Innovasjon for alle!

[N*]

Forenklet:

 

[N*]

Jeg er genuin nysgjerrig; hvorfor lage komplekse bilder når du bare kan skrive tekst, når det uansett er "ord" du vil få frem med verkene dine du har brukt som eksempler? "Veloptlogoen" kan forøvrig neppe kalles særlig minimalistisk.

Forsøker, så godt jeg kan, å inspirere til videre utvikling. Ved å forsøke å komme frem til en billedlig "ultimatformel" for: Utvikling.

[N*]

Tror jeg har det, her: Om du forstår deg på dette, kan du kjøre veloptivprosesser med hjernen din, over bildet. Og så kan dere forsøke å analysere prosessen i hvordan det utvikles. Det foregår via logikk innenfor ultimatformel som beskriver ordet: Strukturbasert funksjon. Som er hva dette programmet skal jobbe med å utvikle. Fordi strukturbasert funksjon, er ikke bare gjenstander, men kan også være struktur innenfor lære.

 

Innenfor læren om det å lære har jeg, gjennom dette prosjektet, forstått det slik, at man må ha sin indre lærer, som du må utvikle innenfor det å gi oppgaver for å nå ett mål. Og som kan tillære deg noe. du må foreta eksperimenter innenfor det å "skjule informasjon for deg selv". Og du må ha en generell forståelse for hva slags informasjon som skal skjules, og når.

 

 

Symbolet nederst til høyre illustrerer hvordan informasjonen som ligger i den innerste firkanten, utvikles via regler om subjektet, utover til den ytterste firkanten.

 

Noe jeg tror må med i programmet, er en kjerne hvor programmet, ut ifra verktøy som generell lære innenfor subjektet man ønsker å utvikle.

 

Dersom man ønsker å gjøre en stor, suksessfull karriære innenfor arkitektur, loader man arkitekturspråket, som inneholder all dagens kunnskap om arkitektur, inn i Velopterativsystemet, og utforsker, og utvider kunnskap om arkitektur, med programmets verktøy som inneholder funksjoner som Velopterativsystemets hovedlære. Altså læren om å lære. Kanskje det er slik programmet kommer til å fungere?

Endret 27. august 2013 av N*

[G]

Hvor har du tatt ideene fra?

Norskundervisningen med dens analyseteknikker innblandet litt derivering fra matematikken? Og noe attåt?

[N*]

Det jeg lærer av kunsten min: Utvikling foregår via "U-Velopsjon". U-Velopsjon kan f.eks være å lytte til musikk, eller spille dataspill. Dette utvikler din generelle forståelse for strukturbasert funksjon. Som alle dataspill handler om at du skal lære, og opparbeide deg erfaring rundt.

 

Programmet må kunne, på egenhånd, kunne behandle inputen ut ifra: Grunnleggende ultimatsymboler/ultimatfunksjoner innenfor forskjellig lære, og etterhvert en grunnleggende lære om hvordan strukturbasert funksjon fungerer. Det finnes masse lære innfor strukturbasert funskjon. F.eks en regel er at det alltid skal være forandring. Det skal alltid være en reaksjon. Dette er ting som faller seg helt naturlig.

 

En Velopteringsprosess kan være det som vi mennesker kaller for "en lek", eller ett spill. Det er det jeg tidligere har beskrevet som hva det visuelle språket skal gjøre. Det skal "leke/spille" med subjektet/inputen.

 

Ett eksempel på ett slikt program kan være noe så enkelt som å dele informasjonen i biter, for så å bruteforce seg frem til settinger som svarer til informasjonsmønsteret i inputfelt.#2. Inputen kan da være, f.eks:

 

Inputfelt #1. (Begynnelse av veloptivprosess): Arkitektur.

inputfelt #2. (Mål med prosessen): Nyskapende.

 

Programmet vil da benytte seg av reglene som ligger i arkitekturspråket(En generell beskrivelse av arkitektur. Hva som er poenget med arkitektur. Hvorfor vi har arkitektur. Grunnleggende elementer innenfor arkitektur, osv.), og så komme med alle mulige slags kombinasjoner av elementer. Ett eksempel på hva programmet kunne komme med som ett av sine forslag til nyskapende arkitektur: Ett hus hvor taket er i gulvet, blandt mye annet. Og programmet ville jattet i vei om hvor banebrytene programmets steg innenfor arkitektur er haha Dersom dette hadde vært en ny funksjon som tilsvarer ett stort behov for befolkningen, er det noe å gjøre forretninger med. Vi ville dermed forsøkt å komme frem til en løsning på hvordan man får taket i gulvet.

 

Det ville være naturlig å gi programmet sin første oppgave: De-Velopt. Bryte ned veloptivprosessen til forskjellige funksjoner innenfor Velopt. F.eks om man beskriver funksjonen: "Å gå i taket" på bakgrunn av vår beskrivelse av arkitektur. Ville Veloptivsoftwaret gått igjennom denne prosessen: https://www.diskusjon.no/uploads/monthly_08_2013/post-49936-0-23702600-1377582368.jpg

 

Og konstantert med dette resultatet:

 

Det jeg beskriver med disse skjemaene, er hvordan Velopt kan komme frem til symbolet på at: "Gulvet skal oppover", slik symbolet i dette skjemaet beskriver.

 

Det jeg prøver å programmere er kanskje hvordan man skal forholde seg til "sitt neste steg" innenfor det å utvikle.

 

Det som "pilen opp", som veloptivfunksjonen kom frem til, kan tolkes, som om det var ett selvstendig verk. Og ett resultat vi ville frem til, kan det tolkes slik: (Jeg er forut for min tid i oppgaven å skape virtuell intelligens, og har fått kontakt med prosesskunnskap, som kun handler om det å utvikle noe), Pga. at "Velopt" "vil i taket"/Vil bli født kan vi regne med at Velopt (u)bokstavelig talt, kommer til å "Gå i taket!". Pilen opp sier noe om hvilken status Velopt er i nå: Ett prosjekt på vei oppover. Samtidig som at pilen opp beskriver ett veloptert resultat. Akkurat det jeg i eksempelet jeg prøver å beskrive, "ønsket" at Velopt skulle utvikle. Merk: Jeg kom med eksempelet: "Gulvet i taket", kun som ett tilfeldig eksempel, uviten om at pilen opp, kunne være nettopp det ønskede resultatet. Jeg har altså: Sakt at programmet skal Veloptere frem en ny løsning innenfor arkitektur, tillært resultatet, og beskrevet prosessen programmet går igjennom for å komme til resultatet.

 

Noen som kan komme med mer informasjon om generell strukturbasert funksjon?

 

Hva er det jeg forklarer? Forskjellige sammentreff innenfor kommunikasjon.. Informasjonsprosessering.

 

Velopt kan bli blandt verdens første eksempler på kunstig intelligens.

 

Velopt skal være ett dataprogram som beskriver menneskets neste store steg innenfor praktiske teorier/generelle strukturbaserte funksjonssammensetninger.

Endret 27. august 2013 av N*

[N*]

Metoden Velopt kom frem til "Å gå i taket", er beskrevet her:

 

En forenklet versjon av Veloptivresultatet, kan være dette:

Symbolene brukt for å definere veloptivprosessen, satt sammen til universalformelen for alle Veloptivprosesser: "Velopt Velopt Velopt"//"Liten t".

 

Videre kunne man veloptert hvordan man kommer seg opp til taket. Og vips, man har en helt ny oppfinnelse!

 

HOHO! JEG ER ETT GENI!

 

Denne læren kan skape virtuell intelligens, som gjør bestemte handlinger i datamaskinen via en praktisk, rimelig metode.

Endret 27. august 2013 av N*

[N*]

Hvor har du tatt ideene fra?

Norskundervisningen med dens analyseteknikker innblandet litt derivering fra matematikken? Og noe attåt?

Hvilke ideer tenker du på? Jeg er ærlig talt nesten ikke sikker på hva Velopt er for noe, selv, lenger. Og prøver å forske meg frem til beskrivelser på noe som kan ligne, programmert visuell/virtuell intelligens.

Endret 27. august 2013 av N*

[N*]

 

Nei, i mine øyne er du ikke noen idemaker, men en useriøs person. Dine "ramblings" her inne taler for seg. Tror det er veldig få (om noen) som tør å inngå noe samarbeid med deg, før du legger om måten du oppfører deg på.

Jeg har tidligere her inne spurt etter, om det er mulig at ett program kan kjøre en prosess som består av: "Hva er hva blandt grunnformene?" Hva er datamaskinens forklaring på grunnformer? Om du leser denne tråden om Veloptivprosesser, skjønner du hvor jeg ville med det.

 

Selv om jeg ikke forklarer, steg for steg, hvilke taster du skal trykke på for å kode programmet betyr ikke det at jeg er useriøs.

Endret 27. august 2013 av N*

[N*]

The word LISTEN contains the same letters as the word SILENT. –Alfred Brendel

 

Dermed kan man si at ved hjelp av språk, spesiellt om man går ned til den grunnleggende beskrivelsen av hvordan språket ser ut, bokstav for bokstav; kan man utvikle bokstavkombinasjoner som er ultimatbeskrivende. Ett ultimat "forståelsessymbol". Dette symbolet, tror jeg er korset:

 

Eller, bokstaven T. Som har oppført seg veldig magisk under utviklingen av prosjektet.

 

Hvis T = Velopt Velopt(Tenk deg jeg skriver Velopt i de 2 nederste rutene i korset, da kan du se at "Velopt Velopt", er innenfor en stor T), og man Velopterer den prosessen igjen. Da har man Velopt - Velopt Velopt: 4 ruter. Og utviklet stor T, til liten T(t). Liten t, kan dermed utvikle hva som helst, og er siste bokstaven i "Development". Dermed siste steg i læren om utvikling. Liten t = "All utvikling foregår her". Development, er å De-Veloptere "Velopt - Velopt Velopt" ned til liten t, med den hensikt å utvikle det som foregår innenfor "t"/korset. Dermed kan man definere hva liten t, er, og ved hjelp av ett språk, som følger generelle regler om utvikling, som jeg har beskrevet i skjemaene, og utviklingen av arkitekturen; hvor tak er gulv, tidligere i denne tråden, utvide innholdet "oppå regelverket om liten t". Legg merke til at jeg Velopterte i De-Velopteringen. Det oppstod 2x Veloptivprosesser innenfor stor T, men, når bokstaven, stor T; De-Velopteres/forminskes. Altså: Man går i dybden av hvordan ordet "Development" fungerer. Man vil se at, for hvert resultat av "minus-utviklingen/granskningen", kommer man frem til, denne gangen, to rom for "Velopt#1" i "Velopt(1) - Velopt(2) Velopt(3). Antall utvikling fordobles om man utvikler Veloptivformelen.

 

Jo lenger ned man går i De-Velopment/De-Velopt, jo høyere opp/større blir Veloptivprosessene. Dette notatet er viktig for videre utvikling av Velopt.

 

Jeg tenkte ikke på ordspillet: "Velopt - Develop", da jeg navnga prosjektet: Velopt, forresten. Ordet Velopt kommer av ordet: "komposisjonsutvikling" - "komposisjonsutviklisisme" - "kompoviklisisme" - The Vope - Velopt. Nok ett bevis på at, for at programmet skal fungere må det ha ett språk som er melodisk/rimbasert/ordspill/visuellt-estetisk riktig, for at softwaret skal kunne Developtere.

 

Ett eksempel på hvordan ett språk som dette kan kodes, kan være rundt ett rutenett, og kode som dette: http://en.wikipedia.org/wiki/Voxel

 

Det er bare ett eksempel da.

Endret 27. august 2013 av N*

[Lycantrophe]

They also laughed at Bozo the Clown.

Endret 27. august 2013 av Lycantrophe

[N*]

Noen her inne sa at "teorien min beskriver ingenting". Forklaringen på at det kan virke sånn, er at teorien min beskriver prosesser rundt læren om lære. Og at egentlig finnes ingen lære, før man har satt sammen ett sett med regler. Som f.eks en veloptivprosess med ett visuellt språk.

 

Videre utdypninger av Veloptivprosesser:

Endret 27. august 2013 av N*

[G]

Her er et kunstverk som ser ut å la seg speilvende både horisontalt og vertikalt alt etter hva man ønsker. ER det en del av din velopteringsprosess, for det kan jo se ut til at du fokuserer litt på opp-ned betraktninger?

 

Hva resultat ville du kommet til om du velopterte dragen?

 

 

http://www.youtube.com/watch?v=vQlQQDP6hNY

[N*]

Drager er tegninger krigere skrønet til familien sin om at de hadde drept, de er dermed ett menneskeskapt visuellt uttryk. Selv om jeg har kunnskap, kun om menneskeskapte uttrykk, og ikke figurativ kunst, er drager ett såpass figurativinspirert utrykk at jeg tørr ikke si noenting sikkert. Jeg har ikke tegnet noe figurativt på ihvertfall 6 år, og gjorde det skjeldent før den tid og. Men når det kommer til det at det speilvendes, så er jo selve speilvendingen i seg selv, en Velopsjon, uansett hva man speilvender. Tenk videre, om du hadde hatt større forstørrelsesglass.

 

-

 

Hva resultat ville du kommet til om du velopterte dragen?

Jeg ville nok kommet til en verden av evigheter av kombinasjoner som utgjør forskjellige drager, videre utover til uenderligheter av forskjellige settinger hvor drager er involvert, og alle drageoppfinnelsene.

 

World of Warcraft er kanskje dermed, en velopsjon.

 

-

 

Analysene man kan foreta rundt ett Veloptivkunstverk, kan, om man ser bort ifra det at det er ett Veloptivkunstverk, kan det se ut som om: Det har vært noe der, svevende i lufta, evnt. noe "metafysisk svevende, på holodecket" noe informasjon om hvordan språkprosessene/Universalsymbolene, som oppfører seg som om at det var slik at du, med din egen formel for en kreert maskin som behandler, i den forstand at det utvikler informasjon for deg/Velopterer. Om man kunne komme på en maskinsetting for en et dataprosesseringsreglement som fungerer med nevnte fordeler.

 

Og hvor man kan jobbe med verktøy innenfor Velopt, nærmere beskrevet: Hvor man kan programmere/forme sine egne Veloptivmønster-Verktøy, grunnleggende forklart: Mønsterbehandling/Mønsterprosessutvikling/Velopt Velopt Velopt. HOHOOOO! Jeg ser for meg alt dette i lyset fra nano-pc'er. Og kunsten min, som er verdens første dokumenterte billedlig og skriftlig, lære innenfor en spesiell prosess som beskrives som Velopteringsprosessen, som foregår som en formel for en kreert maskin som behandler, i den forstand at det utvikler informasjon for deg, ved at man "ser på, og analyserer koden til formelen/prosesserer input, i Velopt. Det er kanskje mye som går under definisjonen Veloptivprosess, men det er ihvertfall en visuell formel, som kan operere som en oppskrift til hvordan noe skal prosesseres, man kan "kjøre input videre mot ett ubestemt, eller bestemt mål."

 

Se for deg at du er guruen i filmen, som styrer en slik maskin, ved hjelp av å ha selve essensen av maskinen, plassert på holodecket, og kjøre forskjellige funksjoner med maskinen, som nå vil fungere som ett 100% fritt holodeck i seg selv, og holodecket; vil forandre vil vise akkurat det du har i tankene, der og da, og holodecket vil forandre seg, til deg. Dette er da vi kan begynne å anta at læren til Velopt er grunnlagt på kunnskap om fenomener, som pilgrimsferd, som jeg har lest om, en del. Legg merke til at videoen jeg linker til, egentlig ikke er ment å beskrive, tidligere nevnte, forklaring på hva filmen handler om. Men kun i den forstand at innholdet er beskrevet med en estetisk, korrekt formel, kan være Veloptivt. Fordi Veloptiv lære, er lære innenfor forståelsesfunksjoner av hvordan man skal tolke kunsten.

https://www.facebook.com/photo.php?v=10151346344366616&set=vb.12320336615&type=3&theater

 

Filmen viser noe som er høyst veloptivt, i den forstand at rette estetiske formler har blitt brukt. Jeg kan tenke meg at fraktaler, kan være viktig å ha ett begrep, om, under utviklingen av programmet. Fordi de er datamaskinens svar på estetiske formler.

Endret 28. august 2013 av N*

[G]

Du er ute etter et dataverktøy som kan støtte opp om språkutviklingen om jeg kan forsøke tolke noe.

 

Du ønsker programmere fordi det gir deg en form for kontroll og fleksibilitet til å utvikle et verktøy du kan bruke?

 

Trenger du en fleksibel database som kan holde på forskjellige data som du trenger til "kalkulasjoner" i programmet?

 

Jeg må innrømme at jeg egentlig har null ordentlig peiling på matematikk, programmering, databaser og liknende.

 

Jeg tror likevel:

 

1. Du må finne en matematikk som gir deg ønskede muligheter

2. Du må oppfinne en programkode som du kan begynne med og utvikle videre

3. Du må ha et slags midlertidig eller permanent lager av opplevelser, resultater eller hva du liker å "kalkulere på".

4. Det der språkmessige tror jeg kun det er du selv som ser hvordan må utvikle seg.

 

Det jeg tror er et av dine vanskelige dilemma, det er å skulle strukture idéene dine til å kunne brukes innen programmering. Derfor må du lete etter metoder som kan strukturere det til å la "seg behandle / kalkulere", og å lete etter den beste metoden som kan ta med seg de data du ønsker at skal være med i den prosessen.

 

Jeg har ikke svaret på noen av de fire. Men kan jo prøve et par ting og se om det gir deg riktig stimuli til å lete videre:

 

http://en.wikipedia.org/wiki/Discrete_mathematics

 

What is the difference between discrete data and continuous data?

Discrete data can only take particular values. There may potentially be an infinite number of those values, but each is distinct and there's no grey area in between. Discrete data can be numeric -- like numbers of apples -- but it can also be categorical -- like red or blue, or male or female, or good or bad.

Continuous data are not restricted to defined separate values, but can occupy any value over a continuous range. Between any two continuous data values there may be an infinite number of others. Continuous data are always essentially numeric.

It sometimes makes sense to treat numeric data that is properly of one type as being of the other. For example, something like height is continuous, but often we don't really care too much about tiny differences and instead group heights into a number of discrete bins. Conversely, if we're counting large amounts of some discrete entity -- grains of rice, or termites, or pennies in the economy -- we may choose not to think of 2,000,006 and 2,000,008 as crucially different values but instead as nearby points on an approximate continuum.

It can also sometimes be useful to treat numeric data as categorical, eg: underweight, normal, obese. This is usually just another kind of binning.

It seldom makes sense to consider categorical data as continuous.

https://www.google.com/search?q=discrete+values&oq=discrete+values&aqs=chrome..69i57&sourceid=chrome&ie=UTF-8

Her er en alternativ måte å behandle databaser på. Det vanlige er jo SQL med sine strenge rammer. Graph database / graph theory:

 

http://en.wikipedia.org/wiki/Graph_theory

 

http://en.wikipedia.org/wiki/Graph_database

 

 

Kan hende det jeg nevner kan bli et blindspor. Men håper det gir deg noen idéer på å finne løsningene du trenger.

 

 

https://www.youtube.com/watch?v=KBxiSagP6sA

 

https://www.youtube.com/watch?v=gIOOZi2xd7c

 

https://www.youtube.com/watch?v=YJKK7ciYRhM

 

 

Graphite:

http://graphite.wikidot.com/faq

 

 

http://www.youtube.com/watch?v=nZYHazugVNA

 

http://www.youtube.com/watch?v=41qdmKIIMz0

Endret 5. september 2013 av G

[N*]

Høyst interessant. Du har tatt for deg noe jeg ikke har skrevet i denne tråden, men likevel planlagt. Og begynnt å skrive. Jeg skal se på dette når det passer bedre. Uten alkohol. Hehe

[N*]

Skal nå forsøke å svare deg. Merker det er en vanskelighet i kanaliseringen mellom kode(en matematisk formel, om jeg forstår riktig?), og en 100% kunstnerisk egenskap. Skal også legge ved en tekst jeg begynnte å skrive tidligere. Hvor jeg sitter å tenker ut det jeg skriver. Alle egenskapene til koden, i teksten; utgjør den egenskapen jeg ønsker programmet/verktøyet skal ha.

 

 

Du er ute etter et dataverktøy som kan støtte opp om språkutviklingen om jeg kan forsøke tolke noe.

 

Du ønsker programmere fordi det gir deg en form for kontroll og fleksibilitet til å utvikle et verktøy du kan bruke?

 

Trenger du en fleksibel database som kan holde på forskjellige data som du trenger til "kalkulasjoner" i programmet?

 

Jeg må innrømme at jeg egentlig har null ordentlig peiling på matematikk, programmering, databaser og liknende.

 

Jeg tror likevel:

 

1. Du må finne en matematikk som gir deg ønskede muligheter

2. Du må oppfinne en programkode som du kan begynne med og utvikle videre

3. Du må ha et slags midlertidig eller permanent lager av opplevelser, resultater eller hva du liker å "kalkulere på".

4. Det der språkmessige tror jeg kun det er du selv som ser hvordan må utvikle seg.

 

1. Ja. Som jeg skrev [i teksten jeg legger ved nå], handler det om å forsøke å male seg frem til en universalformel for estetikk. Her finnes det flere forskjellige utfall.

 

Tolkningsegenskapen i programmet vil variere, basert på variasjonene i platformreglementet(Grunnlagsteoridatabasen for hvordan programmet skal kjøre den ønskede prosessen).

 

Jeg trenger en kodedatabase med regler om hvordan estetikk fungerer.

 

Jeg tror ikke jeg trenger å blande inn matematikk.

 

Programmet vil fungere slik:

Programmet vil først, ut ifra hva som har blitt tastet inn -forsøke å "dekode inputen til: Det som vi i hjernefysikken, kaller ett: Informasjonsmønster/En liten dråpe kunnskap". Deretter vil den oversette det, til ett språk; som er så fleksibelt, at det kan ta for seg hva som helst av informasjon. Det kan f.eks være ett språk, som dette: http://www.flickr.com/photos/47288685@N02/4401824256/ . Og så, vil programmet slutte å tolke informasjonen; språket inneholder. Derreter, ut ifra kodedatabasen med regler om hvordan estetikk/gjeldende språk, fungerer; forsøke å utvikle temaet videre.

 

2. Jeg kan desverre ikke programmere. Men jeg tror mine skriv her inne skulle kunne gi meg kunnskap nok, til å instruere i ett 2 års forskningsprosjekt, sammen med en evnt. doktor(forskningsleder), og opp til 3 kodere.

 

3. Alle kalkulasjoner vil være fiktive, men likevel ha en tydelig, forståelig; relasjon til hverandre. F.eks som i ett av mine visuelle språk. Eller som i ett hvilkensomhelst språk, for den saks skyld. Jeg vet ikke om programmet trenger noen spesielle verktøy akkurat i det; man går fra "info" -Til "det ukjente". Akkurat i utviklingsprosessen.

 

4. Jeg er på leting etter en maskin, som kan løse en IQ-test. 012 <- Hva er neste steg? La oss si 012, var inputen i programmet, og jeg ikke var smart nok til å tenke ut, selv at det neste i rekka ville bli 3. Hvordan ville en maskin komme frem til at det var 3?

 

Jo -Programmet ville oversatt 012, til noe den kan noe om, noe den kan forutse det neste utfallet på; alltid. F.eks mitt visuelle språk, som jeg kaller: Veloptivspråk001.

 

Det ville foregått, slik:

 

 

Maskinen ville hatt #5 som output. Billedlig. Og man måtte tolke det, selv. Ut ifra inputen.

 

 

Det jeg tror er et av dine vanskelige dilemma, det er å skulle strukture idéene dine til å kunne brukes innen programmering. Derfor må du lete etter metoder som kan strukturere det til å la "seg behandle / kalkulere", og å lete etter den beste metoden som kan ta med seg de data du ønsker at skal være med i den prosessen.

 

Jeg har ikke svaret på noen av de fire. Men kan jo prøve et par ting og se om det gir deg riktig stimuli til å lete videre:

 

Her er en alternativ måte å behandle databaser på. Det vanlige er jo SQL med sine strenge rammer. Graph database / graph theory:

 

http://en.wikipedia.org/wiki/Graph_theory

 

http://en.wikipedia.org/wiki/Graph_database

 

 

Kan hende det jeg nevner kan bli et blindspor. Men håper det gir deg noen idéer på å finne løsningene du trenger.

 

 

https://www.youtube.com/watch?v=KBxiSagP6sA

 

https://www.youtube.com/watch?v=gIOOZi2xd7c

 

https://www.youtube.com/watch?v=YJKK7ciYRhM

 

 

Graphite:

http://graphite.wikidot.com/faq

 

 

http://www.youtube.com/watch?v=nZYHazugVNA

 

http://www.youtube.com/watch?v=41qdmKIIMz0

 

[Papegøye]

N*, jeg er ganske nysgjerrig her. Kunne du prøve å bryte ned ideen din til enda mindre biter, til et såkalt "flowchart" gjerne, som beskriver hvordan programmet skal fungere steg for steg?

 

For eksempel hvordan vet programmet at det skal oversette tallrekken til disse symbolene i steg to, i bildet i forrige post?

[G]

4. Jeg er på leting etter en maskin, som kan løse en IQ-test. 012 <- Hva er neste steg? La oss si 012, var inputen i programmet, og jeg ikke var smart nok til å tenke ut, selv at det neste i rekka ville bli 3. Hvordan ville en maskin komme frem til at det var 3

 

 

Jeg er redd du eller koderen må ta i bruk matematikk. Jeg kan ikke programmere, men det er ikke ensbetydende med at jeg ikke skulle ha forståelse av programmeringsverdenens kompleksitet.

 

Det er komplekst for menneske å programmere, fordi du må bryte ting ned på en måte datamaskinen kan tolke og behandle det på.

 

Matematikk er et av grunnredskapene innen programmering, og det går ikke an å utelate. Matematikk er også en form for språk. Men til poenget. Om du skal telle opp et trinn, så kan en enkel kode være slik at du teller opp en stykk. Det å telle opp et tall er noe veldig grunnleggende og enkelt å få til med programmering.

 

Det er også slik at slik enkel matematikk kan gi deg en "aha, var det så enkelt å få til at datamaskinen gjør slik eller slik for meg". Men, det er så mange former for matematikk. Og hver enkelt form kan ha sitt bruksområde. Også er det slik at man av og til kan blande sammen en form for matematikk med en annen og få veldig interessante funksjoner/resultater.

 

En koder vil kunne noe matematikk, for ellers vil han ikke kunne kode noe særlig mye. Men, en matematiker vil være en uvurdelig styrke, da han kanskje kan en del språk som en koder ikke nødvendigvis er så sterk på. Og en matematiker kan tenke på mange måter som en matte-analfabet ikke kan.

 

Jeg tenker litt på dette "graph database". Ikke fordi jeg nødvendigvis vet. Men det virker på meg som et perfekt lagringsted for språk.

 

Du kan si at A skal peke på B, og utelate at B peker på A. Men du kan alternativt la A peke på B samtidig som B peker på A. Dessuten kan du "krølle inn noe objektorientert programmering der tror jeg".

 

Men, dette kan jeg lite om. Har kun skrapt overflaten på det.

[N*]

N*, jeg er ganske nysgjerrig her. Kunne du prøve å bryte ned ideen din til enda mindre biter, til et såkalt "flowchart" gjerne, som beskriver hvordan programmet skal fungere steg for steg?

 

For eksempel hvordan vet programmet at det skal oversette tallrekken til disse symbolene i steg to, i bildet i forrige post?

 

Det er en naturlig, prosess jeg ikke klarer å beskrive helt. Tror det har noe med generell strukturbasert funksjonskunnskap, eller det å "kunne bidra kreativt til å endre inputen, til noe abstrakt(abstrahere)." Det var Picasso som gjorde dette først. Pga. F.eks Much og Cezanne.

 

 

 

Du kan si at A skal peke på B, og utelate at B peker på A. Men du kan alternativt la A peke på B samtidig som B peker på A. Dessuten kan du "krølle inn noe objektorientert programmering der tror jeg".

 

Hva om maskinen ikke vet hvor den skal peke?

 

Mellom punkt 2 og 3, bruker jeg former jeg ser i bokstavene, for å rotere, og gjøre andre funksjoner, som å legge til informasjon, der det virker geometrisk sett, korrekt å legge til. Det samme mellom 1 og 2.

 

Mellom 3 og 4, ut ifra vinkelen, til det nye, roterte 0-tallets posisjon, som leder meg til det grå feltet, og alt som hører med, ser jeg; skal bort.

 

edit: Noen ganger er det kanskje en redusering i Velopsjonen. Uvelopsjon. Eller... Det blir jo forsåvidt en Velopsjon, det og. I seg selv.

 

Link til jpg'en: https://www.diskusjon.no/uploads/monthly_09_2013/post-49936-0-74308900-1378619917.jpg

Endret 8. september 2013 av N*

[N*]

Jeg så på de filmene, du linket til, G. Jeg kan ikke forstå annet enn at det filmene illustrerer, er masse små Velopsjoner. Programmet kommer med antagelser til det neste steg, som viser seg å være korrekte. Hva er egentlig forskjellen på dette og mine Velopsjoner? Velopsjonene er kanskje mer jordnære, og kan få en maskin til å forstå at det neste tallet i rekken 012, skal være 3, helt uten noe annet enn en visuell beskrivelse av tallene. Tenk litt større enn tall da...

 

Ta en titt her, for å se ett språk, abstrahert langt videre enn fra 012 til 3, med kun den hensikt å abstrahere videre: http://www.flickr.com/photos/47288685@N02/9645107256/

Endret 8. september 2013 av N*