[Løst] Rettslære 2-eksamen 6. juni 2011 (SAM3023)

[rs-dude]

Lise ønsker ikke penger. Butikksjefen har tilbudt henne å få pengene tilbake for bordet hun betalte for, men dette vil hun ikke gå med på. Hun er kun interessert i å få bordet, og det skal hun få etter fkjl. § 21.

 

 

Vil ikke det medføre en stor ulempe eller kostnad for selgeren, han må da skaffe det samme bordet fra en annen butikk i samme kjede, fullpris er 15 000 kr. Det vil da si en tap på kr. 10 500. Det stiller seg annerledes dersom selgeren klarer å få samme bord fra en annen butikk i kjeden for innkjøpspris.

 

 

§ 21. Rett til oppfyllelse

 

Er leveringstiden kommet uten at tingen er levert, kan forbrukeren likevel fastholde kjøpet og kreve oppfyllelse.

 

Dette gjelder ikke om det foreligger en hindring som selgeren ikke kan overvinne, eller om en oppfyllelse vil medføre en så stor ulempe eller kostnad for selgeren at det står i vesentlig misforhold til forbrukerens interesse i at selgeren oppfyller. Faller vanskene bort innen rimelig tid, kan forbrukeren kreve oppfyllelse.

 

Forbrukeren taper sin rett til å kreve oppfyllelse om han eller hun venter urimelig lenge med å fremme kravet.

Endret 6. juni 2011 av rs-dude

[Nostalgisk]

Jo, jeg skulle nettopp til å ta det opp. Jeg innså at jeg hadde forsømt meg litt. Overså noe som jeg burde sett.

 

Da blir resultatet litt annet. For enkelthetsskyld kan vi anta at selger får inn et nytt lager neste dag, og dermed kan oppfylle kravet til Lise. Når det nye lageret kommer inn allerede neste dag, må fristen innen "rimelig tid" sies å være oppfyllt.

Endret 6. juni 2011 av SLIguy

[anddda]

Ut ifra sunn fornuft bør man vel kunne forvente at en butikk iallefall gjør såpass for en kunde - bestiller et nytt bord fra sin egen kjede? Det eneste som taler mot dette, er det faktum at butikken skal legges ned.

[kybstud]

Jeg antar at Gerd visste at Oliver var beruset når hun oppsøkte han.

Mener du her at Gerd oppsøkte Oliver spesifikt da han var beruset for å tilrøve seg klokka?

 

Eller mener du at Gerd var klar over at Oliver var beruset den gangen klokka ble diskusjonstema?

 

Og hvorfor har du ikke nevnt § 36?

[Nostalgisk]

Det stod i faktum at de ansatte var godt kjente med Olivers daglige drikkevaner. Det kan hende at Gerd besøkte han med hensikt, når hun antageligvis visste at han var beruset og dermed kanskje litt mer medgjørlig.

 

Avtl. § 36 kan anvendes. Denne dekker det meste, og tar også for seg senere inntrådte omstendigheter. Dette gjør i det vesentligste ikke de andre ugyldighetsreglene. De regulerer i hovedsak forhold ved inngåelsen av avtalen.

 

Hvorfor tok jeg den ikke med? Nja, si det. Den ble mest sannsynlig oversett i all spenningen.

 

EDIT: Med litt ettertanke (les: NOU) virker det slik at avtl. § 36 først og fremst tar for seg avtalens innhold, men det er ikke innholdet i avtalen som er direkte ugyldig i dette tilfellet. Det er omstendighetene rundt avtalens innhold som fører til ugyldighet. Det at Gerd har opptrådt bedragerisk og svikaktig leder til ugyldighet. Gerd var rett og slett uredelig.

 

http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/nouer/2007/nou-2007-05/5/4.html?id=468528

Endret 6. juni 2011 av SLIguy

[Christiαno]

Hvor mye skreiv folk egentlig? Lengden trenger ikke å være særlig viktig i rettslære, men jeg er bare nysgjerrig. Selv klarte jeg å presse ut 12 sider med tekst, men nå brukte jeg avnsnitt en del da, i tillegg til sitering av lover.

[Økonomen]

Hvor mye skreiv folk egentlig? Lengden trenger ikke å være særlig viktig i rettslære, men jeg er bare nysgjerrig. Selv klarte jeg å presse ut 12 sider med tekst, men nå brukte jeg avnsnitt en del da, i tillegg til sitering av lover.

 

 

hadde vel 1684 ord Lettere å beregne i ord ;p hva hadde du/dere?

[rs-dude]

Jeg hadde 15 sider - Ca 3800 ord.

Endret 6. juni 2011 av rs-dude

[Christiαno]

Hadde litt under 4000 ord. Utrolig hvor mye man klarer å skrive på fem timer...

[Økonomen]

Hadde litt under 4000 ord. Utrolig hvor mye man klarer å skrive på fem timer...

 

da skjønner jeg faen ikke hva du har skrevet om ;p

[Christiαno]

Jeg skreiv ganske mye på hver oppgave, mest på oppgave 1 og 3. I tillegg siterte jeg fra lover, siden jeg synes det blir mer oversiktlig for både min og sensor sin del.

[Økonomen]

Når får vi svar på eksamen?

[kybstud]

Det stod i faktum at de ansatte var godt kjente med Olivers daglige drikkevaner. Det kan hende at Gerd besøkte han med hensikt, når hun antageligvis visste at han var beruset og dermed kanskje litt mer medgjørlig.

Ja, hun var klar over hans drikkevaner og var sikkert klar over at han var beruset den ettermiddagen. Men å påstå at hun gikk inn med klokka for øyet er litt spekulativt, da det i oppgaveteksten er Oliver som bringer opp klokka som tema en tilsynelatende tilfeldig ettermiddag.

 

En ettermiddag Gerd er inne hos Oliver, beklager han seg over problemene med klokken.

 

Jeg bare tester mine konklusjoner her, kan godt hende jeg tar feil.

 

Her er løsningsforslaget fra den veldig lignende oppgaven i fjor høst:

Spørsmålet er om kjøpsavtalen av de gjenstående 38 maleriene er ugyldig. En påstand om ugyldighet vil først og fremst kunne bygge på avtaleloven § 36.

Avtaleloven § 36 kan føre til at en avtale helt eller delvis blir satt til side hvis det vil virke urimelig, eller vil være i strid med god forretningsskikk, å gjøre den gjeldende.

Det vil blant annet være urimelig å gjøre en avtale gjeldende dersom avtaleparten i ond tro utnytter den andres nødstilstand, forstandssvakhet osv, se § 31. Avtaleloven § 33 kan også komme til anvendelse. Begge disse bestemmelsene forutsetter ond tro for å fastslå ugyldighet. I vårt tilfelle er det tvilsomt om Steen var i ond tro på avtaletidspunktet. De tre første maleriene ble solgt til en gjennomsnittpris av kr 17 000, og da er en kontraktssum på kr 400 000 for 38 malerier ikke urimelig. Vi bør da kunne legge til grunn at Steen ikke var i ond tro, det vil si at han ikke utnyttet Lund da avtalen ble inngått. Dessuten er det antakelig Steens innsats som har ført til de høye prisene både på de første tre maleriene og seinere de fem maleriene. Det er Steen som var salgsaktøren i kunstmarkedet og han bør ha mye av æren for den verdiøkning som maleriene etter hvert fikk.

(Ifølge sensorene var det mange elever som bare drøftet § 31 og § 33. Etter mitt syn er det en svakhet ved besvarelsen at eleven ikke har tatt med og drøftet § 36, som anses å være mest sentral for denne tvisten også av prosessuelle grunner.)

Avtaleloven § 36 rammer også de tilfeller der rimelige avtaler på avtaletidspunktet utvikler seg til å bli urimelige på grunn av etterfølgende forhold, jf. formuleringen «senere inntrådte forhold» i § 36 andre ledd. I tillegg kommer en rekke andre forhold inn i rimelighetsvurderingen, blant annet ubalansen i styrkeforholdet mellom partene som følge av Lunds livsførsel og alkoholproblemer.

For det første har prisutviklingen på Lunds arbeider utviklet seg slik at det ble stor ubalanse mellom malerienes verdi i kunstmarkedet og de verdier avtalen tilførte Lund. Maleriene er et resultat av et langt livsverk som kunstner, som Steen kjøpte for bare kr 400 000, antakelig fordi han så for seg en betydelig gevinst. Det fremstår som urimelig at Lund ikke skal kunne dra fordel av den anerkjennelse hans malerier fikk i kunstmarkedet og den verdiutvikling dette førte med seg.

Det taler også for urimelighet at Lunds livsførsel ikke gjorde ham til en likeverdig avtalepartner. Det er Steen som har formulert kontrakten, og det er han som er den kommersielle eksperten.

Fra rettspraksis er det naturlig å trekke fram en dom fra Oslo Tingrett av 28.10.2009 (Pushwagner-saken). Oppgaveteksten synes nærmest å bygge på denne dommen, der det ble lagt vekt på at opp-kjøperen hadde utnyttet at en kunstner var sterkt svekket av rusmisbruk. Tingretten mente at avtalen var ugyldig.

Konklusjon: Avtalen mellom Lund og Steen kjennes ugyldig.

[Nostalgisk]

Det stod i faktum at de ansatte var godt kjente med Olivers daglige drikkevaner. Det kan hende at Gerd besøkte han med hensikt, når hun antageligvis visste at han var beruset og dermed kanskje litt mer medgjørlig.

Ja, hun var klar over hans drikkevaner og var sikkert klar over at han var beruset den ettermiddagen. Men å påstå at hun gikk inn med klokka for øyet er litt spekulativt, da det i oppgaveteksten er Oliver som bringer opp klokka som tema en tilsynelatende tilfeldig ettermiddag.

 

En ettermiddag Gerd er inne hos Oliver, beklager han seg over problemene med klokken.

 

Jeg bare tester mine konklusjoner her, kan godt hende jeg tar feil.

Det spiller for øvrig liten rolle. Gerd visste mer om klokker enn det Oliver gjorde og det benyttet hun til sin klare fordel. De åpenbart strategisk villedende budene hennes taler alene for seg.

[Antatra]

3. Dette spørsmålet dreier seg om en såkalt avledet inhabilitet. Her er det Fvl. § 6 tredje ledd som er grunnlaget.

 

Ut over dette må det også tas med at forvaltingsorganet har forsømt seg. De har etter det jeg velger å tolke ikke fulgt kontradiksjonsprinsippet (Jf. Fvl. §§ 16 og 17), eller videreføringen, altså partsoffentlighet (Jf. Fvl. § 18) eller veiledningsplikten (Jf Fvl. § 11).

 

Fvl. § 24 er nevnt.

 

Enig i det meste, men akkurat når det gjelder fvl. §§ 16 og 17 så mener jeg at denne ikke er så streng i dette tilfellet. Det gjelder en søknad og da må en kunne forvente at søker legger ved eventuelle relevante opplysninger. Jeg kan ikke se at faktum legger opp til noen drøftelse her. Hva skulle i så fall kommunene gjort?

 

Ei heller har kommunen plikt til å informere parten i slike saker (både varsling etter §16 og partsoffentlighet etter §18), da det gjelder en søknad. Videre må parten selv kreve innsyn etter §18.

 

Mangel av begrunnelse er også av mindre betydning etter min mening.

 

Helt klart er det derimot at det er avledet inhabilitet, og det er jo dette som er selve hovedvekten av oppgaven. Begge vilkår under §6.2 ledd må drøftes, og så §6.3 for avledet inhabilitet.

 

Jeg skreiv ganske mye på hver oppgave, mest på oppgave 1 og 3. I tillegg siterte jeg fra lover, siden jeg synes det blir mer oversiktlig for både min og sensor sin del.

 

Dette er noe vi får høre til stadighet på fakultet at man absolutt ikke må gjøre. Sensor vet hva som står i loven og har både lov og sensorveiledning foran seg. Det kan oppleves som et irritasjonsmoment, og det er ikke minst meget lite relevant å sitere lov.

 

Mer hensiktsmessig er det derimot å omformulere det som står i loven med egne ord. Sette det ordet som skaper rom for drøftelse i anførselstegn ("særegne forhold") og så tolke dette, før en subsumerer.

[Christiαno]

Jeg skreiv ganske mye på hver oppgave, mest på oppgave 1 og 3. I tillegg siterte jeg fra lover, siden jeg synes det blir mer oversiktlig for både min og sensor sin del.

 

Dette er noe vi får høre til stadighet på fakultet at man absolutt ikke må gjøre. Sensor vet hva som står i loven og har både lov og sensorveiledning foran seg. Det kan oppleves som et irritasjonsmoment, og det er ikke minst meget lite relevant å sitere lov.

 

Mer hensiktsmessig er det derimot å omformulere det som står i loven med egne ord. Sette det ordet som skaper rom for drøftelse i anførselstegn ("særegne forhold") og så tolke dette, før en subsumerer.

 

Jeg har gjort alt du sier her da i hvert fall, hver gang jeg har sitert lover og markert relevante ord fra paragrafene. Lærern min har ikke sagt noe i mot det etter at jeg gjorde det på tentamen, og siden jeg kun har basic rettslære på videregående håper jeg ikke sensor dreper meg bare på grunn av det.

[Nostalgisk]

3. Dette spørsmålet dreier seg om en såkalt avledet inhabilitet. Her er det Fvl. § 6 tredje ledd som er grunnlaget.

 

Ut over dette må det også tas med at forvaltingsorganet har forsømt seg. De har etter det jeg velger å tolke ikke fulgt kontradiksjonsprinsippet (Jf. Fvl. §§ 16 og 17), eller videreføringen, altså partsoffentlighet (Jf. Fvl. § 18) eller veiledningsplikten (Jf Fvl. § 11).

 

Fvl. § 24 er nevnt.

 

Enig i det meste, men akkurat når det gjelder fvl. §§ 16 og 17 så mener jeg at denne ikke er så streng i dette tilfellet. Det gjelder en søknad og da må en kunne forvente at søker legger ved eventuelle relevante opplysninger. Jeg kan ikke se at faktum legger opp til noen drøftelse her. Hva skulle i så fall kommunene gjort?

 

Ei heller har kommunen plikt til å informere parten i slike saker (både varsling etter §16 og partsoffentlighet etter §18), da det gjelder en søknad. Videre må parten selv kreve innsyn etter §18.

 

Mangel av begrunnelse er også av mindre betydning etter min mening.

 

Helt klart er det derimot at det er avledet inhabilitet, og det er jo dette som er selve hovedvekten av oppgaven. Begge vilkår under §6.2 ledd må drøftes, og så §6.3 for avledet inhabilitet.

Det er helt sant, som du sier. Dette gjelder en søknad. Dog, hvis vi skulle velge å spekulere noe videre. Da kunne det vært at avslaget følger av mangel på nabovarsel eller at naboer har sendt merknader til kommunen angående søknaden. I så fall har vel kommunen plikt til å varsle partene, slik at alle interessenter i saken skal få en sjanse til å forsvare sine interesser før det blir fattet et vedtak.

 

Jeg skjønner tanken din, Antatra, men correct me if I'm wrong.

Endret 7. juni 2011 av SLIguy

[Antatra]

@Christiαn

 

Jeg vet ikke hvordan sensor på rettslære ser det, du får ikke slakt bare på grunn av det, men det kan trekke ned, alt etter hvordan det er gjort.

 

Selv siterer jeg aldri mer fra paragrafen enn det som er nødvendig, og da ordene som legger opp til en drøftelse (type "vesentlig mangel" "urimelig kostnad" osv.) Siteres en hel bestemmelse har du ikke vist noen ting, hverken forståelse eller tolkning av bestemmelsen. Bedre er det å si noe generelt om innholdet av bestemmelsen, og så tolke i det vide og det brede de ordene som legger opp til drøftelse. For så å subsumere rettregelen og faktum.

 

@SLIguy

 

Helt enig.

 

Sett opp mot faktum er det derimot bare en drøftelse rundt inhabilitet det legges opp til. Kanskje også begrunnelse, idet selve vedtaket er gitt i teksten.

 

Anførselen til Gerd er bare at flere regler i forvaltningsloven ikke er fulgt, og oppgaven ber enn drøfte de rettspørsmålene oppgaven reiser. Slik sett kan en trekke inn det meste. Likevel på tynt faktumgrunnlag når det gjelder andre drøftelser enn inhabilitet og begrunnelse.

[Nostalgisk]

Ja, inhabilitet lyste i lang vei, og dette var ikke noe stort problem.

 

Ut over dette var det bare jeg som begynte å spekulere villt i et forsøk på å avdekke andre tenkelige saksbehandlingsfeil. Jeg vet at det er feil å spekulere på et så syltynt grunnlag, men jeg kunne rett og slett ikke dy meg etter at jeg leste anførselen til Gerd.

[Økonomen]

Når kommer svar på eksamen?