Gå til innhold

Har vi blitt lykkeligere av vår høye levestandard?


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Absolutt ikke. høy levestandard leder kun til grådighet. når vi først har det bra er vi irriterte over at vi ikke har det bedre! :ohmy:

Samtidig ser vi små syltynne barn fra afrika, som lever livet bedre enn de kan drømme om, med en plastflaske som sin mest verdifulle eiendel! :w00t:

 

Høy standard gjør bare at det skal mere til for å glede oss. det er jo ikke bra :p :nei2:

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Høy levestandard gjør det mulig å bruke energien sin på andre ting, som kunst, debatt og å være sosial, enn å arbeide for å dekke primærbehovene. På en annen side blir det vanskeligere å finne en mening med tilværelsen når primærbehovene aldri er et problem. Man må skape den selv, og for noen er det veldig vanskelig. For disse vil kanskje et liv der en må kjempe bare for å overleve være bedre for da har man alltid et mål.

 

Men jeg tror de aller fleste blir lykkeligere av høyere levestandard.

  • Liker 4
Lenke til kommentar

Levestandard betyr hvordan det er vanlig for deg å leve. (standard.. Du'h)

Lav levestandard vil nok gjøre deg mere fornøyd. når du er vant til å leve i dritt skal det lite til for å glede deg.

 

Det som gjør deg lykkelig er en kombinasjon av lav levestandard og høye levekår, og vica versa :huh::green:

Lenke til kommentar

Maslows behovspyramide:

 

index_14.gif

 

 

Maslow beskrev menneskenes behov ved en pyramide. Først måtte man dekke det nederste behovet, deretter bevegde man seg oppover. Som utgangspunkt kan man vel si at de fleste av oss nordmenn har dekket både fysiologiske behov (mat, vann, husly, medisiner) og trygghetsbehov (rettsstaten osv), og vi "begynner" vel reisen vår på sosiale behov, nemlig behovet for omsorg og støtte fra familie, etter hvert behovet for venner og kjæreste etc. I løpet av livet vil nok veldig mange finne seg selv på toppen av pyramiden, nemlig "Hvilken karriere vil jeg skaffe for meg selv?" osv.

 

Som noen nevnte er "vi i vesten" velstående nok til at vi havner på dette nivået, luksusnivået, hvor vi kan fokusere på oss selv, drømmer og ambisjoner. Dette er jo på veldig mange måter positivt, men jeg tror ikke det er en selvfølge at vi blir lykkeligere av den grunn.

 

Lykke er jo en subjektiv følelse, lykke vil være en slags følelse av at ting er bedre enn de var før, eller at ting er så bra som de kan bli, eller at man er tilfreds med livet sitt og en selv. Denne følelsen man vel også føle selv om man befinner seg på et av de lavere nivåene av pyramiden.

 

Eksempel: Jeg tror fattige familier i f.eks. Afrika, som makter å skaffe seg mat daglig til alle i familien gjennom samarbeid, som "på fritiden" nyter samhold og fellesskap gjennom dans og lignende, kan føle seg vel så lykkelig som en 2-barnsfamilie på Oslos beste vestkant hvor far og mor er opptatt ti timer dagen i høyt lønnede jobber og barna blir mobbet på skolen.

 

Faktisk tror jeg at høy levestandard, og det at man havner på "selvrealiseringstrinnet" av pyramiden, gjør at man fokuserer på nettopp det å oppnå lykke, noe som i seg selv kanskje vil føre til ulykke. Litt på samme måten som at tiden går sakte om man stadig ser på klokken, fremfor å være opptatt med noe og plutselig oppdage at tiden har flydd.

Endret av Sitronsaft
  • Liker 2
Lenke til kommentar

Spørs vel hva en mener med lykke. Samfunnsmessig er vel en høy levestandard bra i og med at det kan sørge for bedre skolevesen, helsevesen osv. På det mellommenneskelige plan derimot kan vi miste noe verdifullt fordi vi blir for opptatt av materielle ting og status enn gode relasjoner til andre mennesker.

Lenke til kommentar

Absolutt ikke. høy levestandard leder kun til grådighet. når vi først har det bra er vi irriterte over at vi ikke har det bedre! :ohmy:

Samtidig ser vi små syltynne barn fra afrika, som lever livet bedre enn de kan drømme om, med en plastflaske som sin mest verdifulle eiendel! :w00t:

 

Høy standard gjør bare at det skal mere til for å glede oss. det er jo ikke bra :p :nei2:

Hvordan gjør du denne sammenligningen?

 

Har du prøvd begge deler?

Det er ikke vanskelig å forkaste alt det materialistiske om du vil forsøke lav levestandard (det omvendte kan bli litt verre hvis du ikke er fornøyd) men siden du er så skråsikker så... :)

Lenke til kommentar

Absolutt ikke. Undersøkelser har flere ganger vist at vi skårer høyest på velstand, men derimot lavest på lykke.

Hva er lykke?

 

Om jeg får en 0,5 liter med cola eller en 1l cola, så er jeg naturligvis mest fornøyd med en 1l cola, jeg ville aldri gjort forandringen til 0,5 liter!

Men hvis jeg fikk 0,5liter hver dag hele livet eller 1liter hver dag hele livet, ville jeg virkelig merket forskjell? mest sannsynelig ikke.

 

Hvordan vet du at disse fattige afrikanerne er mer lykkelige kun fordi de skorer bedre?

Dette er vel heller et sammenligningsproblem heller enn lykke, jeg sammenligner meg med det beste jeg vet om når jeg blir spurt om lykke, det gjør sikkert en fattig i afrika og.

Men vet de om noe så bra som det jeg vet om?

 

Om 1 person bor på en dynge, og det beste den personen kan forestille seg er å bo på toppen av dynga, da er den personen mest sannsyneligvis nokså "lykkelig" (personen ville dog vært enda mer lykkelig om han bodde i en mansion)

Men om en person bor i en hytte og er klar over disse rikingene som bor i mansions og svømmer i god mat og blablabla, så vil den personen svare ift denne lykken på en evt lykke-test.

 

Disse spørsmålstestene er helt irrellevant ift hva folk egentlig vil ha!

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Gjest Bruker-95147

Har vi blitt lykkeligere av vår høye levestandard?

 

"Lykke" er det største kollektive selvbedraget, og jeg lurer på om fanden sjøl fant på den blindveien

 

Når det er sagt, regner jeg med at de som har råd til å kjøpe seg unna de vanligste og kjedeligste utgiftspostene, og heller bruke pengene på lystene sine, har større sjanse for så kalt "lykke". Resten får innbille seg at de er lykkelige, eller ta de små glimtene av ekte lykke som de kommer.

Lenke til kommentar
Gjest Bruker-95147

 

 

Faktisk tror jeg at høy levestandard, og det at man havner på "selvrealiseringstrinnet" av pyramiden, gjør at man fokuserer på nettopp det å oppnå lykke, noe som i seg selv kanskje vil føre til ulykke.

 

Fin post, du burde søke på jobben som forumveileder!

 

Tenk for en risiko ungdommen utsetter seg for ved å eks. være med på konkurranser ala "Idol"

Hvis de tilfeldigvis passer som tv-objekter opplever de ett rush av aksept fra "hele befolkningen"

Når konkurransen er over - blir de fleste, om ikke alle avkledt som de døgnfluene de egentlig er, og kanskje klarer de nedturen på en god måte, og kanskje ikke. I såpass ung alder å oppleve at man likevel ikke er sånn som tv og media og venner og familie osv. har blåst opp til, kan være en litt for slem knyttneve å møte i døra.

Lenke til kommentar

Faktisk tror jeg at høy levestandard, og det at man havner på "selvrealiseringstrinnet" av pyramiden, gjør at man fokuserer på nettopp det å oppnå lykke, noe som i seg selv kanskje vil føre til ulykke.

 

Fin post, du burde søke på jobben som forumveileder!

 

Tenk for en risiko ungdommen utsetter seg for ved å eks. være med på konkurranser ala "Idol"

Hvis de tilfeldigvis passer som tv-objekter opplever de ett rush av aksept fra "hele befolkningen"

Når konkurransen er over - blir de fleste, om ikke alle avkledt som de døgnfluene de egentlig er, og kanskje klarer de nedturen på en god måte, og kanskje ikke. I såpass ung alder å oppleve at man likevel ikke er sånn som tv og media og venner og familie osv. har blåst opp til, kan være en litt for slem knyttneve å møte i døra.

 

Sant det. Klokt svar og godt eksempel. Hvilken kombinasjon er best? Lav levestandard + høye levekår?

Lenke til kommentar
Gjest Bruker-95147

Faktisk tror jeg at høy levestandard, og det at man havner på "selvrealiseringstrinnet" av pyramiden, gjør at man fokuserer på nettopp det å oppnå lykke, noe som i seg selv kanskje vil føre til ulykke.

 

Fin post, du burde søke på jobben som forumveileder!

 

Tenk for en risiko ungdommen utsetter seg for ved å eks. være med på konkurranser ala "Idol"

Hvis de tilfeldigvis passer som tv-objekter opplever de ett rush av aksept fra "hele befolkningen"

Når konkurransen er over - blir de fleste, om ikke alle avkledt som de døgnfluene de egentlig er, og kanskje klarer de nedturen på en god måte, og kanskje ikke. I såpass ung alder å oppleve at man likevel ikke er sånn som tv og media og venner og familie osv. har blåst opp til, kan være en litt for slem knyttneve å møte i døra.

 

Sant det. Klokt svar og godt eksempel. Hvilken kombinasjon er best? Lav levestandard + høye levekår?

 

Det stedet/tiden jeg fant at mennesker var stabilt tilfredse, var når jeg bodde noen år med "fattigfolk" i et utviklingsland. På forhånd ble jeg advart (av andre nordmenn) om at jeg måtte for all del ikke finne på å stole på disse fattige, uhygieniske og forbryterske folkene. Veldig glad for at jeg ikke hørte på det øret ...

 

For blant disse kollektivistisk tenkende/handlende menneskene opplevde jeg ett samhold, generøsitet, ærlighet og "lykke" som jeg ikke har funnet i den rikere del av kloden. Så for meg betyr for mye penger = for mye kjedsomhet. Og vi vet hvor ødeleggende kjedsomhet kan være. Kan føye til at i dag finner jeg ikke disse verdien på det samme stedet, og det tror jeg er fordi at mulighetene for "pengerikdom" har fått de til å glemme hva som var mest viktig for lykken.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...