[Løst] Noen som vil sette karakter på min bokmål og sidemålseksamen?

[mac12333]

Poster begge tekstene under hvis noen har lyst:)

 

Sidemål:

 

Novelletolkning av «På trikken»

 

Novella «På trikken» er skrive av Nina Lykke, og er ein del av novellesamlinga Orgien, og andre fortellinger som vart gjeve ut i 2010. I denne teksta skal eg tolke «På trikken», det vil seie at eg skal skriv om både form og innhald, gjere greie for språklege verkemidla og visa funksjonen dei har i teksta. Til slutt skal eg skriv litt om mine eigne tankar om teksta.

 

Motivet i novella handlar om ein person som observerer ein situasjon på trikken. Personen, og dei andre på trikken blir vitne til ein situasjon mellom ein far og ein son. Faren sit på trikken saman med sonen og fortel han forskjellige ting. Blant anna forklarar han sonen ka ein muslim er, og så snakkar han litt om sanktbernhardshundar. Faren sit i sin eigen verda når han forklarar sonen ting på gata utanfor trikken, så han legg ikkje merke til at sonen teiknar ein penis på vindauga. Sonen tek vekk penisen, og teiknar heller eit hakekors. Dette legg faren merke til, og blir sint på sonen. Han får etter litt motstand sonen av trikken, og igjen sit «Eg» personen som funderer på universet.

 

Novella blir fortalt i kronologisk rekkefølgje, utan tilbakeblikk. «På trikken» startar med ein in medias res-opning, der ein blir teke med rett inn i handlinga. Spenningskurva begynner ganske lågt nede når faren pratar om ting som foregår utanfor trikken. Spenningskurva held seg flat ganske lenge, heilt til sonen begynner å teikne ein penis på vindauga. Toppunktet i novella er ifrå da sonen teiknar ein penis til han teiknar eit hakekors. Heretter går spenningskurva sakte nedover igjen idet faren må kjempe litt med sonen for å få han med seg av trikken. På slutten av novella flatar spenningskurva seg ut når eg-personen grublar over livet og universet.

 

Novella blir fortalt igjennom ein personal synsvinkel der vi ser alt igjennom augo til ein av personane i teksta. Ved å bruke ein personal synsvinkel får vi vete handlinga, kva som blir sagt, og kva som blir gjort. Dette med at det er brukt ein personal synsvinkel gjer at vi som les ikkje følar ein så nærleik til novella. Om forteljaren for eksempel hadde vore allvetande, hadde vi også fått vete kva personane i novella tenker, og dette hadde skapt meir nærleik. Likevel får vi vete kva som skjer, men det hadde også vore fint om lesaren kunne fått vete kva personane tenkte og følte.

 

Miljøet som blir skildra i novella er i begynninga kvardagsleg og muntert. I begynninga er novella ganske «normal», der vi får lese om ein far og ein son på trikken. Men allereie tidleg i novella kan ein begynne å lure på korfor sonen ikkje svarar faren, eller i det heile tatt verkar interessert i det han forteljar. Miljøet skifter fort frå muntert og kvardagsleg, til eit litt mørkare miljø. Novella blir mørkare i det sonen plutseleg begynnar å teikne ein penis og litt seinare eit hakekors på ruta. Her begynnar ein å lure på kva som eigentleg skjer, kva det er med sonen, og korfor han teiknar slikt på ruta. På slutten av novella er det et litt meir undrande miljø, der eg-personan tenker tankar om livet.

 

Ein blir ikkje så godt kjent med hovudpersonane i novella for dei er skildra ganske indirekte. Ein får vete kva hovudpersonane, altso faren og sonen gjer og seier, men ein får ingen direkte skildringar av korleis dei er som personar. Ein kan seie at disse to personene er statiske, og det virker som om forfattaren har valt å ikkje gå nærmare inn på kvar einskilt karakter fordi forfattaren berre vil bruke disse to personane for å få fram bodskapen i novella. Eg-personen derimot får vi vete kva tenkar, fordi det er denne personen som er forteljar. Men bortsett ifrå det får vi ikkje vete noko meir om personen. Her har nok også forfattaren brukt tankane til eg-personen, kun for å få frem sitt bodskap.

 

Forfattaren, Nina Lykke, har brukt ein del språklege verkemiddel i novella. Eit av verkemidla ein legg umiddelbart merke til, er at replikkane står med store bokstavar. Dette skil seg også veldig ut om ein berre tek eit kort overblikk på teksta. Når ein skriv med store bokstavar betyr det normalt sett at personen ropar ut orda. Her kan ein enten tolke det som at forfattaren vil at vi skal legge godt merke til det faren seier, noko ein gjer sidan det er store bokstavar, eller at faren rett og slett ropar til sin uinteresserte son.

 

Eit anna verkemiddel er korleis miljøet brått blir endra. Ein tenkjer kanskje i begynninga at det faren snakkar om er litt rart, spesielt dersom han roper det ut, noko det kan virke som om han gjer sida det er skrive med store bokstavar. Det er kanskje ikkje heilt normalt å snakke om muslimar og bæsj høgt i ein trikk. Men den største endringa kjem når sonen plutseleg teiknar ein penis og eit hakekors på ruta, og faren reagerer med å få han av trikken. Med å ha ein sånn drastisk endring i miljøet blir lesaren litt overraska, et moment ei novelle gjerne burde ha. Når ein lesar blir ein overraska, og begynnar å tenke på kva forfattaren sitt bodskap med novella er.

 

Avslutninga er også eit verkemiddel som blir brukt i denne novella. Vi les først om faren og sonen, men når dei går av sit lesaren igjen med ein eg-person. Denne eg-personen tenker at det ikkje er rart at det er krig i verda, og så tenker personen på at eit eller anna stad stoppar universet, og personen undrar seg over kva det er. Dette kan ein tolke som at heile novella handlar om universet. Korleis barn har blitt så uskikkelege og uinteresserte – at dei teiknar stygge ting på ruta som eit lite barn ikkje eingong skal vete kva er. At samfunnet har forandra seg så mykje at ein liten gut slår sin eigen far i ansiktet. Heilt på slutten når det er mykje snakk om universet får ein kjensla av at eg-personen lurar på kva som skjer. Kva skjer i morgon, kva skjer etterpå? Personen konkluderer med at ein kanskje ein dag får vete kva som er bak «Murveggen», men at inntil den dagen er det berre å prøve å slappe av og ta det heilt med ro. Og når forfattaren brukar disse orda tenker ein at det er snakk om livet og døden. At ein ikkke må tenke «Kva skjer etterpå?», men heller berre slappe av, for ein dag skal ein jo døy, så ein må vente til den dagen før ein får vete. Måten avslutninga på novella er skrive på, gjer at den som les sit igjen med en undrande kjensle.

 

Ved å lese novella skaper lesaren seg bilder i hovudet. Forfattaren, Nina Lykke har brukt ein del skildringar, som for eksempel det guten teiknar, og korleis dette ser ut – til kva faren ser på gata. For eksempel: «Gutten strekker på seg og gjesper. Han puster på vinduet og begynner å skrive med pekefingeren. Han skriver usikkert, skjelvende, men man kan tydelig se at det er en A» og «Gutten har klemt hele ansiktet inntil ruten. Det ser ut som om han forsøker å berøre vindusruten med tennene. Nå er han helt oppslukt av dette, klemmer nesten inntil og puster tungt. Det blir grått på vinduet. Gutten begynner å tegne». Ved å skildre såpass godt skaper lesaren seg bilder i hovudet og dette gjer at ein lever seg meir inn i novella. Måten novella er skrive på har også noko å seie for lesaropplevninga og tolkninga. Novella er skrive veldig moderne, med korrekt teiknsetjing og setningsbygging. Det einaste ein legg merke til som skil seg ut, er som nemnt tidlegare dei store bokstavane. Orda forfattaren har nytta seg av er også noko ein kan kalle eit verkemiddel. Ein kan lure på korfor guten teikna akkurat ein penis på vindauga. Og korfor eit hakekors? Og korfor snakka faren om muslimar, tiggarar og bæjs? Det er jo litt spesielle tema å snakke om på trikken. Så ved å ordlegge seg på denne måten får ein inntrykk at novella prøver å seie noko «meir» enn det som står skrive. At det er noko meir mellom linjene.

 

Eg meiner at temaet i «På trikken» er samfunnet vi lever i, og universet generelt. Eg tror det er fleire bodskap i denne novella. Det eine bodskapet trur eg har med samfunnet å gjere – korleis vi behandlar våre medmenneska: vi les i novella at med ein gong faren ser at guten teiknar eit hakekors, så kjappar han seg å få han av trikken. Men då kan ein jo spekulere i om det er det rette å gjere, eller om ein heller skal tenke at det er ein uskuldig barnestrek. Eg-personen sit på trikken og tenker at det er ingen som hjelper til, alle latar som om dei ikkje ser kva som skjer. Og dette med at alle latar som om dei ikkje ser kva som skjer kan jo vere noko som er veldig aktuelt i dag. Det er jo ofte sånn i dag, at dersom ein for eksempel ser nokon som blir mobba eller urettferdig behandla, så latar ein som ingenting og går vidare. Og dette kan ein relatere til veldig mange situasjoner i samfunnet, sånn som krig, urettferdighet og de gongene ein kanskje burde gripe inn, men ikkje gjer det.

 

Det andre bodskapet trur eg har med menneska sin eksistens å gjere. Når faren og sonen har gått av trikken sit eg-personen igjen og tenker. Tenker djupe tankar om universet: «Og etter det skal du et sted og så skal du et annet sted og sånn fortsetter det, inn og ut av steder. Helt til det blir stille. Og da får du kanskje vite hva som er bak den murveggen, ikke før. Og inntil da er det bare å prøve å slappe av og ta det helt med ro.» Sånn sluttar novella, og eg trur bodskapet her rett og slett er det at ein berre reiser rundt og rundt i universet, fra stad til stad, og så blir det stille fordi man døyr, og då får ein vete kva som hender etter døden. Man kan kople disse to bodskapane, og kanskje få ein peikepinn på forfattaren sitt synspunkt. Det kan virke som om forfattaren meiner at ein berre må slappe av, og ikkje tenke for mykje over sakar og ting. Og kanskje rett og slett ikkje blande seg inn i sånne situasjoner som eg-personen var vitne til på trikken.

 

Eg synst denne novella var ganske vanskeleg å tolke. Den kan nok tolkast på fleire forskjellige måtar. Nokon ville kanskje tolka den rett fram, med at det ikke var nokon djupare meining bak den. Men eg valde å meine at det var noko novella ville si lesarane. Novella vart skrive i 2010, så den er relativt ny og framleis dagsaktuell. Om eg har tolka den rett, vil det jo alltid vere viktig å berre leve i nuet, slappe av, og ikkje tenke så mye på problema rundt i verden. Men samtidig er det jo problem ein burde blande seg inn i. Eg synst novella var skrive på ei moderne og interessant måte med ein slutt som fekk meg til å undre.

 

Bokmål:

 

Del A

 

 

Budskapet i plakaten fra Natur og Ungdom kommer til uttrykk ved måten plakaten er laget på. Det er avbildet et flott landskap, men den tilhørende teksten samsvarer ikke med det flotte landskapet. I teksten får man informert at den flotte naturen snart kan bli ødelagt. Så budskapet med plakaten er det at vi må holde naturen ren, sånn som på bildet og ikke bruke den flotte naturen som en avfallsplass. Norske fjorder er truet, og vi må gjøre noe med det før vi til slutt lever i en verden der all den flotte naturen er byttet ut med avfallsplasser.

 

Et av virkemidlene som er brukt på plakaten er fargene og selve motivet i bildet. Fargene og landskapet gir et fredfult inntrykk. Men så leser man teksten som informerer om planene til et gruveselskap. Om man ser bildet alene får man ikke fram budskapet med plakaten, for bildet alene sier ingenting om ødeleggelse av naturen. Men når det er kombinert et flott landskapsbilde med en så direkte og alvorlig tekst, gjør dette at man får frem budskapet.

 

Et annet virkemiddel er overskriften: «SHIT HAPPENS». Ved å bruke ord som «Shit» eller et så kjent uttrykk som «SHIT HAPPENS» gjør dette at folk vil lese videre – det er et blikkfang. Ved å bruke disse ordene når også budskapet fram til en yngre målgruppe noe som mest sannsynlig er meningen. Natur og Ungdom har nok valgt denne overskriften sånn at folk, også unge, skal fortsette å lese videre, og forhåpentligvis hjelpe til med å holde landet vårt rent.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Del B

Oppgave 4

 

Kjønnskamp i hundre

Kåseri

 

Ja, i år er det 100 år siden kvinner i Norge fikk stemmerett. Folk snakker ofte om hvordan det var før kvinner fikk denne stemmeretten, men samtidig er det mange kvinner som ikke bryr seg om denne viktige begivenheten i det hele tatt. Men om man skal tenke tilbake, for over 100 år siden, så måtte det ha vært ganske fælt å være kvinne – alltid være det svake kjønn.

 

Den 4. Juli, 1890 var da det hele startet: stortingsmennene møttes til debatt om et ganske så kontroversielt tema - forslaget om stemmerett for kvinner. Det folk fryktet var at stemmerett for kvinner ville føre til at familier ble oppløst og at det ville bryte med naturens orden. Det ble sagt av Biskop J.C. Heuch fra Kristiansand at en kvinne som opptrer offentlig forbryter seg mot sin natur, og at en offentlig kvinne er det samme som en prostituert. Det ble også sagt at at en kvinne ikke kunne gjøre det samme som en mann, og at kvinner hadde en annen livsoppgave enn menn. Forslaget om at kvinner skulle få stemmerett ble stemt ned, men allikevel hadde tilhengerne av stemmerett for kvinner vunnet en seier, og sånn havnet denne viktige saken på dagsordenen.

 

For ikke mange måneder siden – da kvinnene hadde «Bursdag», altså på selveste 100års dagen for kvinnedagen sa læreren «Gratulerer med dagen». Mange svarte «Jeg har ikke bursdag», uvitende om hvilken dag det faktisk var. Senere på Facebook så jeg mange av mine jevnaldrende venner snakke nedsettende om at kvinnedagen bare er tull. Gutter sutrer i statusfeltet på Facebook om hvor utrolig urettferdig det er at det ikke er noen dag spesielt tilegnet dem. Når godt voksne kvinner over Facebook langer ut mot kvinnedagen, og sier at den får for mye oppmerksomhet får man inntrykk av at noe er galt. Man må jo faktisk tenke på hvor hardt noen mennesker kjempet! Hvor mye kvinner virkelig lengtet etter at de skulle få stemmerett.

 

Hva om kvinner ikke hadde stemmerett den dag i dag? «Åh. Det er så urettferdig at vi ikke har stemmerett», ville nok vært det man hadde hørt da. Det hadde nok vært bedre om kvinner bare sa takk når noen gratulerte dem på kvinnedagen, enn å si «Jeg har ikke bursdag», og være helt uvitende. Denne stemmeretten kvinner fikk for hundre år siden har jo ført til så mye mer! Kvinner har generelt blitt mer likestilte med menn, og det er ikke lenger sånn at folk flest ser på kvinnen som et objekt som skal forsørge barna og lage mat. Så hva om kvinner ikke hadde fått stemmerett? Ville kvinner ha fått den senere? Og hva om den ikke hadde eksistert i dag? Da hadde det kanskje fortsatt vært sånn at mannen var ute og jobbet mens kvinnen gjorde «Kvinneting».

 

Kanskje hadde det ikke vært sånn at kvinner hadde noen jobb i dagens samfunn. Kvinnens jobb ville kanskje bare ha vært i hjemmet? Da kan jeg tenke meg at de som sier at kvinnedagen er noe tull hadde følt det litt annerledes, ja! Denne stemmeretten er nok mye av grunnen til at likestillingen mellom kjønnene er sånn den er idag. Men fortsatt er ikke Norge helt likestilt. Man har fortsatt en lang vei å gå. Det er ihvertfall det inntrykket man får i media. I media får man høre at det er flest menn som har lederstillinger, og man hører ofte om typiske «Kvinnfolkjobber» og «Mannfolkjobber».

 

Men om man leser kommentarartikkelen fra Dagbladet: «Kvinnene knuser oss», får man kanskje et annet inntrykk. I denne kommentarartikkelen, selvfølgelig skrevet av en mann: Stein Aabø, skriver han at «Kvinnene kjem i stigande grad til å ta seg av dei kollektive, siviliserte pliktene, mens mennene vil gå tilbake til jungelen, slå seg på brystet og brøle mot bompengar og miljøavgifter.» Stein Aabø skriver videre at media skriver mye om at kvinner ikke er nok likestilt, men at ingen skriver om menn som mister jobben, og ikke kommer inn i arbeidslivet igjen fordi de ikke gjorde leksene på skolen.

 

Man kan si at Stein Aabø har noe rett i sin kommentarartikkel, men mest av alt høres det ut som klaging fordi menn ikke får nok oppmerksomhet. Han sier blant annet at skolen er «feminisert», og at det er flest gutter som dropper ut. Dette er sant, men grunnen er nok ikke det at skolen er for «feminisert». Grunnen er nok heller det at det er stor forskjell på menn og kvinner. Menn er mer spontane og har ofte dårligere tålmodighet. Mens kvinner tenker langsiktig, og skjønner at man faktisk må gjøre leksene sine, og ikke slutte på skolen om man skal bli noe her i livet. Man kan ikke klage fordi menn rett og slett er lagd annerledes enn kvinner.

 

«Kvinner er i fleirtal på landets høgare lærestader. Blant anna i fag som medisin, juss, biologi, økonomi og administrasjon og sjølvsagt i lærar- og pleiarutdanning.» Men hvorfor er det sånn? Den logiske forklaringen her er jo det at kvinner er de som ofte holder ut lengst på skolen, nettopp fordi de tenker mer på fremtiden. Og om man jobber hardt med skolen kan man bli lege, advokat eller hva man nå måtte ønske. Man kan ikke «Kjefte» på kvinner over en kommentarartikkel i Dagbladet fordi kvinner velger å gå lenger på skolen, og faktisk gjøre leksene sine. Kjønnene har ofte forskjellige interesser, og da blir det sånn at det blir flest kvinner i visse yrker, og flest menn i andre yrker.

 

Folk fryktet altså på 1890-tallet at stemmerett for kvinner ville føre til at familier ble oppløst og at det ville bryte med naturens orden. Men har det egenlig det? Har det brutt opp familier? Eller kanskje brutt med naturens orden? De fleste vil nok si nei, men man kan også si ja. For før kvinner hadde stemmerett var det ikke noe som het skilsmisse, eller jo, men det var ikke sånn man gjorde. Etter at kvinner fikk stemmerett, og kjønnsrollene ble mer og mer nøytralisert, var det flere og flere kvinner som turte å gå ifra ektemannen. Dette førte jo til at eventuelle felles barn ville få to hjem, men om man kan kalle det å bryte opp en familie er en annen sak.

 

Det ble også sagt at en kvinne som opptrer offentlig forbryter seg mot sin natur, og at en offentlig kvinne er det samme som en prostituert. I tillegg ble det sagt at en kvinne ikke kunne gjøre det samme som en mann. Ja, her haglet det med påstander, men man kan vel si at alle disse har blitt motbevist som årene har gått. I Norge finnes det jo prostituerte, men det finnes da både kvinner OG menn. Hadde kvinnene for hundre år siden hatt like stor tilgang til treningsstudioene som idag, hadde nok ikke påstanden om at kvinner ikke klarer det samme som menn kommet!

 

Og hva var dette tullet om at kvinner hadde en annen livsoppgave enn menn? Mente man da at kvinnens livsoppgave var å presse ut unger, mate dem og varte opp mannen? For hva slags livsoppgave er egentlig det? Det kan jo ikke kalles en livsoppgave for kvinnene på den tiden kom jo ingen vei. De måtte være hjemme hele tiden med barna, og hva slags liv var egentlig det? Man kan lure på om kvinnene som levde da var lykkelige, eller om de hele tiden lengtet etter mer action. Men det kan jo også tenkes at de trivdes siden de ikke visste om noe annet liv.

 

Nei, det er nok ikke lett å være hverken mann eller kvinne i dagens samfunn, men om man skal tenke tilbake over hundre år burde man være fornøyd. I dagens samfunn tripper menn forbi i platåsko, dameklær og sminke. Og det hadde ikke akkurat vært akseptert for hundre år siden! Så menn burde også sette pris på at kjønnsrollene har blitt mye mer nøytralisert enn det de var. Menn kan gifte seg med menn, kvinner med kvinner. Kvinner kan verve seg inn i militæret, jobbe som snekker om de vil. Det er ingen grenser lenger for hva man kan gjøre, det er ikke lenger noe som stopper deg om du er kvinne. Jeg tenker på det jeg leste i kommentarartikkelen «Kvinnene knuser oss», der det stod: «Kvinnene kjem i stigande grad til å ta seg av dei kollektive, siviliserte pliktene, mens mennene vil gå tilbake til jungelen, slå seg på brystet og brøle mot bompengar og miljøavgifter» - Så kanskje blir det sånn at kvinner tar seg av menn i fremtiden? Menn står på kjøkkenet og lager mat, passer på barn og gjør ting man tidligere kalte «Kvinnfolkarbeid»? Da kan menn virkelig begynne å sutre over at de ikke har en «Mannedag».

[Gjest Slettet-w7DZlO15]

Hvilket nivå er dette på?

[mac12333]

VG3

[kwah]

fikk du 3 på hovedmåleksamen?

[mac12333]

Strøyk på begge :/

[Star Fox]

Da jeg aldri har skrevet noen novelletolkninger blir det vanskelig for meg å vurdere om tolkningen er gjort "riktig", men en rask gjennomlesning avslører en god del feil i språket. Du er blant annet ikke konsekvent på hvilken bøyningsform du bruker på enkelte ord.

 

I tillegg vil jeg også få lov til å si at å bruke i underkant av 2000 ord på en novelletolkning er i meste laget, spesielt i dette tilfellet for tolkninga blir veeeldig utstrukket.

 

Angående bokmålseksamenen. Det du har skrevet er ikke et kåseri. Det ligger nærmere en artikkel. Du har bomma på sjangeren og det kvalifiserer til stryk, for da har du rett og slett ikke fulgt oppgaveteksten. Kåseri er en muntlig sjanger, og skal som regel inneholde ironi og humor og ha en litt mer useriøs tone - i motsetning til for eksempel essay. i tillegg skal din subjektive mening komme frem, derfor vil man finne mange kåserier i "jeg"-form. "Kåseriet" ditt er rett og slett for tørt til å være et kåseri.

Endret 29. juni 2013 av Star Fox

[DaddyYankee]

Helt ærlig det var ikke særlig spennende å lese, virker som du bare har ramset opp tankene dine i teksten uten å tenke over det. Men jeg mener at stryk er allikevel overdrevet.

[Potissimus]

Anbefaler deg til å klage likevel, da du har skrevet såpass mye og det inneholder noen gode momenter og poenger. Du har også ingenting å tape, fordi du allerede står med stryk, så jeg håper du velger å klage.

[Bodø/Glimt]

Ingen av tekstene fortjener stryk. Begge bør holde til ståkarakter.

[Tunky]

Klag uansett, ja. For all del. Hadde en vennine som strøyk på en eksamen for et par år siden, som ikke klagde. Jeg mobba ho lenge for det. Man har jo som noen tidligere nevnte - INGENTING å tape.

 

Forøvrig klagde jeg på hovedmålseksamen for et år siden. Gikk fra 3 til 5.

[mac12333]

Fikk 4 på begge ^^

[znix]

Beklager at dette er feil diskusjon å ta opp dette på, men hvordan lager man en diskusjon????

klarer virkelig ikke å finne ut av det.

(er ny her)

[EL FUEGO]

Gratulerer. Der ser du hvorfor det lønner seg å klage

[Mysterio19]

Fikk 4 på begge ^^

 

Unnskyld meg, men hva i helvete? Hvordan i alle dager en institusjon som den norske skole klare å forkludre to tekster på den måten er forbi enhver fatteevne. At to tekster heves fra strykkarakter til karakteren 4, som står for god måloppnåelse er helt sykt.

 

Ingenting vondt ment mot trådstarter, men om det er slik som beskrevet over er det helt forferdelig.

[Flatlus]

Slenger meg på; hva i helvete?

 

Dette burde jo få medieoppslag om trådstarter ikke tuller.

[Bodø/Glimt]

Jeg kan ikke forstå at disse tekstene var opprinnelig vurdert til strykkarakter. Kontakt mediene. Dette er helt latterlig og eksemplifiserer et stort problem i norsk skole. Dårlige vurderinger er det som skal skille folk og avgjør hvem som får studere hva. Da er kvalitet på vurderinger et minimumskrav.

[Tunky]

Kan ikke skjønne annet enn at dette er trolling?

Om ikke er jeg enig med de over her. Selv gikk jeg fra 3 til 5 på min hovedmålseksamen i fjor, og lærerne mine hadde aldri hørt om folk som gikk opp eller ned to karakterer på eksamensklage.

[knipsolini]

Jeg skulle gjerne visst om TS troller eller ikke. Jeg hadde alltid et inntrykk av at sensur av de teoretiske fagene - spesielt analyser og tolkinger i norskfaget, som i stor grad baserte seg på sensorens subjektive preferanser - i alt for stor grad avhang av hvilken sensor man fikk. Dersom det stemmer at TSs eksamen først ble vurdert til stryk, og senere av en annen sensor til en god karakter, så illustrerer det hvor håpløst det er å karaktersette norskfaget.

[Insula]

Jeg er enig med #6 Star Fox, i del B har hun bommet på sjangeren og det kvalifiserer til stryk. Uten oppgaveteksten er det dog umulig å gi noen karakter på de andre oppgavene.

Endret 6. august 2013 av roysland84