Gi opp medisindrømmen?

[William_S]

Har også hatt en drøm om medisin, men klarer aldri karakterkravene i Norge, med mindre jeg bruker 1-2 år på å ta opp fag, samt ta nye. Lurer derfor hva som er kravet for å komme inn på medisin i utlandet, som for eksempel Polen?

 

Karakterkravene er vesentlig lavere for å komme inn, da det ofte er opptaksprøver for å komme inn der og da ser de mer på den enn karakterene. Nivået på studiet kan nok være litt tøffere i og med at alt foregår på engelsk osv.

[Spartapus]

Kan være like greit å gi opp, ja. Medisin er mye stress. Kjøp deg heller en rullings og slå deg til ved spillemaskinene på kiosken.

[Stereotypisk bergenser]

Har inntrykk av at dem som ser på det som negativt å studere medisin i utlandet ("taperløsning") gjerne menger seg med dem som synes at sykepleiere skal være kvinner, at ambulansearbeidere kun kan kjøre taxi og at geriatri er "kjedelig". Se på hverandre som en ressurs, ikke en trussel.

[Reipar]

Har inntrykk av at dem som ser på det som negativt å studere medisin i utlandet ("taperløsning") gjerne menger seg med dem som synes at sykepleiere skal være kvinner, at ambulansearbeidere kun kan kjøre taxi og at geriatri er "kjedelig". Se på hverandre som en ressurs, ikke en trussel.

 

Kommer an på hvordan man argumenterer.

 

Faktum er at vi er i ferd med å få et legeoverskudd i Norge.

 

Helse og omsorgsdepartementet har nå gått inn for å kutte antallet turnusplasser fra 950 til 800. (Disse skal fra nå av hete "begynnerstillinger"). Basisstilling vil bli inngangsbilletten til spesialistutdannelse.

 

Når vi snart utdanner 1100-1200 norske leger i året i inn- og utland så trenger man ikke være rakettforsker for å forstå at tallene ikke går opp. Snart kommer flere hundre nyutdannede til å stå uten basisstilling hvert eneste år.

 

Spørsmålet er da: Hvem blir taperen?

 

De som studerer i Norge er utdannet i det norske systemet og kan bruke 6 år på å skaffe seg kontakter og jobberfaringh er. Så godt som alle norske sykehus er med på å utdanne medisinstudenter. De har et eieforhold til de norske medisinstudentene i Norge. Dette vil naturligvis ha betydning når man nå kommer i gang med søknadsbasert "turnus".

 

Det kommer uansett til å bli et betydelig tøffere arbeidsmarked og man bør tenke seg godt igjennom før man hiver seg på medisinsutdannelsen nå. Spesielt ville jeg vært skeptisk til å starte i utlandet hvor risikoen for å stå uten jobb etter 6 års blodslit kan være stor.

 

Jeg er forøvrig ferdig utdannet.

Endret 27. juli 2011 av Reipar

[TheNarsissist]

Fått jobb da?

[Reipar]

Fått jobb da?

 

Jepp, men det er helt tydelig at klimaet i arbeidsmarkedet er i ferd med å endre seg. Mange flere søkere til stillingene, vanskelig å få seg utdanningsstilling på større sykehus uten å tråle i vikariater i lengre tid osv.

 

Her er en graf jeg fant som viser utviklingen i medisinstudenter i utlandet. Det er ikke akkurat vanskelig å forstå hva det er som skjer her:

[TheNarsissist]

Dæven 1200 studenter bare i Polen, det er jo sykt. Hvor tok du utdannelsen din og hva slags jobb har du fått?

Endret 27. juli 2011 av TheNarsissist

[masb]

Det vil *aldri* bli for mange leger.

[DaddyYankee]

Hadde vurdert utlandet om jeg hadde vært deg, drømmer også om medisin, men jeg vet at jeg aldri kommer til å kunne komme inn i Norge pga de høye karakter kravene. Jeg nekter å bruke år på å ta opp fag og samle alderspoeng for å studere her i Norge. Mange steder i utlandet er det også bare krav om generell studiekompetanse, trenger ikke realfag på vitnemålet, men du må lære deg en del selv eller ta kurs så du klarer opptaksprøven. Ja det er dyrt å studere i utlandet, men lånekassen dekker en del pluss at leve kostnadene er MYE lavere.

 

Jeg skal hvertfall vurdere det når den tid kommer.

 

EDIT:

Overasker meg ikke om en eller annen tulling som studerer/har studert medisin her i Norge begynner å snakke dritt om studier i utlandet.

krav av kun generell studiekompetanse? er du sikker?

[TheNarsissist]

Mener det var noen universiteter i polen som kunne hadde krav om studiekompetanse jeg. Du må jo selvfølgelig klare opptaksprøven da.

[marradi]

EDIT:

Overasker meg ikke om en eller annen tulling som studerer/har studert medisin her i Norge begynner å snakke dritt om studier i utlandet.

 

Det skulle vel nesten bare mangle at medisinstudenter i norge snakker dritt om de som studerer i Polen og kommer tilbake og tar turnusplassene til de som jobbet litt for å komme inn på medisin.

 

Hilsen en som ikke studerer medisin

[kilimanjaro]

Om du vil studere i Norge må du forvente å jobbe hardt i årene før du starter studiet.

Du må ta opp fag. Privatskole er i motsetning til hva mange tror, ikke nødvendig.

Vær klar over at det vil bli betydelig vanskeligere å oppnå toppkarakterer som privatist. Det skyldes mange skriftlige eksamener. Det er vanlig at 1% får karakteren 6 ved hver eksamen (Se udir.no). Om dette er karakteren du MÅ ha ved flere eksamener, er det klart at du må jobbe svært mye. Jeg sier ikke dette for å skremme deg, men det er jo bedre å innse at utlandet er det bedre alternativet for deg før du bruker mange år på prøve å komme inn i Norge, kanskje til ingen nytte.

 

Om du derimot ønsker å komme inn i Norge skal jeg fortelle mer om hva du må oppnå.

Jeg tar utgangspunkt i at du oppnår alle mulige tillegspoeng og i inntakskrav ved UiT. ca. 65 poeng. Andre universiteter krever mer, og kravene kan stige i løpet av de neste årene.

 

2 år etter vgs:

folkehøgskole, militær eller 60stp 2 poeng

Alderspoeng 4 poeng

Realfagspoeng 4 poeng

Snittkarakter 5,5 55 poeng

SUM 65 poeng!

 

3 år

Folkehøgskole, militær eller 60stp 2 poeng

Alderspoeng 6 poeng

Realfagspoeng 4 poeng

Snittkarakter 5,3 53 poeng

SUM 65 poeng!

 

4 år

Folkehøgskole, militær eller 60stp 2 poeng

Alderspoeng 8 poeng

Realfagspoeng 4 poeng

Snittkarakter 5,1 51 poeng

SUM 65 poeng!

 

Jeg har hørt mye bra om Bjørknes' 5+1 program. Det kreves et rent karaktersnitt på ca. 4,8 (varierer), så jeg kan anbefale deg å melde deg opp til eksamener på privatistweb.no, og se om du har tid til å forbedre vitnemålet noe mens du er på folkehøyskolen.

 

Lykke til videre!

Endret 7. august 2011 av kilimanjaro

[aluxez]

Jeg tror ikke du trenger å være redd for å flytte til utlandet, f.eks Krakow. Jeg har hørt at det er så mange norske der at det formes et tett miljø. Om du virkelig øsnker å studere medisin så vil du like det, også i Polen. Språket er selvsagt et problem. Funfact: Om du ikke kommer inn på medisin kan du begynne på human ernæring, som er noe enklere, og så bytte over etterhvert, fordi førsteåret er nesten helt likt. For noen funker dette.

Endret 7. august 2011 av aluxez

[aluxez]

Er det lov å spørre om hvor gammel du er? Og i tillegg, hvor mange år du er villig til å bruke for å komme inn på medisin?

[nannus]

Fått jobb da?

 

Jepp, men det er helt tydelig at klimaet i arbeidsmarkedet er i ferd med å endre seg. Mange flere søkere til stillingene, vanskelig å få seg utdanningsstilling på større sykehus uten å tråle i vikariater i lengre tid osv.

 

Her er en graf jeg fant som viser utviklingen i medisinstudenter i utlandet. Det er ikke akkurat vanskelig å forstå hva det er som skjer her:

Hva viser den grafen der da mener du? Hendig å ha en graf som passer konklusjonen din? Kildehenvisning er greit å legge ved, det lærer ihvertfall vi i utlandet.

Endret 7. august 2011 av nannus

[thelomen]

Var i samme situasjon - var også skoleflink, men gjorde ingen innsats på gymnas og gikk ut med ca samme karakterer som deg, kanskje hakket bedre.

 

Gikk ett år på Bjørknes der jeg tok opp alt av realfag pluss en del til, og gikk deretter ett år på universitet der jeg samlet poeng, tok vel studiepoeng nær tilsvarende to universitetsår det året.

 

Brukte mao to år, men da hadde jeg nok poeng til å komme inn på medisin ved alle universitetene i Norge det året (slik poengreglene var da). Vurderte også utlandet, da kunne jeg droppet det andre året, men for min del var det verdt å bruke ett ekstra år for å kunne bo de neste seks åra i Norge.

 

Om du er motivert og flink så er det mulig å heve snittet veldig mye. Kunne nok ikke klart det uten Bjørknes - det å ha motiverte lærere og ikke minst motiverte medelever som er med å pushe deg og som du kan ha kollokviegrupper og lesekvelder sammen med ut i de sene nattetimer er uvurderlig.

 

Som ferdig utdannet har du også mulighet til å tjene godt nok til å forsvare å bruke to år på å komme inn. I tillegg er det bare bra å ha noen år på baken før medisinstudiet, og etter to år vil du være nærmere gjennomsnittsalderen i klassen din enn hva du er nå.

 

Lykke til!

Endret 7. august 2011 av thelomen

[JGuldahl]

Hei

 

Om du vil ta tankeprosessen ett steg videre med tanke på å studere i utlandet, kan du jo alltids bestille en gratis veiledningstime hos ANSA (http://www.ansa.no/For_studiene/Avtal-veiledningstime-hos-ANSAs-infosenter/). Ellers er det mange medisinstudenter i utlandet - personlig vet jeg av folk som går i Danmark (Odense), Irland, Polen (Krakow), og Tsjekkia (Brno), og det er vel også flere i Ungarn. Informasjon om selve studiene finner du på de diverse landenes sider: http://www.ansa.no/For_studiene/Sok_fag_og_land/ .

 

 

I tillegg legger jeg inn noen lenker til de forskjellige landsstyrene, som drives frivillig av studenter i utlandet. Slik kan du komme direkte i kontakt med studentene, og høre deres meninger og erfaringer.

 

ANSA Danmark

ANSA Irland

ANSA Polen

ANSA Tsjekkia

ANSA Ungarn

 

Om du ser etter kontaktpersoner ved et spesielt studiested, kan du søke i ANSAs oversikt over tillitsvalgte. Disse har selv "meldt seg på" jobben som kontaktperson, og vil være behjelpelig med å svare på spørsmål du måtte ha. Oversikten finner du her:

http://medlem.ansa.no/AnsaBoard.aspx

 

Om det er andre ting du lurer på skal jeg gjøre mitt beste for å svare, eller å finne noen som kan!

 

Vennlig hilsen

Jonas