Gå til innhold

Bli samboer


Monna

Anbefalte innlegg

Hei :)

 

Jeg og kjæresten min skal flytte sammen, og da er jeg litt usikker på hvordan vi skal gjøre det for at det skal bli mest mulig rett for begge parter... Jeg sitter med en leilighet som jeg anslår kan ha en salgsverdi på 2.300.000. På denne har jeg ca 950.000 igjen av lånet. Husleien er på 3.000. Kjæresten min har ingen egenkapital. Han leier i dag en leilighet til ca 5.000. Han har et barn fra tidligere forhold, og nå har vi et felles barn på vei.

 

Det jeg tenker, i første omgang, er at han "leier" hos meg til vi finner ut om dette fungerer. Hvis vi ønsker å bygge videre på forholdet så må vi finne en løsning der han kjøper seg inn i leiligheta, evt at vi kjøper noe felles.

 

Så, det jeg trenger litt hjelp til er:

1. Hva er rimelig å forvente at han skal bidra med i "leieperioden"?

2. Hvis vi finner ut at han skal kjøpe seg inn, hvordan gjør vi det?

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Dette er jo et tema hvor mange mennesker er uenige.

 

Hadde det vært meg så ville jeg krevet å få dekket halve renteutgiftene, felleskostnader, strøm, kommunale avgifter og lignende. Selvfølgelig skulle vi delt på matutgifter og den slags.

 

Rene avdrag på lån og eiendomsskatt osv ville jeg tatt selv da jeg ser det som sparing og penger som kommer meg til gode.

 

Og til sist.. Om dere har et felles barn så burde dere ha et forhold som fungerer. Syns det er litt sent å finne ut om det fungerer etter dere lager barn, men det er nå min mening.

 

Viktig og være enige om økonomien, ha en felles forståelse og mål for framtiden. Opprett felles konto for matbudsjett og regninger som dere overfører faste beløp til hver måned f.eks. Hvor dere begge disponerer kontoene og med hvert sitt bankkort til matkontoen osv.

 

Når det gjelder når han skal kjøpe seg inn, så er det vel ikke så urimelig og uvanlig at han kjøper seg inn for halvparten av hva leiligheten er verdt på tidspunktet han kjøper seg inn på.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Et innkjøp med halvparten av dagens markedsverdi vil da gjøre trådstarter gjeldsfri, mens ny samboer da sitter med en betydelig personlig gjeld. For stor økonomisk forskjell mellom partene i et forhold er ikke bra.

 

Kompliserte greier dette her. Er glad jeg og min kone kjøpte sammen fra starten av.

Lenke til kommentar

Dersom man betaler halve renteutgiftene så muliggjør man den andres finansiering av leiligheten, og det er ikke nødvendigvis det mest rettferdige.

 

Ja, det kan jo virke slik, men hva skal den andre parten betale da? Kanskje det ville vært bedre med en viss prosentvis fordeling av renter og avdrag kombinert?

 

Syns ihvertfall lite om de som flytter inn hos samboer som ikke bidrar med noe.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Ja, det kan jo virke slik, men hva skal den andre parten betale da? Kanskje det ville vært bedre med en viss prosentvis fordeling av renter og avdrag kombinert?

 

Syns ihvertfall lite om de som flytter inn hos samboer som ikke bidrar med noe.

 

Er ikke så enkelt å få ting rettferdig for begge parter i slike tilfeller som dette.

Lenke til kommentar

Slik vi gjorde det i leiligheten, så betalte jeg selv lånet jeg satt med på den (skulle vi gå fra hverandre, så ville jo ikke hun hatt noe igjen for å nedbetale mitt lån), så delte vi alle andre utgifter, mat, strøm, felleskostnader (borettslag) etc.

 

Vi har nå kjøpt oss hus, fortjenesten jeg hadde på leiligheten gikk da inn som egenkapital i huset, på den måten slapp vi å tømme BSU kontoene, og kan forsatt nyte en god rente der ift renta på lånet, og vi deler nå lånet 50/50, også har vi fasttrekk til en felles konto hvor huslån og alle regninger blir betalt fra, med unntak av årsavgift på bil og bensin. Vi har også en egen matkonto med hvert vårt kort hvor vi trekker samme beløp begge to hver mnd.

Lenke til kommentar

Hører mange si at det ikke er rettferdig at den andre betaler, men noe må jo den andre parten betale for og bo. Noe annet ville jo være å bo gratis og snylte, og det er ikke riktig det heller syns jeg.

Endret av Hyd
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Rentefradraget bør også tas høyde for i fordelingen mellom huseier og "leietaker" som i første omgang her ny samboer vil bli.

 

Rentefradraget er nå dog et problem i alle forhold da bankene merkelig nok ikke greier å dele dette mellom hovedlåntaker og medlåntaker. Borettslag greier fint å dele slikt mellom 2 personer når de rapporterer inn renter på fellesgjeld.

Lenke til kommentar

Dersom man betaler halve renteutgiftene så muliggjør man den andres finansiering av leiligheten, og det er ikke nødvendigvis det mest rettferdige.

Må si meg uenig. Alternativet er å leie et sted der ingen ikke tjener noe, og det koster stort sett det samme eller mer. Da er det like urettferdig og ikke bidra, selv om den ene tjener mer enn den andre.

 

Den ene parten har uansett tatt en risiko, og om den andre bidrar til å betale på renteutgiftene er sannsynligheten for at begge tjener på det. Siden en halv rente stort sett er mye mindre enn en halv husleie.

Lenke til kommentar

Hei :)

 

Jeg og kjæresten min skal flytte sammen, og da er jeg litt usikker på hvordan vi skal gjøre det for at det skal bli mest mulig rett for begge parter... Jeg sitter med en leilighet som jeg anslår kan ha en salgsverdi på 2.300.000. På denne har jeg ca 950.000 igjen av lånet. Husleien er på 3.000. Kjæresten min har ingen egenkapital. Han leier i dag en leilighet til ca 5.000. Han har et barn fra tidligere forhold, og nå har vi et felles barn på vei.

 

Det jeg tenker, i første omgang, er at han "leier" hos meg til vi finner ut om dette fungerer. Hvis vi ønsker å bygge videre på forholdet så må vi finne en løsning der han kjøper seg inn i leiligheta, evt at vi kjøper noe felles.

 

Så, det jeg trenger litt hjelp til er:

1. Hva er rimelig å forvente at han skal bidra med i "leieperioden"?

2. Hvis vi finner ut at han skal kjøpe seg inn, hvordan gjør vi det?

 

Inntill han ev skal kjøpe seg inn synes jeg du skal betale alle utgifter og lån på leilighet, inkl alle utgifter, som vedlikehold, som normalt faller på huseier.

 

Driftsutgifter som strøm og husleie/komm. avgifter og og andre kostnader som normalt faller på den som leier bolig, deles 50/50.

 

Dette forutsetter at begge har økonomi til dette, og du fortsetter da å eie boligen 100% så lenge eller kort dere gjør det sånn.

 

Dersom han skal betale noe av renter eller lignende kan han også argumentere for at det etterhvert gir medeierskap inkl andel av verdistigning.

 

Ta vare på din dokumentasjon av egenkapital som er høyere enn hans. Det som er ditt er ditt, enten dere blir samboere, gift eller skilt.

 

Skriv kontrakt. Lykke til!

Endret av Morro
Lenke til kommentar

La ham betale en leie som er noe lavere enn det han betaler i dag. F. eks. 3 500.- Da har dere begge gevinst av samboerforholdet.

 

Du betaler husleien og boliglånet. Så deler dere på de øvrige fellesutgifter. Behold et tydelig skille i økonomien, slik at det ikke blir noe problem om dere senere skulle finne ut at dere vil gå hver sin vei....

Lenke til kommentar

Takk for mange gode innspill! :)

 

Jeg tenker litt som siste bruker sier - at jeg får et beløp for "leie". I utg.punkte tenkte jeg et beløp som tilsvarer husleia i borettslaget - 3000,-. Da sparer han også på å "leie" hos meg sammenlignet med å leie på det private marked. Ellers oppretter vi en felleskonto som vi trekker utgifter som mat, nett, NRK-lisens, strøm o.l fra. Klarer ikke helt å se at dette blir urettferdig i første omgang, men etterhvert må han komme inn som eier av leiligheta. Er det da naturlig at jeg får takst på leiligheta, og at vi deler denne summen? Da vil det jo bli som en bruker sier, jeg blir gjeldsfri og han blir sittende med en stor gjeld...

Lenke til kommentar

Det viktigste er at dere finner frem til noe dere er enige om og at dere har ryddige forhold i økonomien. Skriv kontrakt slik at det ikke blir rot ved et eventuelt brudd.

 

Rettspraksis er å dele renteutgifter + eventuelle felleskostnader/leie 50/50, mens den som står som lånetaker dekker hele avdraget på lånet. (Praksis i f.eks saker vedrørende gjeldsordning o.l.)

 

Hvis han senere skal kjøpe seg inn i boligen som du allerede har betalt en hel del på, er det ikke urettferdig at han blir sittende med gjeld mens du blir gjeldsfri. Det er du som skal ha fordelen av prisstigningen frem til den andre part flytter inn. Tiden fra han flytter inn til han eventuelt kjøper seg inn i boligen, bør tas hensyn til ved innkjøp mtp. at han da har vært med å betale renter på lånet. Dette kan da tas som fradrag i innkjøpssummen f,eks.

 

Jeg holder ved min første setning. Det viktigste er at dere finner frem til noe dere er enige om passer dere, og at dere skriver det ned i en kontrakt slik at forholdene er ryddige i fremtiden.

Lenke til kommentar

Det er du som skal ha fordelen av prisstigningen frem til den andre part flytter inn.

 

...og videre så lenge han er leieboer. Hvis han flytter ut, skylder du ham ingenting.

 

Om du har stor gjeld på boligen eller har betalt ned alt sammen, eller hva som er leien til borettslaget, har ingen betydning for den prisen han betaler i leie.

 

Hold økonomiene strengt adskilt helt til dere eventuelt kjøper en felles bolig / gifter dere.

Lenke til kommentar

Da vil det jo bli som en bruker sier, jeg blir gjeldsfri og han blir sittende med en stor gjeld...

 

Og spør du meg er dette det mest rettferdige.

 

Du foretok en smart investering for noen år siden som foreløpig har gitt en god verdistigning. Du har siden den gang betalt ned på ditt eget boliglån og sitter nå igjen med en relativt behagelig sum. Motparten har ikke foretatt denne investeringen og må begynne fra begynnelsen. Når du selger en andel av din leilighet bør denne gjenspeile markedspris eller takst. På denne måten selger du hverken til en for høy pris eller en for lav pris.

 

Dersom de månedlige utgiftene for motparten blir for høy (eller det er for ujevnt fordelt) ved å dele leiligheten 50/50 kan dere enkelt regulere dette ved å inngå en kontrakt hvor det står (ex) "A kjøper 25% av andelen til B". Da eier du fortsatt 75% av leiligheten dersom det blir brudd og har noe lån igjen selv, samtidig som motpart også sparer, men eier en mindre andel. Dersom dere har noen lunde lik inntekt kan dette være lurt, da utgiftene blir fordelt på en litt jevnere metode enn om du ble gjeldfri.

 

Selv om økonomien din blir mer romslig av å bli gjeldfri regner jeg med at du fortsatt hadde vært interessert i å spare, slik at du kan anse sparing som en utgift frem til sparingen "realiseres". Med det mener jeg at du kan ha et fast trekk fra konto som noenlunde sammenfaller med hva du betaler i lån idag.

 

Jeg hadde aldri solgt en andel av min leilighet på billigsalg. Jeg ville i alle fall ventet med å vært dumsnill inntil dere kjøper neste prosjekt og du vet at dere har en fremtid sammen. Det aller beste, spør du meg, er å finne en passende andel av leiligheten motparten kjøper av deg, uavhengig av om det er 10, 20, 25 eller 50% av leiligheten.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...