Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Fantastisk kjæreste på alle måter, men hun hater fortiden min som skjørtejeger...


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Beklager horribelt lang post. Jeg skriver rett fra levra i nuet slik jeg føler det...

 

 

Bra innlegg Raven heart! Jeg syns du tar meg på kornet flere ganger, dødsbra! Jeg trenger å få sett ting fra så mange perspektiv som mulig.

 

Noen kommentarer slik jeg ser det, så klart uavhengig om det er korrekt eller ikke:

 

"Perfekte for hverandre". Jeg mener dette selvfølgelig ikke betyr at alt er rosenrødt hele tiden, men at dersom de viktige tingene i livet matcher, er man veldig gode for hverandre. Jeg mener at ting fra fortiden kan være utrolig sårende, såppass sårende at det ødelegger forhold som kanskje kunne utviklet seg til å bli "perfekt" til tross av at man skaper store problemer av filleting? At "perfekt" bør bedømmes av hvordan man håndterer problemene, heller enn hvor mange problemer man har. Det kan veldig godt hende jeg tar feil, men jeg mener tross alt at mitt og min kjærestes problem (og de vi har hatt) er filleting, da det kun har dreid seg om tidligere jenter. Hun syns dette er veldig tungt og skulle ønske jeg sa dette tidligere, noe jeg absolutt burde gjort, men iom. at hun aldri har gjort slike ting, følte jeg hun ville misforstå. Jeg ville at hun skulle kjenne meg bedre, den jeg er, slik at hun enklere kunne forstå.

 

"At jeg vil hun skal virke perfekt". Noe av dette svarte jeg på over. Dette er vel en prosess av at man er "blind av kjærlighet", og noe som går over etterhvert. Jeg tror også dette er noe av problemet. Min kjæreste har trodd jeg var perfekt, og nå sprekker denne boblen. Alt kommer på en gang, og det er tungt. Igjen, dette er kun hva jeg tenker.

 

"At jeg er en manipulativ jævel". Jeg er inhabil når det gjelder å vurdere meg selv til dette. Igjen kan jeg kun komme med mine tanker, og forklare hvordan jeg tenker det. Når jeg forteller min kjæreste noe som er tungt, feks at jeg "rota med ei dame, men vi hadde ikke sex", og min kjæreste sier "jeg kan ikke tro at du hadde sex men henne!!! Analsex også kanskje? Tok du henne i leiligheta di?", så ønsker jeg kun at hun skal forstå hva som skjedde. Det er kanskje manipulativt, men jeg ser jo at hun trekker det så mye lengre enn det trenger å være. Hun forteller meg at hun tror seriøst jeg har hatt sex med alle mine tidligere jentevenner, da føler jeg at jeg må "vri" dette slik at det i alle fall ikke er værre enn det det er. Det er ille nok for henne, jeg ønsker ikke hun skal tro det er enda værre. Igjen, dersom jeg virkelig hadde forstått at hun ikke mente dette, og/eller at hun virkelig forstod at dette ikke hadde noenting med følelser å gjøre, at det ikke endrer den personen jeg er i dag, da ville jeg selvfølgelig godtatt hva enn som må skje. Jeg respekterer selvfølgelig at enkelte personer rett og slett ikke klarer håndtere en slik fortid hos kjæresten sin.

 

"At jeg har forandret meg". Både min kjæreste og jeg har vært veldig følsomme og "redde for å miste hverandre" fra starten av. Dette tror jeg hun har visst hele tiden, og hun har definitivt uttrykt det samme til meg, at hun ikke kan miste meg, at hun aldri vil slutte elske meg, at hun vil ha en framtid, barn etc. etc. med meg. For det aller meste aka. når vi ikke har kranglet om denne samme greia, er vi like avhengige av hverandre. Jeg tror vi begge liker denne formen for forhold, selv om jeg absolutt ser at det nok kan tilhøre minoriteten av forhold. Men du har helt rett i at når vi nå krangler, da er jeg absolutt den svake part. Jeg tror det har med det å gjøre at jeg er mer rasjonell selv om jeg blir såret. Jeg forstår hvor såret hun blir, til tross for at jeg mener årsaken til dette objektivt sett er en slags "filleting". Jeg bryr meg mer om hvordan hun ser på fakta, enn fakta i seg selv. Resultatet er jo at hun er fryktelig lei seg og såret, og det er ut i fra dette jeg ønsker å handle. Her gjør jeg kanskje en feil, og ønsker å høre med dere om dette er en stor feil? Jeg ønsker hele veien å forbedre meg.

 

"Jeg fortsetter å fortelle henne ting hun ikke vil høre". Dette har du nok veldig rett i, men hun er ikke lei seg for at jeg sier det, hun er jo lei seg fordi det har skjedd. Ja, jeg er helt enig at dette ikke har NOEN TING SOM HELST å gjøre med oss og vår fremtid, men jeg ønsker å være ærlig. Uavhengig av at det er en filleting, kan min fortid i værste fall av en eller annen grunn komme tilbake i form av at feks. en tidligere dame jeg hadde meg med kommer på døra og plager meg (dere skjønner poenget). Jeg ønsker at min kjæreste skal vite om min fortid, vite hva jeg har gjort, men forstå at jeg personlig ikke ser på dette som viktig for hvem jeg er som person i det hele tatt. Jeg angrer på dette, og kommer aldri til å ha et slikt "liv" igjen. Det var 1 år og to somre av mitt liv. Jeg fikk en erfaring, jeg likte det ikke, det gjorde meg mer sikker på hva jeg ønsker i livet og hva jeg ikke ønsker. Slik jeg ser det, burde jeg kanskje fortalt henne _alt_ på en gang. Jeg trodde jeg gjorde det, jeg fortalte henne om mitt liv før, at jeg hadde hatt sex med flere (6-7) jenter da jeg var singel. Jeg tenkte ikke på jenter jeg har rota med uten å hatt sex med dem. Senere (en måned) kom jeg på dette siste som nå er problemet, og forstod med en gang at jeg burde fortalt henne dette før. Jeg forstod først at dette var en "stor greie" nå. Jeg vurderte det dit hen at hun fortjente å vite om dette, at jeg ikke ønsket holde dette for meg selv. Var igjen utrolig redd for at hun ikke ville forstå, men tok sjansen, og forklarte gang på gang min side av saken. Dersom hun gjorde vondt værre, prøvde jeg /prøver jeg å "ovebevise" henne om at denne ekstra ille biten hun legger til, ikke er sann. Jeg benekter på ingen måte det som har skjedd, og pynter ikke på sannheten, men prøver å forhindre henne i å gjøre det enda værre. Hun tror jo jeg er en gutt som er utro som kun tenker på sex og ikke klarer holde meg unna. Dette er jo ikke sant. Jeg var careless i denne perioden, men fant ut av at dette ikke var noe jeg trivdes med i det hele tatt. Dette fant jeg ut av ca. 7 måneder før jeg traff min nåværende dame.

 

""Jeg fortalte henne at jeg hadde hatt sex med andre damer, vi endte i en heftig krangel, og hun ble tydelig såret av å få vite dette. Nå MÅ jeg fortelle absolutt alt jeg kommer på, enda jeg vet det kommer til å såre henne skikkelig, fordi jeg vil hun skal vite sannheten om meg."

Bra observert. Her er nok enda et bevis på at måten jeg er på, til tider er meget dum. Jeg skal prøve forklare enkelt: Dersom reaksjonen hennes første gang jeg fortalte henne om mitt år som "løs" hadde vært rasjonell "sett fra min side", dvs. at hun fortalte meg at hun er såret over dette da hun ikke hadde trodd dette om meg, men at hun var enig med meg at dette ikke endrer synet på personen jeg er i dag, at hun vet hvem jeg er nå og at det er det som er viktigst for oss, og kanskje også sagt at hun ikke ønsker vite om jenter jeg har hatt meg med tidligere, navn eller andre ting, da hadde jeg selvsagt klart å la være. Jeg hadde ikke brydd meg. Jeg hadde slått meg til ro med at hun visste om min fortid, at det har vært damer der, men at dette var før vår tid.

 

Problemet mitt ble at hun reagerte på en måte som gjorde meg veldig redd for å nevne disse tingene. Hun sluttet stole på meg, hennes syn på meg forandret seg, hun begynte tro ting om meg som jeg mener ikke er sanne. Det var utrolig vanskelig for oss å komme oss igjennom dette. Hun sa "er det noe mer, noe som helst?". Jeg sa "nei ikke som jeg kan komme på, jeg vet jeg ikke har hatt sex med flere enn de jeg har nevnt til deg". Dette var sant. Men da jeg nå kom på at jeg har vært intim med ei i klassa hennes, ikke sex, forstod jeg at dette ville være svært vanskelig for henne. Jeg tenkte som så at når informasjon virkelig sårer noen, betyr det at de bryr seg veldig om det. At det er viktig for dem, at det vil lønne seg i fremtiden å vite om dette. Derfor sa jeg det.

 

Hadde jeg hatt inntrykk av at dette ikke var noe hun syns var viktig for vårt forhold i dag, hadde jeg latt være, og heller forklart hele sannheten dersom hun spurte direkte, eller lignende. Jeg håper du forstår litt bedre hva jeg mener, men skjønner jeg nok tenker annerledes enn de fleste på dette området. Poenget mitt er at uansett om det var feil eller riktig, så tolket jeg dette som en god ting å gjøre, som det riktige. Jeg vil ha et liv med denne dama, og vil alltid gjøre det JEG mener er riktig og bra for henne og oss. Jeg gjør selvfølgelig feil, og syns det er godt å få kritikk på dette her, slik at jeg kan forbedre meg.

 

Til slutt: Jeg ser at jeg er svak, kjærligheten jeg har for denne dama gjør dette mot meg. Jeg tror på at "ærlighet varer lengst" men strekker kanskje dette altfor langt... Jeg er kanskje for glad i dama. Du har kanskje rett i at jeg har gjort ting værre, jeg har skadet dette forholdet unødvendig. Men viten om hvordan min fortid har vært, viten om at dama ser på slike ting annerledes enn deg, ville dere unngått å sagt noe i det hele tatt i denne situasjonen? Hvis hun er helt ærlig med deg om alt hun har gjort tidligere, ville dere ikke ønsket fortelle henne om din fortid, vell viten om at dette kan ødelegge forholdet? Anonym poster: e3424952bae3415a08b3f8c27e921115

Lenke til kommentar

Det er to objektive kjerner i denne saken sånn jeg ser det.

 

Nr 1: Hvor mye skal man vektlegge og fortelle sin nøye utvalgte partner om sine tidligere eskapader?

Nr 2: Hva er akseptabel måte å krangle på? Hvor går grensen når det blir destruktivt?

 

Jeg tror dama di er klart innenfor det destruktive. "Kanskje analsex også?!" Det er et typisk eksempel der hun fisker etter verste mulige alternativ. Hun vil skape dramatikk og action, koste hva det koste vil. Det lover særdeles dårlig. Man kan godt trekke paraleller til respekt og menneskesyn. Å gå så hardt ut er i praksis å sette sine egne behov i første rekke øyeblikkelig. Respekt for deg som individ er understilt. Det kan tenkes at hun drar på tidligere erfaringer med et kontroll-freak forhold. Det er en "ondartet" form for samvær! Vær klar over det.

 

Jo mer jeg hører, jo mer høres det ut som du er ravende blind av kjærlighetsrusen. Det kommer til å koste deg dyrt om du ikke setter ned foten nå øyeblikkelig. I retrospekt vil du antakeligvis være glad for å bli kvitt dama. Hun gjør deg vondt. :ermm:

Lenke til kommentar

Herregud!

 

Du er 25 år! selvfølgelig har du hatt sexpartnere før henne, noe hun burde ha bedre forståelse for. 10-12 stk sier du, er vel i snitt kansje 1-2 partnere i året, dette er virkelig ikke mye. Jeg er jente selv (22 år) og synes absolutt dette er akseptabelt. Hadde en type når jeg var 18-19, som hadde hatt sex med over 30 jenter. det syntes jeg var mye, men ville aldri på det tidspunktet gått fra han av den grunn.

 

Feilen du har gjort er å fortelle henne det. du skulle aldri ha vist henne hvem de var, det gjør det vanskeligere å forholde seg til. at hun vet hvordan de ser ut og hvordan de er gjør ting vondt verre. har selv erfart at det aldri kommer gode ting av å snakke om tidligere partnere til kjærester, selv om dere vil være ærlige, vil det ligge å gnage i bakrunnen, hvertfall for en av dere. Har ingen anelse om hvor mange min nylige xkjæreste har hatt, og visste i hele forholdet at det var best sånn. samme gjorde han. så da var det aldri et problem :)Anonym poster: 1317a46da4464c2e683e76c520f39988

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...