Blir ikke trodd og alt det jeg opplever er angst sier legene

[Party4life]

Skal ikke skrive et for langt innlegg her. Men ble grise dårlig i form av svimmelhet i okt/12. Sov i 24t når jeg kom hjem. dro til legen som sendte meg med ambulanse for å utelukke hjerte, vet ikke helt hva blodtrykket osv viste da hun sendte meg. De kjørte en ekg og blodprøve, som var ok, og de sendte meg hjem.

Endret 11. juli 2014 av mann1986frustrert

[Mer0vingian]

Forsøkt medikamenter som er spesifikk rettet mot sterk angst?

[Party4life]

Har prøvd citamelopram sandoz, men ble så dårlig av den, så slutta i samsvar med legen etter 1,5 måneder. Bruker atarax nå, men den funker ikke i det hele tatt. Ser ikke medikamenter angående psyken som hjelp, når jg føler man kjenner kroppen sin best og jeg er sikker på at alt jg opplever ikke er angst. Må også nevne at psykriatern min mente jeg ikke trengte ssri, han mente jeg psykisk egentlig var helt normal men hadde ekstreme psykosomatiske symtomer.Skjønner at jeg har angst, men tenker sånn at er det rart en får det når kroppen så til de grader ødelegger meg. Er livredd for jeg har myokarditt eller noe...

Endret 1. juli 2013 av mann1986frustrert

[Mer0vingian]

Citalopram tenker jeg. SSRI er mere uforutsigbart i forhold til rene angstdempende medisiner i benzogruppen. Atarax er ofte ikke like effektivt, men bringer med seg færre ulemper. I noen tilfeller kan det være en ide, i samråd med lege for all del, å forsøke sobril eller valium i en kort periode (ukes tid). Utprøving av slik angstdempende medisin kan også ha diagnostisk verdi.

 

Dette er nok ingen lett problemstilling, det krever oppmerksomhet fra helsepersonell som kan undersøke og som har tilgang til mer informasjon. Du bør derfor ikke la være å kontakte legen eller behandleren din igjen, forklar deg slik du gjorde her. Hvis du anser legen som lite samarbeidsvillig er det mulig å bytte.

[NoBo]

Litt på siden men tenk også på hva du spiser&drikker (tenker allergi etc.), mat _kan_ påvirke kroppen på mange måter.

 

Søvnmønster? OK soverom (tepper, luftfuktighet, kjeller)?

[mobile999]

Har du vært utsatt for kjemikalier som kan ha utlløst dette?

 

Er du bedre på morgenen og blir verre utover dagen?

[Party4life]

lei!

Endret 11. juli 2014 av mann1986frustrert

[Gjest Bruker-95147]

Hvor i kroppen kjenner du angsten (samme sted, eller forskjellige steder)?

 

[Party4life]

tt?.

Endret 11. juli 2014 av mann1986frustrert

[Gjest Bruker-95147]

Hvilken type meditasjon har du forsøkt?

 

[Party4life]

Trente taichi i noen år ved siden av kampsport trening, så har brukt og bruker disse puste øvelsene og jeg har brukt/bruker panic away øvelser fra http://www.panicaway.cosi det sånn.

Endret 11. juli 2014 av mann1986frustrert

[flashmob]

Jeg skulle ønske jeg kunne ha hjulpet deg, dette høres helt jævlig ut og jeg har skikkelig vondt på dine vegne. Har du noen som helst du er nær og som bryr deg om deg som du kan være sammen med? Familie, nære venner? Det jeg egentlig spør om er om du er mye alene?

[Gjest Bruker-95147]

Det jeg vil foreslå er å rett og slett sende "metta", altså "loving kindness" til deg selv og det stedet hvor du kjenner angsten mest. Du kan gjøre det ved å massere overflaten samtidig som du "tenker" at du "blåser forsiktig på såret, og sender gode tanker til det stedet" ... Noe som kan virke enda mer effektivt er å få en kjær venn eller kanskje du har en kjæreste, som kan hjelpe deg med dette. Poenget er uansett å ikke bli sint og frustrert, og dermed begynne å "fordømme" deg selv. Det kan være så enkelt at du har i for lang tid kjørt et "styring og kontroll-regime" på din egen kropp, og det er ikke bra å gjøre. For å nå få kroppen på "din side igjen" MÅ du altså være betingelsesløst snill med hele kroppen din

 

Husk at du eier ikke din egen kropp, selv om det er populært å tro at man kan det i våre stressede og prestasjonsjagende liv. Kroppen din, er det moder natur som eier, og da må vi samarbeide med moderen, ikke tvinge og presse, for da blir det bare enda verre

 

Høres dette forståelig ut for deg, eller synes du det virker for sært?

 

[Party4life]

-

Endret 11. juli 2014 av mann1986frustrert

[Skandinav]

Det er jo egentlig mye man kunne ha sagt om din situasjon, men det blir svært uhensiktsmessig å gjøre det skriftlig på et forum.

Vet dette uten trøst: Du er langt fra alene i din symptombeskrivelse og du kommer ikke til å dø av det.

Siden vi er individer, vil vi ha individuelle reaksjoner på ulike behandlinger. Mye henger sammen med hva som i utgangspunktet ligger bak og/eller trigget din symptombeskrivelse, altså; hvem er du som person, herunder hereditet, oppvekst, livserfaringer, etc. Det er ikke hensiktsmessig for deg å vrenge dit liv ut på et forum, men jeg har en snikende mistanke som at ditt liv ikke har gått helt på skinner frem til oktober 2012. Selv om du hevder at det har gjort det, ville jeg ved personlig møte sikkert kunne grave frem noe skurr.

Hvis du klarer å sette fingeren på hva det er, har du et godt utgangspunkt for problemeliminasjonsløsning som i sin tur ville kunne bidra til igangsetting av selvhelbredelse.

 

Selv med dette kartlagt, er det ofte vanskelig å "skreddersy" et behandlingsopplegg. Husk at medisin/psykiatri, ikke er en eksakt vitenskap. Det vi vet, vet vi gjennom prøve-feile metoder. Noen responderer umiddelbart og med suksess på svake doser antidepressiva, andre trenger mer gjennomgripende behandling etter mange års lidelser, f.eks ECT.

 

Selv om man nå til dags kaller det "reaktive lidelser", tyder mye på at det etter den gamle skolen finnes undergrupper. Ikke sjelden kan det være svært vanskelig å skille dem fra hverandre siden det ofte er i kombinasjon mellom hverandre som lidelsestrykket blir så stort at man til slutt reagerer.

Det er jo nærmest umulig å si hva som er ditt tilfelle. Men ut fra det som du har beskrevet, er dine fysiske/somatiske symptomer det som heter "Funksjonelle lidelser", altså det som før hette psykosomatiske lidelser. Dette betyr ikke at man ikke skal ta symptomene på alvor, det kan jo være at man faktisk har Borrelia eller hjertelidelser. Når fysiske årsaker er eliminert kan man ta fatt på det som skjer i hodet. Fordi menneskekroppen er skrudd sammen slik under evolusjonen, tenderer vi å somatisere det som skjer i hodet. I sin enkleste form kaller vi det "Spenningshodepine". Selv om det er et signal på at noe er feil, som vi i sin tur bør reagere på, er det hvordan vi reagerer som er det vesentlige.

 

Det er her du må vinne ut hva du skal gjøre. Jeg blir sannsynlig uthengt for å si dette, men i mange tilfeller er du tjent med å "skru opp" farta litt. Her må du bruke fornuften som kompass, ikke følelsene. Å skru opp farta betyr at du aktivt og så fort som mulig må fjerne deg fra det som er årsaken til ditt psykiske lidelsestrykk. Siden må du begynne med fysisk mestring. Hvis det gjør vondt, press på. Selv om det føles meningsløst og uten gevinst, garanterer jeg deg at du vil få lønn for det.

 

God bedring

[Party4life]

Takk for synspunktet og et velskrevet innlegg.
Den mistanken er det nok ikke mye i, har ikke hatt noen psykiske problem før.Når det gjelder den emosjonelle delen så hvem har ikke vært såret, sint, glad, lei osv i perioder i sitt liv.

Endret 11. juli 2014 av mann1986frustrert

[Skandinav]

Det er en ting som slår meg, er du undersøkt for Feokromocytom? http://nhi.no/sykdommer/hormoner-og-nering/binyresykdommer/feokromocytom-15737.html?page=3

Stemmer diagnosebildet som beskrevet på NHI?

[Party4life]

rart du nevner det...

Endret 11. juli 2014 av mann1986frustrert

[Party4life]

Er det foresten noen som vet hvordan disse hjertesykdommene utarter seg, og i forhold til symtomene mine? Hvordan det blir utelukket iforhold til undersøkelser?

Endret 11. juli 2014 av mann1986frustrert

[Party4life]

Skjønner at mange sitter på sin høye hest, dere har jo ikke dette her. Men for meg som har dette her så er jeg egentlig på jakt etter andre som har vært eller er i samme situasjon, takk for meg :-)