HJELP! Liker hun meg? D:

[AndyBoy97]

Så, kort fortalt: Jeg er veldig beskjeden, har slitt med det og selvtilitt i 4 år nå. Started første året på musikklinja (Videregående) for 2 uker siden. Trodde jeg skulle klare å være den morsomme, pratsomme fyren jeg EGENTLIG er, men... neida...

 

Uansett, vi hilste på 2. klassa på musikk første dagen, og der var hun. Jeg tok et kjapt blikk over 2. klassa, og med en gang jeg fikk øye på henne, så jeg at hun var den vakkreste jenta jeg har sett noen gang. Jeg mener det. Før vi gikk, smilte jeg til henne, og hun smilte tilbake...!

 

Vi har bare ett fag sammen, og det er kor, som vi har 2 ganger i uka, men da er 1. 2. og 3. klassa sammen, så jeg får ikke akkurat alenetid med henne... Og når hun er i gangen, er hun alltid enten med ei venninne, eller hele klassa, eller så er jeg med noen... Jeg går ofte litt for meg selv, da. Gjemmer meg på do og sånt siden jeg er redd for å vise meg, særlig for meg selv, siden det er over 500 elever på skola...

 

Men når jeg går forbi henne i gangen, har jeg smilt hver gang, og hun har smilt tilbake! For noen dager siden sa hun til og med Hei til meg, og hun var med 2 venninner! Det var ikke et sånn "HEI!!", men det var et lite "Hei". Jeg sa hei tilbake, selvsagt.

 

Så i det siste har jeg sett på motivasjons videoer på Youtube hele tiden. Dratt meg vekk fra TVen og bare sett på motivasjons ting, for å prøve å få bort den forjævlie beskjedenheten en gang for alle. Og i går, tok jeg meg sammen og begynte å prate med henne på Face... dette var sånn ca dialogen vår:

 

MEG: Hei! Um, lurte bare på, vet du hva gitar lærerene heter? x)

 

HUN: Hei alle sammen? Han hovedlæreren heter Tord

 

MEG: Ah, ok takker!

 

HUN: Tor* ) Spiller du piano?

 

MEG: Stemmer! Er håpløs på det, menmen x) Og du spiller fele, gjør du ikke?

 

HUN: Så du har gitar som andre-instrument? Ja spiller fele ja

 

MEG: Har gitar som andre, yup Spilt fele lenge, eller?

 

HUN: Artig da? Har spilt fele siden 2. klasse, men har tatt pauser for jeg går litt lei :S

 

HUN IGJEN: du og piano da?

 

MEG: Skjønner Blir ofte lei av piano selv Har spilt siden 1. eller 2. klasse tipper jeg

 

HUN: Oj kult! Synes det er så imponerende med folk som er god på piano... Jeg træler sånn med noter xD

 

MEG: Haha, da blir du nok ikke imponert av meg x) Træler veldig med noter selv, må bruke 5 år på å finne ut hvilken note som er hva! xD

 

HUN: Haha bra vi er fler!

 

HUN IGJEN: Brb, må støvsuge og vaske hybelen o.o

 

MEG: Den er grei!

 

...Så hva tror dere? På mandag skal jeg prøve en gang for alle å bli mindre beskjeden, men jeg skjønner ikke; jeg har lært så mye, men enda tørr jeg ikke være meg selv, snakke med jenter, osv. Og jeg føler meg som dritt og så liten i forhold til andre...

[War]

Brb getting popcorn

[Gjest Slettet+6132]

Du er ikke den eneste som er beskjeden. Det er heller ikke noe som en bare blir kvitt. Jeg var forferdelig sjenert når jeg var mindre. Jeg turde ikke å kjøpe meg en is engang, SÅ beskjeden var jeg!

 

Nå går det MYE bedre, men det er som oftest barrieren som er vanskeligst å bryte. Altså å ta det første steget.

 

Jeg vil anbefale deg å være deg selv, for om hun er interessert i deg, så er det på grunn av at du er den rolige typen som er deg selv, og ikke prøver å være noen du ikke er.

 

Bare ikke bruk for lang tid på å få i gang samtaler med henne i friminuttene på skolen, for det er viktig at du viser initiativ og at du faktisk er interessert!

 

Det verste som kan skje er at hun bare vil være "venn", så kjør på!

[AndyBoy97]

Du er ikke den eneste som er beskjeden. Det er heller ikke noe som en bare blir kvitt. Jeg var forferdelig sjenert når jeg var mindre. Jeg turde ikke å kjøpe meg en is engang, SÅ beskjeden var jeg!

 

Nå går det MYE bedre, men det er som oftest barrieren som er vanskeligst å bryte. Altså å ta det første steget.

 

Jeg vil anbefale deg å være deg selv, for om hun er interessert i deg, så er det på grunn av at du er den rolige typen som er deg selv, og ikke prøver å være noen du ikke er.

 

Bare ikke bruk for lang tid på å få i gang samtaler med henne i friminuttene på skolen, for det er viktig at du viser initiativ og at du faktisk er interessert!

 

Det verste som kan skje er at hun bare vil være "venn", så kjør på!

Takk ska'rru ha! Ja, har hørt mye om at å "bryte isen" eller "ta det første steget" er det som skal til, for da kommer du deg på en måte ut av barrieren. Problemet er å ha guts nok til å faktisk ta det første steget, for det har ikke jeg... Forhåpentlighvis om mandan, for i helga skal jeg ikke gjøre annet enn å se på motivasjonsvideoer Dessuten føler jeg alltid at jeg på en måte "vil" være lei meg, for å kunne synes synd på meg selv når jeg kommer hjem. Har skjønt i det siste at det er IKKE riktig måte, for det hjelper ikke en drit. Et annet problem er at jeg ikke vil være den "rolige" typen. Jeg vil på en måte være den artige fyren som folk kan se opp til, men samtidig en som kan være der for folk, en man kan virkelig stole på, og en som er villig til å ta sjanser :\ Men tror du at hun liker meg? Etter det jeg har fortalt? Selvsagt er vi ikke kjempe kjent, siden vi bare har sagt Hei i virkeligheten, og så vidt over FB... Og jeg føler jeg ikke er verdt det, siden hun er et år eldre også... Jeg føler meg så LITEN i forhold til alle! Til og med de i klassa! D: Og alle guttene i klassa er så kule, snille, og er seg selv fullt og helt! Skulle ønske jeg var akkurat som dem...

[Gjest Slettet+6132]

Vel, hun som mange andre, vil gjerne være sammen med en som har god selvtillit. I det innlegget du skrev nå så gjør du den samme feilen som mange andre. Du skal ikke prøve å etterligne noen andre, du skal være deg selv!

 

Om hun liker deg eller bare prøver å være hyggelig mot deg er umulig for meg å svare på, men om hun prøver å få øyekontakt i gangen, så kan det nok tyde på det første

 

Let the world know you as you are, not as you think you should be, because sooner or later, if you are posing, you will forget the pose, and then where are you? ~ Fanny Brice

 

You were born an original. Don't die a copy. ~John Mason

 

De sitatene kan vel gi deg litt motivasjon, eh?

[Kammizez]

Problemet er jo at han ikke klarer å være seg selv.

[€uropa]

 

Du har ingenting å tape. Kom deg ut av huset og snakk med henne. Ingen youtube-klipp vil dra i land dama for deg. Du må prøve og kanskje feile på egenhånd.

[AndyBoy97]

Vel, hun som mange andre, vil gjerne være sammen med en som har god selvtillit. I det innlegget du skrev nå så gjør du den samme feilen som mange andre. Du skal ikke prøve å etterligne noen andre, du skal være deg selv!

 

Om hun liker deg eller bare prøver å være hyggelig mot deg er umulig for meg å svare på, men om hun prøver å få øyekontakt i gangen, så kan det nok tyde på det første

 

Let the world know you as you are, not as you think you should be, because sooner or later, if you are posing, you will forget the pose, and then where are you? ~ Fanny Brice

 

You were born an original. Don't die a copy. ~John Mason

 

De sitatene kan vel gi deg litt motivasjon, eh?

Takker! Men, tror du det har noe å si om hun er ett år eldre? Altså, at hu går i klassa over?

[TityBoi]

Nei kjør på du har ingenting å tape!

[€uropa]

Takker! Men, tror du det har noe å si om hun er ett år eldre? Altså, at hu går i klassa over?

 

Enten er hun interessert, eller så er hun det ikke. Så enkelt er det enten hun er 17 eller 90 år gammel. Du må bare passe på å gjøre noe med det før hun blir lei og går videre i livet.

[AndyBoy97]

Nettop. Det er en av delene jeg er litt... skeptisk på. Jeg vil ikke være en vanlig fyr som liker henne. Jeg vil være en som hun synes er spesiell, hvis du skjønner; at jeg er en hun kan stole på, en som kan være der for henne, en som er inspirerende når det gjelder alt dette med følge drømmer, møte frykten osv. Samtidig som jeg vil være morsom, osv.

 

Jeg vil få henne til å føle seg spesiell. Men selvsagt, jeg vet ikke om jeg vet hvordan man gjør det, og det kommer nok i allefall til å virke dumt og merkelig hvis jeg begynner med komplimenter sånn uten videre, uten at vi har snakket mye... eller? Jeg vil ikke være en vanlig fyr, jeg vil være DEN fyren, hvis du skjønner. Problemet er at jeg vet ikke hvordan jeg gjør det; hva skal jeg si for at hun skal synes dette? Hvordan og når skal jeg få henne til å føle seg spesiell? :\ Og har jeg baller til å faktisk gå å snakke med henne i det hele tatt, etter alle disse årene med å være en taper? Dessuten ser jeg henne bare noen ganger mellom timene, i gangen, og når vi har kor 2 ganger i uka... Hvordan skal jeg snakke med henne for meg selv, uten å gjøre det ukomfortabelt for henne? Hun har spilletimer, da, og når hun går tilbake derfra er hun jo for seg selv, så....

[dbass]

Som de fleste sier her; Vær deg selv. Hvis du prøver å være noe/noen du ikke er, så vil du innse hvor mye ulik det du er i henhold til det du ønsker å være, og bli i mange tilfeller mer deprimert og engstelig.

 

Så kommer det som faktisk er vanskelig i din situasjon: The ice breaker

I ditt tilfelle er det ikke hennes is du må bryte, men din egen. Så vidt jeg forstod var det hun som sa hei til deg i gangen først, før du sa noe. Det vil si at hennes is ovenfor deg er ganske liten, mens din is er den som holder deg igjen. Jeg vet det ble mye metafor-snakk nå, men realiteten er at du bare må hoppe uti det. Uansett hvor mye ditt eget hode sier at dette kommer til å gå galt, så vær deg selv og følg instinktene dine. Du er gutt, du er alfa, det ligger i naturen.


Du skal ikke ville være noe som helst. Det du SKAL, er å være deg selv. ALLE personer er vanlige personer hvis du tenker deg litt om. Selv presidenten av USA. Han er en helt vanlig person. Tenk over det. Det som gjør at du skiller deg ut fra "de vanlige" er din naturlige måte å være på. Stol på deg selv, stol på naturen.

 

 

Hvis du ikke gjør noe med det, så vil beskjedenheten bygge seg mer og mer opp. Du står på land, naken og klar til å hoppe utti. Jo lengre du blir stående, jo verre blir frykten om hvor kaldt vannet er. Samtidig blir du kaldere og kaldere fordi vinden kjøler deg ned. Hopp utti, Vannet er varmt og herlig!

[Raven_Heart]

Fake it til you become it.

 

Og beklager, Vannflasken, men "vær deg selv" er det mest ubrukelige rådet som finnes. Spesielt siden TS ser ut til å være klar over at han ikke klarer å være seg selv, og at beskjedenheten hans spenner bein for ham.

 

Her er forøvrig en forumpost som er innom problemstillingen til TS. For de som ikke gidder lese går det hele ut på å hoppe i det med begge beina, og anerkjenne de følelsene som er der, lytte til de og oppleve de i størst mulig grad uten å sette noen form for merkelapper på de. Hvis man skal gå bort til ei jente, føler angst for å drite seg ut eller noe sånt og bruker masse energi på å tillegge den følelsen merkelappen "jeg har angst for å drite meg ut i denne situasjonen" så er teorien bak at man i bunn og grunn lærer opp hjernen sin til å fremkalle den samme følelsen hver gang man befinner seg i en lignende situasjon, og at det bare vil ende opp med å gjøre vondt verre. Jeg har brukt denne metoden med stort hell for å få bukt med diverse negative følelser og mindfucks, og selv om et par av de har krevd mer langvarig innsats har det stort sett funket som snus.

[Raven_Heart]

*snip*

Problemet er at jeg vet ikke hvordan jeg gjør det; hva skal jeg si for at hun skal synes dette?

 

Selvtillit, selvtillit, selvtillit. Samt velutviklede sosiale "muskler" og et par andre småting. Jeg kommer muligens til å knuse et par drømmer her, men det finnes ingen mirakeloppskrift som får henne til å syns du er Den Fyren. Det hele koker ned til å jobbe med å få kontroll på beskjedenheten din, booste selvtilliten din, slutte å se på deg selv som en taper og jobbe med å trene opp de sosiale "musklene" dine. Dette er dessverre et puslespill som kan ta flere år å legge, og man blir egentlig aldri helt ferdig med det.

 

Dog, hvis man ikke legger første biten kommer man iallfall ingen vei.

Endret 30. august 2013 av Raven_Heart

[AndyBoy97]

Som de fleste sier her; Vær deg selv. Hvis du prøver å være noe/noen du ikke er, så vil du innse hvor mye ulik det du er i henhold til det du ønsker å være, og bli i mange tilfeller mer deprimert og engstelig.

 

Så kommer det som faktisk er vanskelig i din situasjon: The ice breaker

I ditt tilfelle er det ikke hennes is du må bryte, men din egen. Så vidt jeg forstod var det hun som sa hei til deg i gangen først, før du sa noe. Det vil si at hennes is ovenfor deg er ganske liten, mens din is er den som holder deg igjen. Jeg vet det ble mye metafor-snakk nå, men realiteten er at du bare må hoppe uti det. Uansett hvor mye ditt eget hode sier at dette kommer til å gå galt, så vær deg selv og følg instinktene dine. Du er gutt, du er alfa, det ligger i naturen.

 

 

Du skal ikke ville være noe som helst. Det du SKAL, er å være deg selv. ALLE personer er vanlige personer hvis du tenker deg litt om. Selv presidenten av USA. Han er en helt vanlig person. Tenk over det. Det som gjør at du skiller deg ut fra "de vanlige" er din naturlige måte å være på. Stol på deg selv, stol på naturen.

 

 

Hvis du ikke gjør noe med det, så vil beskjedenheten bygge seg mer og mer opp. Du står på land, naken og klar til å hoppe utti. Jo lengre du blir stående, jo verre blir frykten om hvor kaldt vannet er. Samtidig blir du kaldere og kaldere fordi vinden kjøler deg ned. Hopp utti, Vannet er varmt og herlig!

Wow, dette gjorde det mye mer åpenbart for meg! Tusen takk! Resten av helgen skal jeg øve meg på dette. Jeg skal gå lange turer med bikja, og bare tenke over dette mens jeg er ute. Og om mandan skal jeg virkelig gi alt jeg har! Om morgenen føler jeg ingen motivasjon, men... alt føles liksom håpløst og barnslig om morgenen... MEN! Jeg er lei av dette, og skal fikse det, en gang for alle!

[AndyBoy97]

Fake it til you become it.

 

Og beklager, Vannflasken, men "vær deg selv" er det mest ubrukelige rådet som finnes. Spesielt siden TS ser ut til å være klar over at han ikke klarer å være seg selv, og at beskjedenheten hans spenner bein for ham.

 

Her er forøvrig en forumpost som er innom problemstillingen til TS. For de som ikke gidder lese går det hele ut på å hoppe i det med begge beina, og anerkjenne de følelsene som er der, lytte til de og oppleve de i størst mulig grad uten å sette noen form for merkelapper på de. Hvis man skal gå bort til ei jente, føler angst for å drite seg ut eller noe sånt og bruker masse energi på å tillegge den følelsen merkelappen "jeg har angst for å drite meg ut i denne situasjonen" så er teorien bak at man i bunn og grunn lærer opp hjernen sin til å fremkalle den samme følelsen hver gang man befinner seg i en lignende situasjon, og at det bare vil ende opp med å gjøre vondt verre. Jeg har brukt denne metoden med stort hell for å få bukt med diverse negative følelser og mindfucks, og selv om et par av de har krevd mer langvarig innsats har det stort sett funket som snus.

Takker! Skal lese gjennom det!

[AndyBoy97]

 

Selvtillit, selvtillit, selvtillit. Samt velutviklede sosiale "muskler" og et par andre småting. Jeg kommer muligens til å knuse et par drømmer her, men det finnes ingen mirakeloppskrift som får henne til å syns du er Den Fyren. Det hele koker ned til å jobbe med å få kontroll på beskjedenheten din, booste selvtilliten din, slutte å se på deg selv som en taper og jobbe med å trene opp de sosiale "musklene" dine. Dette er dessverre et puslespill som kan ta flere år å legge, og man blir egentlig aldri helt ferdig med det.

...flere....år...? Wow... men takker! Vell, jeg har prøvd å få bort beskjedenheten min og få opp selvtillit i 4 år nå... så jeg vet ikke hva jeg har gjort galt til nå; har jeg ikke prøvd hardt nok? Har jeg ikke villet det nok? Har jeg rett og slett vært for pinglete? Men jeg har bestemt meg nå - en gang for alle. Nå skal jeg få opp den forbanna selvtillitten min, og slutte med den beskjedenhet-driten min. Hvordan jeg skal gjøre det, vell, det er ikke godt å si. Som sagt, jeg har prøvd i flere år, uten hell, men likevell har jeg lest om slike ting nesten hver dag de siste årene. Så hvordan vet jeg da om jeg i det hele tatt kan klare det? :\ Jeg har gått inn for det nå, mer enn noen gang, og er bestemt på å klare det, men vet ikke liksom ikke framgangsmåten...

[Gjest Bruker-182691]

Ta det step by step, dersom det skulle vise seg at hun ikke liker deg godt nok for å starte et forhold så fikk du faktisk den erfaringen, og du kan ta det lengre neste gang, fordi du forstår "spillereglene". Et forhold er en veldig seriøs greie, det handler om mer en forelskelse, men skulle hun være forelsket (gi henne litt tid til å bli det), så har man et godt potensiale. Hadde samme problemet selv, og jeg var forelsket mange ganger, men til slutt som årene gikk ble jeg mer og mer sosial, og med det, utadvent. Deretter falt brikkene på plass og jeg er sammen med ei veldig søt og snill jente =) Derfor er mitt råd at du jobber med å skaffe gode venner, gjøre morsomme ting med dem, til slutt treffer du noen som er enda bedre enn det vakreste du har sett! Men for all del, prøv deg, men sjansen for at hun er forelsket eller liker deg er heller liten. Dette tok det lang tid før jeg forstod ;-)

[Raven_Heart]

...flere....år...? Wow... men takker! Vell, jeg har prøvd å få bort beskjedenheten min og få opp selvtillit i 4 år nå... så jeg vet ikke hva jeg har gjort galt til nå; har jeg ikke prøvd hardt nok? Har jeg ikke villet det nok? Har jeg rett og slett vært for pinglete? Men jeg har bestemt meg nå - en gang for alle. Nå skal jeg få opp den forbanna selvtillitten min, og slutte med den beskjedenhet-driten min. Hvordan jeg skal gjøre det, vell, det er ikke godt å si. Som sagt, jeg har prøvd i flere år, uten hell, men likevell har jeg lest om slike ting nesten hver dag de siste årene. Så hvordan vet jeg da om jeg i det hele tatt kan klare det? :\ Jeg har gått inn for det nå, mer enn noen gang, og er bestemt på å klare det, men vet ikke liksom ikke framgangsmåten...

 

Det kan liksågodt være at du har prøvd på feil måte, uten at jeg skal uttale meg nærmere om det.

 

Dog, på helt generell basis er den første impulsen de fleste får at de skal slåss og dytte vekk de negative tankene. Hvis det er tilfelle, spør deg selv hvem du slåss mot.

 

Jeg har forøvrig skrevet en liten meter om temaet her, hvor jeg blant annet tar for meg en del teknikker jeg har brukt for å få bukt med assortert mental bagasje.

 

Hvis du er brukbart skarp i engelsk, les "You can have what you want" av Michael Neill. Jeg har linket til den, og en del annet materiale jeg har hatt nytte av, i innlegge jeg viste til i forrige avsnitt.

[€uropa]

Nettop. Det er en av delene jeg er litt... skeptisk på. Jeg vil ikke være en vanlig fyr som liker henne. Jeg vil være en som hun synes er spesiell, hvis du skjønner; at jeg er en hun kan stole på, en som kan være der for henne, en som er inspirerende når det gjelder alt dette med følge drømmer, møte frykten osv. Samtidig som jeg vil være morsom, osv.

 

Jeg vil få henne til å føle seg spesiell. Men selvsagt, jeg vet ikke om jeg vet hvordan man gjør det, og det kommer nok i allefall til å virke dumt og merkelig hvis jeg begynner med komplimenter sånn uten videre, uten at vi har snakket mye... eller? Jeg vil ikke være en vanlig fyr, jeg vil være DEN fyren, hvis du skjønner. Problemet er at jeg vet ikke hvordan jeg gjør det; hva skal jeg si for at hun skal synes dette? Hvordan og når skal jeg få henne til å føle seg spesiell? :\ Og har jeg baller til å faktisk gå å snakke med henne i det hele tatt, etter alle disse årene med å være en taper? Dessuten ser jeg henne bare noen ganger mellom timene, i gangen, og når vi har kor 2 ganger i uka... Hvordan skal jeg snakke med henne for meg selv, uten å gjøre det ukomfortabelt for henne? Hun har spilletimer, da, og når hun går tilbake derfra er hun jo for seg selv, så....

 

Alle vil være den fyren. Du gjør dette til mer enn det er. Siden hun smiler og gidder å prate med deg, så har du i det minste gjort noe riktig. Hun er bare et menneske, så prøv å oppføre deg normalt. Hvis dere har snakket litt sammen og har en god tone, så kan du spørre om hun vil være med og spise en is eller liknende. Hvis hun sier ja, så er det kjempeflott og du kan ta det videre. Hvis hun sier nei, så er det greit, for da har du i det minste fått klarhet i det og kan gå videre. Du må i hvert fall ikke ende opp med å sitte hjemme på rommet og se youtube-klipp dag ut og dag inn mens du bare blir mer forvirret, nervøs og tiltaksløs. Da har du plutselig all verdens kunnskap om emnet, men har ingen erfaring som sier noe om hva som fungerer eller ei. Den dagen du endelig manner deg opp til å gjøre noe med saken, har skipet seilt og du sitter der med skjegget i postkassa og tenker "hva hvis, hvorfor, om jeg bare hadde," osv.