Hva fikk deg til å heie på laget ditt?

[Nοia]

Finnes det noen slik tråd her?

[Mr. President™]

United4Ever! Spillestilen, teknikken, måten, og noe mer...men vanskelig å forklare. Hallo! Se på hernandez sitt mål mot chelsea på OT i CL. Det innlegget på tvers. Sparket det tilbake, løpte bak motstander og sentret gjennom og innlegg til hernandez!

[Crazy Joe Davola]

Blackburn!

 

1. Jeg ble forelsket i den nydelige drakten ved første øyekast

2. Spillere som Shearer, Berg og Hendry

3. De var gode på den tiden og spilte fin fotball

4. "Alle" andre var United-fans. Jeg ville gå mot strømmen og finne mitt eget lag, ikke bare begynne å holde med et lag fordi alle andre gjorde det.

 

Kan si at jeg aldri har angret et sekund, selv om det har vært noen veldig tunge stunder. Nå f.eks. står klubben i fare for å rykke ned.

[The Silencer]

ManUtd.

 

Flyttet til en ny by som liten (dritt)unge, var da uinteressert i fotball, men den nye bestekompisen min heiet på laget, så da endte jeg også opp med å gjøre det.

[minigrill]

Klubben er Barcelona. Var som personen før meg, helt uinteressert i fotball intill for et par år siden. Jeg leste en sak på vg en gang om en argentiner som het Lionel Messi, og hva klubben hans hadde gjort for han mtp vekstproblemene hans osv. Jeg bestemte meg etter det for å se et par kamper, og jeg var forelsket. Var på Camp Nou i april, og det var helt sykt.

[olehenri]

Man Utd.

 

Jeg ble fotballintressert i perioden der Class of 92 begynte å blomstre, og siden har det kun vært en klubb og det er livet ut!

 

Fargen

Stadioen

Fansen

SAF

Atmosfæren på OT

Samholdet i klubben

[Quote]

Klubben er Arsenal. Grunnen til dette var Bergkamp, say no more!

 

Sogndal, fordi jeg er fra Ytre Sogn.

[vZ]

Aaaah, jeg husker i 1996 da jeg reiste til England for å se fotballkamp. Manchester United, i sine røde drakter, stilte mannsterke med en keeper ved navn Peter Schmeichel. Tidenes danske keeper, og en representant for Skandinavia. Jeg følte meg truffet. Jeg besatt på noen fotballkort hvor jeg hadde spillere som Nicky Butt, Gary Neville og Karel Poborsky. Disse lå i skuffen min på soverommet og jeg tok dem aldri ut i frykt for å miste de få kortene jeg hadde.

Som liten hadde jeg også hørt veldig mye om Eric Cantona. Fryktløs, men samtidig fryktet blant spillere i England og utenlands. Dette var jeg kar jeg måtte se hvordan prestere.

Nå skal jeg heller ikke glemme våre norske spillere, Ole Gunnar Solskjær og Ronny Johnsen. To spillere fra Norge som alle elsket. Både av meg, supportere på stadion og de i sofaen i de tusener av hjem.

Stjernespillere på et lag som hadde innkassert medaljer, gull og pokaler i massevis. Utrolig!

 

Jeg så laget mitt, Newcastle United, knuse Manchester United 5-0 på St. James' Park.

 

Ubeskrivelig.

[Endeby]

Tromsø, fordi jeg er fra området. Ingen annen grunn, egentlig.

 

Var engang i tiden halvhjertet Manchester United-fan. Men bestemte meg for å droppe det når jeg oppdaget at de fleste som heiet på laget var folk jeg ikke ville asssosiere meg med.

Endret 5. august 2011 av Disk

[Latias]

Man Utd.

 

Jeg ble fotballintressert i perioden der Class of 92 begynte å blomstre, og siden har det kun vært en klubb og det er livet ut!

 

Fargen

Stadioen

Fansen

SAF

Atmosfæren på OT

Samholdet i klubben

For å ikke nevne Ole Gunnar Solskjær. Største forbildet mitt blant samtlige nordmenn som noen gang har levd.

[olehenri]

Man Utd.

 

Jeg ble fotballintressert i perioden der Class of 92 begynte å blomstre, og siden har det kun vært en klubb og det er livet ut!

 

Fargen

Stadioen

Fansen

SAF

Atmosfæren på OT

Samholdet i klubben

For å ikke nevne Ole Gunnar Solskjær. Største forbildet mitt blant samtlige nordmenn som noen gang har levd.

 

Ja Solskjær er vel en av grunnene til at United har fått så mange Norske fans, for å ikke glemme Johnsen og Berg også selvom Sunny var litt mer hit

[untouch4ble]

Husker hvor godt jeg likte Gianfranco Zola, en legende i mine øyne. I tillegg var jo både Erland Johnsen, Grodås og Flo innom

 

Edit: Chelsea er klubben jeg snakker om, hvis det noen gang var i tvil

Endret 8. august 2011 av untouch4ble

[sebbur]

Jeg var vel en sju-åtte år, og så ofte tippekampen fra Englands nest øverste divisjon på TV sammen med min far. Det var spesielt ett lag som begynte å gå igjen litt innimellom. Det fine spillet, de gode (og etter hvert mange) seierne gjorde at jeg la min elsk på dette laget fra Englands hovedstad.

Med spillere som Saha og Boa Morte som terroriserte motstanderene var det overhode ingen tvil.

Laget mitt de siste tolv-tretten årene har vært Fulham <3

[dberntzen]

Dette er grunnene til at jeg valgte Chelsea FC tilbake i 2003:

 

- Først og fremst lagnavnet og draktene.

- Min første Barclay Premier League kamp noensinne, var vel 8 år eller noe slikt.

- Som en nevnte over ville jeg også gå mot strømmen, da alle i mitt område holdt med lag som Arsenal, Man United og Liverpool.

[JosseF]

Bodø/Glimt, p.ga familietradisjoner og lokalt.

 

Syns forøvrig det er utroooolig mange som heier på utenlandske lag, og det har jeg full forståelse for. Men jeg mener flere burde støtte opp om norsk fotball også. Det er absolutt ikke feil, det er logisk!

Tilskuergjennomsnittet synker for hvert år, og det er tragisk.

 

 

Heia Glimt, og norsk fotball!

[JR Ewing]

Rosenborg på grunn av lokal forankring og stor dominans i norsk fotball stort sett hele mitt liv. Var på Lerkendal mens klokkesvingen enda var der, og så spillere som Heggem, Ø. Berg, Skammelsrud og gjengen.

 

Liverpool på grunn av tonnevis av propaganda fra min far og en samlet vennegjeng. Ble frelst av en av de flotte kampene mot Newcastle, Robbie Fowler, Jamie Redknapp, MacManaman, de nydelige draktene og historien.

[SirUstinov]

Liverpool - Rett og slett fordi fattern og storebror holder med dem. Da ble det bare slik.

 

S.S. Lazio Fordi denne klubben var et storlag med en haug med fantastiske spillere på den tiden jeg begynte å interessere meg for fotball i 99-00

[Mr. President™]

Aaaah, jeg husker i 1996 da jeg reiste til England for å se fotballkamp. Manchester United, i sine røde drakter, stilte mannsterke med en keeper ved navn Peter Schmeichel. Tidenes danske keeper, og en representant for Skandinavia. Jeg følte meg truffet. Jeg besatt på noen fotballkort hvor jeg hadde spillere som Nicky Butt, Gary Neville og Karel Poborsky. Disse lå i skuffen min på soverommet og jeg tok dem aldri ut i frykt for å miste de få kortene jeg hadde.

Som liten hadde jeg også hørt veldig mye om Eric Cantona. Fryktløs, men samtidig fryktet blant spillere i England og utenlands. Dette var jeg kar jeg måtte se hvordan prestere.

Nå skal jeg heller ikke glemme våre norske spillere, Ole Gunnar Solskjær og Ronny Johnsen. To spillere fra Norge som alle elsket. Både av meg, supportere på stadion og de i sofaen i de tusener av hjem.

Stjernespillere på et lag som hadde innkassert medaljer, gull og pokaler i massevis. Utrolig!

 

Jeg så laget mitt, Newcastle United, knuse Manchester United 5-0 på St. James' Park.

 

Ubeskrivelig.

Går ikke så bra nå lenger eller hva?

[Chillin123]

Er 16år nå, har holdt med Barca i snart 10år, første kampen jeg så dem, ble jeg avhengig!