsianisme hatt noe utvikling å gå etter.

 

 

 

Det blir uansett vanskelig å navigere i slike gamle "metoder / lære" for oss sånn nesten 2000 år etterpå. Skriftene er jo gjerne en del eldre enn når den angivelige jesusen skal ha vandret på jordoverflaten med sitt følge. Og følget har gjerne ikke skrevet ned så mye som de kristne vil ha det til. Det kan se ut til at en del både ortodokse og gnostiske skrifter er skrevet ned en stund i etterkant fra 100 - 200 - 300 år kanskje? Så lenge lever jo ofte ikke den moderne mann. Så det kan neppe ha blitt overført direkte fra apostlene, noe gransaking av temaet også sier en del om.

 

Også er det så mye lettere å se direkte hva ortodokse står for, i og med at de har en haug av aktive teologer. Mens på de gnostiske så har man gjerne bare noen gamle tekster funnet i krukker, og man kan hente LITT fra å lese fra de ortodokse på deres gnostiker-kritikk. Også har man muligens noe nyaktivt gnostikersøkere som jeg ikke har særlig kjennskap til. Uansett må det jo ha gått tapt en del innsikt i gnostikernes metode på la oss si en 1800 - 1900 års tid.

 

Men det kan jo kanskje være en fordel (at det er "untainted", nokså urørt av tiden).

 

HÅPER jeg har klart å dra fram det jeg har lest på riktig måte, og at jeg ikke feilsiterer gnostikerne på enkelte steder.

 

MEN, så har man dette med at begge leire drev omtrent skyttergrav krig mot hverandre. Noe mange av tekstene til også gnostikerne vitner om. Det ser jo omtrent ut som om de har snudd på ting, f.eks. skapelsesberetningen for å treffe mest mulig målrettet, altså å rakke ned på de ortodokses jødegud Yahweh.

 

Det interessante må jo bli hvordan de selv praktiserte sin tro, og finne ut hva det gikk ut på, når de slappet av og ikke drev med kjekling. Begge leirene framtrer jo som like ille sånn sett, bortsett fra at de ortodokse drar ETTERHVERT inn noe ondt (en militærmakt) for å få ryddet småproblemene sine av veien.

Endret 23. oktober 2013 av G