Leksefri skole?

[Koonlani]

Det å leksestreike er vell ikke noe sjakktrekk mtp. at det bare går utover to personer. Eleven som ikke får med seg pensum de har da, og lærerne som slipper mer arbeid.

[Reg2000]

Jeg har nå slutta på ungdoms-skolen og skal til på Videregående. Og det siste året tror jeg du kan telle leksene jeg gjorde på to hender..

Noe av problemene i skolen er:

 

Fokus på karakterer. Folk øver og øver til en prøve, for så å ikke huske en drit en uke seinere.

Man kan med andre ord droppe dette fremfor det man trenger i leksene.

 

Ubrukelig. Mye av det man lærer er 99% ubrukelig. det er rett og slett ting man ikke kommer til å få bruk for. Hvor mye trenger jeg å vite om religion (utenom det grunnleggende)?! Det interesserer meg ikke i det hele tatt, kommer aldri til å få bruk for det og vil bare glemme det. (bare ett eksempel)

 

De leksene jeg gjorde i 10. klasse var naturfag fordi læreren sjekka det. da var det bare å skumme gjennom å skrive av en setning, dette gjorde jeg i timene da jeg egentlig skulle høre på læreren.

 

Nei... Lekser er ubrukelig og tar bare tid fra elevene +at det er de som er skoleflinke som får bruk for dem. Ikke de som virkelig trenger det.

 

jeg så også at en sa at det skyldes at folk er late. men det er ikke det, fordi om man ikke føler att man får noe ut av det så klarer man ikke fokusere på det heller.

Karakterer burde forresten også bort, da jeg følte at det hadde den motsatte effekten av motivasjon... Hver gang jeg hadde jobbet og fikk dårlig karakter tenkte jeg "hva er vitsen?" så droppa jeg bare å følge med..

 

Godt eksempel på at det er holdningene til eleven som blir avgjørende. Du gjør lite men klager masse. Ikke rart det ikke går så bra.

[burndrinker]

Ja. Men det er langt i fra få som har akkurat samme mening som meg, så jeg vil jo tro at det må gjøres noe med systemene. Forstår at det virker som at det er kun jeg gjør lite og klager masse, men de gangene jeg gjorde en god del lekser så fikk jeg bare beskjed om å starte på noen ekstragreier, dette føler jeg ikke er motiverende en plass. + det med at over halvparten av kunnskapen går rett ut igjenn, så det er liten vits i å lære det i det heiletatt. Spør en elev som har hat muntlig eksamen i historie (og ikke har spessiell interesse) om hva temaet handlet om 1 mnd. etter og jeg tror ikke de vil huske mye.

 

Dette er i vertfall slik jeg ser det.

[Samara]

Leksestreik er latterlig og har ingenting forseggjort.

 

Jeg er av den oppfatning at lekser lærer elever til å være selvstendige. Problemet i den norske skole i dag er ikke bare skolens manglende motivasjonshånd til elevene, men først og fremst elevenes holdning.

[cavumo]

Ideelt sett burde skolen vært leksefri. Personlig tror jeg at jeg ville vært tjent med det, men jeg tror definitivt ikke at flertallet ville vært tjent med det. Årsaken er at de færreste er strukturert nok til å jobbe med det hjemme. Her mistenker jeg at vi er uenig. Du mener nok at det ikke skal være nødvendig å jobbe med det hjemme, men det mener jeg så absolutt. Det er rett og slett ikke tid til å gå gjennom alt på skolen grundig nok, slik at det er nødvendig å repetere det hjemme. Lekser er derfor et nødvendig onde.

 

Nå stusser jeg litt. At de færreste er strukturerte nok til å jobbe selvstendig, taler vel ikke for lekser? Da må de jo få hjelp fra læreren til å få strukturert det de gjor. Jeg tror nok at vi får god tid til å gå gjennom det meste, hvis vi får inn flere lærere og mindre klassestørrelse. Det vil gjøre læreren mye mer fleksibel i forhold til undervisningen, det vil være mulig å dele klassen inn i grupper, når flere sliter med det samme, og generelt vil det være mulig å hjelpe flere elever, mens klassen jobber med oppgaver.

 

Nå er det ofte slik at lekser gis i klasser som sliter med pensumet, bl.a. fordi læreren ikke har tid til å gå gjennom det. Men det er som sagt ikke disse elevene som har nytte av leksene. I flinkere klasser gis det derimot sjelden lekser, mens det nettopp er dem som kan utvikle seg bedre.

 

Jeg sier ikke at de flinke elevene SKAL få lekser. Personlig støtter jeg at læreren kan foreslå ting som folk kan jobbe med, hvis de ønsker det. Da kan de som føler at de ikke får nok utbytte av undervisningen, jobbe mer intensivt, hvis de vil det. Det gjør karakteren vel ikke enda bedre, men det skal visst være læringen vi har fokus på. Det er ikke galt at noen er flinkere enn andre, men alle må kunne få muligheten til å lykkes i livet - noe jeg ikke ser per i dag.

 

Når det gjelder næringslivets ønsker, synes jeg at næringslivet må forholde seg til samfunnet, ikke omvendt. Det er tydelig at samfunnet ikke tåler næringslivets ønske om stadig mer overskudd. Mens det er private som tar overskuddet, er det det øvrige samfunnet som må stå for de økte kostnadene i form av sykepenger o.l.

 

Presisering: De færreste er strukturert nok til å se selv hva de må jobbe mer med. Dette taler for lekser, ettersom lekser gir en pekepinn på hva som er viktig og må jobbes mer med.

Lekser er og blir viktig. Dette gjelder spesielt på grunnskolen. Ikke fordi det er mindre viktig på videregående, men fordi på videregående bør de fleste selv se hva de skal jobbe med, men fremdeles hjemme. Det er sikkert derfor mange lærere velger å gi lekser eller forslag til oppgaver, ikke nødvendigvis obligatorisk. På høyskole/universitet bør det selvsagt ikke være lekser i tradisjonell forstand.

 

Det er næringslivet som finansierer et stor del av velferdsgodene i Norge. Norge trenger et sterkt næringsliv, og det å være helt ignorant i forhold til næringslivet ville vært katastrofalt.

 

Et scenario: Hvordan mener du at små barn, syv-åtte år gamle, skal lære seg engelsk med én lærer, uten å ha leselekser hjemme? Ingen kan engelsk fra før. Det går rett og slett ikke. Høytlesning er greit nok, men er best etter at det har blitt øvd på hjemme.

Visst hjelper det. Jeg er ofte i klasser med rundt 10 elever, og det er en drøm kontra klasser med 30 elever i som jeg dessverre også ofte er i.

 

Dette er sterkt avhengig av læreren. Hvis læreren bruker tiden riktig, kan det hjelpe. Men fortsatt må fokus flyttes fra karakterer til læring. De beste lærerne jeg har hatt og som jeg har lært mest av, har aldri snakket noe særlig om karakterer.

Det at det er avhengig av læreren, kan du si om alt og er således et elendig argument i denne debatten. Jeg har selv aldri opplevd at lærere snakker særlig mye om karakter, annet enn hva som kreves for å oppnå de ulike nivåene (noe jeg har forstått at de er pålagt å gjøre).