Har det jævli inni meg

[AnonymDiskusjon]

Hei

 

Sliter med noe som jeg tror er kombinert kjærlighetssorg og anger. Kan begynne med å fortelle historien.

 

Begynte på folkehøyskole i høst. Har aldri hatt kjæreste før, og har heller aldri rota med noen jenter. Er 20 år, har helt sinnsyk kropp (driver med athletic fitness), er flink til det meste og har høy selvtillitt. Er også smart, kjekk, morsom, snill og sjarmerende. Er en gutt som alle jenter snur seg etter. MEN, som sagt jomfru og aldri kyssa en jente nesten før. (fordi jeg har høy moral, og aldri har likt noen jenter på den måte). På folkehøyskolen møter jeg en jente som jeg liker veldig godt. Vi prater lett sammen, tuller og fjaser med hverandre, slår spøker om sex osv (jeg tror jeg gir jentene inntrykk av å ha god erfaring med jenter gjennom måten jeg opptrer på). Vi lager interne greier oss imellom, og etter hvert begynner vi å se en filmserie sammen. Det er en sinnsyk gnist/spenning mellom oss, og jeg føler den hver gang vi rører hverandre. Hun tar det første skrittet når hun begynner å legge seg inntil meg. Nå begynner jeg å bli usikker på hva jeg skal gjøre, jeg har jo som sagt null erfaring. Hun tar initiativ til å holde hender, også offentlig. Siste natta før juleferien sover hun i sengen min, og vi koser og holder hender. Vi kysser også litt. Hun prøver også å kysse meg etter jul, men da trakk jeg meg litt unna (var skikkelig nervøs for å drite meg ut). Etter dette dabber ting litt av. Jeg spør hva hun tenker om meg og henne, og hun svarer at hun er usikker, litt gira, men at det ikke er for sent for oss. Jeg har da selvfølgelig ikke lyst til å være den som tar initiativet, da jeg ikke vil mase. Så da dabber egentlig ting bare av. Jeg sender hun en melding og sier at jeg må vite hva hun egentlig tenker, og at jeg er gira på å få det til å funke. Vi snakker sammen, og hun sier at hun ikke vet, og at hun kanskje ikke er like gira som meg. Men hun vil at vi skal være venner.

 

Etter det har jeg ikke snakket med hun, da jeg ikke har lyst til å være venner. Jeg ser henne hver dag på skolen, noe som gjør ting helt jævlig for meg. I mine øyne er hun helt perfekt, og det stikker i kroppen hver gang jeg ser henne fordi jeg tenker at JEG HADDE sjansen, men misbrukte den. Angrer så sinnsykt på at jeg ikke var mer PÅ. Tror det jeg føler nå er en blanding av kjærlighetssorg og anger på manglende handling. Angrer som faen på at jeg ikke grep sjansen. Kan ikke skjønne hvordan jeg skal komme ut av dette nettet av tanker.

 

 

Jeg tror ikke at jeg kommer til å møte noen som henne igjen! Hva skal jeg gjøre?? Anonym poster: 87048d01c86224fc04a4ef844a0c7961

[LiamH]

Det kan godt hende at hun avviser deg fordi hun selv føler seg avvist,

 

Snakk med henne og fortell henne hele sannheten. Vil du ha liv i følelsene igjen må du gi dem næring fremfor å være passiv og diffus rundt henne.

Endret 20. april 2013 av LiamH

[Labelle]

Fortell hvorfor du var redd/nervøs. Nettopp fordi du ikke har erfaring med dette. Tror hun heller vil høre det enn å tro du har høvla over 100 andre.

 

Må få høre hvordan det går.

Endret 20. april 2013 av Mørkeblå

[Arcturus2]

pff, bare bank på rommet hennes og ta henne med storm. Vanskeligere er det ikke:) Voks ut et par baller og kjør på!

[Jetfighter]

Hvorfor mener du at det er helt over og det aldri noensinne blir noe mellom dere igjen? For meg virker det som at henne er ganske gira på deg, men faktisk ikke vil si det for direkte. Jeg mistet også den ene sjansen jeg hadde på eksdama, men så gærn som jeg faktisk er så tok jeg kontakt og oppredde proffesjonelt foran henne. Vi ble sammen igjen.

 

Prøv igjen med å få kontakt med henne. Ett vennskap kan lede til mye hyggelig og kanskje ett forhold en gang? Grip sjansen før det er for sent og henne finner en annen.

 

Fortell slik ting egentlig er og at du var usikker, men etter det som skjedde så er du blitt mere sikker på hva du egentlig vil. Hun forventer at du også skal ta det første skrittet til andre dimensjoner.

 

Somsagt, det er aldri for sent og ikke gi deg.

[tolan]

okey, hmmm. Jeg er skikkelig lite gira på å ta initiativet nå, siden hun nå har avvist meg selv om jeg har sagt at jeg er dritgira på henne (selv om jeg ikke har eskalert fysisk). Skal jeg ta dette face to face, eller skal jeg sende henne en melding? Vil det virke "masete"?

 

Nå er jo folkehøyskoleåret over om 3 uker. Skal jeg si at jeg er villig til å flytte til samme by som henne hvis hun fortsatt vil prøve?

 

Det kan godt hende at hun avviser deg fordi hun selv føler seg avvist,

 

Snakk med henne og fortell henne hele sannheten. Vil du ha liv i følelsene igjen må du gi dem næring fremfor å være passiv og diffus rundt henne.

 

Ja, hun avviste meg nok fordi hun følte seg avvist (selv om jeg aldri har sagt nei til henne), men jeg eskalerte jo heller ikke når hun la opp til det!

Endret 20. april 2013 av tolan

[Jetfighter]

Begynn rolig. Tenk tilbake hva du gjorde før. Ta den samme gode starten med henne på nytt, og fortsett der du slapp forrige gang. Ikke gå direkte på henne.

 

Benytt deg av sjansen til å snakke med henne før skolen er over.

 

Keep us updated Dette fikser du skal du se!

[Labelle]

Prøv denne. Kan love deg du har fått henne da..

 

[paithlezz]

Bare si at du er nervøs fordi det med kjærestegreier og sånt er helt nytt for deg. Også si at du virkelig liker henne og at det er derfor du er litt nølende. To setninger som ofte bruker å funke/klare opp ting.

[tolan]

Har skrevet ned det jeg tenker her:

 

"Du, har et behov for å forklare en usagt ting som jeg har gått og tenkt mye på veldig lenge, og som sikkert forklarer en del for deg også! Det som er, er at jeg aldri hadde vært med noen jenter før deg. Har aldri hatt noe kjæreste før og heller aldri hadde rota rundt noenting på fester o.l, så jeg hadde vel såvidt kyssa en jente før vi begynte å henge litt sammen. Godt mulig du hadde et annet inntrykk, så skjønner godt hvis du stilte spørsmåltegn om hvorfor det skjedde så lite. Så når du begynte å virke litt gira ble jeg jævli usikker på hva jeg skulle gjøre. Det gjorde at jeg tenkte masse på hvilke erfaringer du hadde med gutter, forhold, sex og sånne ting. Tenkte at du sikkert hadde vært med en del gutter før. Jeg var DRITTnervøs for å drite meg ut og være håpløs til «kjærsteting», siden det var helt nytt for meg, så blei aldri til at jeg tok noe initiativ til det heller. Derfor dabbet ting også av når vi begynte å henge mere sammen, fordi jeg kviet meg veldig for å ta steget videre. Angrer dritmasse på at jeg aldri tok det opp med deg i starten, siden jeg tror det hadde gjort ting veldig mye lettere. Ting stemte jo veldig bra frem til dette punktet, så nå skjønner du sikkert hvorfor det stoppet der. Tenkte på det hele tiden, men syntes det var drittflaut, så blei aldri til at jeg tok det opp. Det var aldri tanken at jeg ikke ville kysse deg eller noe, for du er helt topp og jeg likte deg dritgodt hele tiden. Så hvis du føler at jeg avviste deg litt på det feltet noen ganger så var det rett og slett fordi. Jeg tenkte vel at ting sikkert kom med tiden, men da tror jeg allerede at du hadde begynt å kjede deg litt, så da var det for sent! Håper du skjønner litt hva jeg mener og at kanskje noen brikker falt på plass. Og nei, jeg kødder ikke! Sånn, da var hodet 10 kilo lettere :DDDDDDDDD"

 

Hvordan skal jeg legge dette frem for henne?

Endret 21. april 2013 av tolan

[tolan]

Kan legge til at vi ikke har snakket sammen siden hun sa at hun ikke ville mer, noe som er 2,5 måned siden

Endret 20. april 2013 av tolan

[Daniboy89]

Spørr om hun vil være med å gå en tur, da du har noe å fortelle. Så forteller du henne d du skrev her på forumet

[tolan]

Spørr om hun vil være med å gå en tur, da du har noe å fortelle. Så forteller du henne d du skrev her på forumet

 

Ser for meg at det blir drittvanskelig å fortelle det til henne uten å fomle. Syns det er mye lettere skriftlig. Hva med å skrive det som et brev, gå på rommet og si at jeg må fortelle/forklare noe for henne? og hvis hun da ikke tar kontakt etterpå, bare la det være? Eller må jeg gro meg noen saftige baller og si det som det er? Vil liksom ikke mase heller, så jeg har egentlig ikke lyst til å hinte om å prøve på ny med mindre hun tar det opp. Hva mener dere?

[Daniboy89]

Si d muntlig under fire øyne, et brev gjør ting vanskelig. Jeg har prøvd begge deler, skrev et brev på over 3000 ord, funka dårlig, snakka me ho direkte, fikk napp. Blir mer overbevisende og personlig da.

[Jetfighter]

Brev kan også mistolkes veldig feil innimellom. Ta det lille foredraget for henne som du skrev. Snakk rolig og bruk godt kroppsspråk og vær deg selv slik du er, og bare du er. Du kjenner henne og hun kjenner deg så ingen vits i å være nervøs. Spør om henne vil finne på noe en dag og da forklarer alt slik du skrev.

 

Funker der ikke så ikke gi opp, Da prøver du noe annet.

 

Edit: du kan ikke vente på at henne skal ta første skrittet igjen. Hun prøvde og feilet, slik henne føler det. Derfor må du gro disse ballene og virkelig få denne dama.

Endret 21. april 2013 av Jetfighter

[tolan]

Brev kan også mistolkes veldig feil innimellom. Ta det lille foredraget for henne som du skrev. Snakk rolig og bruk godt kroppsspråk og vær deg selv slik du er, og bare du er. Du kjenner henne og hun kjenner deg så ingen vits i å være nervøs. Spør om henne vil finne på noe en dag og da forklarer alt slik du skrev.

 

Funker der ikke så ikke gi opp, Da prøver du noe annet.

 

Edit: du kan ikke vente på at henne skal ta første skrittet igjen. Hun prøvde og feilet, slik henne føler det. Derfor må du gro disse ballene og virkelig få denne dama.

 

Skal JEG hinte om en ny sjanse, eller skal jeg vente og se hennes respons og la henne foreslå det? har heller ikke lyst til å mase

[tolan]

Noen som har noen mening om hva jeg skal gjøre etter å ha fortalt henne det jeg skrev over? Skal jeg spørre henne om en ny sjanse? Skal jeg gå for et kyss og se hvordan hun responderer? eller skal jeg gå, og la henne tenke?

[Jetfighter]

Nei ikke spør direkte om ny sjanse. Lat som ingenting og fortsett der dere slapp.

 

Se en film sammen og sett deg inntil henne. Hvis henne viser litt tegn til interesse så kan du fortsette på samme måten henne gjorde med deg.

[tolan]

Nei ikke spør direkte om ny sjanse. Lat som ingenting og fortsett der dere slapp.

 

Se en film sammen og sett deg inntil henne. Hvis henne viser litt tegn til interesse så kan du fortsette på samme måten henne gjorde med deg.

 

Vi har ikke snakket som på 2,5 måneder på skolen. Skal jeg bare forklare henne det, og se hva hun sier?

[Jetfighter]

Prøv det. Begynn med å starte en rolig samtale. Start med ett "Hei" og "Hva skjer?" bare for å få en liten start på samtalen. Hun savner deg. Etter at dere har snakket litt og fått en liten flyt i samtalen så kan du forklare for henne det du skrev i tidligere innlegg. Prøv å få til dette face to face, da det fort kan mistolkes om det er skriftlig. Spør om henne blir med å gjøre noe i kveld.

 

EDIT: Det finnes ingen fasitsvar på hva du bør gjøre for å få henne tilbake, men få igang en samtale og ta det ut ifra der.

Endret 21. april 2013 av Jetfighter