Kommentar: – Ett år på skolebenken holder ikke

[tullebukken]

IKT-utdanningen idag er latterlig.

Dem lærer office-pakka, thats it.

 

Dem har minimalt med peil på nettverk og alt annet relevant. Er dem heldige så har dem kanskje testa ubuntu i vmware... bravo.

[Gjest Slettet-ZQr2eN]

Jeg lurer på hvor du har gått på skolen tullebukken , jeg har lært alt fra serverdrift , til generell kundebehandling.

Har lært veldig mye ifjor å regner med at jeg kommer til å lære like mye i år.

Jeg kan si meg enig at IKT kunne vært en 2 årig skolegang.

Da det er mye du skal lære på kort tid.

[Blackey]

Etter et halvt år med Service og Samferdsel så hadde jeg stort sett bare fått bekreftet at jeg klarte å ligge ett kapittel foran stort sett resten av klassen i matematikk, og valg om vanskeligere og mer utfordrende matematikk var tydeligvis ikke mulig, norskfaget gikk igjennom rapporter, jobbsøknader osv som vi strengt tatt alt har lært på ungdomsskolen og som jeg allerede har brukt i praksis i arbeidslivet fra før av som gjorde at såpass generelle basisgjennomganger ikke fikk meg videre fra det jeg har lært og brukt fra før av.

Ut fra hva jeg oppfatter fra hele innlegget ditt, og spesielt det jeg har sitert, tror jeg du ville kost deg med å studere til dataingeniør (og sikkert jobbe som det også), men da må du desverre ha studiekompetanse først. Jeg studerer det nå (embedded systems bachelor grad) og fant ut at jeg kunne mye av pensum fra før, og kan områder av pensum vi kommer til å få de neste semestrene. Det som overrasket meg mest var hva høyskolen forventet av forkunnskap fra folk som skal ta en ingeniørgrad i det, og man må ha studiekompetanse. Jeg kunne mer om data når jeg gikk ut av ungdomskolen enn det som er forventet forkunnskap om data :pDu kunne jo forsøkt å kontakte universitet, eller kanskje heller høyskole, og høre om det var noen mulighet for å ta et forkurs (eller ta opp noen fag, eventuelt som privatist mens du jobber) og bli tatt opp til dataingeniør pga. store forkunnskaper. Jeg vet ikke om du klarer å kvalifisere som en spesiell omstendighet, men det kan være verdt forsøket og ta kontakt med administrasjon.

 

Jeg tror man kan komme inn på universitet eller høgskole uten å ha generell studiekompetanse. Har hørt noe om at dersom man er over 25 år kan man søke på særskilt grunnlag. Fristen for dette var i mars isteden for april. Verdt å sjekke opp for de som kunne tenkt å slengt seg på uten å måtte ta kjedelige videregående fag på nytt med en haug ungdommer.

[kaaas]

Helt enig! Selv er jeg en jente som har gått IKT-service fag og nå har jeg vert lærling i ett halvt år. Må si jeg har lært MYE på den halve året jeg har vert lærling i forhold til skolen.

Tror det hadde vert mye bedre med 2 årig videregående innen IKT-servicefag pga. flere hadde valg å gå på det. Tror de fleste ser på det å kun gå vg2 på ikt som useriøst og ikke vet helt hva muligheter de har etterpå. Og så syns jeg IKT-servicefag kunne vert litt mer driftsrettet enn servicerettet. Litt mer praksis innen teknisk, brukerstøtte og drift. Syns vi lærer forlite i forhold til det dataverden tilbyr!

[Dotten]

 

Jeg tror man kan komme inn på universitet eller høgskole uten å ha generell studiekompetanse. Har hørt noe om at dersom man er over 25 år kan man søke på særskilt grunnlag.

 

Dette stemmer. Realkompetanse og/eller 23+5 regelen er alternativ måte å få generell studiekompetanse.

[DarkSlayer]

IKT Service har altid vært en problematisk linje, sammen med datalinjene på fagskolen som kanskje er den naturlige fortsettelsen. Mange ender opp med å begynne på høyskole etter det (informatikk/data.ing) fordi man kun får jobb som å bytte kretskort og lage cat5 kabler. Wow for en utdanning.

 

Jeg har 3år med informatikk, og har jobbet noen år som utvikler. Jeg mener at det burde ikke være spesielt vanskelig for en 16åring å ta mesteparten av informatikkfagene på høyskolen viss man ser bort fra matte/økonomi/statistikk - men de fagene er uansett egentlig ikke relevant.

 

Når man kommer ut fra høyskolen, så kan man ikke en dritt. Jobben må bruke noen år på at du skal komme deg inn i ting før du regnes som produktiv. Selv siv.ing fra NTNU bruker tid før de kan tingene. Sånn er det bare innen IT. Det er et brutalt stort fagfelt.

 

IKT service, og fagskolen burde vært løftet til informatikknivået. Da kunne man vært utvikler/drifter når man var ferdig, og høyskolen kunne blitt brukt til tyngre og mer krevende ting.

[reyh]

Jeg sier så her, hadde jeg hatt mulighet å gå en it relatert utdanning etter grunnskolen, ville jeg valgt det, og ikke allmenn, dessuten hadde ikke skolen ikt-driftsfag/servicefag. Har nå vært heldig å finne et it relatert studie(it administrator) som jeg liker og er fornøyd med, men tenker at dette kunne det vært et studietilbud på videregående.....

[Shar]

+1

 

Synd jeg allerede har begynt på VG1

[zvein]

Jeg valgte heller elektronikk, og utdannet meg som serviceelektroniker innen data.

 

Dette var dog i 2003, men på den tiden så var det brukerstøtte i Office-pakken som var mye av utdannelsen til IKT-driftsfag, og for meg var det mer spennende å lære om elektronikk, nettverk og hardware fremfor software.

 

Er i dag IT-ansvarlig, og skal vi ta inn lærlinger så er det ikke tvil om at det er serviceelektronikere. De får en mer allsidig utdannelse når det kommer til drift og support, og har en større forståelse av hvordan datamaskinen er bygd sammen. Selvsagt finnes det unntak her, men sånn er det alltid.

[Skavold]

Samtidig så synes jeg hele fagbrevet bare er noe tull. Det å bare skal skrive noen teoretiske oppgaver hvor kanskje en av dem har litt praktisk utførelse (Har sett 3 andre lærlinger ta fagprøve og bestått i løpet av min tid her), er bare helt på tryne i mine øyner

Hele fagprøven burde vært en stor praksis oppgave, og ikke dette våset som er nå.

 

(...)

 

Så, fagprøven må skrives helt om, har personlig lyst til å droppe ut av hele greia bare pga den er så idiotisk

Og det må være 2 skole år dedikert til IKT slik at elever kan få lært mye mer grundig før dem havner ut som lærling

 

Fagprøven er ikke én felles oppgave på landsbasis. Jeg vet ikke hvordan det gjøres overalt, men hvor jeg tok fagbrevet var det sjefen min som skrev fagprøven, for å relatere det mest mulig til både relevante arbeidsoppgaver jeg hadde vært borti i bedriften og til fagplanen. Fagplanen gikk vi gjennom kvartalsvis for å se at jeg hadde gjort alt som "kreves".

 

 

Neida, det er ikke bortkastet kunnskap (ingen kunnskap er bortkastet etter min mening), (...)

 

All kunnskap er god kunnskap!

 

--

 

Jeg er enig med artikkelforfatter at et to-årig løp vil være mer hensiktsmessig. Selv hadde jeg ikke så mye å utsette på mitt år med IKT Driftsfag, men at det ikke var et særlig vanskelig år skal jeg glatt innrømme. Nå som det har gått over til IKT Servicefag er det kanskje enda enklere? Men forslaget som dukket opp i tråden her om å droppe IKT på videregående, og heller kun ha det som valg på høyere nivå (høyskole/universitet) er jeg ikke positiv til. Dette vil nok skremme mange vekk fra IKT, og selv ikke i dag er høyere utdanning et absolutt krav for å få seg jobb. Hadde jeg ønsket å fortsette i IKT-bransjen hadde jeg ikke begynt på skole igjen, men heller takket ja til jobbtilbudet jeg fikk, og hatt det som et glimrende utgangspunkt til bransjen.

 

Et samarbeid med lokalt (og nasjonalt) næringsliv er jeg veldig positiv til, og det var dette som sørget for at jeg fikk lærlingeplass når jeg hadde fullført IKT-skoleåret mitt. Dette krever da selvsagt innsats fra begge sider. Lærere må tørre å ta kontakt med aktuelle bedrifter og leverandører, og "markedsføre" elevene. Ikke individuelt (- lærerne skal ikke velge "favorittelever" og "selge" de -), men som en helhet. Markedsføre IKT-linjen, heller. Så kan bedrifter og leverandører tilby omvisninger, gjesteforelesninger og lån av utstyr i løpet av året, før de foretar intervju av aktuelle kandidater (alle som ønsker, sender selvsagt søknad) og til slutt velger å ta inn (eller ikke ta inn) lærling(er).

[kmatis]

Jeg sitter som faglig leder (drift) ift. IKT-lærling, og har vært heldig med vedkommende. Men en ting som slår meg, er at nettverk nok ikke er spesielt fremtredende på IKT-servicefag.

 

Vi hadde en lærer som jobbet for IBM på 80' tallet. Så vi fikk lære masse om token-ring nettverk.

[vetlelg]

Det er stor forskjell på opplæringen som gis, men jeg kan skrive under på at det trengs et år ekstra. Jeg underviser selv på IKT Servicefag ved Åssiden vgs i Drammen, der vi jobber svært aktivt for å få til et toårig løp (har allerede diskutert en hel del med Amund om dette). Det ser dessverre ut som vi ikke får det til fra høsten 2012, men krysser fingrene for høsten 2013.Slik utviklingen er innen IT-bransjen trenger vi dypere fagutdannelse i vgs. Til nå har man vært på et nivå der man "klarer seg" med litt av hvert i mindre bedrifter, men jeg spår at i løpet av tre-fem år vil antallet bedrifter som har så omfattende datanettverk og maskinparker at de ikke lenger klarer seg med selvlærte systemansvarlige være enormt stort - og da er det faktisk ikke fagarbeidere til å ta unna jobbene...

eller de kan begynne og ta inn folk fra Data og Elektronikk som IKT lærlinger, da vi faktisk har litt peiling/får faktisk opplæring på data

"Problemet" med Data og elektronikk er at de i tillegg til data får alt for mye opplæring innenfor elektronikk og alarmsystemer, som vil være fullstendig irrelevant i en jobb som IT-konsulent. Jeg er enig i at mange dataelektronikere og elever med VG2 Data og elektronikk kan gjøre mye av jobben til en IKT servicefagmedarbeider i dag, men det er likevel ikke det næringslivet vil være best tjent med på sikt...

 

"For mye opplæring". Det var vel litt feil formulert. Elever som har hatt data og elektronikk i 3 år er mye mer kvalifisert enn elever som har hatt 1 år på IKT og 1 år på f.eks. kokkelinja.

[k-ryeng]

"For mye opplæring". Det var vel litt feil formulert. Elever som har hatt data og elektronikk i 3 år er mye mer kvalifisert enn elever som har hatt 1 år på IKT og 1 år på f.eks. kokkelinja.

Ja, elever med VG3 Dataelektroniker _kan_ være bedre kvalifisert. Det kommer veldig an på skolen de går på, mange har (for) mye fokus på elektronikk og for lite fokus på datadelen. Men VG3 Dataelektroniker har totalt tre års opplæring, mot IKT Servicefag har (minst) ett års opplæring innen IT. Sammenlikner du VG2 Data og elektronikk med VG2 IKT Servicefag vil det derimot være ganske likt, og elever med VG1 elektrofag vil ofte ha bedre forutsetninger for IT-jobb med VG2 IKT Servicefag enn VG2 Data og elektronikk, i hvert fall der jeg jobber.