Ditt største øyeblikk i Oblivion

[ShampooMacTavish]

Fortell om ditt største øyeblikk i Oblivion her!

 

Ett av de største jeg kan komme på selv var det da jeg spilte gjennom spillet som en Dunmer assassin, og var med i The Dark Brotherhood. Etter å ha kommet litt opp i rangene fikk jeg questet Whodunit, som gikk ut på å gå inn i et hus med seks forskjellige folk og drepe alle, uten å bli oppdaget. De andre trodde de var med i en konkurranse om å finne en kiste med gull, men det var selvsagt løgn. De andre har forskjellige forhold til hverandre, og det jeg synes er så gøy med questet er å manipulere dem. Du kan drepe hvem som helst i en hvilken som helst rekkefølge, og etterhvert vil de skjønne at en av dem er en morder. Når det er to eller tre igjen (inkludert deg selv), vil de angripe hverandre, eller deg om du ikke står på god fot med dem. Questet har utrolig mange muligheter, og jeg har en egen save til kun det questet, som jeg spiller gjennom av og til. Jeg falt skikkelig for det questet, og det absolutt et av mine favoritt øyeblikker i Oblivion!

 

Et annet stort øyeblikk var da jeg fikk satt føttene utenfor fengselet for første gang. Etter å ha vært mørket i en time tok landskapet utenfor helt pusten fra meg.

Endret 18. februar 2009 av ShampooMacTavish

[Nesumar]

Mitt største var nok da Martin knuste The Amulet of Kings og gjorde seg om til Akatosh

Husker jeg bare satt med store vide øyne og så han kjempe mot Mehrunes Dagon...og til slutt ble den store statuen.

Var slutten på et episk spill, som jeg har hatt det mye moro med. Var også veldig kult å få Imperial Dragon Armor hehe.

Annet en det, så har jeg hatt mange store øyeblikk i spillet, både med guild quests og vanlige sidequests. Naturen og grafikken var noe jeg la raskt merke til som noe av de vakreste.

 

 

Shampoo, du burde kanskje skrive Spoilers i emnetittelen eller undertittelen, så slipper du klager på at noen har lest spoilere.

[Hofer]

Mitt største var nok da Martin knuste The Amulet of Kings og gjorde seg om til Akatosh

Husker jeg bare satt med store vide øyne og så han kjempe mot Mehrunes Dagon...og til slutt ble den store statuen.

Var slutten på et episk spill, som jeg har hatt det mye moro med. Var også veldig kult å få Imperial Dragon Armor hehe.

Annet en det, så har jeg hatt mange store øyeblikk i spillet, både med guild quests og vanlige sidequests. Naturen og grafikken var noe jeg la raskt merke til som noe av de vakreste.

 

 

Shampoo, du burde kanskje skrive Spoilers i emnetittelen eller undertittelen, så slipper du klager på at noen har lest spoilere.

Jeg må bare signe

Epic Moment

[snkupo]

I landsbyen Cheydinhal får man muligheten til å reise inn i et av maleriene til en lokal kunstner, for å finne igjen malerkosten hans. Malerkosten voktes av fæle (og utrolig lettbeinte) troll, og for meg betød dette mye løping og hopping på fjell og steiner. Tror jeg prøvde meg på dette rundt tjue ganger før jeg fikk malerkosten med tilbake til Cheydinhal, men når det først gikk, var følelsen som slo meg stor - den største Oblivion gav meg

[Cloudemyx]

Jeg får nevne dette.

Den først gangen jeg var inne i Oblivion. Jeg visste ikke hva som ventet på meg der inne, men modig gikk jeg inn i porten i Kvatch. Det som ventet på meg der inne var bare helt sinnsykt.

 

En kan også nevne åpningsscenen som slutter i fengselet der du skaper karakteren din. det var også ganske episk.

 

Jeg husker også aller første gangen jeg spilte gjennom. Jeg var ganske noob og gikk ned i kloakken under Imperial City. Der i en av kistene fant jeg en ring som ga 5 % Chameleon effekt. Jeg var bare så stolt.

Endret 31. januar 2010 av Cloudemyx

[Data-Geir]

....

 

Et annet stort øyeblikk var da jeg fikk satt føttene utenfor fengselet for første gang. Etter å ha vært mørket i en time tok landskapet utenfor helt pusten fra meg.

 

Akkurat denne husker jeg også godt.

[Dofty_InnleggNO]

Jeg har ikke spilt det så mye, men når jeg så den første porten til Oblivion så ble jeg, ikke redd, men lamslått eller hva man kan kalle det. Også er det ganske creepy når du ser en sånn port ganske langt unna.

[TWBug]

Oblivion er et såpass stort spill at det er vanskelig å konkludere med kun ett øyeblikk. Som nevnt var slutten på main-questet en opplevelse som sitter godt igjen, men det jeg husker aller best var når jeg måtte drepe alle som tilhørte The Dark Brotherhood. Det var kanskje ikke det mest positive øyeblikket, men det var nå et av de største vendepunktene, og noe av det som sjokkerte meg mest, og slikt liker man.

[Slu]

Mitt største øyeblikk var naturligvis da jeg kom ut av hulene og myste utover landskapet. Det var solnedgang, og jeg vimset rundt omkring før jeg nådde noen ruiner nedenfor en klippe. Tidligere hadde jeg drept min første uskyldige, husker ikke hvorfor, men uansett så bega jeg meg opp i det ruinerte tårnet. Fant en seng og en dagbok eller noe og plutselig kom det en usynlig mann og ga meg som oppdrag å rette opp en feil han hadde gjort.

 

Det var hele det der med at jeg følte meg så fri og at jeg virkelig var én liten Imperial i en stor verden full av farer. Omgivelsene og stemningen om natten med en flott nattehimmel minnet meg mye om Ringenes Herre-scenarioer. Jeg var på egenhånd, og da jeg la meg i min første seng, eller en matte med litt høy, så ble jeg besøkt av Lucien Lachance som inviterte meg til broderskapet.

 

 

Episk.

Endret 23. februar 2009 av Bananloffen

[Vistula Uhlan]

Mitt største augeblikk var da eg beseira Jyggalagg og blei Sheogorath. Det er enten det eller når The Night Mother utnemnde meg til Listener i DB.

[TheParlourStrode]

Som nevnt i posten ovenfor, er ett mine favorittøyeblikk da Night Mother utnevnte meg til Listener. Synes dog det kunne vært enda mer av DB quester, da de var de absolutt feteste questene i spillet.

 

Men øyeblikk holder bare ikke; min favoritt dag i Oblivion var den første dagen. Jeg husker min første jakt etter hjort i skogen rundt Chorrol. Da min første pil bommet på hjorten og i stedet traff et tre så flisa spratt, ble jeg stående å måpe.. Senere samme dag klatret jeg opp på det høyeste punktet i spillet med DEN utsikten over Imperial City. Synet av en ildkule sendt mot det store tårnet er ubeskrivelig!

 

edit leif

Endret 6. mars 2009 av Xarus

[TMB]

Som nevnt i posten ovenfor, er ett mine favorittøyeblikk da Night Mother utnevnte meg til Listener. Synes dog det kunne vært enda mer av DB quester, da de var de absolutt feteste questene i spillet.

 

Men øyeblikk holder bare ikke; min favoritt dag i Oblivion var den første dagen. Jeg husker min første jakt etter hjort i skogen rundt Chorrol. Da min første pil bommet på hjorten og i stedet traff et tre så flisa spratt, ble jeg stående å måpe.. Senere samme dag klatret jeg opp på det høyeste punktet i spillet med DEN utsikten over Imperial City. Synet av en ildkule sendt mot det store tårnet er ubeskrivelig!

 

edit leif

Hvor er det punktet??

[Vistula Uhlan]

Høgsate punktet er Frostcrag Spire(i Jerall Mountains), men da treng du den plug-inen. Dive Rock er også veldig høgt oppe(ligg i grenseland mellom Jerall og Valus Mountains), men eg veit ikkje om det er det høgaste utan Frostcrag Spire.

[TheParlourStrode]

Som nevnt i posten ovenfor, er ett mine favorittøyeblikk da Night Mother utnevnte meg til Listener. Synes dog det kunne vært enda mer av DB quester, da de var de absolutt feteste questene i spillet.

 

Men øyeblikk holder bare ikke; min favoritt dag i Oblivion var den første dagen. Jeg husker min første jakt etter hjort i skogen rundt Chorrol. Da min første pil bommet på hjorten og i stedet traff et tre så flisa spratt, ble jeg stående å måpe.. Senere samme dag klatret jeg opp på det høyeste punktet i spillet med DEN utsikten over Imperial City. Synet av en ildkule sendt mot det store tårnet er ubeskrivelig!

 

edit leif

Hvor er det punktet??

 

Aner ikke hva det heter, eller om det er det høyeste punktet forsåvidt, men det virker iallfall sånn når du er der. I tillegg er det definitivt derfra du har best utsikt over Imperialbyen. Poenget var uansett at utsikten var fantastisk!!

[Gamez]

Er flere og de fleste har dere nevnt tidligere men husker når jeg skulle til Anvil første gang,stod på en høy åsrygg og skulle begynne å gå ned mot byen da kom den nydelige solnedgangen utover havet.Ble bare stående og se,savet akkurat der for å ha det fine bildet til å vise kompiser senere.Første gang jeg ble bokstavlig skremt var da jeg rundet en stor sten i skogen om natten og løp rett på en Minotaur,hadde aldri sett noe sånt før,i panikk løp jeg inn i en grotteinngang som var på andre siden av stenen for og komme meg unna.Lurte på om monsteret ville følge etter inn og gikk derfor et stykke innover mens jeg var fokusert på døren,sekundet etter kom det etpar vampyrer og angrep meg i ryggen.Skvatt noe inni hel.. og game over.

[Craxmerax]

Fortell om ditt største øyeblikk i Oblivion her!

 

Ett av de største jeg kan komme på selv var det da jeg spilte gjennom spillet som en Dunmer assassin, og var med i The Dark Brotherhood. Etter å ha kommet litt opp i rangene fikk jeg questet Whodunit, som gikk ut på å gå inn i et hus med seks forskjellige folk og drepe alle, uten å bli oppdaget. De andre trodde de var med i en konkurranse om å finne en kiste med gull, men det var selvsagt løgn. De andre har forskjellige forhold til hverandre, og det jeg synes er så gøy med questet er å manipulere dem. Du kan drepe hvem som helst i en hvilken som helst rekkefølge, og etterhvert vil de skjønne at en av dem er en morder. Når det er to eller tre igjen (inkludert deg selv), vil de angripe hverandre, eller deg om du ikke står på god fot med dem. Questet har utrolig mange muligheter, og jeg har en egen save til kun det questet, som jeg spiller gjennom av og til. Jeg falt skikkelig for det questet, og det absolutt et av mine favoritt øyeblikker i Oblivion!

 

Et annet stort øyeblikk var da jeg fikk satt føttene utenfor fengselet for første gang. Etter å ha vært mørket i en time tok landskapet utenfor helt pusten fra meg.

 

 

Akkurat det gjorde jeg i går Jeg gjorde alle dark brotherhood questene med bonusen

[Lakus]

Det må jo være da jeg begynte på Shivering Isles. Sitter i et hel mørkt rom, og plutselig åpner hele rommet seg og forsvinner.

[Craxmerax]

Det må jo være da jeg begynte på Shivering Isles. Sitter i et hel mørkt rom, og plutselig åpner hele rommet seg og forsvinner.

 

Jeg har ett spørsmål. The Shivering Isles er den den først utvidelsen? er det derre knights of the nine nr 2 da?

[Essem]

Da jeg slo til en munk helt på begynnelsen så kom kompisen hans løpende ned trappen med et enormt sverd. Dette var helt i begynnelsen. Etter det gadd jeg ikke mer. Moro ^_^

[Craxmerax]

Mener du han derre Jeaffure eller hva det er.. Lederen for "the Blades"