Politikk og menneskerettigheter eksamen 2013

[MiriamEz]

Rikke Marie.... tenker som deg at det MÅ bare bli noen kjerneavsnitt som må med... jeg tror når det gjelder maktforhold at jeg skal satse på FNs Sikkerhetsråd og deres frustrerende rolle vis-a-vis R2P prinsippet. Da kommer internasjonale maktforhold fremme.

Det jeg skulle spørre om er: går det an å fysisk lime inn avsnitt... eller blir man straffet for det? Også lurer på... kan man ha med vedlegg som ikke er på selve innføringsark?

Setter pris på alle bidrag... har fulgte med og er litt overveldet av mangfold. Interessant nok, er det nesten ingen av dere som har fulgt opp NUPIs forslag om Finanskrisen. Ikke jeg heller. Interessant. Ifjor tipset de på den arabiske vår men det var overhodet ikke det. Synd. De har utrolig mye kunnskap som jeg har ellers dratt veldig nytte av.

 

 

 

Går ut i fra at det med å lime inn går bra! Jeg bruker onenote- og anbefaler alle andre å prøve seg på denne herligheten! Der kan du lime inn artikler og alt mulig + skrive selv, tegne osv. Veldig oversiktelig program inndelt i mapper. Så da finner man lett frem på eksamen!

 

Jeg tenkte isåfall å lime rett inn av ferdigskrevne tekster som er veldig generelt og bare MÅ komme med på eksamen.

Det jeg lurer på nå er Om jeg kopier eks. nesten en hel side fra en tidligere innlevering og bruker det akkurat slik som det står på eksamen. Tror dere det blir plagiat da? Det er jo jeg som har skrevet det, men den ligger jo på nettet nå... Jeg har jo levert den på itslearning tidligere i år! + at jeg har den i en nettmappe for meg selv.. Noen som har kjennskap til hvordan plagiat funker?

JA du blir tatt for plagiat. Hvis teksten bare er på din egen datamaskin er det ikke noe problem, og hva som er fysisk kopiert og limt inn kan ikke sensor se. Det eneste som registreres er hvorvidt denne teksten har vært levert i feks fronter før, og læreren din har lagt den inn i plagiat-databasen. Å plagiere deg selv er like no-no som å plagiere andre på eksamen. Idiotisk men sant.

[SigAal]

JA du blir tatt for plagiat. Hvis teksten bare er på din egen datamaskin er det ikke noe problem, og hva som er fysisk kopiert og limt inn kan ikke sensor se. Det eneste som registreres er hvorvidt denne teksten har vært levert i feks fronter før, og læreren din har lagt den inn i plagiat-databasen. Å plagiere deg selv er like no-no som å plagiere andre på eksamen. Idiotisk men sant.

 

Dette stemmer delvis. Vi fikk beskjed av vår lærer at alle artiklar som vi har levert gjennom året på fronter ikkje går under plagiat då det kun er vi som har tilgong på dei. Derimot endrar dette seg dersom den er lagt ut på plagiat-databasen. Sjekk det opp med læreren de har i faget for å vere 100% sikker!

[MiriamEz]

Har noen spørsmål angående kildehenvisning på eksamen. Hvordan som vet hvordan man viser til kilder på eksamen? Henviser man underveis (På www.fn.no står det at blablabla...) eller laget man en liste over kildene på slutten av oppgaven? Bruker man den fulle linken til en bestemt artikkel eller holder det med f.eks www.fn.no? Trenger man å vise til kilder dersom man skriver det om til egne ord?

Du må kildehenvise underveis. F.eks. ved å si "på fn.no" etc, og ved å bruke fotnoter/ word sitt APA-referansesystem. Å sette opp en liste slik:

www.fn.no/syria

www.fn.no/demokrati

http://www.regjeringen.no/nb/dep/ud/dok/regpubl/stmeld/2011-2012/meld-st-33-20112012/2/2/2.html?id=699424...

 

på slutten, er en useriøs måte. Sensor kan ikke vite hvilke påstander som stammer fra hvilken side feks.

 

Det bør heller stå slik:

Mange mener at FNs manglende bruk av militær intervensjon i Syria belyser vetorettens svakhet i FN-systemet (nupi, 2013).... og så har du den kilden i listen til slutt

 

Håper det hjalp litt!

[MiriamEz]

Nåå tok jeg tipset fra en jeg ikke husker hva het, og har lastet ned hele NUPI. Prosessen tok ca 20 timer, men hvis noen har bra nett er det fortsatt tid! Gå tilbake i tråden og sjekk posten hennes.

 

Frykten er jo bare at eksamensvakter ALLTID er idioter (den forrige påsto vi ikke kunne lagre kilder), og jeg bare orker ikke bruke tid på å forklare hvordan dette fungerer.. Hva om de sier nei????

[tyskaren]

Du må kildehenvise underveis. F.eks. ved å si "på fn.no" etc, og ved å bruke fotnoter/ word sitt APA-referansesystem. Å sette opp en liste slik:

www.fn.no/syria

www.fn.no/demokrati

http://www.regjering...ml?id=699424...

 

på slutten, er en useriøs måte. Sensor kan ikke vite hvilke påstander som stammer fra hvilken side feks.

 

Det bør heller stå slik:

Mange mener at FNs manglende bruk av militær intervensjon i Syria belyser vetorettens svakhet i FN-systemet (nupi, 2013).... og så har du den kilden i listen til slutt

 

Håper det hjalp litt!

 

Det går fint an å leggje inn kjelder på slutten av teksten! Treng ikkje å ha med så masse styr med fotnoter og greier. Må berre ha med korrekt og fullstendig nettsideadresse

[MiriamEz]

Det går fint an å leggje inn kjelder på slutten av teksten! Treng ikkje å ha med så masse styr med fotnoter og greier. Må berre ha med korrekt og fullstendig nettsideadresse

Vel, vår lærer presiserte hvertfall at sensor må kunne finne enhver opplysning du oppgir, og da er det ikke nok at du har oppgitt 14 artikler om den arabiske våren når h*n ikke vet hvilken av de den aktuelle påstanden er hentet fra.

[kwang]

Mine tanker om eksamen, forhåpentligvis til hjelp for noen.

 

Læreplanmål - Alltid et sikkerstikk å lese disse, da oppgaven faktisk må teste oss i disse.

 

Konflikter - Vi vil garantert få muligheten til å dra inn konflikter i oppgaven. Greit å forberede stoff om flere aktuelle konflikter. Gjerne konflikter hvor M.R har fokus. (Eksempelvis: Nord/Sør-Kora, Libya, Syria, Israel/Palestina).

 

Økonomi - Lite som sier at vi direkte blir spurt om dette, men økonomi spiller en stor rolle i det internasjonale samfunnet og er en av de fremste maktmildene. Greit å se på økonomi i forhold til politiske beslutninger men ikke minst økonomi og M.R. NUPI har endel gode "hvor hender det" om akkurat dette, eksempelvis "Menneskerettigheter og investeringer".

 

Aktører - Selvfølge å lese seg opp på aktørene nevt i læreverket i det internasjonale samfunnet. Herunder media, stater, organisasjoner og liknende. Vil være veldig naturlig å ha god kontroll på FN. Aktuelt kan være NATOs involvering i konflikter hvor FN ikke har vedtatt resolusjoner i sikkerhetsrådet. Samtidig mangel på innblanding fra vesten grunnet bruk av vetorett i sikkerhetsrådet, f.eks Russland og Syria.

 

Utvalg aktuelle problemstillinger

- Hvilke maktmidler har aktører i det internasjonale samfunnet?

- Hvordan ivaretas M.R i konflikter i det internasjonale samfunnet?

- I hvilken grad påvirker M.R internasjonale forhold?

- Dilemma rundt M.R og statlig suverentitet.

- Sanksjoner mot land som bryter M.R.

- Skal man involvere seg i lands interne konflikter på bakgrunn av brudd på M.R?

 

Til slutt tviler jeg på at vi får spørsmål om en spesifikk konflikt. Siden dette ikke er nevnt i forberedelsesdelen er det høyst usannsynlig at de spør om en enkelt konflikt. Vil tro det kommer en åpen oppgave hvor man står fritt til å velge hvilke aktører, konflikter og eksempler man vil benytte. Den røde tråden vil nok være at vi skal se på maktforhold i forhold til de internasjonale aktørene, samt komme inn på M.R under dette.

 

Den aller største gullgruven i forberedelsen må være NUPI. Les gjennom artikler, blogger og "hvor hender det". Ha med så mye som mulig av det aktuelle, så kan du bare sortere ut hva som kan brukes når du leser oppgaven. Veldig mye aktuelt og nyttig stoff hos NUPI, som supplement til læreboken er det et veldig godt utgangspunkt.

 

Lykke til!

[Mitraa]

Hei

Har noen noe kilder når det gjelder de to stormaktene altså kina og USA?

[GarethBale]

Hei

Har noen noe kilder når det gjelder de to stormaktene altså kina og USA?

 

www.aftenposten.no/nyheter/uriks/USA-ferdig-som-supermakt-6591829.html

[tyskaren]

Vel, vår lærer presiserte hvertfall at sensor må kunne finne enhver opplysning du oppgir, og da er det ikke nok at du har oppgitt 14 artikler om den arabiske våren når h*n ikke vet hvilken av de den aktuelle påstanden er hentet fra.

 

Dei må no jobbe litt også Nei, men sjå her;

 

http://www.hil.no/biblioteket/kurs_og_veiledninger/oppgaveskriving/apa_kildehenvisninger/elektroniske_artikler

[Mitraa]

Hei Igjen

 

jeg skjønner ikke helt hva økonomi har med organisasjoner å gjøre?

[snow92]

Hei Igjen

 

jeg skjønner ikke helt hva økonomi har med organisasjoner å gjøre?

 

Store økonomiske ressurser fører naturligvis til flere muligheter. Organisasjoner med mange medlemmer, bred kompetanse og økonomiske ressurser får naturligvis mer makt, og oppmerksomhet

[MiriamEz]

Hvor kjipt er det å skrive wikipedia som referanse?

Wikipediaartikler har kildehenvisninger. Se hvor de leder så får du en bedre kilde!

[Marbyz]

Noen som har kilder som omhandler 'løsningen' på menneskerettighetsproblematikken?

[magnuslarss]

Er de så nøye me kilder at man må skrive hvilken del av artikkelen man fant informasjonen på? Slik som på NUPI har man jo en artikkel som er fordelt over på 9 forskjellige sider/linker.... Må man da skrive fks;

http://hvorhenderdet.nupi.no/Artikler/2009-2010/Menneskerettighetene-er-for-alle/%28part%29/3

og http://hvorhenderdet.nupi.no/Artikler/2009-2010/Menneskerettighetene-er-for-alle/%28part%29/4

forskjellen er altså side 3 og side 4 eller tror dere sensoren er smart nok til å forstå at det er 9 forskjellige sider under artikkelen og det er bare til å bla seg igjennom for å finne info?

[RikkeMarieHK]

Rotete, men denne kan være til hjelp for mange! Tidligere eksamens oppgave. Veldig bra skrevet!

 

 

Menneskerettigheter i dagens Afghanistan

Erik Fløans.blåblogg

Innholdsfortegnelse

1. Innledning

2. Kasteball mellom stormaktene

3. Menneskerettigheter under og etter Taliban

4. NATO-landenes sikkerhetsinteresser

5. Menneskerettigheter gjennom press utenfra?

6. Konklusjon

7. Fotnoter

8. Litteraturliste

Innledning

I denne redegjørelsen skal jeg forsøke å sammenfatte dagens politiske situasjon og menneskerettighetssituasjon i Afghanistan, noen utenriks- og sikkerhetspolitiske forhold som andre stater må ta hensyn til i vurderingen av sitt engasjement i landet, samt en vurdering av hvorvidt menneskerettighetene kan og bør håndheves ved ytre press. Jeg vil begynne med å belyse den historiske bakgrunnen for de ovennevnte temaene, deretter berøre dem mer tematisk, før jeg til sist kommer med en konklusjon.

Kasteball mellom stormaktene

Afghanistan har en meget broket historie med mange omveltninger, blodige konflikter og et generelt svakt og ustabilt politisk styre. Siden 1979 har sogar ingen politisk myndighet hatt kontroll over hele landet.1 Landet har blant annet blitt styrt som et monarki, en republikk, en islamsk republikk (teokrati) og en kommunistisk folkerepublikk. Afghanistan har også blitt okkupert en rekke ganger, blant andre av Perserriket, Aleksander den store, Djengis Khan, Storbritannia og Sovjetunionen.

Landet blir ofte omtalt som «veikrysset i Sentral-Asia». I oldtiden er landet å kjenne som Ariana eller Bactria, og i middelalderen ble det kalt Khorasan.2 Det moderne Afghanistans tilblivelse daterer seg til 1747, da kong Nadir Shahs hær vendte hjem etter hans død. Til ny konge valgte man hærføreren Amhad Khan Abdali, som i sin tur utvidet statens territorielle grenser fra Punjab til Det arabiske hav.3 Hans familie beholdt makten inntil 1818, da klanen Barakzai overtok den. I 1826 ble landet delt mellom klanlederen og hans brødre, men klanleder Dos Mohammed følte seg presset både Russland og Storbritannia, begge med sin økende innflytelse i området, og i 1839 ble landet invadert av britene og medlem av det foregående dynastiet – Shah Shuja – ble innsatt som konge.4 Fra slutten av 1800-tallet og utover 1900-tallet sørget kongene Nadir Shah og Zahir Shah for en rekke sosiale og politiske reformer, eksempelvis obligatorisk grunnskole og parlamentarisme, som tidvis opprørte religiøse ledere og stammehøvdinger. Under Den kalde krigen greide man å få USA og Sovjetunionen til å konkurrere om utbygging av infrastruktur i landet, slik at flere afghaneres grunnleggende behov ble dekket tilfredsstillende.5 I 1973 ble kongedømmet veltet i et kupp.

I 1978 brøt det ut en revolusjon, hvoretter kommunistene tok makten i landet. Kommunistene påbegynte en rekke reformer som ville bety et fullstendig brudd med det patriarkalske og meget religiøse samfunnet som hadde eksistert forut, for eksempel lik rett til utdannelse, arbeid og helsetjenester, en jordreform og full likestilling mellom kjønnene.6

Som en følge av revolusjonen ble landet invadert av Sovjetunionen året etter, angivelig for å støtte kommunistene, hvilket resulterte i en blodig tiårig konflikt. Under krigen opplevde man grove brudd på menneskerettighetene. Sovjetunionens overtagelse av Afghanistan var noe Storbritannia hadde fryktet lenge.7 Sovjetunionen hadde i det hele tatt opplevd mindre godvilje i det internasjonale samfunnet siden begynnelsen av 1970-årene, og USA benyttet derfor anledningen til å forsyne de afghanske opprørsstyrkene, som hadde fått utbredt sympati i Asia og andre deler av verden, med våpen.8 I samtiden ble denne praksisen kritisert fra flere hold, deriblant Fred Warner Neal, amerikansk ekspert på russosovjetiske forhold, som skrev: «Afghanistan kan ikke tenkes å være av viktig amerikansk sikkerhetsinteresse. Sovjeternes invasjon i Afghanistan kan ikke på noen måte utgjøre en trussel mot amerikanske interesse. Bare en fullstendig ukjent med det ufremkommelige terrenget mellom Kabul og de iranske oljefeltene kan foreslå at samling av tropper rundt det første truer det siste.»9 President Jimmy Carter anså derimot dette som en gyllen mulighet til å svekke Sovjetunionen.10 I 1989 måtte man også konstatere at den sovjetiske okkupasjonen hadde vært mislykket.

Sovjeterne etterlot seg et Afghanistan i borgerkrig, og sovjeterne lot president Mohammad Najibullahs styre få hundrevis av Scud-raketter og annen bistand inntil USA og Sovjetunionen i 1991 ble enige om å stoppe våpenforsyningen til landet.11 Etter Najibullahs fall i 1992 ble de fleste grupperinger forent under en overgangsregjering, men pakistanskstøttede Hezb-e Islami, ledet av Gulbuddin Hekmatyar, gjorde fortsatt væpnet motstand. Den afghanske analytikeren Amil Saikal mener at Pakistans motiv for å støtte denne opprørsgruppen var å hindre en antatt afghansk motstand mot Pakistans ønske om å bli en sentralasiatisk stormakt.12

Menneskerettigheter under og etter Taliban

I 1996 tok den islamske bevegelsen Taliban makten, anført av Mullah Omar, uten at dette stoppet de væpnede kampene. Taliban innførte de islamske sharialovene som rettspraksis i Afghanistan, og særlig situasjonen for kvinner ble kraftig forverret, og så å si alle sider av FNs menneskerettigheter ble brutt. Man forbød kvinner å jobbe utenfor hjemmet og ta utdannelse, og kvinner fikk ikke bevege seg utendørs uten burka og følge av en mannlig slektning.13 Organisasjonen Physicians for Human Rights (PHR) mente at «intet annet regime i verden har så metodisk og voldelig tvunget halve befolkningen i husarrest.»14 Henrettelser eller avkapping av ledd som straff, selv for mindre forseelser, forekom summarisk og uten den minste form for rettsvern. Menn ble tvunget til å bære skjegg, og musikk, sport, bilder og fjernsyn ble forbudt.15 Ifølge en FN-rapport begikk Taliban systematiske massakre mot sivilbefolkningen.16 I 1997 anslo man at 10 % av de væpnede styrkene i landet bestod av barn under 16 år, og man var bekjent med at militsene tvangsrekrutterte fra skoler.17

Taliban fikk nære koblinger til Osama bin Laden og hans Al-Qaida som etablerte seg i landet. Krigen i Afghanistan brøt ut i 2001, da USA invaderte landet og veltet Taliban-regimet i noe som var ment som en blanding av en humanitær intervensjon og et sikkerhetspolitisk tiltak for å fjerne Osama bin Laden, som samme år hadde ledet terrorangrepet mot World Trade Center i New York. NATO fikk mandat av FN til å gå inn i landet, og den opprinnelig hovedsakelige europeiske ISAF-styrken har etterhånden blitt dominert av USA. Norge har bidratt i ISAF-styrken helt siden 2001. Statsminister Jens Stoltenberg skrev i en kronikk i 2007: «Alternativet til norsk og internasjonal sivil og militær bistand er ikke et Afghanistan i fred med seg selv. Å trekke seg ut ville være et knefall for Taliban og fortsatt vold og terror.»18 NATOs fortsatte tilstedeværelse er et ønske blant flertallet av de afghanske folkevalgte og humanitære organisasjoner.

Krigssituasjonen gjorde følgelig hverdagen og menneskerettighetssituasjonen vanskelig for afghanere flest, men man har allikevel sett en klar bedring siden 2001: Nesten 5 millioner flyktninger har vendt tilbake, 2 millioner jenter går på skole, 82 % av befolkningen har tilgang til helsetjenester, 77 % av fødte i 2006 ble vaksinert mot barnesykdommer, den økonomiske veksten i 2007 ble anslått til 8 %, infrastrukturen forbedres stadig, og ifølge FN er over 60 000 tidligere krigere avvæpnet og gjenintegrert i samfunnet.19 På den andre siden har opiumsproduksjonen økt kraftig, mye fordi Taliban således kan finansiere sin virksomhet. Afghanistan regnes fortsatt blant verdens fattigste land og de landene der det er verst for barn å vokse opp, skjønt utviklingen etter sigende går i positiv retning.

NATO-landenes sikkerhetsinteresser

For NATO-landene er det av stor betydning at Midtøsten og Sentral-Asia ikke blir «fristeder for terrorister», slik Afghanistan var, og problemene omkring enkelte medlemsstaters engasjement i Afghanistan har hovedsakelig vært innenrikspolitisk begrunnet. For USA har det også vært viktig å opprettholde et nært samarbeid med Pakistan om bekjempelse av Taliban, skjønt forholdet mellom USA og Pakistan ofte har kjølnet i perioder. Samarbeidet med Pakistan er også viktig idet landet er en atommakt, og amerikansk innflytelse kan ansees som en sikring mot at Taliban-lignende bevegelser tar makten i Pakistan og lar atomvåpen komme på avveie, hvilket er en reell bekymring vedrørende nabolandet Iran. Dette viser en klar utvikling i regionens viktighet internasjonalt, med tanke på Neals avfeining i 1980.

Menneskerettigheter gjennom press utenfra?

En mye brukt teori er at god samfunnsorden og godt styresett, herunder en fungerende rettsstat, etterlevelse av menneskerettigheter og at ingen gruppe skal vinne frem med sitt syn ved våpenmakt, er en forutsetning for varig som fred, hvilket gjerne begrunnes med at demokratier og velferdssamfunn kriger mot hverken hverandre eller seg selv.20 Dette forutsetter også en aktiv mindretallsbeskyttelse.

Afghanerne hadde ingen demokratiske rettigheter under Taliban. I 2002 ble det opprettet en grunnlovgivende forsamling, og i 2003 fikk Afghanistan sin første fungerende grunnlov siden 1973. Afghanistans grunnlov blir ansett som en av de mest demokratiske i den islamske verden. Det finnes historiske eksempler på at mer moderate løsninger ville gitt et bedre resultat på lengre sikt, hvilket blant andre Kåre Willoch har påpekt.21 Sammensetningen av den grunnlovgivende forsamlingen må ansees som en slik moderat løsning, ettersom den baserer seg på en kombinasjon av tradisjonene fra den islamske verden og prinsippene fra liberale demokratier i den vestlige verden.22 Afghanistan er i dag demokratisk styrt med etter maktfordelingsprinsippet, hvori det inngår et skille mellom den lovgivende, utøvende og dømmende makt. 28 % av parlamentsmedlemmene er kvinner.23

Næringsfrihet er en menneskerettighet som gir velstandsutvikling, og det er tvilsomt at Taliban-regimet ville tillatt dette i særlig grad. Tore Wikan mener det finnes en sammenheng mellom globalisering og demokrati, ettersom «det er et systematisk trekk at stater som scorer høyt på demokratiindekser også scorer høyt på globaliseringsindekser.»24 Noen studier viser at «handel reduserer korrupsjon og øker politisk stabilitet,» mens «de negative sidene av globaliseringen kan motvirkes hvis det er politisk vilje til det. For eksempel kan de store bistandsorganisasjonene motvirke råvareprissjokk,» ifølge Nils Petter Gleditsch og Håvard Hegre.25 De konkluderer forøvrig med at konflikter fører til kapitalflukt og at man stiller seg på sidelinjen globaliseringen, og de hevder at handel ikke entydig øker økonomiske ulikheter, at globalisering ikke fører til større ulikheter, og at det ikke finnes noe sikkert svar på hvorvidt økonomiske ulikheter generelt øker faren for borgerkrig.26

Konklusjon

Demokratiutvikling, globalisering og velstandsutvikling henger – som tidligere vist – nøye sammen, og Afghanistans integrasjon i det internasjonale samfunn, deltagelse i handelssamarbeid og næringsutvikling er essensielt for at Afghanistan skal kunne redusere fattigdommen i landet og opprettholde demokratiet. Et demokratisk Afghanistan med en aktiv mindretallsbeskyttelse er en forutsetning for etterlevelse av menneskerettigheter, spesielt ettersom demokrati er en menneskerettighet i seg selv. Det afghanske demokratiets legitimitet hviler på en almen forståelse av dette som forenelig med islamske tradisjoner. Involvering av flere grupper i beslutningsprosessene, slik det i dag gjøres gjennom eksempelvis den grunnlovgivende forsamlingen (også videreført som riksrett), bidrar til å styrke denne forståelsen, også blant religiøse ledere og lokale krigsherrer som ellers ville støttet Taliban.

NATOs tilstedeværelse er legitim så lenge den fortsatt er ønsket av de afghanske folkevalgte og i forlengelsen skaper velstands- og demokratiutvikling, hvilket den i dag oppfyller. Jeg vurderer det dithen at det unge afghanske demokratiet vil ha vanskelig for å holde stand mot Taliban uten assistanse og press fra NATO på det nåværende tidspunkt. Det er et uomtvistelig faktum at et nytt Taliban-styre i Afghanistan vil være et stort tilbakeskritt for menneskerettighetene som sådan.

Fotnoter

1 Flere forfattere. «Afghanistan». Wikipedia. (http://no.wikipedia.org/wiki/Afghanistan. Hentet 24. mai 2011.)

2 Ibid.

3 Høgseth, H. (2006) «Afghanistan – evig krig eller varig fred?». I: Hvor hender det?, 21. august.

4 Ibid.

5 Ibid.

6 Flere forfattere. «History of Afghanistan». Wikipedia. (http://en.wikipedia.org/wiki/History_of_Afghanistan. Hentet 24. mai 2011.)

7 Høgseth, H. (2006) «Afghanistan – evig krig eller varig fred?».

8 Lapidus, G.W.; Dallin, A. (1989) «The Pacification of Ronald Reagan». I: Bulletin of the Atomic Scientists, nr. 1, s. 16.

9 Neal, F.W. (1980) «Afghanistan: A Created Crisis». I: Bulletin of the Atomic Scientists, nr. 8, s. 10.

10 Flere forfattere. «History of Afghanistan». Wikipedia.

11 Lumpe, L.; Gronlund, L.; Wright, D.C. (1992) «World Missiles Fall Short». I: Bulletin of the Atomic Scientists, nr. 2, s. 32.

12 Saikal, A. (2006) Modern Afghanistan: A History of Struggle and Survival, s. 352. London: Tauris & Co Ltd. ISBN 1-85043-437-9.

13 Flere forfattere (1998) The Taliban’s War on Women. A Health and Human Rights Crisis in Afghanistan. Physicians for Human Rights. (http://physiciansforhumanrights.org/library/documents/reports/talibans-war-on-women.pdf. Hentet 24. mai 2011.)

14 Ibid.

15 Flere forfattere. «Afghanistan». Wikipedia.

16 Newsweek (2001). «Taliban massacres outlined for UN». I: Chicago Tribune, 12. oktober. (http://articles.chicagotribune.com/2001-10-12/news/0110120312_1_taliban-fighters-massacres-in-recent-years-mullah-mohammed-omar. Hentet 24. mai).

17 Wessels, M. (1997) «Child Soldiers». I: Bulletin of the Atomic Scientists, nr. 6, s. 34.

18 Stoltenberg, J. (2007) «Derfor er Norge i Afghanistan». I: Aftenposten, 22. november.

19 Ibid.

20 Windheim, I. (2010) «Langsiktige strategier for å oppnå fred». Nasjonal digital læringsarena (NDLA). (http://2010.arkiv.ndla.no/nb/fagstoff/8247. Hentet 26. april 2011.)

21 Willoch, K. (2010) Erfaringer for fremtiden, s. 35. Oslo: Cappelen Damm. ISBN 978-82-02-33766-7.

22 Lewis, B. (2005) «Freedom and Justice in the Modern Middle East». I: Foreign Affairs, nr. 3.

23 Flere forfattere. «Afghanistan». Wikipedia.

24 Wikan, T. (2006) Globalisering og demokrati, s. 45. Oslo: Civita. ISBN 82-92581-16-2.

25 Snoen, J.A. (red.) m.fl. (2004) Åpen verden: Et forsvar for globaliseringen, s. 261–262. Oslo: Civita. ISBN 82-92851-00-6.

26 Snoen, J.A. (red.) m.fl. (2004), s. 261.

Litteraturliste

Bergesen, H.O.; Ryssevik, J.; Føllesdal, A.; Heir, M. (2008) FOKUS Politikk og menneskerettigheter. Oslo: Aschehoug. ISBN 978-82-03-336805.

Høgseth, H. (2006) «Afghanistan – evig krig eller varig fred?». I: Hvor hender det?, 21. august.

Lapidus, G.W.; Dallin, A. (1989) «The Pacification of Ronald Reagan». I: Bulletin of the Atomic Scientists, nr. 1, s. 16.

Leira, Halvard (2007) «Norge – en fredsnasjon?». I: Hvor hender det?, 26. april.

Lewis, B. (2005) «Freedom and Justice in the Modern Middle East». I: Foreign Affairs, nr. 3.

Lumpe, L.; Gronlund, L.; Wright, D.C. (1992) «World Missiles Fall Short». I: Bulletin of the Atomic Scientists, nr. 2, s. 32.

Lurås, H. (2009) «Afghanistan: Når blir det fred?». I: Hvor hender det?, nr. 23.

Neal, F.W. (1980) «Afghanistan: A Created Crisis». I: Bulletin of the Atomic Scientists, nr. 8, s. 10.

Newsweek (2001). «Taliban massacres outlined for UN». I: Chicago Tribune, 12. oktober. (http://articles.chicagotribune.com/2001-10-12/news/0110120312_1_taliban-fighters -massacres-in-recent-years-mullah-mohammed-omar. Hentet 24. mai).

Saikal, A. (2006) Modern Afghanistan: A History of Struggle and Survival, s. 352. London: Tauris & Co Ltd. ISBN 1-85043-437-9.

Snoen, J.A. (red.) m.fl. (2004) Åpen verden: Et forsvar for globaliseringen. Oslo: Civita. ISBN 82-92851-00-6.

Stoltenberg, J. (2007) «Derfor er Norge i Afghanistan». I: Aftenposten, 22. november.

Wessels, M. (1997) «Child Soldiers». I: Bulletin of the Atomic Scientists, nr. 6, s. 34.

Wikan, T. (2006) Globalisering og demokrati. Oslo: Civita. ISBN 82-92581-16-2.

Willoch, K. (2010) Erfaringer for fremtiden. Oslo: Cappelen Damm. ISBN 978-82-02-33766-7.

Windheim, I. (2010) «Langsiktige strategier for å oppnå fred». Nasjonal digital læringsarena (NDLA). (http://2010.arkiv.ndla.no/nb/fagstoff/8247. Hentet 26. april 2011.)

Windheim, I. (2010) «Likevel krig? – Konflikthåndtering: Tiltak på kort sikt». Nasjonal digital læringsarena (NDLA). (http://2010.arkiv.ndla.no/nb/fagstoff/8258. Hentet 26. april 2011.)

Windheim, I. (2010) «Maktforhold mellom stater». Nasjonal digital læringsarena (NDLA). (http://2010.arkiv.ndla.no/nb/fagstoff/8241. Hentet 26. april 2011.)

Flere forfattere. «Afghanistan». Wikipedia. (http://no.wikipedia.org/wiki/Afghanistan. Hentet 24. mai 2011.)

Flere forfattere. «History of Afghanistan». Wikipedia. (http://en.wikipedia.org/wiki/History_of_Afghanistan. Hentet 24. mai 2011.)

Flere forfattere. «International Security Assistance Force». Wikipedia. (http://en.wikipedia.org/wiki/International_Security_Assistance_Force. Hentet 24. mai 2011.)

Flere forfattere (1998) The Taliban’s War on Women. A Health and Human Rights Crisis in Afghanistan. Physicians for Human Rights.

[Dhack]

Er de så nøye me kilder at man må skrive hvilken del av artikkelen man fant informasjonen på? Slik som på NUPI har man jo en artikkel som er fordelt over på 9 forskjellige sider/linker.... Må man da skrive fks;

http://hvorhenderdet...le/%28part%29/3

og http://hvorhenderdet...le/%28part%29/4

forskjellen er altså side 3 og side 4 eller tror dere sensoren er smart nok til å forstå at det er 9 forskjellige sider under artikkelen og det er bare til å bla seg igjennom for å finne info?

 

Last ned artikkelen og henvis til den =)

[sultenape]

Last ned artikkelen og henvis til den =)

Bare jeg som ikke får lastet ned artikkelene i pdf format fra siden?

[GarethBale]

Bare jeg som ikke får lastet ned artikkelene i pdf format fra siden?

 

Bruk IE, da skal det fungere.

[mercel]

Utvilsomt en god oppgave - men forberedelsen til denne eksamenen var uvanlig tydelig så her kunne man nærmest selv velge hvor godt man skulle gjøre det.