Gå til innhold

Kommentar: - Elevene fra IKT-faget har ikke nok teknisk kompetanse


Anbefalte innlegg

Som elev på 1. året elektro, er dette et tema som skaper forvirring og uvitenhet i forhold til min vei videre. Temaer som nettverk, database, programmering og data samsvarer til mine interesser, og er noe jeg har et stort ønske om å få videre opplæring i.

 

Disse fagene er noe du vil få dybde gjennom høgskole/universitet.

 

Etter samtlige prater med rådgiver og data- og elektronikk lærere virker det som om ingen av disse linjene er optimalisert for en ren data-relatert opplæring. Det at IKT er sterkt knyttet opp mot service faget, og at data-elektronikk andre og tredje året omfatter temaer som alarmsystemer, telefoni, styring av elektroniske enheter og navigasjonssystemer, skaper usikkerhet om hvor jeg vil få mest ut av utdanningen min, i forhold til videre ambisjoner om arbeidsplasser.

 

Samme problemet hadde jeg. Jeg gikk ett år på feil linje pga. rådgiver på skolen ga meg feil informasjon.

Endret av Sytklutn
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Som elev på 1. året elektro, er dette et tema som skaper forvirring og uvitenhet i forhold til min vei videre. Temaer som nettverk, database, programmering og data samsvarer til mine interesser, og er noe jeg har et stort ønske om å få videre opplæring i.
Disse fagene er noe du vil få dybde gjennom høgskole/universitet.
Etter samtlige prater med rådgiver og data- og elektronikk lærere virker det som om ingen av disse linjene er optimalisert for en ren data-relatert opplæring. Det at IKT er sterkt knyttet opp mot service faget, og at data-elektronikk andre og tredje året omfatter temaer som alarmsystemer, telefoni, styring av elektroniske enheter og navigasjonssystemer, skaper usikkerhet om hvor jeg vil få mest ut av utdanningen min, i forhold til videre ambisjoner om arbeidsplasser.
Samme problemet hadde jeg. Jeg gikk ett år på feil linje pga. rådgiver på skolen ga meg feil informasjon.

 

Jeg syntes det er synd at disse temaene kun blir utdypet ved senere utdanning. Føler det blir bortkastet tid å gå IKT, hvis det i hovedsak blir opplæring innen "kontor" software og kundestøtte. Det samme gjelder Data- og elektronikk hvor samtlige fagområder blir urelevant så fort jeg begynner på høgksole.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Etter å tatt fagbrev som IKT-Driftsoperatør (gjekk etter den gamle fag planen før linja skifta navn) og no ha gått to år på dataingenøren må eg sei meg veldig einig i kritikken som artikkel forfatteren stiller.

 

Utfra mine arbeidserfaringar og det dei som rekruterer ingenørar gjer inntrykk av er det tydelig at bransjen beveger seg i ein meir spesialisert retning. Sånn eg ser det er det i hovedsak to felt der man kan ha ei toråig IKT linje. Ei som spesialiserer på ein slags drifts medarbeider (drift av databaser, nettverk og litt Active Directory). Per i dag forsøker Dataelektronikerfaget å dekke denne retningen. Dette meiner eg er uheldig ettersom man ikkje har det minste behov for å kunne programmere ein microkontroller for å utføre desse oppgavene. Ei lett innføring i script kan være nyttig, men man treng strengt tatt ikkje noke programmerings kunnskapar.

 

På den andre sida er det og blir det enklare og enklare å lage applikasjoner til dei fleste OS ettersom utviklarane av OS-a no kriger like mykje om utviklarane som dei kriger om kunda. Ei toårig utdanning innen utvikling kansje med ein spesialisering mot web eller system utvikling er derfor og logisk å ha. 2 år på skulen + 2 år i lære burde tross alt gje deg omlag samme kompetanse som ein bachelor student.

 

Tilsvarande burde alle desse fagbreva sammkøyrast med høgskular og universitet slik at man kunne fortsette til ein bachelor med eit redusert utdanningsløp. Dette ville og gjort studia meir aktuelle for folk som ikkje berre "likte data" men seriøse studentar som ønska og skape seg ei karriere.

 

I tillegg burde man fjerne den generelle misforståelsen blant student veiledara både på ungdoms skular og vidaregåande skular om at IKT-Servicefaget / Dataelektronikerfaget passer bra for folk som liker pc. Å bruke 2-3 timar på rekreasjon framfor pc-en kvar dag har absolutt ingen innvirkning på ein person sine forutsetningar for å ta denne typen utdanningar. Det krever ein heilt anna form for interesse.

Lenke til kommentar

Disse fagene er noe du vil få dybde gjennom høgskole/universitet.

Kanskje - hvis du velger de riktige høgskolene. Men mange "dataingeniører" lærer ingenting om nettverk og servere, driftsrutiner etc. De lærer programmering - noe som er nyttig nok det, men programmerere som ikke kan noen verdens ting om nettverkskommunikasjon og hvordan pakker flyter i et nettverk/Internett, har et ganske stort hull i sin kompetanse. På samme måte som driftsfolk også har veldig godt av å kunne en hel del om programmering og ikke minst scripting. Det kan effektivisere arbeidsprosesser ganske mye...

 

Det er dessuten ingenting i veien for at en elev på vgs _kan_ lære dette - det er faktisk ikke så mye mer krevende enn å forstå f.eks. trefase asynkronmotorer, PLS-programmering, videoredigering i Premiere/Final Cut/whatever eller integralregning og differensiallikninger.

Lenke til kommentar

Tilsvarande burde alle desse fagbreva sammkøyrast med høgskular og universitet slik at man kunne fortsette til ein bachelor med eit redusert utdanningsløp. Dette ville og gjort studia meir aktuelle for folk som ikkje berre "likte data" men seriøse studentar som ønska og skape seg ei karriere.

Dette er helt klart en god idé, og det er noe av tanken med Y-veien. Der skal man kunne ta fagbrev og gå direkte videre med høgskoleutdannelse. Noen steder får man et forkurs og den samme bachelor-utdannelsen, andre steder bytter de ut et fag eller to første året med mer matte og fysikk. Det siste er etter min mening den beste løsningen, da får de et mer spesialisert løp - og slipper de mest elementære data-fagene på høgskolen.

 

Man kan også se for seg en løsning der man kan ta teknisk fagskole, for å ta et "påbygningsår" for å få en bachelorgrad. Med teknisk fagskole har man cirka 2 år på vgs, 2 år i lære, 1 år ekstra teknisk utdannelse og 1 år "påbygning" til studiekompetanse.

 

Jeg er også veldig enig (med flere av dere) i at man har en kjempeutfordring med utdannings/karriereveiledningen både på ungdomsskolen og vgs - og det gjelder dessverre mange flere fag enn IKT...

Lenke til kommentar

Kanskje - hvis du velger de riktige høgskolene. Men mange "dataingeniører" lærer ingenting om nettverk og servere, driftsrutiner etc. De lærer programmering - noe som er nyttig nok det, men programmerere som ikke kan noen verdens ting om nettverkskommunikasjon og hvordan pakker flyter i et nettverk/Internett, har et ganske stort hull i sin kompetanse.

Hvor finner man dataingeniørlinjer som ikke har slikt?

Lenke til kommentar

Jeg syntes det er synd at disse temaene kun blir utdypet ved senere utdanning. Føler det blir bortkastet tid å gå IKT, hvis det i hovedsak blir opplæring innen "kontor" software og kundestøtte. Det samme gjelder Data- og elektronikk hvor samtlige fagområder blir urelevant så fort jeg begynner på høgksole.

Helt enig - og det som er paradoksalt med IKT Servicefag (og til en viss grad Dataelektroniker) er at faget er "feil" for både bransjen, elevene og skolene...

 

Jeg håper i hvert fall situasjonen blir betraktelig bedre fremover - og som sagt - dersom noen ønsker å bidra til å finne gode løsninger, er dere hjertelig velkomne til det! Dette er ikke "mitt" prosjekt - det er et prosjekt for at ting skal bli mye bedre enn de er i dag, så vil det alltid være utfordringer og forbedringspotensiale.

Lenke til kommentar

Har gått vg2 Data og elektronikk selv, og det er veldig rart hvordan den linja (sikkert vg3 også) og IKT har mye av det samme, ser ikke poenget. De kunne flyttet alt av software og sånt over til IKT, og fått inn litt flere oppgaver som ikke er helt lik de som IKT har, på data og elektronikk. Ikke mye gjennomtenkt disse linjene.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Som elev på 1. året elektro, er dette et tema som skaper forvirring og uvitenhet i forhold til min vei videre. Temaer som nettverk, database, programmering og data samsvarer til mine interesser, og er noe jeg har et stort ønske om å få videre opplæring i.
Disse fagene er noe du vil få dybde gjennom høgskole/universitet.
Etter samtlige prater med rådgiver og data- og elektronikk lærere virker det som om ingen av disse linjene er optimalisert for en ren data-relatert opplæring. Det at IKT er sterkt knyttet opp mot service faget, og at data-elektronikk andre og tredje året omfatter temaer som alarmsystemer, telefoni, styring av elektroniske enheter og navigasjonssystemer, skaper usikkerhet om hvor jeg vil få mest ut av utdanningen min, i forhold til videre ambisjoner om arbeidsplasser.
Samme problemet hadde jeg. Jeg gikk ett år på feil linje pga. rådgiver på skolen ga meg feil informasjon.
Jeg syntes det er synd at disse temaene kun blir utdypet ved senere utdanning. Føler det blir bortkastet tid å gå IKT, hvis det i hovedsak blir opplæring innen "kontor" software og kundestøtte. Det samme gjelder Data- og elektronikk hvor samtlige fagområder blir urelevant så fort jeg begynner på høgksole.

 

Jeg gikk på videregående rett før IKT-fagene dukket opp, og tok en helt plain allmenn rute (med realfag), før en bachelor og master i informatikk. Hvis du vil fordype deg i en mindre vaktmester-aktig retning kan jeg egentlig anbefale å ta en mer generell linje på videregående: De jobbene man får med en slik utdannelse vil kreve at du setter deg litt inn i fagfeltet du skal jobbe med, og det er mye lettere om du har ene litt bredere bakgrunn. Faginnholdet fra alle IT-relaterte linjer på videregående er uansett så tynt at du kan plukke det opp på egen hånd, enten før eller under de første årene av videre utdannelse.

 

Som en av foreleserne mine sa det - det han liker mest med IT er at han får anledning til å sette seg inn i stadig nye fagfelt. :)

 

Lenke til kommentar
Som elev på 1. året elektro, er dette et tema som skaper forvirring og uvitenhet i forhold til min vei videre. Temaer som nettverk, database, programmering og data samsvarer til mine interesser, og er noe jeg har et stort ønske om å få videre opplæring i.
Disse fagene er noe du vil få dybde gjennom høgskole/universitet.
Etter samtlige prater med rådgiver og data- og elektronikk lærere virker det som om ingen av disse linjene er optimalisert for en ren data-relatert opplæring. Det at IKT er sterkt knyttet opp mot service faget, og at data-elektronikk andre og tredje året omfatter temaer som alarmsystemer, telefoni, styring av elektroniske enheter og navigasjonssystemer, skaper usikkerhet om hvor jeg vil få mest ut av utdanningen min, i forhold til videre ambisjoner om arbeidsplasser.
Samme problemet hadde jeg. Jeg gikk ett år på feil linje pga. rådgiver på skolen ga meg feil informasjon.
Jeg syntes det er synd at disse temaene kun blir utdypet ved senere utdanning. Føler det blir bortkastet tid å gå IKT, hvis det i hovedsak blir opplæring innen "kontor" software og kundestøtte. Det samme gjelder Data- og elektronikk hvor samtlige fagområder blir urelevant så fort jeg begynner på høgksole.
Jeg gikk på videregående rett før IKT-fagene dukket opp, og tok en helt plain allmenn rute (med realfag), før en bachelor og master i informatikk. Hvis du vil fordype deg i en mindre vaktmester-aktig retning kan jeg egentlig anbefale å ta en mer generell linje på videregående: De jobbene man får med en slik utdannelse vil kreve at du setter deg litt inn i fagfeltet du skal jobbe med, og det er mye lettere om du har ene litt bredere bakgrunn. Faginnholdet fra alle IT-relaterte linjer på videregående er uansett så tynt at du kan plukke det opp på egen hånd, enten før eller under de første årene av videre utdannelse. Som en av foreleserne mine sa det - det han liker mest med IT er at han får anledning til å sette seg inn i stadig nye fagfelt. :)

 

Etter første år ved elektro, har jeg ingen alternativer som anses som "generelle linjer", og i forhold til mine ønsker om opplæring blir jeg satt til å velge mellom IKT- service fag, eller data- og elektronikk. Begge disse linjene "berører kun overflaten" ved de forskjellige veiene videre, og har det jeg oppfatter som unødvendig opplæring.

 

Dette skaper en problemstilling for meg når jeg har et ønske om å få mest ut av læretiden før jeg går til videre utdanning. Jeg kommer antageligvis til å ta i bruk Y-veien for å komme videre på utdanning mot å bli data-ingeniør. For å komme dit må jeg på data- og elektronikk innom mange temaer jeg (om jeg har oppfattet alt riktig) ikke kommer til å få bruk for ved denne retningslinjen.

 

Den andre muligheten jeg hadde var å gå studiespesialiserende opplæring, for å oppnå generell studiekompetanse. Det fremsto for meg som en vanskelig oppgave å kunne ha gått videre på data-ingeniør utdanning uten noen forberedende opplæring innen fagområde, og valgte derfor heller elektro.

 

For å oppsummere mine oppfattninger og meninger burde det tydeliggjøres forskjellen mellom Data- og elektronikk og IKT-servicefag, og tilrettelegges for tidlig spesialisering innen enkeltområder. Det burde være rom for fordypning innen interessefelt tidlig, for de som har et ønske om å få mest ut av utdanningstiden. Som ungdom føler jeg at mye kostbar læretid blir bortkastet.

Lenke til kommentar
Jeg gikk på videregående rett før IKT-fagene dukket opp, og tok en helt plain allmenn rute (med realfag), før en bachelor og master i informatikk. Hvis du vil fordype deg i en mindre vaktmester-aktig retning kan jeg egentlig anbefale å ta en mer generell linje på videregående: De jobbene man får med en slik utdannelse vil kreve at du setter deg litt inn i fagfeltet du skal jobbe med, og det er mye lettere om du har ene litt bredere bakgrunn. Faginnholdet fra alle IT-relaterte linjer på videregående er uansett så tynt at du kan plukke det opp på egen hånd, enten før eller under de første årene av videre utdannelse.

Jeg har også gått denne veien, og slik utdannelsen er i dag er jeg i stor grad enig med deg. Hvis du har lest hele kommentaren ser du likevel at det jeg ønsker å gjøre er å forsterke den yrkesfaglige utdannelsen, slik at det ikke lenger er tilfelle.

 

Erfaringsvis har mange ingeniører som går en rent "teoretisk" vei forholdsvis liten driftserfaring, du trenger ikke ha åpnet en PC eller konfigurert switcher for å gå den veien du har gått. Man kan allikevel bli svært dyktig i enkelte fagområder, men andre fagområder får man lite innsikt i med mindre man aktivt velger dem, og mange universiteter og høgskoler har dessuten ikke de beste forutsetningene for å drive opplæring på slikt.

 

I mitt forslag, vil man etter fire år ha ganske omfattende driftskompetanse, og på Bleiker vgs legges det opp til at man allerede etter Vg1 og Vg2 har kompetanse tilsvarende den nye CCENT-sertifiseringen og 2-3-4 MTA-sertifiseringer. Dette er altså _før_ man går ut i lære, og kan jobbe med fagfeltet i to år. Vis meg den høgskoleutdannelsen som matcher dét etter førsteåret...

 

Occi: jeg ser de fleste høgskoleutdannelsene har 5-10 stp kommunikasjon nå (det hadde de ikke da jeg tok min utdannelse), og det er mulig det er tilstrekkelig. Jeg kjenner jo ikke innholdet i detalj på de forskjellige kursene, men jeg savner spesifikk brannmur-kompetanse i flere av dem, da det er utfordringer svært mange møter når de skal lage applikasjoner som kommuniserer mot Internett i en enterprise - og som tilbakemeldingene jeg har fått fra folk i næringslivet tilsier at er stadig en utfordring. Nå skal det sies at de ikke bestandig møter nyutdannede folk - så det er ikke sikkert problemet ligger i utdanningen...

Lenke til kommentar

For å oppsummere mine oppfattninger og meninger burde det tydeliggjøres forskjellen mellom Data- og elektronikk og IKT-servicefag, og tilrettelegges for tidlig spesialisering innen enkeltområder. Det burde være rom for fordypning innen interessefelt tidlig, for de som har et ønske om å få mest ut av utdanningstiden.

Jeg er både enig og uenig - sånn systemet er nå bør det være tydelig forskjell mellom dataelektroniker og IKT-servicefag - men jeg (og har bransjen med meg på det) mener at det ikke er sånn systemet bør være. Hvis bransjen får velge mellom elektrofag og rene IKT-fag på Vg1 er det (naturligvis) ingen tvil om hva de vil ha.

 

Samtidig er to år på vgs lite grunnlag for å velge spesialisering, og de fleste vet ikke hvilke muligheter i IKT-bransjen som finnes før det har gått en tid. Jeg tror derfor at Prosjekt til fordypning vil gi tilstrekkelig spesialisering - særlig siden det nye IKT-faget jeg foreslår uansett vil ha mer av alle de tekniske fagene enn det som ligger noe sted i vgs per i dag...

  • Liker 3
Lenke til kommentar

mange som begynner på ikt tror de er flinke siden de har spillt data spill i mange år. på min skole var det 50% fraver hver eneste dag. jeg synes en sammen slåing av dataelektronikk og ikt. jeg liker hardware og software 50/50 på min skole var det lite tid til å lære disse tingene siden mesteparten av elevene innstalere brannvarslere i dag.

 

ps. jeg gikk på dataelektronikk

Lenke til kommentar

Lærerne bør bli mer kompetente. Vår lærer leste alt rett fra boka (skjermen, da boka var på nettet).

 

Men ser at selv etter de to læreårene, er det ikke lett å få jobb. Vet om iallefall to stykker som har fagbrevet, men ikke har fått noen jobb enda. Innen IT that is, iallefall en av dem har en annen temp-jobb.

Lenke til kommentar

Lærerne bør bli mer kompetente. Vår lærer leste alt rett fra boka (skjermen, da boka var på nettet).

Det er en forutsetning uansett hva man går - men det er helt klart en utfordring også på IKT-linjene rundt om. Når bransjen har lite folk, er det også vanskelig å rekruttere folk til å undervise, for de flinke går ofte inn i næringslivet...

 

For min egen del ønsker jeg å jobbe i skolen, fordi jeg opplever det som veldig givende å undervise ungdom som er interessert - og jeg er heldig nok til å ha elever som faktisk er interessert. Dessuten ønsker jeg å gjøre noe med de utfordringene som er, og det synes på meg som jeg gjør lettest som lærer. At det passer godt i familiesituasjonen er heller ikke å forakte. Men jeg skal gladelig innrømme at jeg også ønsker å jobbe i næringslivet i en periode, muligens for å gå tilbake til skolen igjen...

 

Men ser at selv etter de to læreårene, er det ikke lett å få jobb. Vet om iallefall to stykker som har fagbrevet, men ikke har fått noen jobb enda. Innen IT that is, iallefall en av dem har en annen temp-jobb.

Det er nok ganske stedsavhengig, men her jeg holder til (Asker/Bærum/Oslo/Buskerud) er det ganske greit også for fagarbeidere. Uansett hvor du bor, er du nødt til å kunne noe - og dessverre er ikke fagbrevet alltid et bevis på det...

 

Hvis du er veldig stedbundet, kan du dessuten ha større utfordringer enn om du er villig til å flytte på deg - noen steder kan det være veldig krevende å få jobb...

Lenke til kommentar
  • 2 uker senere...
  • 4 måneder senere...

Så sant så sant!

Jeg er nettopp ferdig med VGS og er i lære nå. Og jeg kan med letthet si at jeg lærte omtrent ingenting på VG2 som jeg ikke kunne fra før (utenom litt om servere da).

Hvis man har litt interesse for det tekniske med datamaskiner fra før er det ingen vits å gå IKT- Service fag. Det eneste man får er et papir som sier at du kan det.

 

Og i tillegg så er det mange dårlige lærere som ikke har kunnskaper om faget eller ikke greier å lære det fra seg.

 

Forstår godt at bedrifter ikke er intressert i å hyre ny-utdannede folk. Men som en fordel for bedriften så kan de jo lære opp folk helt fra begynnelsen av, da de ikke har noen "uvaner" eller er inngrodd i sin måte å gjøre ting på.

Jeg er så glad for at jeg har hatt en god del flaks ( og gode karakterer) ^^

Lenke til kommentar
  • 4 uker senere...

Så sant så sant!

Jeg er nettopp ferdig med VGS og er i lære nå. Og jeg kan med letthet si at jeg lærte omtrent ingenting på VG2 som jeg ikke kunne fra før (utenom litt om servere da).

Du er dessverre ikke den eneste, men vi håper at vi får til noe på denne fronten. Det er ting som skjer i kulissene, uten at jeg kan fortelle så veldig mye...

 

 

 

Jeg er så glad for at jeg har hatt en god del flaks ( og gode karakterer) ^^
Det bør jo ikke være slik at det er flaks som avgjør om man får en god utdanning eller ikke, selv om det jo aldri er en ulempe...
Lenke til kommentar
  • 4 måneder senere...

Nivået på VGS er lavt, men det stopper dessverre ikke der. Terskelen for å bestå fagbrevet er også lav.

 

Jeg gikk IKT-Servicefag, fikk gode karakterer i fagene og fikk 6 på eksamen, noe som sikret meg lærlingplass relativt kjapt. Lærlingperioden min gikk fint, men det var mye jeg ikke var forberedt på eller ikke hadde noen anelse på hva var. Blant annet lærte vi ikke noe om nettverk på skolen, vi ble bare forberedt på brukerstøtte.

 

Etter 2 år lærlingtid tok jeg fagbrev med karakter "Bestått, meget godt".

 

Jeg har valgt å ikke fortsette med dette, men heller ta en annen høyere utdannelse, da både interessen og det jeg har lært ikke matcher det bilde jeg malte meg før jeg begynte.

 

Edit: For å ramse opp det vi lærte på skolen:

Brukerstøtte (word, excel)

AD, koble til noen pcer i domene, logg inn.

Lage nettverkskabel

 

Med andre ord, ikke noe de av oss med litt interesse fra før ikke kunne. Savner praktiske oppgaver relatert til nettverk. Gjerne være med å sette opp servere som kan brukes intert til noe annet enn lek og moro. vlan, nat, konfig av routere... det er så mye mer å få innføring i som dessverre faller bort.

 

Gikk IKT - Servicefag 2012/2013 og jeg hadde vlan, konfig av routere, koble switcher i en server og koble 10 stk mot hverandre. + alt det andre du nevner, så har vel en grunnkunnskap i nettverk.

 

Hvilket år gikk du?

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...