Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

[Løst] Å bli dumpa av drømmekjæresten...


Anbefalte innlegg

Ciklide,

 

Hvis du vil ha hjelp med det følelsemessige så har jeg noen råd.

 

 

Hver gang du tenker på eksen din, tenk på noe negativt ved han. En gang han skuffet deg, en gang han sa noe dumt, gjorde noe dumt eller let you down på en eller annen måte.

Han er ikke perfekt, og han er ikke drømmekjæresten din lenger.

 

Hva enn det er du savner i han, så er det fullstendig borte for lengst. Det er ikke der lenger, den gode følelsen kan du få tilbake igjen men ikke med samme person.

 

 

Dette er ikke vanskelig, det er veldig enkelt.

 

Gi det litt tid så vil det virke og du vil ikke lenger savne han men den fine tiden istedenfor, da er du på god vei til å starte et nytt og like fint kapittel med en ny kjæreste.

 

 

 

Men ta dette med en klype salt for det er ikke like enkelt å "slå av" når du har begynt å tenke slik, jeg kan ikke bli sviktet, lei, frustrert, provosert eller sint lenger. Jeg har tenkt å gå til psykolog for å prate om dette, ingenting går inn på meg emosjonelt lenger og jeg skulle gjerne hatt evnen til å bli trist tilbake igjen. Det sårer andre når de føler at jeg ikke bryr meg.

Endret av Pycnopodia
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Takk Pycnopodia. Som nevnt går det langt bedre nå. Har fått summet meg litt og tenker klarere.

Men blir fort deppa når jeg tenker på at det fine vi har hatt er over.

Uansett begynner jeg å se litt mer framover. Selv om livet generelt er ganske shitty om dagen.

Det som ikke dreper deg gjør deg sterkere!

 

Håper psykolog kan hjelpe deg med det du sliter med. :)

Lenke til kommentar

That which does not kill you, postpones the inevitable.

 

Haha! lol, jeg liker den dauharde realismen din. Life=YOLO! Fact.

 

Anyways. Jeg tror en annen kald, hard, fakta er at slike ting vil ta tid. For oss alle. Jeg vet nøyaktig hva jeg hadde gjort dersom jeg hadde mistet det kjæreste jeg har i livet. Da ville jeg latt skjegget gro til apeliknende tilstander og forsvunnet inn i snøfokken i fjellheimen. Ikke så urealistisk scenario. Men jeg ville sikkert overlevd. Det hadde bare tatt litt tid:) Det samme gjelder deg, Ciklide. Imorgen, om tre uker, om tre måneder, så er det ikke så ille lengre. Plutselig går det helt fint!

Endret av Arcturus2
Lenke til kommentar

Ciklide,

 

Hvis du vil ha hjelp med det følelsemessige så har jeg noen råd.

 

 

Hver gang du tenker på eksen din, tenk på noe negativt ved han. En gang han skuffet deg, en gang han sa noe dumt, gjorde noe dumt eller let you down på en eller annen måte.

Han er ikke perfekt, og han er ikke drømmekjæresten din lenger.

 

Hva enn det er du savner i han, så er det fullstendig borte for lengst. Det er ikke der lenger, den gode følelsen kan du få tilbake igjen men ikke med samme person.

 

 

Dette er ikke vanskelig, det er veldig enkelt.

 

Gi det litt tid så vil det virke og du vil ikke lenger savne han men den fine tiden istedenfor, da er du på god vei til å starte et nytt og like fint kapittel med en ny kjæreste.

 

 

 

Men ta dette med en klype salt for det er ikke like enkelt å "slå av" når du har begynt å tenke slik, jeg kan ikke bli sviktet, lei, frustrert, provosert eller sint lenger. Jeg har tenkt å gå til psykolog for å prate om dette, ingenting går inn på meg emosjonelt lenger og jeg skulle gjerne hatt evnen til å bli trist tilbake igjen. Det sårer andre når de føler at jeg ikke bryr meg.

Hva om d ikke er noe negativt å tenke på da?

Lenke til kommentar

Godt poeng, men at d er enkelt er en annen sak. ;)

 

Langt ifra :)

 

 

Du kan bare tenke en tanke i hodet samtidig, du MÅ ikke tenke noenting - du kan velge det helt selv. Du kan ha en kjip dag men du velger helt selv om du vil tenke på hvor jævlig den dagen er, eller på hvor deilig det blir å bli ferdig med det og kunne slappe av..

 

Det er veldig lett, men det tar litt tid før det begynner å virke.

 

 

Tankene du tenker påvirker hvordan du føler deg, dette blir miljøet for kroppen. Hvis du stresser og har det vondt så blir det et giftig miljø for kroppen.

Er et ordtak som sier "det er ikke hvordan du har det, men hvordan du tar det". Noen folk får lørdagskvelden sin ødelagt hvis yndlingstv-programmet deres blir avbrutt av nyheter, men ikke alle får lørdagskvelden sin ødelagt. For noen velger å fokusere på noe positivt istedenfor :)

Lenke til kommentar
  • 1 år senere...

Lurer litt på hvordan det går her da? :hmm:

Og på hvordan det gikk i denne situasjonen, eller om det skjedde noe som helst eventuelt. Er Ts fortsatt på forumet?

Update på sorgprossessen eller hva man nå skal kalle det ganske så nøyaktig to uker etter bruddet:

I dag har vært en innmari shitty dag igjen. Folk har dratt meg ut på skøyter og jeg har prøvd å tenke på andre ting, men det går ikke.
Jeg har droppa å sende meldinger og sitter pal og håper at han skal skrive til meg først.
Det gjorde han, og det var uten tvil dagens lyspunkt.

Snakka med han på Skype igår og vi kom inn i en krangel angående denne andre jenta igjen.
Jeg merker jeg har strukket han lengre enn jeg burde, for han orker ikke mer mas om henne nå.
Han sier han har veldig lite kontakt med henne, men så lenge jeg ikke får sett samtalene så er det innmari vanskelig å tro på han samme hvor hardt jeg prøver. Han har løyet om henne før.
Og alle organer inni meg vrenger seg av tanken på at han nå skal flytte nærmere denne nasty jenta..

Jeg har jo ingen rett til å se samtalene hans, for all del. Men om han ikke har noe å skjule så kan han jo like gjerne vise meg..
Har etter planen legetime i morra og da skal jeg trygle om å få komme inn i terapi time asap for når jeg har dager som i dag så frister det bare å sette seg i bilen å dure hardt inn i bergveggen... Samma hvor egoistisk og smålig selvmord er, så har jeg de siste ukene utviklet en forståelse for folk som tar det.

Jeg har tatt en avgjørelse med meg selv. Dette funker ikke.
Jeg liker det ikke, men jeg er nødt til å be han ta ett valg.

Enten så må han kutte kontakten med meg, eller så må han kutte kontakten med denne andre jenta. Sende ei melding og be henne drite å dra, blokke henne på facebook, skype etc.

Han har sagt før at han ikke kan det.
Bullshit. Han kan. Han må. Om ikke så må han gjøre det med meg.

Ja - det er douche og be han velge bort venner, men så lenge de to har kontakt så funker det ikke for meg å ha kontakt med han. Jeg blir bokstaveligtalt syk av det. Jeg er stygt redd for at det blir meg som blir valgt bort..
Det hadde ikke vært logisk etter de tre flotte årene vi har hatt. Henne har han møtt èn gang. Og har egentlig snakket med henne i perioder på MSN etc. Først de siste mnd har de snakka mye sammen og begynt å flørte.
Men uansett hvor dårlig gjort det er å be han velge bort en venn så er jeg nødt.
For min egen helse så kan jeg rett og slett ikke ha det sånn.
Jeg håper mitt vennskap og min helse betyr mer for han enn henne. Hun lider neppe like stor nød som meg om hun blir kutta ut..
Vårt vennskap er av annet kaliber enn det han har til henne. Om han ender opp å kutte ut meg så er det nok mer av prinsipp...
Jeg vet ikke hva han kommer til å gjøre..
Jeg kommer til å bli enda mer deprimert om han kutter kontakten med meg, men da vet jeg i det minste med sikkerhet hvem som betyr mest for han..
De siste to ukene har jeg bare gått å vært usikker..

Dette bunner i at jeg føler meg sviktet og innmari sjalu. Sjalusien er noe jeg skal jobbe med når jeg får terapitime. Inntill videre fungerer det ikke at han skal ha kontakt med oss begge.
Det går bare ikke. Det siste jeg tenker på før jeg sovner og det første jeg tenker på når jeg våkner er hva hun kommer til å skrive til han i dag.
Han prøver for harde livet og berolige meg å si at hun ikke er noe å tenke på, og ord kan ikke beskrive hvor mye jeg har lyst til å tro på han, men jeg klarer ikke dette mer.
Jeg er ikke en voldelig person, men denne jenta kjenner jeg rett og slett at jeg har lyst til å knuse trynet på! Hadde jeg møtt henne irl er jeg stygt redd for at jeg hadde gjort det også!


Herregud jeg trenger en terapitime....
Er det noen som kjenner seg igjen i dette? Er det noen som har vært utsatt for lignende eller mistet kjæresten i utroskap?
Jeg er ikke vant til å hate andre mennesker. (Bortsett fra stemora mi) Men denne jenta håper jeg oppriktig blir påkjørt av en buss og dør sakte...
Det er grusomme ting å si. Men det er rett og slett slik det føles..
Hadde hun blitt voldtatt og drept i løpet av kvelden tror jeg faktisk at jeg hadde følt meg lettet...

Det var dagens koselige update...
Jeg vet ikke om jeg tørr å gå inn i ett nytt forhold igjen noen gang nå som jeg ser hvordan det er å bli dumpet.

 

Interessant. Dette var dagens koselige update den gang. Hvor mye er forandret til nå da mon tro?



Anonymous poster hash: f04c4...c43
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...