Desember - Badering

[Badering]

Okey, jeg bare tar denne måneden jeg. Dette er vel kanskje den kjipeste måneden også, med eksamensstress, julestress og nyttårskos om hverandre, så vi får se hvordan det går. Vet ikke om jeg klarer det kronologisk, men jeg prøver så langt det går ann. Jeg vil på forhånd beklage om noen av valgene mine overlapper med tidligere måneder, jeg har egentlig ikke fulgt så godt med.

 

Så, for 1. - 4. desember:

 

1965-1975: Mulatu Astake - New York–Addis–London: The Story of Ethio Jazz 1965–1975

 

http://www.youtube.com/watch?v=bDC7oMOnmCc

 

Her har me juksa litt. Veldig funky musikk fra Etiopia, og en av deres største musikere. Kanskje enda lettere å digge i disse Nicolas Jaar-tider.

 

1976: The Modern Lovers - The Modern Lovers

 

 

Dette er om mulig den beste skiva man kan sette på i bilen. Jonathan Richmans kreative lyrikker over råkka jams er genuint fantastisk.

 

1977: The Congos - Heart of the Congos

 

http://www.youtube.com/watch?v=1JhTM0Lar3Q

 

Reggae har aldri vært en greie for meg hvor jeg hører på skiver i sin helhet, men denne skiva er vel et hederlig unntak. Et av de beste produserte reggaeskivene, og jeg trenger vel ikke å NEVNE at Lee Perry stod bak spakene. Fyren er jo litt notorisk, men dette er noe av det beste jeg har hørt hvor hans navn er involvert. Fisherman er platens høydepunkt.

 

 

1979: Lori and the Chameleons - Touch / Love on the Ganges

 

 

Okey, dette er egentlig en single, men siden gruppa bare har gitt ut to singler, og at man skal prøve å holde seg unna de åpenbare valgene, så er vel dette legitimt nok? Uansett en knallutgivelse. Lori er så sjarmerende at jeg smelter hver gang, og flørtinga med østen er et herlig utgangspunkt til bra popmusikk. Det er synd dette prosjektet ikke gikk videre, for så og si

de lagde har noe virkelig særegent ved seg. Gutta bak musikken gikk etterhvert over til mer kjente The Teardrop Explodes, men denne utgivelsen er fortsatt min favoritt. Endret 4. desember 2011 av Badering

[Merk.]

Funky start. Her kan du forresten sjekke hvilke plater som allerede er postet.

[Greysteel]

Heh, Lori and the Chameleons var jo sånn passe fantastisk da! Ser for meg at dette kan bli en bra måned.

[Vowels]

Funky start. Her kan du forresten sjekke hvilke plater som allerede er postet.

På tide å oppdatere den ser jeg. Gidder du å slenge ut en oversikt over din?

 

Flott du tar tråden videre Badering, skal høre igjennom låtene du har postet senere i kveld.

[Badering]

Takk for link Merk, den burde jeg kanskje ha... merka. Oida! Ser forøvrig at jeg allerede har klart å fucke opp kronologien, men men.

 

1980: Kjøtt - Kjøtt

 

http://www.youtube.com/watch?v=_AIjmffMZ-E

 

Denne EPen er min favorittskive som har kommet ut av norsk post-punk. Den er leken, morsom og har en tidsnerve som er kollosal. Gaarders nedtona vokal er spesielt majestetisk på dette sporet.

[Vowels]

Herlig valg!

[Tomeito]

Etter, for min del mye rart og snodig i førsteposten, så kommer Kjøtt. Liker du Kjøtt, liker jeg deg.

[Lycantrophe]

Føler selvfølgelig med her. Kjøtt var gøy.

[Vowels]

Finnes det noe styggere enn kongebarna

[Badering]

Hehe, den der må være tidenes åpningslinje i norsk musikk. Jenny Hval kan komme med sine dildoer i åpningsbildene sine, men å kødde med kongebarna på morsmålet, fyyy faen. Er så mange gullkorn i tekstene deres, vanskelig å velge ut en. Gutta er vel et prima eksempel på hvordan man kan formulere seg på norsk i musikken.

 

Kan også bemerke hvordan Mannen på taket har fått en ny kontekst;

 

Massemorderen smilte til pressen da han ble dømt

For noen uker sia var han et null, i dag er han berømt

Han lå på et tak og skjøt i ro og mak alle barna som kom fra skolen

Han ville ha et kick, og det tror jeg nok han fikk da han satt i den elektriske stolen

All right

Endret 5. desember 2011 av Badering

[Badering]

1981: Au Pairs - Playing with a different Sex

 

 

Bitende post-punk igjen her altså. Det som kanskje er mest sentralt å bemerke seg er kombinasjonen kvinnelig og mannelig vokalist, en hybrid som er kjernen til dette bandet, foruten disse vanlige post-punkinspirasjonene som funk og disco. Tekstene er omfattende og griper om kjønnsroller og seksualitet på en herlig ironiserende og bitende måte, som i We're so cool, Come Again og sporet ovenfor. En av de beste debutskivene jeg har hørt.

[Greysteel]

Det eneste jeg har hørt av disse er nettopp denne låta, men det bør jeg visst gjør noe med. Flotte greier!

[Badering]

1982: The Fall - Hex Enduction Hour

 

http://www.youtube.com/watch?v=umKEj_fFNBw

 

Det er The Fall.

Endret 7. desember 2011 av Badering

["""]

Må vel ha denne i mine innlegg, også skal jeg sjekke ut ting etterhvert.

[smøllj]

Sitter med The Fall på ørene nå: "Bing masters break-out" - den låt ghenialj

 

godt valg!

[Badering]

1983: The Fall - Perverted by Language

 

 

Det er The Fall.

 

 

1984: The Homosexuals - The Homosexuals LP

 

 

Et knall album fra slutten av post-punkåra i England, med The Homosexuals. De er i lydbildet veldig like the Wire, med en veldig distinkt vokal ved Bruno McQuillan. Redd for koring er de heller ikke. Jeg skal ikke disse Wire sin låtskriving, men disse gutta er vel nesten på samme nivå i blandt. OBS! 2 og et halvt minutt inni denne låta er de mer sexy enn Marvin Gaye. Bra band!

Endret 9. desember 2011 av Badering

[smøllj]

the homosexuals på plate har jeg traktet etter en god stund nå.

[Badering]

Du får den for ikke så alt for mye blandt annet her, hvis ikke hele diskografien deres digitalt for rundt 20 dollar frister mer!

[Badering]

1985: Prefab Sprout - Steve McQueen

 

 

 

En av mine favorittskiver. En herlig ambiens og en rå nerve gjennom hele skiva. Dette er vel en av de skivene jeg virkelig liker som faktisk høres ut som den ble gitt ut på midten av 80-tallet, uten at det høres altfor camp ut. Vi befinner oss i et poplandskap med svevende synther, lekre gitarer, skjør vokal og litt saksofon kastet inn for the good measure. Produksjonen er insisterende perfekt, og enhver lyd er i overenstemmelse med hva som burde finnes i et voksenpop-manifest. Dette er hva P4 kunne spilt hvis de hadde hatt respekt for seg selv. Paddy McAloon skriver såre tekster, litt som Smiths uten den ironiserende distansen med Wilde-referanser og humor. Dette høres kanskje kjipt ut, men det blir noe eksepsjonelt når McAloon er den låtskriveren han er.

Endret 10. desember 2011 av Badering

[CypheroN]

BUMP 4 BADERING.